NÅR MOTIVASJONEN SVIKTER

Hei på deg, fra meg og mitt flekkete speil.

Her sitter jeg, og skjelver etter ukens første PT-time.

Jeg har alltid tenkt at jeg ikke er noen treningsperson. At jeg er en sånn som er flink til å trene i tre måneder, og så tar jeg tre måneder fri. Det er alltid noe som “ødelegger”, det seg være en to ukers reise eller en forkjølelse. Nå kjennes det for første gang på lenge ut som om jeg er på vei et sted med treningen min. Ikke på vei mot den perfekte kroppen, store muskler eller noe sånt. Men på vei mot å bli glad i styrketrening, og på vei mot å tenke at det gir meg noe. Et hat/elsk-forhold, men det er kanskje sånn det skal være?

Nå har jeg trent med PT to ganger i uka i en måned – i tillegg til egentrening. Det har gått så det suser, og jeg har gledet meg til timene fordi vi har sett så mye fremgang.

I dag opplevde jeg for første gang at motivasjonen sviktet, jeg hadde rett og slett vondt i viljen. Ble sittende litt for lenge på kanten av sofaen, og tenke at dette gidder jeg ikke, dette klarer jeg ikke, det er ikke dagen for å slite seg ut i dag. 

Men greia med PT-timer er at det er dyrt. Og at det står et ekte menneske og venter på at du skal dukke opp. Så med det i bakhodet, slang jeg baggen over skuldra som en trass tenåring, og trampet avgårde. Smilte, trente, pustet og peste.

Da jeg gikk derifra, tenkte jeg en merkelig tanke: Det er jo når motivasjonen er på bunn at det er aller mest gøy å trene. For man forventer ingenting, og ender opp med å bli skikkelig positivt overrasket. Og så er man kanskje litt irritert på seg selv for at man satte seg i situasjonen, så man sparker fra litt ekstra og dytter litt hardere. 

Jeg endte opp med å øke vekter over hele linja i dag. Tyngre knebøy, tyngre markløft, tyngre hip thrust, tyngre skulderpress. Flere pushups og flere chins. Og det til tross for at ikke et bein i kroppen min hadde lyst eller ork.

Så med det konkluderer jeg med at sviktende motivasjon kan være en kjempestyrke. Heia oss som egentlig ikke gidder! Hehe.

Nå må jeg løpe og føne håret før jeg forvandles til et garnnøste i 100% ull. I kveld er det date night, hipp hurra! 🖤

20 kommentarer
    1. Åh dette er så altfor sant. Takk for at du delte! Har selv erfart at de gangene jeg egentlig ikke gidder, så gir jeg mer fordi jeg blir så sint på trening og dermed gir mer på øvelsene haha!

      Kos deg på datenight <3

    2. Hei Ida. Kunne du ha skrevet et innlegg (eller laget videoblogg) om hvordan du steller og ordner håret ditt?:)

    3. Jeg føler at det viktigste ikke er motivasjon som mange tror, men disiplin. Det er ikke noe valg, man bare gjør det! Motivasjon vil komme og gå 🙂

    4. Det er de øktene man ikke har lyst til å ta som føles aller best når de er ferdig 👏🏼 Jeg blir alltid ekstra stolt! Og jeg tenker at ett dårlig valg gjerne fører med seg flere dårlige, så da er det ekstra viktig å ta seg litt sammen. Bra jobba 💪🏼

    5. Av-og-på tilstanden kjenner jeg meg godt igjen i. Jeg har for så vidt akseptert at det er sånn jeg trener, at det er det eller ingenting, liksom. Tre måneder på som bare fy, 2 måneder av, så på’an igjen. That’s me, og nå gidder jeg ikke stresse mer med det 🙂

      Trine, http://www.onestepahead.no

    6. Jeg tror vi bare må gå på trening, uten å tenke over om man egentlig har lyst. Den der motivasjonen trenger vi ikke kjenne etter på hele tiden, er man indre motivert er det viktig nok. Generelt har vi nok mindre lyst enn lyst, eller vi forvekskler lite energi med lite motivasjon. Kjenner man ikke etter, bare går på trening fordi det er en avtale (om det er med noen andre eller seg selv), blir det fort en automatikk. Når man først ER der derimot, da kan man gjerne ta inn mer inntrykk, kjenne etter på dagsform og prestasjon. Man vil uansett gå fra trening med en god følelse! 😀

    7. Tusen takk som deler😊 Motivasjonen kan jo gå i daler , men da er det digg å klare å kicke ass på trening. Du er RÅ!
      Håper dere hadde en fin date night❤️Lenge leve kjærligheten😍

    8. Hva moro det fungerer bedre og jobber med PT. Bare det samme for meg, det er alltid noe som kommer i veien, slik at jeg blir syk …

    9. Har gått fra ingen trening på tre-fire måneder til trening 3-4 ganger i uken FØR jobb. Det vil si jeg står opp kl.5. Det er definitivt ikke rom for å kjenne etter om man orker da, for da ville det blitt senga hver morgen :p

    10. Hei! Kjenner meg så godt igjen, hadde så lite lyst å gå på gruppetimen jeg hadde booket meg til igår. Når jeg var ferdig, hadde jeg en mestringsfølelse jeg ikke hadde kjent på lenge! Det gir en dytt i riktig retning! Ønsker deg lykke til videre med treningen 😀 Klem fra meg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg