Det er ufint å henge ut kommentarer man får i kommentarfeltet sitt, men jeg gjør det likevel. Den er tross alt fra Anonym. Da jeg ytret at jeg sliter med studier og motivasjon, kom anonym med et godt råd til meg. Det lød som følger: Hvorfor ikke bare sette seg ned å lese? 🙂 ? Prøve 🙂 ?
Jeg velger å overse å/og-feil og tegnsetting, og hopper rett til: PRØVE?! Tror du ikke jeg PRØVER?
Tror du jeg sitter og tygger på neglene mine hele dagen? At jeg knuser løsnegler med tennene, peller på neglebåndene mine og blør fra fingertuppene?Tror du jeg bruker tid på å rydde i frokostblanding- og serviettskuffen, som jeg forsåvidt sjeldent åpner uansett?Tror du jeg ligger på soverommet med aircondition på, spiser kake og ser på Real Housewives of Beverly Hills? Tror du jeg bruker masse unødvendig tid på å kjøpe helt unødvendige ting som jeg aldri kommer til å bruke?Tror du jeg bruker tid på egenpleie?Tror du jeg går ut? På konsert? Drikker øl? Kommer sent hjem og spiser lite næringsrik mat?Tror du jeg bruker tiden min på å gå bort til den nye leiligheten min, stå utenfor og bare kikke? Beundre treverket på fasaden, som forøvrig heter accoya og er et miljøvennlig, bærekraftig treverk, helt uten miljøgifter? Tror du jeg går på trening, og sliter meg sånn ut at jeg må sitte stille og hvile en hel time når jeg kommer hjem?I såfall har du rett, Anonym. Men du har ikke rett i at jeg ikke prøver. Prokrastinering er en helt naturlig del av det å være student. Og når eksamensperioden kommer, så tar det helt overhånd. Og til alle mine medstudenter. Lykke til med lesedagen. Kan virkelig anbefale Veggie McSpice på Mc Donalds. Og Sundae med trippel karamell. Langt over grensa for hva jeg takler av laktose, men så verdt det. Jeg sitter jo bare her hjemme og prokrastinerer uansett 🙂
Hei! Jeg burde kanskje spandert fem minutter på å tørke støv av speilet, men jeg prioriterer å blogge litt i stedet. I dag løsnet det endelig litt med lesingen min, men for å ikke bli for positiv: Det er på tide med noen paraplyer. Jeg får så ofte spørsmål om jeg kan lage paraply-innlegg, men det er jo grenser for hvor mange negative ting jeg har å si om livet 😂 Fortvil ikke: Om det så blir lenge mellom hver gang, så noterer jeg på iPhonen hver gang noe irriterer meg.
☔️ Å klemme høye mennesker. I 90% av tilfellene setter jeg et skikkelig ansiktstrykk på skjorta/genseren deres, og det er så pinlig. På en dårlig dag lar jeg være å si noe, og går rundt i flere timer med små-angst og venter på at vedkommende skal oppdage det. Det verste tilfellet var en gang jeg klemte en konfirmant som hadde på seg ny, hvit skjorte i selskapet sitt. Det skjedde selvfølgelig helt i starten av selskapet, så det ble en anstrengende dag for foundation-dronninga.
☔️ Når folk praktiserer denne emoji-bruken <3 🙂 Alt jeg ser er et smilefjes med en bursdagshatt. Med pupper på! Blir helt feil i hodet mitt.
☔️ Jeg er typen som setter på 130 alarmer for å være sikker på at jeg våkner. Gjerne én i minuttet, i en hel time. Når jeg våkner skrur jeg ikke av resten av alarmene, fordi jeg er livredd for å sovne igjen. Så jeg går i dusjen, som er tungt nok i seg selv om morgenen. Står der og furter under den varme, trøstende strålen. Og så ringer alarmen inne på soverommet. Og jeg er jo så gretten at jeg ikke orker å fullføre dusjen mens alarmen uler, så jeg må ut i kulda, dryppende våt, finne telefonen og skru av alle alarmene før jeg kan trampe tilbake i dusjen. Dette ritualet tar morgengrettenheten min til nye høyder.
☔️Pause i forelesninger. Det er mange, og de er lange. Om det var opp til meg, hadde vi bare tatt på oss sikkerhetsbeltet og rast gjennom dagen uten å puste, sånn at vi kunne kommet oss hjem. Jeg er visst litt 2 cool 4 school om dagen…
☔️ Dickpicks. Jeg åpnet et på bussen her om dagen, og telefonen min fikk vinger. Like før jeg slang den veggimellom i panikk, for alle rundt meg så det sikkert. Men seriøst, til de fire mannfolkene (eller noe) som leser her inne: Ikke send dickpicks. Peniser som ikke sitter på en kropp man er glad i, er intet annet enn lite hyggelig å få i fleisen.
☔️ Ville vært for dumt å ikke nevne eksamensperiode i dette innlegget. Mer spesifikt: Den følelsen man (jeg) får i eksamensperioden. Jeg skal prøve å beskrive den: Ingenting annet i verden betyr noe. Alle i hele verden sitter bare og venter på å få vite hvordan det gikk på min eksamen. Hvis det går dårlig så kan det hende at verden går under. Og samtidig så vet man at den følelsen er 100% bullshit. Det er en veldig forvirrende følelse. Den fine kjolen jeg har på meg er fra Floyd, og den skal jeg ha på meg når jeg skal ut og spise med kjæresten min i kveld. Du finner den HER!
Hvis du har en sommerfest i kalenderen, eller som meg, liker å kle deg i fine sommerkjoler i hverdagen: Ta en kikk HER. Floyd har så vanvittig mange fine sommerkjoler nå – fine i pris og helt normale i størrelsen.
Og ikke glem å gi meg noen paraplyer i retur, hvis det er noe som har irritert deg den siste tiden. Du vet jeg liker det! 😽
Tanken var god. Kjære, kan ikke du knipse noen bilder av meg når jeg står foran denne fine busken og spiser feriens siste is?! Gjennomføringen ble heller vond, og ansiktsuttrykket mitt gjorde at disse bildene havnet i bunken som heter bildene som aldri havnet på bloggen.
Ising i tennene er et nytt element i mitt liv. Jeg tror det er en av de tingene man gir fullstendig blaffen i før man opplever det selv. Har du noen gang oppriktig brydd deg eller stilt oppfølgingsspørsmål når en venninne har klaget over ising i tennene? Nei, ikke jeg heller. Men herregud for noe dritt det er når det rammer en selv.
Faktisk så lider 1 av 3 av ising i tennene, men alle er ikke klar over at det er ising som skaper den ubehagelige følelsen i tennene.
Sensodyne er den tannkremen flest tannleger anbefaler mot ising i tennene, og ved bruk to ganger daglig, gir Sensodyne dokumentert beskyttelse og langvarig lindring av ising.
Så, det er vel ingen hemmelighet hvilken tannkrem jeg har begynt å bruke nå.Sensodyne tannkrem finnes i ulike varianter og med forskjellige smaker, og ingen av dem inneholder mikroplast, parabener eller allergener. Her er den jeg bruker. De har også en variant som heter Rapid Relief – jeg fant den ikke i min nærmeste matbutikk, men skal finne den når denne tuben går tom. Den lindrer nemlig ising på bare 60 sekunder! Så da kan man jo løpe rett ut og spise is etterpå 😄
Det er faktisk ikke så lenge siden jeg var hos tannlegen. For første gang på mange år, hadde jeg null hull. Kan faktisk ikke huske at det har skjedd før. Men de to siste årene har jeg faktisk steppet up gamet når det kommer til munnhygiene. Gått over til elektrisk tannbørste. Begynt å bruke tanntråd annenhver dag. Og skaffet meg tungeskrape. Så det har gitt resultater. Men dessverre så er nok emaljen min noe skadet, for iser gjør det altså.
Mange er kanskje ikke så nøye på hvilken tannkrem de bruker, og hiver bare med seg en i kurven. Meg selv inkludert! Men nå har jeg altså funnet ut at jeg må handle tannkrem etter tennenes behov, akkurat som jeg gjør med hårprodukter. Og takket være Sensodyne, skal jeg kose meg med is hele sommern – forhåpentligvis uten å skjære grimaser 😻Jeg tror kanskje det er best at jeg bare står sånn her og holder isen.
Hvis du vil lese mer om ising i tennene og Sensodyne sine produkter, så kan du gjøre det HER 💛
Til å være så nærme eksamen og henge så langt bak, er jeg merkelig rolig. Jeg tror underbevisstheten min truer skjebnen min på skolebenken. Det verste som kan skje er jo at jeg ikke står. Og gjør jeg ikke det, så slutter jeg. Og så finner jeg på noe annet, som gir meg mer glede. Hodebry som jeg er motivert for. For det hodebryet jeg holder på med nå, er jeg så lite motivert for. I løpet av mine fire år som student, har jeg faktisk ikke opplevd maken. Det kan være at jeg føler annerledes neste uke – men akkurat nå tenker jeg at: Dette er ikke riktig for meg. Det er ikke sånn her det skal føles!
Men jeg har vanskelig for å slutte. Vanskelig for å gi opp. Jeg er hakket for sta og stolt til å gi meg, og selv om det høres ut som en god egenskap, så syns jeg ikke at det er det. Jeg kan bli mer opptatt av å passe inn og gjøre de riktige tingene, enn å følge hjertet mitt. Eventuelt følge Petter Stordalen, som preacher at man skal slutte oftere.
Kanskje er dette bare eksamensnerver i fåreklær. Eller kanskje jeg faktisk må bruke sommerferien på å tenke meg om. Vurdere om jeg skal finne på noe annet, og legge stoltheten min til side. Èn ting er sikkert: Jeg må gjøre noe ved siden av denne bloggen. Ha en fot i “den virkelige verden”. Dagens tips til alle bloggerne som tror de sliter med angst og depresjon.
Faen, altså. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde en verge som bare kunne ta valg for meg. Should I stay or should I go. Får se hva jeg føler etter eksamen, den skal jeg uansett prøve meg på.
Mange tanker om dagen. Kjennes ut som om hodet mitt er delt inn i tre deler, og alt utenom er ubetydelig. Den ene delen styrer med eksamen. Den andre delen har fullt fokus på sommeren, flytting og innredning. Den tredje delen jobber på fullt gir for å finne ut hva jeg skal gjøre hvis jeg ikke skal studere. Add litt kaffe til den komboen der, så har du et tankespinn som får det til å gå rundt for meg.
Ellers er all good in the hood, jeg holder meg positiv inntil videre 😀
God mandag, forresten. Burde kanskje startet innlegget med å si det.
I skrivende stund ligger jeg på soverommet med musikk på ørene, mens Gravlyset tramper rundt i leiligheten og selger ting til mennesker fra Finn.no. Jeg orker ikke å høre samtalene en gang, derfor musikken. Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til at folk fra Finn.no skal komme og hente ting hos meg, men det har bare blitt verre med årene. Jeg forstod at jeg hadde funnet drømmemannen første gang vi skulle selge et møbel sammen. Jeg sa at jeg går ned og rydder litt i boden, og forventet egentlig en lang tale om at dette gjør vi sammen eller nå må du utfordre deg selv litt. Sånt jeg har fått høre hele oppveksten når jeg har syntes at noe er flaut eller ubehaglig. Men Gravlyset bare: Gjør det du, jenta mi. Smelt! Og han storkoser seg jo, virker som det beste han vet er å selge ting. Dream team, Haha!
Vi har solgt unna mye i helgen, og burde vel egentlig følt oss rike. Men… Summen vi har tjent på Finn.no er ingenting opp mot hva vi har brukt. Herregud. Vi har vært hos Slettvoll og kjøpt nytt spisebord, og hos Møller og kjøpt oss BIL! Voksenlivet kaller. Min aller første bil i livet, så det er jo litt stas. Og det ble selvfølgelig en el-bil, ettersom vi har egen lader på vår nye parkeringsplass. Jeg gleder meg så mye til å ha bil, og den friheten som følger med ❤️Bildet beskriver helgen min ganske greit. Har vært sykt sporty og spist som en gris. Livets balanse! Faktisk er jeg så støl at jeg brøler når jeg setter meg ned og reiser meg opp, men det velger jeg å ta med godt humør, ettersom det betyr at jeg blir sterkere.
Nå skal Gravlyset og jeg forlate vår plutselig ganske tomme leilighet, og gjøre litt bakkeløp i solnedgangen. For en fin søndag 🤗
Goood torsdag! Penny ville hilse på i dag, siden hun fikk så mye skryt for triksene sine i forrige vlog. Not! Det var ikke én sjel som kommenterte at hun kunne rulle rundt og stå på to ben i bytte mot godis. Skjønner ikke det. Men det er kanskje følelsen man sitter med når man får sin første kid også. Hæ, hvorfor er det ingen som bryr seg om at ungen min har lært seg å klappe i hendene?! Hehe. Penny er litt skuffet, men hun gleder seg veldig til vi blir naboer om tre uker. Da skal vi henge masse sammen på dagtid, så ikke dagene blir så lange og kjedelige for henne. Min tannløse, rare koseklump.
Ellers har jeg funnet noe jeg kan overføre eksamensstresset mitt til, og det har jeg så til de grader rukket å gjøre. Møbler og leveringstider. En hel sommer uten spisebord?! Hva med alle middagsgjestene vi har gledet oss til å ha. Dilemmaet blir som vanlig: Skal jeg hastekjøpe noe?
I går kveld kjørte vi i over to timer for å kjøpe noen spisestoler til den ene terrassen. Fant ut at de var gått ut av produksjon men at det stod noen utstillingsmodeller i Porsgrunn. Og dem måtte jeg på død og liv ha. Da vi kom frem var den ene av de seks stolene vinglete og skeiv. Jeg så på Gravlyset at han ville lage drama og reise tomhendt hjem, men jeg tror drapsblikket mitt stanset det. Så, yes! Nå har vi spisestoler til både terrasse og spisestue. Men bord – det har vi ikke noen av stedene. Innafor at gjestene må sitte med maten i fanget?
Verdensproblemer, altså. Men det er litt godt å stresse over noe annet enn engelske forskningsartikler.Kjolen jeg har på meg er fra FLOYD 😍 Super stretchy, og lang nok på ermene til at den ikke føles kortermet. Du finner den HER.
FLOYD har også haugevis av andre fine vår/sommer-kjoler, du kan se alle HER 😽
En veldig fin, romantisk, avslappende og behagelig ferie er over. Nå er det hjem. Hjem til eksamensperiode. Lese alt jeg har utsatt. Jeg har fortsatt artikler jeg ikke har printet ut. Jeg trenger en ny tusj. Når jeg har printet ut alle artikler og fått kjøpt en ny tusj, setter jeg i gang. Jeg har cirka to uker. To uker på å ta igjen et helt semester. Et semester jeg i utgangspunktet gledet meg til, men som viste seg å være ganske gresk. En uke i Hellas har på ingen måte gjort at jeg forstår mer gresk. Men jeg er i hvertfall uthvilt. Klar for kamp. Og skal jeg være helt ærlig, så er det stå-karakter som gjelder for meg nå. Alt over blir en bonus. Jeg vet ikke helt om jeg lyver for meg selv, men det er i hvertfall det jeg prøver å holde fast i. Målet er å stå. Ikke grine en eneste gang. Ikke bli så stressa at jeg blir slem mot samboeren min. Ikke lese på natta, ikke drikke for mye kaffe. Og trene. Trening reddet mange av eksamensperiodene mine da jeg tok bacheloren.
Emnet jeg leser til er innovasjon. Hvis noen har fullført dette emnet ved Universitetet i Sør-Øst Norge og har skjønt greia – send meg gjerne en oppklarende mail som gjør at jeg knekker koden 🤓 Fun fact: Da jeg gikk bachelor, hadde jeg flere “privatlærere” som jeg kom i kontakt med gjennom min egen blogg. Hvor fantastisk er det! En som leste bloggen min møtte meg på kveldstid en gang i uka over en periode, og fikk meg til å forstå bedriftsøkonomi. Og en annen hjalp meg med metodefaget, som er så enkelt bare man lærer seg å følge oppskriften. Studenter som hjelper andre studenter fortjener sin egen stjerne på himmelen. Selv har jeg aldri møtt opp og vært privatlærer for noen, men herregud så mange hjemmelagde eksamenshefter jeg har sendt ut til dem som kom etter meg! Ikke for å si at jeg fortjener en stjerne på himmelen, men jo. Klart jeg gjør. I dag skal jeg altså printe ut haugevis av artikler (sorry, miljøet. Skal prøve å gi dem videre når jeg er ferdig med dem), få vasket leiligheten, vaske klær, trene med PT og begynne lesingen for alvor. Skikkelig kosedag!
Selv om jeg er solkrem-forkjemper både på privaten og her på bloggen, skal jeg være den første til å innrømme at solkrem kan være litt stress. Spesielt når det er varmt, og det er sand over alt. Man vil bade før man smører seg, men før man rekker å tørke til smøring, er man så varm at man vil bade igjen. For ikke å snakke om smøring av hud som er full av mikroskopiske sandkorn. Man får jo den skrubben med på kjøpet, selv om det kanskje ikke er ønskelig. Men jeg smører meg uansett, fordi konsekvensen av det motsatte er så mye verre enn litt sand på solsenga.
Etter at jeg fikk meg en kjæreste som ikke liker å smøre seg med solkrem (…) har jeg prøvd å være streng. Hvis han skal være far til mine barn, er det helt uaktuelt at han skal dø av hudkreft fordi han er en idiot på stranda. Men å være streng har funket dårlig, så til ferien vår på Rhodos, prøvde jeg rett og slett å plukke ut produkter som skulle gjøre det lite anstrengende å smøre seg med solkrem. Eventuelt spraye.
CLINIDERM CLEAR AND COOL SPF 30 🙌🏽
Denne!! Har vist seg å være nøkkelen. Cliniderm sin Clear and Cool spray med solfaktor 30. Det er en transparent solspray som kan minne om en olje, men den er ikke oljete eller klissete. Det har vist seg at den kan lure menn som vil ha lavest mulig faktor på kroppen – Gravlyset trodde i hvertfall han smurte seg med olje, og valgte denne med faktor 30 fremfor en hvit solkrem med faktor 25. Nailet manneoppdragelsen her, eller? Haha!
Men jeg må fortelle mer om Clear and Cool, det er et så fantastisk produkt. Jeg testet sprayen for første gang i 2018, og da skrev jeg: Den er en keeper. Om jeg bytter ut den hvite solkremen helt vet jeg ikke, men denne er i hvertfall en favoritt å bruke på leggene fordi de får så fin glød og masse fuktighet av den.
Det står jeg fortsatt for, bare at nå er jeg enda mer fan. Ikke bare fordi Gravlyset sprayet seg frivillig, men man får faktisk en utrolig fin glød og fuktighet i huden av den. Så på Rhodos brukte jeg den på hele kroppen hele ferien. Og så er det så enkelt. Man bare sprayer på, og smører lett utover for å unngå å sløse. Og så blir man ikke fettete eller klissete i det hele tatt. Sprayen er også uparfymert, og er ekstra vannresistent. Her ser du alle produktene jeg pakket med til Rhodos. I tillegg til Clear and Cool:
💛 Light & Mattifying Sun Face Fluid SPF 50:Den beste solkremen som finnes til ansikt. Denne smelter raskt og fint inn i huden, slik at du ikke blir sittende og smøre i ti minutter.
💛 Lip Protection Sun Gloss SPF 25:En skikkelig fin lip gloss med solfaktor. Fargen heter Pink Pearl, og er helt i min gate.
💛 Sun Stick SPF 50 +: Dette er et helt nytt produkt, men også et genialt produkt. Jeg dabber den på føflekker og andre områder som jeg har lyst til å gi ekstra beskyttelse. Kan for eksempel også brukes på leppene, hvis du ikke ønsker en gloss.
Jeg vil påstå at denne lille samlingen av produkter gjør solkrem til en drøm – i hvertfall sett opp mot at mange syns det er et mareritt å smøre seg 😅
Cliniderm får du kjøpt hos Apotek1, både i fyiske butikker og på nett. Akkurat nå har de et tilbud som lyder slik: Kjøp 2 produkter og få 30% rabatt, kjøp 3 eller flere og få 50% rabatt.
God solkrem koster, så det tilbudet skal i hvertfall jeg benytte meg av!Håper du løper til nærmeste Apotek1 for å hamstre solfaktor til halv pris 😀
Hvis du vil kjøpe på nett, så kommer du rett til Cliniderm hos Apotek1 HER!
Her lå jeg på 17. mai, og sendte varme tanker til alle som hadde kjøpt bord på Solli Plass. Hvis du ikke er fra Oslo, sier det deg kanskje ikke så mye. Men det er der man kjøper to champagne-flasker for å vaske den ene med den andre. Der man står når man har brukt hele stipendet på fillers, i håp om å bli oppdaget av en nyskilt ungkar som blir voldelig i fylla, og som frister med Chanel-vesker og helgeturer til Marbella. Newsflash: Du kan som regel fly til Marbella for 599,- og en Chanel-veske vil ikke fylle tomrommet du føler inni deg. Men, hvem er jeg til å dømme folk. Jeg har flyttet vekk fra disse omgivelsene/menneskene, og burde vel egentlig bare slå meg til ro med at andre velger å leve livet sitt på sin måte.
Men jeg sliter litt med det om dagen. Å forstå verden rundt meg. Å se at den er god, at det er mennesker der ute med beina plantet på jorda. Kanskje er det menneskene jeg følger på Instagram, som gir meg følelsen av at alle prøver så hardt. Vil opp og frem, uten et eneste talent i ryggsekken. Mennesker som hater hverandre uttrykker sin kjærlighet til hverandre, mennesker som ikke kjenner hverandre forguder hverandre. Og jeg sitter på verdens nydeligste date med kjæresten min, og kjenner at det klør i fingrene etter å dokumentere den. Har med vilje lagt igjen kameraet hjemme for å være 100% tilstede, men jeg angrer når jeg ser utsikten. Og så hater jeg meg selv for at jeg i det hele tatt tenker sånn. Vårt private er verdt mer enn 1024 likes på Instagram. Jeg driter vel i om andre ser at jeg har det fint med kjæresten min? Eller gjør jeg det? Er jeg en av dem, er jeg et symptom på samtiden, hvordan vil fremtiden bli, få meg vekk.
Jeg er vanligvis flink til å sperre verden ute, og fokusere på meg og mitt. Så jeg vet ikke hvorfor jeg lar meg påvirke nå. Kanskje jeg har kjedet meg for mye på ferie. På den sunne måten. Begynt å tenke. Hatt gode samtaler som har fått meg til å reflektere. Scrollet på Insta – noe jeg aldri gjør ellers. Er jeg en del av dette, ser andre meg slik?
Får lyst til å kjøpe meg en bondegård uten internett og gjøre yoga fra morgen til kveld. Ellers går det strålende. Her er et lite bildedryss fra min 17. mai-feiring – en av de bedre jeg har hatt.Kanskje jeg kan ha et hvitt lite murhus her når jeg blir pensjonist. Det er ingen dum idé.
Det har ikke bare vært mye tid til å tenke på denne turen. Det har også vært mye tid til å være kjærester. Dette har nok vært vår mest harmoniske reise hittil i forholdet – hvis man kan si det?! Ingen dramatikk eller sykehusinnleggelser, hehe. Blir sliten av å tenke på hvor uheldige vi har vært på tidligere reiser. Ingen sykdom på denne reisen, og ingen nær døden-opplevelser, som da vi våknet i en røykfylt bungalow på en strand i Thailand. Vi har hatt fullt fokus på oss to, tjuefire timer i døgnet. Og vi reiser nok enda klokere hjem. Klokere på hverandre og på fremtiden, mer i sync enn vi var fra før. Det er så mange ting vi glemmer å snakke om i hverdagen, og da er det fint med en date som varer i en hel uke.
På den ene siden er jeg lykkelig og rolig, på den andre siden er jeg redd for verden og hvor vi er på vei. Men kanskje må man bare la verden gå, og fokusere på sitt eget. Det som er ekte og bra. Definere sin egen verden, og forholde seg til den.
Hadde du en fin 17. mai-feiring? Hope so! Selv var jeg veldig fornøyd med å plaske rundt i havet på selve dagen. Svært lite stress, og svært lite mennesker. Akkurat sånn jeg liker det!
Men over til sandaler, som dette innlegget skal handle om. På denne turen har jeg nemlig hatt med meg en liten samling med nye sandaler fra Skoringen, som jeg er stolt ambassadør for. De er bio-sandaler fra merket B&CO, og for å ta det litt tekniske først: Bio-sandalen er kjent for å ha myk og støtabsorberende såle med memory-funksjon, som gir en god luftsirkulasjon og sørger for anti-fukt og bakteriell beskyttelse.
Med egne ord: Å gå i disse sandalene er som å gå på skyer! Kanskje en liten overdrivelse? La meg prøve igjen: Det er i hvertfall som å gå i sandaler som har puter på innsiden. Så mye og gode! Jeg har hatt flere par med lignende sandaler fra et annet merke, men de er steinharde i forhold. Og så har de kostet opp til tre ganger så mye.
Bio-sandalene er rimelige i pris, og slår de fleste sandaler når det kommer til komfort.
MINE ABSOLUTTE FAVORITTER 🐾
Bio-sandalene kommer i mange forskjellige farger, og i flere modeller. De to på bildet over er mine absolutte favoritter. Paret til venstre har jeg kanskje brukt aller mest, jeg digger at de krysser over foten og selvfølgelig leo-mønsteret. Paret til høyre er også en vinner, lyserosa med gullspenne. Nevnte jeg at de er helt sykt myke å ha på foten?!
Og forresten: Min erfaring er at de er helt normale i størrelsen, så man trygt handle på nett hvis man ikke vil gå i butikk 😀Her har jeg på meg de rosa med gullspenne. Veldig fine til hvitt og beige, som er “mine farger” om sommeren.
Da gjenstår det å se om jeg kommer til å ha noe annet på beina resten av sommeren, haha. Jeg er veldig dårlig til å velge noe annet enn komfortabelt skotøy. Om jeg skal på stranda, ut og spise eller på byen. Men disse sandalene er heldigvis fine i tillegg, så da blir man liksom ikke stanset i døra når man skal inn på en restaurant.
Hvis du klikker deg inn HER kan du se alle bio-sandalene hos Skoringen. Du kan også kjøpe på nett, og hvis man vil returnere kan man velge om man vil sende tilbake eller levere i en av Skoringen sine fyiske butikker. Enklere enn det blir det ikke 💛
Er du ikke komfortabel med å kjøpe sko på nett, kan du se en oversikt over hvor du finner Skoringen rundt omkring i landet HER 😀
