NÅR MOTIVASJONEN SVIKTER

Hei på deg, fra meg og mitt flekkete speil.

Her sitter jeg, og skjelver etter ukens første PT-time.

Jeg har alltid tenkt at jeg ikke er noen treningsperson. At jeg er en sånn som er flink til å trene i tre måneder, og så tar jeg tre måneder fri. Det er alltid noe som «ødelegger», det seg være en to ukers reise eller en forkjølelse. Nå kjennes det for første gang på lenge ut som om jeg er på vei et sted med treningen min. Ikke på vei mot den perfekte kroppen, store muskler eller noe sånt. Men på vei mot å bli glad i styrketrening, og på vei mot å tenke at det gir meg noe. Et hat/elsk-forhold, men det er kanskje sånn det skal være?

Nå har jeg trent med PT to ganger i uka i en måned – i tillegg til egentrening. Det har gått så det suser, og jeg har gledet meg til timene fordi vi har sett så mye fremgang.

I dag opplevde jeg for første gang at motivasjonen sviktet, jeg hadde rett og slett vondt i viljen. Ble sittende litt for lenge på kanten av sofaen, og tenke at dette gidder jeg ikke, dette klarer jeg ikke, det er ikke dagen for å slite seg ut i dag. 

Men greia med PT-timer er at det er dyrt. Og at det står et ekte menneske og venter på at du skal dukke opp. Så med det i bakhodet, slang jeg baggen over skuldra som en trass tenåring, og trampet avgårde. Smilte, trente, pustet og peste.

Da jeg gikk derifra, tenkte jeg en merkelig tanke: Det er jo når motivasjonen er på bunn at det er aller mest gøy å trene. For man forventer ingenting, og ender opp med å bli skikkelig positivt overrasket. Og så er man kanskje litt irritert på seg selv for at man satte seg i situasjonen, så man sparker fra litt ekstra og dytter litt hardere. 

Jeg endte opp med å øke vekter over hele linja i dag. Tyngre knebøy, tyngre markløft, tyngre hip thrust, tyngre skulderpress. Flere pushups og flere chins. Og det til tross for at ikke et bein i kroppen min hadde lyst eller ork.

Så med det konkluderer jeg med at sviktende motivasjon kan være en kjempestyrke. Heia oss som egentlig ikke gidder! Hehe.

Nå må jeg løpe og føne håret før jeg forvandles til et garnnøste i 100% ull. I kveld er det date night, hipp hurra! 🖤