NÅR MATLAGNINGEN BLIR EKSTREMSPORT

Er det noe vi har vært opptatt av her hjemme de tre siste ukene, så er det å være minst mulig belastende for samfunnet og helsevesenet. Vi har distansert oss sosialt, holder oss i nærheten av hjemmet vårt når vi er ute på tur, og prøver å holde oss friske så vi ikke trenger legehjelp.

Da er det jo en smule ironisk at mitt kjære Gravlys står med husstandens skarpeste kniv og kutter chili, samtidig som han følger med på Hellstrøm sin Instagram Story. For på sitt eget kjøkken må man vel være trygg, eller?

Nei. I går røk det en fingertupp her. Det skjedde så fort. Jeg stod ved siden av og vispet sammen en sjokolademousse. Oi, hørte jeg ved siden av meg. Jeg glimtet bort, og fikk med meg en tommel hvor tuppen ikke lengre hang på plass. Det var kuttet gjennom neglen og ned i fingeren. Han svimte av på gulvet, jeg løp inn i matboden for å finne bandasje og teip, og ble så svimmel at jeg faktisk tror jeg rullet litt rundt på gulvet inne i matboden. Jeg kommer til å bli en elendig mor, tenk om det var barnet mitt som lå der ute på kjøkkengulvet i sjokk, med et kritthvitt ansikt. 

Vi fikk omsider bandasjen og teipen på plass, og jeg spydde i do før jeg gasset avgårde til legevakten med en gjennomsvett mann i passasjersetet. Han er en sånn som må ligge når han tar blodprøver fordi han svimer av, så her var vi to pingler på tur. Fy faen 😫😂Her er fingertuppen endelig på plass igjen. Kan ikke si det samme om ansiktsfargen! Selv har jeg aldri hatt problemer med blod og sånt, men synet av den fingeren… Jeg brekker meg fortsatt når jeg tenker på den.

Så hjalp det ikke å holde seg hjemme. Vi endte med å belaste samfunnet likevel. Kanskje vi bare burde spise ferdigpizza til alt dette er over? Skal godt gjøres å skade seg på en Grandiosa!

Nå skal jeg hjelpe Gravlyset med å dusje, takk for meg ❤️