Alle jeg følger på Instagram er så positive. Hjelpsomme. Løsningsorienterte. Optimistiske. Det er jeg også, men bare annenhver dag. 50% av tiden. De resterende 50% bruker jeg på å bekymre meg, gruble, holde gråten tilbake og hate folk. Jeg vil ikke legge lokk på de negative følelsene mine, for jeg tror vi er mange som føler på håpløshet akkurat nå. Blant virksomheter som sliter, medmennesker som blir permittert, sykehusinnleggelser og dødsfall, er det få som åpner munnen og sier høyt at: Fy søren, så lei meg jeg er for at Hellas-ferien ikke blir noe av. Men jeg kan godt si det. Jeg griner fordi 2020 ikke ble det året det skulle bli, det året hvor forloveden min og jeg skulle leve livet litt ekstra før vi tok steget inn i en ny fase av livet. Alle reiser og planer ser ut til å gå i dass, og det syns jeg er drita kjipt. Jeg syns det er vondt å ikke kunne besøke besteforeldrene mine, jeg er bekymret fordi begge foreldrene mine må gå på jobb, og jeg holder på å besvime av oksygenmangel hver gang jeg er på butikken. Jeg har så vondt av de som må avlyse bryllupet sitt, eller som ikke kan gå i en begravelse de burde vært i. Små og store begivenheter i livene våre ble plutselig noe helt annet enn vi hadde sett for oss. Det må være lov til å syns at det er leit – selv om andre har det mye verre.
Gravlyset har hjemmekontor. Jeg har ikke styr på hvor lenge han har hatt det, men det føles som om han har vært hjemme i en måned minst. Jeg syns vi klarer oss ganske bra, selv om det hender at jeg ser meg selv trampe ut av rommet med mannehat og tårer i øynene. Noen dager syns jeg ikke han er bekymret nok, og da føler jeg meg alene i verden – for akkurat nå så har jeg jo bare ham. Han liker å ta på seg den positive, løsningsorienterte drakten. Men det er ikke alltid man vil høre om løsninger, noen ganger er det best å bare anerkjenne at: Ja, dette er vanskelig.
Hvor mange ganger har du trent på stuegulvet ditt? Meg: Null ganger. Instagram er fullt av snille mennesker i fargerike tights som roper, hopper og ruller rundt på parketten. Jeg scroller forbi. Vil bare gå tur i skogen, kanskje løpe, men med to gigantiske kjøttsår på hælene så går det nok noen dager før jeg kan gjøre det. 
Denne dagen kan gå begge veier, jeg tror faktisk den heller mot å være en positiv dag ❤️ Jeg skal jobbe, lage grønnsakssuppe, rydde, vaske klær, spille Mario Kart, kanskje ta et glass vin, kanskje bake. Og se på TV så klart. Hehe. Jeg ble rørt til tårer av gårsdagens 71 grader nord-finale, så det sier vel litt om hvor mye jeg lever meg inn i TV’en min om dagen 🤓
Sender en klem til deg som trenger den 💕
No Comments
Sender en klem tilbake til deg, flotte Ida! ❤️ Jeg er gravid og har termin i juli. Den nye hverdagen har resultert i at jeg gruer meg litt ekstra til fødsel, gråter over den siste ferien vi skulle ha som to og trøstespiser is etter travle dager på jobb. Takk for dette innlegget. Godt at så mange er positive, men viktig å føle litt på det vonde også.
Takk, Helene ❤️ Det skjønner jeg veldig godt. Håper ting forbedrer seg såpass at du kan ha med deg partneren på fødsel. Stor klem og masse lykke til i tiden som kommer!!
Ja det må absolutt være lov å være både skuffet og lei seg over ting som ikke ble som man tenkte de skulle bli ❤️ Selv om noen bestandig vil ha det verre, må det være lov å klage over såkalte «bagateller»..Mannen min er også av den typen som ikke bekymrer seg og stresser over dette, og jeg føler meg alene med destruktive tanker og bekymringer som jeg gjerne skulle delt med han i større grad. Og ikke bare bli avfeid med «nesj, det går da bra..». Selv om jeg også tenker at det vil jo helst gå bra så er jeg som deg, negativ ca annenhver dag 😅 Takk for fint innlegg❤️
Godt å høre at flere tenker på samme måte – og at flere har kjærester som mener at aaalt går bra ❤️ Hehe. Selv takk, Linn!
Jeg er bekymret for de sårbare i vårt samfunn, men samtidig har dette vært den beste tiden for forholdet mitt noen sinne da vi er i et avstandsforhold, nå bor han hos meg og vi har det så urolig bra… samtidig som jeg håper at ingen flere blir alvorlig syke eller dør, så håper jeg karantene tiden varer bare litt til så jeg kan se og føle han enda litt til…
Koselig at dere får mer tid sammen, selv om det er synd at det er under slike omstendigheter <3 Kos deg!
Helt enig med deg, du får virkelig sagt det. Føler at dette er en helt håpløs situasjon, og jeg må også sette meg ned å gråte litt noen ganger. Håper viruset dør ut av seg selv asap! I mellomtiden får vi holde oss inne <3 Over til noe helt annet: I disse dager har jeg bestemt meg for å gå til innkjøp av verdens beste morgenkåpe, hvem er er best? Gant eller Missoni?
Huff <3 Det håper jeg også på! Missoni sin er helt klart best fordi den holder seg myk vask etter vask. Uansett hvilken du går for, husk å la den ligge i kaldt vann i 24 timer før du vasker den i vaskemaskin! Klem til deg
Er det et sånt genialt life hack som jeg aldri har hørt om – å la morgenkåpen ligge kaldt i 24 timer før man vasker den?😮
Ja, det gjelder nye håndklær også! Hvis man ikke gjør det, blir de rett og slett dårlig håndklær, suger ikke til seg væske osv. Så det anbefales virkelig å gjøre 🙂
Det er lov å være skuffet over alle planer som går i vasken, det er lov å være lei seg over det som påvirker DEG. Det betyr ikke at man ikke forstår at det er viktigere ting i verden eller at andre har det verre. Det betyr bare at alle ringvirkningene av dette viruset er urettferdig.
Selv blir jeg ekstremt provosert over de som drar på fest når de vet de er smittet, eller alle som samles i store folkemengder/eldre som samles i flokk på cafe og ødelegger den felles dugnaden omtrent alle er med på.
Var også veldig skuffet for at sommerferieplanen kanskje går i vasken, men da jeg leste om ei med uhelbredelig kreft som egentlig skulle ta med sønnene til legoland i påsken nå selvfølgelig ikke får dratt føles det ikke like ille at jeg ikke får fulgt planen. For den dama får jo ingen ny mulighet, men det får jo jeg!
Håper vi alle kan gå all inn Og bremse dette til en vaksine kommer så vi kan leve normalt igjen så snart som mulig
Smittede mennesker som går på fest fortjener at deg går dem ille, sorry not sorry!!! Og ja, det setter jo ting litt i perspektiv ❤️
Enig med deg! Men du kan jo også tenke at noen ting er meant to be og at dere kan starte prosjekt baby allerede nå når man allikevel har tid til å være sammen, tid Til å hvile osv. jeg fikk barn i oktober, etter å ha vært sammen med kjæresten i 3 år. Ingen ferier alene rakk vi, men angrer ikke et sekund! Pass på hverandre, klem!
Klem tilbake ❤️
Aah, kjenner meg igjen i alt du skriver. Selv er vi i litt samme sted på livet som deg og Gravlyset, og er derfor litt lei meg for at hele 2020 «avlyses». Også får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke trener og spiser så sunt som alle de fargerike og muntre Instagrammene oppfordrer til. Men tenker det må være helt lov å føle på de følelsene og være litt lei seg, hvis ikke blir man gal! Vi får holde motet oppe og gjøre vårt for samfunnet så satser vi på at dette går over fort <3
Sammen om dette <3 <3 Stor klem
Jeg er så enig med deg. Jeg er dritskuffa over at ferien med alle vennene våres går i dass, men verst av alt er at det spøker for bryllupet til min aller beste venninne. Jeg er forlover og gledet meg sånn til å få ta del i denne dagen. Denne datoen har de ventet i mange år på, da har de vært kjærester i 15 år. Jeg er selvsagt glad for at jeg ikke er permittert eller syk, men sånne ting som dette må man også få lov til å være lei seg over. Og humøret mitt svinger også veldig, fra å være langt nede til å være litt positiv og tenke at dette skal gå bra.
Så jævlig kjipt 😓 rett og slett. Klem til deg 💖
Dette innlegget trengte jeg i dag! Føler på det samme du skriver. Så negativ dag i dag her, men går for en positiv i morgen 😉
❤️❤️❤️❤️
Dette innlegget traff meg! Ja, det må være lov og si at det er kjipt og måtte droppe reiser og andre planer uten å hele tiden bli påminnet om andre som har det verre. For det vet man jo, men noen ganger må man få ting ut.
Jeg er kjemperedd for å måtte føde alene i mai, og dette sa jeg til en venninne. Fikk bare tilbake «det er mange som har det verre. Tenk på alle som dør og mister jobben sin». 🤷♀️ Nei, det må være lov og si at man har det kjipt selvom man ikke ligger for døden ❤️
Hvis du må føde alene så suger det, og det er trist uansett hvordan andre har det. Håper alt går bra, lykke til ❤️❤️❤️❤️
Tenker det er lov å synes det er kjipt, og at vi burde kunne si det uten å få kastet «bestemora di ble sendt ut i krigen, du ble sendt i sofaen med Netflix» quoten kastet etter oss. I går hadde eg min første korona-knekk. Søndag kveld, helgen var kjempefin den alså, men tanken på en ny uke med hjemmekontor 100% jobb det det faktisk skal leveres + hjemmeskole med jenta mi som går i førsteklasse og eg vetta f hva diftonger er, hvordan skal eg da klare å lære henne diftonger!? Ja det ble grining, i dag er det litt bedre da vi strukturerte dagen og eg har løsnet litt på iPad og TV reglene for å få unna jobb selv her og der…. men så for vi se, regner med vi får beskjed om at skolene fortsatt skal holde stengt på pressekonferanse i morgen – da kommer det nok en ny knekk😊
Og alt eg klarte tenke på i går var «hvorfor takler alle det her så himla bra unntatt meg!?!?!?»
Enig angående quoten!! Og du er langt i fra alene om å få en knekk her og der ❤️ Stor klem og lykke til med hjemmeskolen
Det er så lov å føle på de små tingene som ikke blir noe av, også. Selv om det finnes viktigere, større og verre ting her i livet, så er det lov å klage på at planer de neste månedene går i dass. Sånn er jo hverdagen ellers også, vi har lov til å klage på at foreldrene våres er irriterende – selv om det sitter et barn i Afrika uten foreldre. Sånne er jo livet. Kontraster. Og jeg er jævlig lei meg og nervøs fordi jeg ikke aner om jeg får tatt de fire privatist eksamenene jeg skal ha før mai er omme. Den første er 16 april, og jeg ser den virkelig ikke i enden av tunnelen. Det er dritt, det også – selv om det er dritt at folk er syke og i verste fall dør.
Sender deg en klem annenhver dag, når livet ikke føles like lett.. føler virkelig med deg – tror vi er mange om det <3 et lite lyspunkt er iallfall å klikke inn her og se at favorittbloggern har posta nytt innlegg 🙂
SÅ sant ❤️ Huff, er det ikke mulig å ta privatisteksamen over nettet, evt med video? Håper det løser seg for deg. Lykke til og stor klem!
Sender en god klem til deg, Ida 🤗
Hverdagen er snudd på hodet og ting er litt vanskelig. Jeg er heldig som fortsatt får jobbe via hjemmekontor og jeg er frisk. Men, det betyr ikke at jeg ikke er redd og bekymret. Har ikke fått sett eller besøkt min 77 gamle far på 2 uker. Det gjør vondt langt inni hjerterota.
At 40-års dagen min om 3 uker mest sannsynlig går i dass, driter jeg i, bare vi kommer oss gjennom dette.
Ta vare på deg og dine i denne usikre tiden. 😊❤️
Tenker på deg og håper det går bra med far ❤️❤️
Jeg liker at du er ærlig, og innrømmer dine helt «vanlige» følelser som andre kanskje ikke tørr si høyt, men som de aller fleste tenker.
Vi er kjempe heldige her hjemme, friske og raske, bor for oss selv med skog og vann rett i nærheten, så føler oss ikke så truffet av denne krisen utenom at skole og bhg er stengt, og barna er hjemme hver dag. Likevel så syns jeg det rett og slett er drit kjipt at spaoppholdet på farris bad ikke lar seg gjøre enda. Meg og mannen gleda oss SÅ til barnefri, hotellseng, hotellfrokost, spa, digg middag og vin, alenetid og sove uforstyrra en hel natt. Egoistisk tankegang nå, I know, men vi tenker det nok alle sammen 😉
Og det må være lov, skjønner godt at det er surt ❤️ Men bra det går bra med dere ellers! Klem
Jeg er også det. Vi hadde så mange koselige planer i 2020 som går i vasken nå. Vi skulle endelig gifte oss etter å ha planlagt drømmebryllupet i 3 år. Vi skal også flytte. Har kjøpt nybygg og skal selge vår nåværende bolig til våren. Nå lever jeg i panikk for at boligmarkedet krasjer og vår privatøkonomi går til helvete 🙁 Prøver å tenke positivt men synes det er ekstremt vanskelig nå 🙁
Så lei meg på dine vegne ❤️ Er bryllupet avlyst, helt sikkert? 🙁 Huff..
Du skriver så bra, Ida! Vi er i samme situasjon på mange måter. Syntes dette er beintøft. All usikkerhet gjør meg gal. Men dette går over, tilslutt.
Ja, heldigvis ❤️ Måtte vi slippe å miste noen vi er glad i på veien!
<3 <3 Orker ikke dette her, har hatt en slik dag i dag jeg også. STOR klem
Klem til deg ❤️❤️
Gnagsårsokker!!! De fungerer selv på de verste kjøttsår. Jeg kan ikke leve uten! Bruk de utenpå de vanlige sokkene. Håper du kjøper det, du kommer til å takke meg resten av livet. Neida. Joda. Hilsen en med kronisk gnagsår
ALDRI hørt om, på apoteket?! Herregud det må jeg få tak i!
De fås på apotek, jeg liker veldig godt de som heter basisfot gnagsårsokk 🤩
Skal gå og kjøpe etterpå <3
Takk for dette innlegget. Har følt meg så «egoistisk» fordi jeg har tenkt slike tanker, for man hører hele tiden at det kunne vært verre. Hadde så mange planer dette året som kanskje ikke blir som det skulle, og ja, selv om folk sliter over alt er det kjedelig uansett. Jeg skal gifte meg i September, og er livredd for at dette skal fortsette og vare… slik at vi ikke får til bryllupet vi har gledet oss sånn til. Sender deg mange klemmer og håper dette går over snart <3
Selv takk, for at jeg nå ikke føler meg alene om disse følelsene. Håper virkelig du får gjennomført bryllupet ditt. Alle fingre krysset ❤️
For ett vakkert menneske du er ❤️ Sender alle gode tanker!
❤️❤️❤️
Sender deg en klem ❤️ Jeg sjonglerer hjemmeskole med min sønn -både jeg og han river oss i håret flere ganger om dagen. Usikkerheten om jeg får avlagt eksamener dette semesteret på UIT er slitsomt. Jeg tuller skjerfet rundt nese og munn hver gang jeg må på butikken for å handle, og roper inni meg «hold avstand!!!!!» til alle som ikke skjønner alvoret. Og tårene trillet også her når Jon Almaas tok seieren i 71 grader nord. Det er vel heller unntaket om ikke disse dagene påvirker oss. Normalen kommer tilbake. Etterhvert ❤️
Heia deg, og takk for klem ❤️
Takk for dette innlegget!❤️
Jeg er også drittlei meg for ting som kanskje ikke «betyr» noe i det store og det hele. Samtidig får jeg dårlig samvittighet over mine små «problemer»..
Vi skal endelig ha barn til sommeren, hadde sett sååå frem til å gå gravid og hele pakka. Endte opp med ekstrem svangerskapskvalme til uke 20. Så når jeg endelig ble bedre skjer dette. Så nå er jeg stuck hjemme, livredd for å bli syk, livredd for hva som kan skje med babyen.
Og skikkelig skuffa over at jeg kanskje ikke kan få den fødselen og barseltiden jeg så for meg.
Og overfladisk nok til å være deppa over å ikke fått bruke de fine gravidklærne som får magen til å strutte fint.
Det skal du bare tillate deg å være lei deg for, jeg hadde vært helt knust over det hvis det var meg ❤️❤️❤️ Ønsker deg lykke til med resten av graviditeten, klem
Dette innlegget kunne jeg seriøst skrevet selv. Er så enig! Jeg skulle egentlig på helgeturer med både kjæreste og venninner og hadde planer om en treukers sommerferie til Asia med kjæresten, i tillegg til to bryllup til gode venner. Han er også som Gravlyset, at han ikke virker bekymret og sier at det går bra. Jeg er forsåvidt enig, men som deg, så føler jeg meg litt alene i verden noen dager. På den andre siden har det vært godt å ikke ha så mange planer, og bare være oss, så er litt 50/50 jeg også. Takk for at du skriver om livet som det faktisk er, da føler man seg litt mindre alene om de tankene.
Klem fra fast bloggleser de siste 13 årene <3
Herregud, det er hva jeg kaller trofast! Takk for at du fortsatt kikker innom <3 Og føler med deg, kjipt med alt det fine vi ikke får gjort 🙁
Det er lov å være skuffet over at en ferie ikke ble som plablagt. Når skulle dere reise? Vi er selv usikre på en hellastur til sommeren….
Hellas i mai, juli og kanskje oktober <3 Tviler på at noen av dem kommer til å skje.
Tusen takk for et fint innlegg, som er spot on for min del. Avbestilte ferien i dag som vi hadde gledet oss til siden desember, satt igjen med en skikkelig tomhetsfølelse etterpå. I-landspronlemer, I know, men så styrer en ikke følelsene heller. Tusen takk for at du satt ord på nettopp dette! Klem!
Jævlig kjipt, så synd med ferien din ❤️
Det er så nødvendig å få lov til å være skuffet over sånne ting! Vi hadde riktignok ikke noen planer, meg og samboeren min, men jeg syns det er kjipt å ikke kunne møte venner og nærmest ikke føle at det er innafor å forlate mitt eget hus. Jeg prøver så godt jeg kan å skjerme andre fra å bli syke (og megselv fra å bli syk), men når jeg er på jobb og bare ser folk over eller rundt 60 så blir jeg nesten litt forbanna :-/ Spesielt de som allerede er syke og svake fra før (for de er det overraskende mange av på sentre om dagen, gjerne for å bare slå av ei litta prat).
Godt å høre at det er flere som blir nærmest mannevonde av å ha samboeren sammen med seg hele dagen, her er jeg greit klar for å sende han på jobb igjen, hehe. Noen ganger er det nok at jeg hører han gå oppe i andre etasjen, og himler med øya fordi han finnes. Setter samtidig også veldig pris på å kunne gi hverandre en klem når hverdagen er kjip. For ja, det er folk som sikkert har det tyngre enn oss (folk med barn, sykepleiere osv.), men likevel er det lov å føle sine egne følelser og det er kjempeviktig å få utløp for de!
Stor klem til deg! <3
Så fint å lese, takk for at du deler. Og jeg må le av at du himler med øynene fordi han finnes – kjenner meg SÅ igjen. Hehe. Klem ❤️
Jeg kjenner at i ettermiddag gikk lufta for alvor ut, det begynner å røyne på. Jeg er redd jeg som var lite sosial fra før, ikke skal klare å komme meg ut døra engang når dette er over 😂
Også savner jeg familien min som bor en god kjøretur unna..
Også er det veldig krevende å være sammen hele jævla tida.
Men, vi har det tross alt bra og i morgen er en ny dag og nye muligheter og bla bla. Jeg klarte å omstille meg sist, så det går vel nå også, og vips har påska gått. Ehe
Ja, det blir tidenes påske, woop woop! Lite sosial fra før jeg også, så blir spennende når man skal tilbake til livet, hehe.
Åå jeg er så enig! Jeg og kjæresten tenker å prøve å bli gravide snart, og skulle nyyyte denne ferien vi 2, med bsre hverandre. Og nå blir ikke det noe av! 🙁 Er så utrolig lei meg for det, og er skummelt å snakke om til noe pga jeg vil ikke fortelle folk at vi skal prøve å få barn, sånn i tilfelle. Uff er skikkelig lei meg.. Takk for at jeg har deg ❤
Skjønner deg SÅ godt <3 <3 <3 Jeg vil virkelig oppleve mer bare oss 2 sammen før jeg får barn… Klem
Innlegget ditt om tannbleking fikk meg endelig motivert nok til å slutte med snus, etter flere år med en av de sterkeste 🙈 Jeg er i karantene etter jeg var i utlandet, og kjøpte ikke med snus på Gardermoen. Det er en uke siden idag, og har ikke engang brukt Onico! Så tusen millioner takk for at du fikk frem hvor ekkelt snus faktisk er 😂♥️
Ååå, det er fantastisk! <3 <3 <3 Gratulerer så mye med snusstans 😀
Jeg er enig, å muligens egoistisk.. folk ligger i parkeringshus i Spania fordi sykehusene er fulle.. Men det betyr ikke at jeg ikke har lov til å være lei meg fordi smågodthylla er en bakteriebombe, jeg vet ikke når jeg får kjøpe smågodt igjen! Påskeferien blir ikke. To andre fine reiser jeg hadde sett frem til, blir ikke noe av! I tillegg jobber jeg i helsevesenet, å går med en klump i magen for når det vil smelle skikkelig.. Kanskje det ikke skjer? Kanskje luksusferien min i sommer blir noe av likevel? Bagateller mot det nevnte parkeringshuset, men jeg er lei meg likevel jeg 🙁 🙁
Word ❤️ Sender deg en trøsteklem!
Jeg skjønner deg såå godt og tenker at dette er lov! Jeg kjenner på akkurat det samme selv. Overraskelsesbesøk på mammas 60-årsdag ble avlyst (hei, champagneskål over facetime), og det samme gjelder kjæresteturen til Paris og Dublin. Alt er liksom satt på vent og alt er så usikkert..
Kjente meg veldig igjen med det å kjenne på negativitet det ene øyeblikket for så å klare å være positiv. Jeg har også en samboer som alltid skal se ting fra den positive siden, selv om det jeg trenger akkurat da er forståelse og et «helt enig, det er dritkjipt». Han har dog blitt bedre på det etter et par meltdowns fra min side😅
Så jeg sier ja til klaging, men også ja til kos og ting som gjør en godt❤️
Fy søren så kjipt 🙁 Og så selve 60 års-feiringen. Ja til klaging og negativitet, og til kjærester som sakte men sikkert lærer å oppføre seg KORREKT, hehe ❤️ Klem klem
Amen for ærligheten, altså jeg har 3 unger hjemme minste på 4 mnd, mellomste på 2 ÅR og eldste på 8 år… Mannen sitter nede i underet å har hjemmekontor. I går sa jeg opp «lærer» jobben 3 ganger før lunsj, under lunsjen hulkegråt jeg fordi jeg er så sliten, mannen holdt på å få sjokk.. Mellomste klarte å velte kaffekoppen og hoppet i kaffen som det var en sølepytt, så ja livet er en prøvelse om dagen. Idag har faktisk dagen gått 10 hakk bedre enn igår, jeg var mindre morgengretten og ungene hakket mer harmoniske. Men skal prise meg lykkelig når hverdagen er tilbake. For å si det sånn jeg har i mitt stille sinn bedt om å få korona for å kunne isolere meg fra både mann å barn (bank i bordet) så ta deg en skål og pris deg lykkelig for at at du iallfall kan gå på do aleine! hehe, må du ha en god kveld:)
Kjenner meg så igjen! Jeg er lei meg over at 17.mai ikke blir som vanlig når jeg har ei lita prinsesse som skal oppleve sin første feiring og som jeg hadde gledet meg til å kledd opp i festdrakt som matcher min bunad. Og første familieturen til syden vi gledet oss til fordi vi ikke fikk dratt i fjor fordi jeg var høygravid. Også er jeg ekstra lei meg for mine svigerforeldre som ikke har møtt barnebarnet sitt fordi de bor i Spania og som nå antageligvis ikke kan komme før om en god stund! Men dette er en dugnad og alle må gjøre sitt! Heldigvis så går dette også over ❤️
Tror det er sunt å kjenne litt på følelsene nå, og få lov til å være litt lei og trist for ting som ikke blir noe av..
Kjenner at det begynner å bli nok nå. Har ikke sett foreldrene mine på to uker, har hjemmekontor med nettundervisning (er lærer) og blir snart sprø av å ikke treffe vennene mine. Har også en samboer som er av sorten «jada, det ordner seg».
I dag var det rett før jeg spiste middag alene på verandaen, da alt var irriterende 😂
Vi skal gifte oss til sommeren, og har planlagt alt i over ett år. Nå er jeg usikker på om det i det hele tatt blir slik vi hadde tenkt.. Hvis det blir..
Jeg skulle til Oslo dagen etter Norge gikk i lockdown, for å prøve brudekjolen min.. Ble ikke noe av.. Tror jeg gråt en hel kveld..
Nå krysser jeg alt som er for at det snart er mulig å reise ut av fylket uten å havne i karantene…
Ganske små ting i den store sammenhengen, men en kjenner jo det på hodet at det tar på…
Jeg forundrer meg hva bloggnorge sutrer over: tapt ferie, ustelte negler og hår og bryn og flere slike ubetydelige ting. Dere burde skamme dere hele gjengen! Du skal være glad at mannen din har noe jobb og hjemmekontor. Og bloggnorge burde bruke sin posisjon til noe mer fornuftig i disse dager Enn å sutre over ubetydelige ting! Men på en annen side: kan man forvente noe fra selvsentrerte egoistiske mennesker som mange rosabloggere er? Eller?motbevis meg
Du har det åpenbart ikke bra, så jeg håper det som gnager ordner seg for deg. Lykke til ❤️
Der tar du feil for j sitter for øyeblikket på Koh Yao Yai. Og leser all sutringa til norske bloggere samt ser hvordan de som har ingenting her er opptatt av noe helt annet enn det jeg observerer hos mennesker som kunne brukt sin status til noe mer fornuftig.
Hei folkens, håper det går bra med dere i disse koronatider. Sjekk ut album «Norcabo» som har fått topp kritikk NRK Jungeltelegrafen.
https://open.spotify.com/album/16Jl6LsFJRxKIPXcp5LAxo
Take care, AM