DU VET AT NYFORELSKELSEN ER OVER NÅR…

Jeg har lest og hørt flere steder at forskere mener at forelskelse går over etter cirka 2 år. Det betyr at jeg har kommet meg over den magiske grensen, to år og et halvt år inn i forholdet med Gravlyset. Selv om vi er flinke til å “date hverandre” og gjøre fine ting for hverandre, er det ingen tvil om at den “verste forelskelsen” har blåst over.

Så, utifra mine egne erfaringer… Du vet at nyforelskelsen er over når:

 

… Det ikke lengre gir deg sommerfugler i magen å skifte sengetøy og ta klesvasken hans, og han slutter å takke for det.

… Du jubler over at han skal på guttetur, en tanke som var helt grusom i starten av forholdet. Ikke bare fordi man ikke har rukket å opparbeide tillit, også fordi man helst vil sitte og se på hverandre hvert eneste våkne sekund av dagen. Nå feires det nesten. Senga for meg sjæl! Alenetid! Hurra!

… Dere ikke lengre kjøper treliters dunker med rødvin på polet, men går for Cola Zero og ostepop i stedet.

… Det går opp for dere at dere faktisk har lagt på dere 10 kilo hver siden dere møttes, og at nå må det skjerpes inn.

… Han begynner å prompe ukontrollert i søvne fordi han virkelig slapper av. Motorsykkel-mannen gone wild.

… Du selv tenker tanken på å bare… Prompe. Har dog ikke tatt det steget enda. Jeg slo fast ganske tidlig i forholdet at jeg sjeldent har behovet for å prompe, and I’m sticking to my story!

… Du er i lykkerus over å ha fått en større seng, sånn at du slipper å ligge inntil den varme kroppen hans hvis du ikke må.

… Man slutter å frykte at hver eneste krangel betyr slutten av forholdet.

… Du slutter å gjemme posene etter at du har vært på shopping. Ja, jeg er dyr i drift, lær deg å leve med det. 

… Du begynner å sove i store, deilige og stygge t-shirts, og kunne ikke brydd deg mindre om at trusa og BH’en ikke matcher. Det er ikke sånn at de turkise Pierre Robert-bokserne dine gjør så mye for meg heller. 

… Dere begge kan finne på å rape høyt ved bordet, som om det var den største selvfølge. Fy…

… Du uten skam spiser like mye pizza som ham. Jeg prøvde meg litt på å spise med måte i starten, men livet er for kort og pizza er for digg.

… Partneren ikke lengre må kle på seg og gå ut av huset fordi du skal en liten tur på do.

… Han slutter å late som han syns det er gøy og interessant å se på babybilder av deg når dere besøker besteforeldre.

… Ingen av dere er redd for å ta en diskusjon med svigers. De er tross alt familie! Når alt det er sagt, så vil jeg påstå at jeg fremdeles føler meg forelsket. Ikke hele tiden, men av og til ❤️ Og så er det lite som slår den varme, trygge og gode følelsen av å være sammen med bestevennen min som man kan slappe helt av sammen med. Tenk så slitsomt om vi skulle gått rundt med hjerteklapp og rødmet sammen resten av livet. At forelskelse går over til kjærlighet er nok bra for oss 😅

Noen som har noe å tilføye listen, forresten?

Jeg måtte dessverre slette et par punkter etter at Gravlyset fikk lese gjennom for å godkjenne. Vanligvis ville jeg gitt f, men nå skal jeg snart inn i forhandlinger om å kjøpe nytt gulvteppe. Da gjelder det å være snill og grei! 🙃😂

PÅ BEDRINGENS VEI + MITT NYE KALLENAVN

MANDAGSHILSEN 👋🏽

Hei, og god mandag fra en som endelig begynner å se lyset i denne sykdoms-tunellen. Et par dager til nå, så skal jeg til og med trene. Herregud, som jeg gleder meg. Nå har jeg vært syk alt for lenge, og jeg ber til snørr-gudene om at det blir jævlig lenge til neste gang. For dette har vært kjipt! Dog en liten trøst i at “alle andre” også er syke om dagen.

I skrivende stund sitter jeg foran peisen og sipper grønn te. Jeg faster i dag, for å gjøre noe bra for kroppen min. Lar den reparere seg selv, og alt det der. Passer egentlig ganske bra med det som er blitt mitt nye kallenavn her hjemme, etter at de falske vippene røk: Frøken organisk. Haha! Gravlyset syns jeg ser så økologisk ut. Med mitt nakne ansikt, jeans med rette bein og blondebluser. Jeg vet ikke om han mener det som et kompliment, men jeg koser meg uansett med det enkle liv. Eneste grunn til at jeg ikke har fått på meg vipper igjen er jo fordi jeg har vært syk, men nå har det gått så lang tid at jeg er blitt vant til det. Vurderer faktisk å prøve vippeløft for første gang i mitt liv, bare for å se hvordan det ser ut. Mascara er i hvertfall helt uaktuelt å bruke. Vippene mine står alle veier, og jeg ser ut som en edderkopp med det.

Men nok om det svært lite interessante temaet øyenvipper. Jeg ville egentlig bare stikke innom og gi et livstegn. Tilbake for fullt i løpet av denne uken, med andre ting enn kun sykdomssutring og random selfies ❤️❤️❤️

SMÅGODT & LITT HELGEPRAT

Har du sett et bilde som oser mer av helg enn dette? Smågodt på fredager er livet 💛 Her ser du noen av mine absolutte favoritter, har vi noen til felles? Har en oppfatning av at alle hater de brune med hvite knotter på (husker ikke hva de heter), men jeg er kjent for å være glad i litt gamlis-godteri. After Eight er for eksempel noe av det beste jeg kan få servert, men det skjer nesten bare når jeg er på besøk hos besteforeldre. Tilbake til smågodtet: Masse sjokolade og lakris, litt surt og litt søtt. Så har jeg det bra hele fredagskvelden, hehe.

Nå er det snart en uke siden jeg ble syk, og jeg kjenner endelig at jeg er på bedringens vei. Jeg har hanglet og vært av og på-småsyk den siste måneden, men det var ikke før jeg satt i sauna forrige helg at det smalt skikkelig. Kan det ha noe med saken å gjøre?! At jeg fikk satt fart på sykdommen, liksom. Egentlig er jeg litt glad for at jeg fikk meg en skikkelig runde med sykdom, for nå føler jeg at jeg kommer til å bli ordentlig frisk. Ikke sånn halvveis, alltid snufsende, alltid hanglende. Jeg tror det spiller en stor rolle at jeg har latt meg selv ligge rett ut og være syk. Gjør man ikke det så blir man ikke ordentlig frisk heller, virker det som. Men det er jo ikke så lett å tillate seg det heller. Det er så mange forventninger fra alle kanter, at når har man egentlig tid? Når kan man ligge rett ut, uten å følge samvittigheten gnage?

For eksempel så gnager det skikkelig på meg at jeg går glipp av en (viktig) bursdagsfeiring i helgen. Men jeg skal ikke møte opp der med vondt i halsen, tette bihuler, dårlig hørsel og konstant fare for neseblod. Det er ikke tema. Så selv om man føler seg som verdens verste venninne, må man bare prøve å akseptere det og tenke at man kan gjøre det godt senere.
Ønsker deg en nydelig start på helgen, så snakkes vi plutselig igjen 💕

FRA EN KVINNE TIL EN ANNEN

Jeg snublet over denne videoen på Instagram, og ble sittende og spille den av om igjen og om igjen. 2 minutter 50 sekunder med beskjeder og kontrabeskjeder som vi jenter og kvinner har vokst opp med, om hvordan vi bør se ut, kle oss, oppføre oss, prate, være ovenfor menn og what not, listen er lang. Det er søren ikke rart at vi blir forvirret til tider. At vi ikke føler oss gode nok. At kroppene våre kan føles som hemmeligheter, selv om det overhodet ikke er noe galt med dem.

Det som provoserte meg mest etter å ha sett denne videoen, var tanken: Hvem sin skyld er det egentlig? Jeg oppfatter dette som en girl power-video, men hvem er det egentlig som legger presset på oss? Hvem er det som etablerer sannhetene? Hvem er det som dømmer hverandres valg, fryser hverandre ut, baksnakker hverandres måte å være mamma på, himler med øynene når én er litt høylytt, velger en utradisjonell vei eller viser hud? Skriver anonym dritt til hverandre på nettet? Hvem er det som faktisk snakker bak ryggen på hverandre, og diskuterer smålige ting som rar hårsveis, dårlig bursdagsselskap eller huff, vektøkning?

Uten at jeg kan dokumentere denne påstanden: Kvinner er jo andre kvinners verste fiende?

Og nei, jeg mener ikke alle. Kanskje ikke du er sånn, kanskje ikke jeg er sånn. Kanskje har vi litt av det i oss begge to. Men la oss ikke være så politisk korrekte her inne. Det er mange søstre der ute, som ikke har skjønt at det er plass til alle. Som ikke har skjønt at det er plass til flere blomster i hagen, og at det ikke bare er én stjerne som kan skinne på himmelen. Så dagens oppfordring fra meg – både til meg selv og andre, er å være litt snillere mot andre kvinns. Og med å være snill, så mener jeg: Ikke døm så hardt, ikke add så mye ekstra press. Vi har liksom nok av det fra før. I tillegg er vi ene og alene ansvarlige for mange år med mensen og barnefødsler. Så kanskje vi kan gi hverandre en liten pause på andre områder – bare et forslag ❤️

Her ligger jeg og babler, på min tredje (eller er det fjerde?) dag som sengeliggende. Du vet når du legger deg om kvelden etter noen dager med sykdom, og tenker: Ah, blir deilig å våkne litt friskere i morgen?! Og så våkner du med enda mer vondt i halsen, og enda dårligere hørsel. Man får jo bare lyst til å gi opp. Men nå har jeg trua på at det slipper veldig snart, jeg håper i hvertfall det. Skolen min har fikset så jeg får videoforelesninger denne uken, og det er bare helt gull. Fraværsgrensen er jo noe av det jeg frykter mest, hehe.

Fred ut herifra!

EN MAGISK HELG

Reklame: Oppholdet på Vestlia Resort er sponset

EN HELG PÅ VESTLIA RESORT ✨

Hjemme igjen etter en helt magisk helg med min kjære. Fredag ettermiddag kastet vi oss i bilen og kjørte til Geilo, nærmere bestemt Vestlia Resort. Jeg elsker Vestlia og hyttestemningen man får der. Selv om man er på hotell med spa og luksus på alle kanter.

Vi hadde jo egentlig planlagt at vi skulle gå på langrennski, men lørdag morgen bestemte vi oss spontant for å prøve oss i slalåmbakken i stedet. Jeg har stått på slalåm én gang i mitt liv, og det var i 6. klasse da jeg var på leirskole. Jeg har ikke hatt ski på beina siden det, så for meg var det veldig skummelt. Og nå kommer jeg ikke med en sånn typisk suksesshistorie hvor nybegynneren nailet det. Å stå på skiene var greit nok, men heisen…. Jeg stanset hele heissystemet på Geilo på lørdag, lå langflat foran stolheisen og døde av flauhet. Både ved påstigning og avstigning. Takk og lov for at jeg hadde på meg skibriller 😂 Det fristet ikke til gjentakelse, men min kjære tvang meg med gang på gang. Og til slutt så gikk det ganske smertefritt. Og herregud så deilig det var å suuuse nedover (de grønne) bakkene. Det blir ikke lenge til neste gang!

Vestlia Resort ligger i bakken, så det var bokstavelig talt bare å trøkke skiene på og starte dagen. Det blir ikke lenge til neste gang ❤️

Et lite bildedrøss fra kjæresteweekend 👇🏼

Akkurat sånn her ville jeg innredet soverommet på min egen hytte hvis jeg hadde en 🔥

Verdens beste støttekontakt + Mr Bean 🙉

Livredd i stolheisen…

i 🎿😎

Sendte mannen for å kjøpe lunsj 🤓

Etter en skummel/morsom/pinlig/bra dag i bakken, gikk vi til spaet og sovnet i boblebadet. Zen 🙏🏼

Vann og frukt ved bassengkanten ❤️

Lørdagskvelden valgte vi takeaway og film i hotellsenga fremfor tre-retters middag i restauranten. Det var visst ikke så dumt, for i løpet av natten ble jeg dritsyk. Altså, nå orker jeg snart ikke mer sykdom her 😅 Kan ikke huske sist jeg var så elendig som det jeg er nå, det er så vidt jeg klarer å stå oppreist. Vi kunne ikke gjøre annet enn å avlyse hundekjøring i dag, og reise hjemover. Derfor depper jeg litt akkurat nå, men det skal ikke overskygge at vi har hatt en helt fantastisk helg. Nå må jeg bare ligge rett ut helt til jeg blir frisk, for jeg har nesten ikke hørsel og hodet mitt eksploderer snart.

Uansett: Håper du har hatt en fin helg du også. Med en liitt bedre avslutning enn hva jeg hadde 😽