ÆRLIG SNAKK & PARTERAPI PÅ NETT

Reklame for Parweb 

Dette er et reklameinnlegg for Parweb, men for meg er det likevel så mye mer. Parterapi på nett – en sånn ting man ikke helt tror på før man har prøvd. For oss ble det et viktig verktøy i en litt vanskelig tid. Og en bekreftelse på at vi ikke er gærne. Ikke annerledes. Ikke dårlige på å være kjærester.

De første gangene vi prøvde Parweb følte jeg nesten at de hadde spionert på oss, for vi må jo være alene om å ha det akkurat sånn. Men så viser det seg bare at vi er et helt vanlig kjærestepar. Det er bare det, at vanlige kjærestepar sjeldent snakker om alt det vanskelige. Eller skal jeg si vanlige. Vi går ikke i par-middager og legger ut i det vide og brede om krangler, diskusjoner, uvaner, og om hvordan vi løser konflikter. Så det er kanskje ikke rart at man føler seg alene om å være et dårlig kjærestepar?I midten av mars forandret hverdagen seg for oss. Fra å kjøre min bedre halvdel til toget hver morgen, og treffe ham igjen sent på ettermiddagen, ble vi nærmest siamesiske tvillinger. Vi våknet sammen, drakk morgenkaffe sammen, spiste frokost sammen, satt ved siden av hverandre og jobbet, var hverandres eneste sosiale omgang, spiste middag sammen, så på TV sammen og gikk til sengs sammen. Ikke et sekunds pause i mange uker. Dette i tillegg til alle bekymringene. Jeg satt med høye skuldre og bekymret meg for verden, familien, de eldre, helsa og økonomien. Og når jeg bekymrer meg, så gjør jeg det gjerne til en fulltidsjobb. Når han ser det, så skal han roe meg ned ved å gi gode råd og bagatellisere det jeg bekymret meg over. Klart det ble trøbbel i paradis.

Vi er vanligvis verdensmestere på å prate sammen. Når stormen legger seg, pleier vi å finne veien til kjøkkenbordet ganske raskt. Der prater vi ut, helt til alt er bra igjen. Men denne gangen har det ikke vært én krangel. Det har vært en stemning som har ligget over hjemmet vårt som et teppe. Herregud, kanskje vi ikke liker hverandre lengre?! Har vi mistet evnen til å prate oss ut av det? Jeg vet ikke engang hva problemet vårt er, jeg vet bare at det er der.

Da jeg passende nok fikk en mail med tilbud om å teste Parweb, en parterapi-tjeneste på nett, sa jeg JA på sekundet. Jeg så egentlig for meg at jeg kom til å måtte sitte med det alene (for det kan man), men Gravlyset ville være med han også. Han satt sikkert med den samme følelsen som meg. Vi er oppegående nok til å skjønne at vi ikke har verktøykassa for å fikse dette på egenhånd. 

En liten digresjon, men jeg husker så godt vår aller første date. Med åtte drinker innabords, var vi veldig enige: Alle parforhold burde starte i parterapi. Gå dit før problemene starter, liksom. De ordene må vi visst spise. Dørstokkmila ble for høy, vi fikk aldri somlet oss i parterapi. Jeg tviler ikke på at mange tenker samme tanke. Men så er det et fremmed marked hvor man ikke vet hvem som er flinke, det er dyrt, man må få det til å passe inn i hverdagen og så videre. Før man vet ordet av det har man et skrantende forhold, to barn som ikke liker grønnsaker, et gammelt hus med fukt i kjelleren og en hund som graver hull i hagen. Mitt mareritt 😂Jeg skal ikke påstå at vi aldri kommer til å gå fysisk til parterapi, for det hadde også vært veldig spennende. Men for nå har jeg lagt min elsk på Parweb. Altså, å logge inn på en portal som er full av verktøy som funker på parforholdet. Yes please.

Parweb er enkelt forklart parterapi på nett. Bak tjenesten står Andreas Løes Narum, som har lang erfaring som både psykolog og parterapeut. Noen har kanskje sett ham i NRK-programmene “Bør de gifte seg” og “Test kjærligheten”? Han utviklet Parweb nettopp fordi dørstokkmila for å komme seg til rådgivning er alt for høy for mange. Og fy søren, hva han kan.

I praksis fungerer Parweb slik: 

– Du registrerer deg HER.

– Du og partneren din velger en sti (gul eller rød) og ser korte videosnutter.

– Så gjør dere oppgavene dere får.

Med sti, så mener jeg at dere kan velge enten gul eller rød sti. Den gule stien inneholder samlivsveiledning for par som ønsker å bedre forholdet sitt. Det er denne stien vi holder på med, as we speak. Den røde stien er for par i krise. For eksempel ved endeløs og vond krangling, eller utroskap. Benytter anledningen til å sende en virtuell klem til de som måtte være i et vondt forhold ❤️

Det høres kanskje veldig simpelt ut, men det funker som rakkern. Jeg har i hvertfall klart å se ting på en helt annen måte ved hjelp av Parweb. Vi har for eksempel brukt litt tid på temaet uvaner i parforholdet, som er et av stegene på den gule stien. En av mine uvaner, er at jeg ytrer behov og ønsker på en måte som gjør at det kan oppfattes som kritikk eller beskyldninger. Jeg kan for eksempel finne på å si: Nå er jeg så dritt lei av alt rotet på gjesterommet, når har du tenkte å rydde det? Min bedre halvdel oppfatter det som at jeg syns han er rotete og lat, og at han alltid roter på gjesterommet. Men det stemmer ikke overens med hans virkelighet. Via Parweb lærte jeg meg å bruke mine egne positive følelser, for å ytre ønskene mine på en måte som blir bedre tatt i mot. For å bruke det samme eksempelet, så har jeg heller begynt å si: Nå hadde jeg syns det hadde vært utrolig deilig om vi hadde klart å holde det ryddig inne på gjesterommet! Det hadde gitt meg ro i sjela. Og vips, så har jeg en kjæreste som går og rydder opp klærne sine fordi han har lyst til å glede meg. Dette har vist seg å funke i flere tilfeller, så akkurat den er jeg strålende fornøyd med, hehe.

Den gule stien (som vi ennå ikke er ferdige med) inneholder mange spennende temaer i parforholdet som de fleste sikkert hadde hatt godt av å snakke om. For å nevne noen: Krangling og reaksjoner, sex, husarbeid, fortid og fremtid og ritualer i parforholdet. Forbered deg på å få deg en liten latter innimellom også. Jeg har rødmet i noen tilfeller, fordi Andreas Løes Narum tar meg 100% på kornet 😅Nå begynner vi sakte men sikkert å legge en merkelig vår bak oss. Det er aldri gøy å innrømme, men som nevnt så har vi faktisk hatt det litt tøft her hjemme. Det er vi sikkert ikke alene om. Når ting blir snudd på hodet over natten, til det negative, er det ikke alltid man rekker å tilpasse seg i høyt nok tempo. Og så begynner ting å gå litt skeis.

Her hjemme har vi heldigvis kommet oss tilbake på en god sti. Skal jeg kalle det den gule stien? Hehe. Jeg sier ikke at det kun er takket være Parweb, for det ville hørtes ut som en elendig reklame. Men Parweb har utvilsomt lært oss noen nye verktøy og måter å tenke på, som vi ikke hadde fra før. Det er enkelt, men samtidig ikke noe vi hadde klart å lære oss på egenhånd. Du vet, noen gang trenger man bare en liten justering for at lyset skal slå seg på.Registrer deg på Parweb HER hvis du har lyst til å prøve ❤️ Jeg kan nesten garantere at det vil være verdt det.

BABY SHOWER, PLAST I HAVET & ENDELIG HELG

HJEMMEKONTORET 👆🏼

På denne terrassen bor, jobber og slapper jeg av for tiden. Ser liksom ikke noen grunn til å være noe annet sted, hehe. Her er det sol tidlig på morgenen, og resten av dagen ligger den i skyggen. Så her er det svalt og alltid en svak bris. I dag kommer faktisk ryggputene som hører til sofaen også – det tok bare 1 år! Men det blir bra.

Tidligere i dag hadde jeg mini-baby shower for en sprekkeferdig venninne på terrassen her. Jeg valgte å ikke dra i en folksom baby shower, og disket heller litt opp på egenhånd. Dessverre så fløy mesteparten av ballongene avgårde før gjesten var på plass, og jeg har  dårlig samvittighet for havet, hvis det er der ballongene mine havnet. Forhåpentligvis ligger de rundt omkring på naboene sine terrasser, slik at de kan putte dem i søpla. Jeg tok en runde ute, men kunne ikke finne noen… 😑 Skal gjøre opp for det ved å gå søppeltur i kveld. Det vil si: Ta med en pose og plukke opp all søpla jeg kommer over.I dag er det endelig fredag, og denne helgen har jeg gledet meg skikkelig til. Jeg legger noen intense uker bak meg, og går inn i noen litt roligere uker. Det blir så digg! Bloggen har fått lide av at jeg har druknet i arbeid “behind the scenes”. Nå er jeg ikke så fan av å skrive om hva som skjer i kulissene, men det har vært mye arbeid. Og det tror jeg er første gang jeg skriver om dette bloggyrket, hehe.

Men som sagt: Fremover blir det roligere, og jeg gleder meg til å lese en bok uten å stresse med at jeg burde gjort noe annet. I helgen blir det ikke bok, for vi skal nemlig ha et vennepar på overnatting. Dra på stranda, grille pizza, spille spill og kose oss. Hurra!

Jeg håper du får en fin helg 💛

OM FIN HUD, KRITIKK & KOLLAGENPULVER

Reklame for Oslo Skin Lab / 60% rabatt her

MORGENSTUND PÅ TERRASSEN 💛

Sist jeg tok en hudanalyse (på et legesenter med hudlege, som ikke har noe med Oslo Skin Lab å gjøre), kunne maskinen fortelle meg at huden min var 25 år gammel. 25! Det er stas når man nærmer seg 30, hehe. Tidligere har jeg opplevd at huden min har vært 34, så her har det skjedd saker. Som overhodet ikke har noe med botox eller fillers å gjøre, i tilfelle noen føler seg fristet til å foreslå det i kommentarfeltet. Jeg tror ikke på mirakler innen hudpleie, men jeg tror på rutiner og “hardt arbeid”. Med hardt arbeid mener jeg å alltid fjerne sminken (det kan være hardt hvis man er trøtt), å fullføre hudpleierutinen sin hver morgen og kveld, å smøre seg med faktor 50 i ansiktet utover hele dagen. Jeg tror også på kollagenpulveret fra Oslo Skin Lab, fordi huden i ansiktet mitt har fått bedre kvalitet etter at jeg begynte å bruke det. Det er cirka 1,5 år siden, og jeg ser ikke for meg at jeg noen gang kommer til å slutte.

Det er mange som leser bloggen min og følger meg på Instagram som er fornøyde med produktet og bruker det fast. Men det er ikke til å stikke under en stol at jeg får mye kritikk for å promotere Oslo Skin Lab og kollagenpulver. Det er selvfølgelig kjipt at noen tror at jeg lyver, men jeg står virkelig inne for produktet. Jeg er ikke i en situasjon hvor jeg  reklamere for kollagenpulver for å få det til å gå rundt, langt ifra. Oslo Skin Lab er faktisk en av få annonsører jeg vil jobbe med, og velger å samarbeide med. Såpass overbevist er jeg. Jeg hadde aldri fått min egne mor til å bruke penger på et produkt som jeg ikke tror på, det kan jeg love deg. Og er det bare jeg som syns det er rart at det er Oslo Skin Lab (og visse influencere) som får all kritikken hva angår kollagen? Hvorfor er det ingen som sier noe om apotekene, som også promoterer og selger kollagen?

Mye av kritikken går på at man ikke kan si noe om hvordan kollagen vil virke på forskjellige individer. På noen vil det kanskje minske rynkedybden, mens andre kanskje bare vil merke at de får sterkere negler. Noen merker kanskje ikke en dritt, unnskyld uttrykket. Men jeg vil si det er verdt et forsøk, når man kan få så positive resultater. Skadelig er det i hvertfall ikke! Da hadde det jo ikke vært lov til å selge.

DEN FASTE FROKOSTEN 👆🏼

Nå ble det rene forsvarstalen her, hehe, det var egentlig ikke meningen. Jeg er bare veldig fornøyd med produktet, samtidig som jeg gleder meg over huden min som er smashing i en alder av straks 30, og som forhåpentligvis kommer til å være det når jeg er 60 også. Er det én ting jeg har lært, så er det at forebygging er nøkkelen. Det hjelper ikke å våkne opp og angre på all solkremen man ikke brukte, og alle nettene man var for lat til å fjerne sminken. Når huden først er “ødelagt”, er fillers eneste redning. Og det er de folka som blir seende ut som katter. Det vil vi ikke!

Kollagenpulveret kommer i små pakninger. Én pakke til hver dag. De er så kjekke å ha med seg på reise også, det er bare å helle opp i kopp eller vannflaske. Om du er på fjelltur, telttur eller storby-ferie. Hvis jeg har sjans, så heller jeg gjerne pulveret i glass før vann. Da blir det helt usynlig – og smakløst er det uansett hvilken rekkefølge du gjør ting i ❤️Hvis du er i slutten av 20-årene og vil gjøre en ekstra innsats for huden din, kan du prøve kollagenpulver fra Oslo Skin Lab til en veldig fin pris.

Bestiller du her, får du 60% rabatt på din første levering.

Når du har bestilt din første pakke, blir du medlem og får 30% rabatt på resten av leveringene dine. Det kommer ny pakke i postkassen hver tjueåttende dag. Med mindre du sier opp, da. Og det er null stress 😀🌸

NOEN TANKER PÅ EN TIRSDAG

Å gjenbruke bilder fra samme tid året før, er veldig vanlig innen bloggverden. Når man ikke orker å ta nye bilder, ser helt jævlig ut eller bare er travel. Det er som regel ingen som går og husker på hvilke bilder du la ut for et år siden, så hvorfor ikke liksom. Men nå begynner det å bli vanskelig for meg, for se på de vippene der! Det ser jo ut som jeg er sminket til amerikansk skoleball. Jeg trodde jeg skulle le av vippe-trenden om 10 år, at det bare skulle ta meg fire måneder hadde jeg ikke trodd. Men joda. Jeg tenker allerede: Hva i alle dager tenkte jeg med… Når vi først snakker om vipper. Å ta vippebøy i salong koster tydeligvis like mye som vippeextensions. Så når jeg først skal kutte ut, vil jeg også kutte utgiften. Derfor har jeg kjøpt meg vippebøy-kit som jeg skal teste her hjemme. Hvis noen har erfaring med å gjøre det selv og vil dele noen tips – rop ut! 😀

I dag er jeg alene hjemme. Gravlyset er på jobb i Oslo – det har han ikke vært siden midten av mars, og jeg må innrømme at det er veldig deilig å ha kåken for seg selv. Ingen som lager lyd, prater høyt i telefonen, okkuperer hjemmekontoret og har forventninger til meg. Han setter nok pris på å komme seg litt ut også, for forventningene går begge veier for å si det sånn. Det er helt uvant å kunne gå rundt her hjemme på dagtid uten å være redd for å forstyrre et telefonmøte eller gå i bakgrunnen på en videokonferanse 😂 Kjenner liksom at jeg lister meg litt innimellom, før jeg innser at jeg kan trampe rundt som jeg gjorde før alt ble snudd på hodet.

De siste dagene har jeg faktisk begynt å føle meg litt mer som meg selv. Det er lenge siden jeg har følt på genuin glede, overskudd og energi. Men nå føles det som om ting begynner å løsne på ordentlig. Ikke 100%, men det går i riktig retning. For å være helt ærlig, må jeg stenge “samfunnet” litt ute akkurat nå. Å se at andre ikke bryr seg om smitte og retningslinjer, gjør at jeg blir i veldig dårlig humør. Som når 15 000 mennesker sammen demonstrerer foran stortinget. Ja, det er en veldig viktig sak. Men under en pandemi, så kan vi faktisk demonstrere digitalt eller på andre måter. I det minste i mindre grupper og med avstand til hverandre. Er alt plutselig glemt? Dugnaden, som har kostet mange så mye? Stengte skoler, stengte barnehager, isolerte og ensomme besteforeldre, avlyst 17. mai, avlyst russefeiring, avlyste ferieturer, avlyste arrangementer, stengte butikker som kanskje ikke kommer til å overleve. Det er mange som har ofret så mye (og nei, da snakker jeg ikke om meg selv).

Dette ble et rart innlegg. Litt vipper, litt demonstrasjon – ikke den beste komboen jeg har servert i løpet av min bloggkarriere, det skal jeg ærlig innrømme. Men jeg holder på å skrive et innlegg om #BLM, hvor jeg vil dele forskjellige måter man kan bidra uten å møte opp fysisk i demonstrasjoner. Har du noen innspill, så tips meg gjerne 🖤Nå skal jeg ta en quick fix i leiligheten før Gravlyset kommer hjem. I kveld håper jeg vi skal grille og spise ute på terrassen, det ble jo plutselig så fint vær! ☀️

Håper du har det bra 😽

SKRIVEGLEDEN ER TILBAKE

God kveld 💛

På samme måte som nytt treningstøy hjelper på treningsgleden, hjalp visst en ny Mac på skrivegleden. De siste månedene har min gamle Mac oppført seg som en idiot, og jeg visste ikke hvor mye det plaget meg før jeg endelig fikk kjøpt meg en ny for to dager siden. Ikke bare holdt batteriet på å dø ut, men “E”-knappen på tastaturet funket ikke. Jeg måtte stoppe opp og trykke på “E” fire ganger hver gang jeg skulle bruke bokstaven, og la meg si det sånn: Det er mange E’er i det norske skriftspråket 😂 Til å bli gal av.

Her hjemme er jeg “kjent” for å ikke like forandring, enhver oppdatering eller ny dings er et ork. Men å hamre på et helt nytt Mac-tastatur, er helt magisk. Dessuten låser maskinen seg opp ved hjelp av fingeravtrykk, og det liker jeg godt. Føler meg veldig CSI når jeg legger fingeren på knappen, og hele min lille verden åpner seg.

I skrivende stund sitter jeg i senga, klar som et egg for seriemaraton og sjokoskruer fra Rema1000. Jeg har ikke bare mensen, jeg har vært hos tannlegen og borret i dag også. Så nå føler jeg at hele husstanden har to gode grunner til å hoppe i joggisen og chille max 😏Noen som klarer å se hva vi ser på?

Jeg trodde aaaldri dette kom til å skje. Game of Thrones! Har følt meg så spesiell som ikke har sett en eneste episode. Men ettersom jeg klarte å se alle Ringenes Herre-filmene uten å dø av kjedsomhet, bestemte Gravlyset at det var på tide at jeg fikk se dette mesterverket også. Kan ikke si hva jeg syns helt enda, det får vi komme tilbake til. Én ting er sikkert: Jeg gjemmer meg mye bak puta, for jeg takler ikke å se slåssing og vold. Med andre ord så får jeg bare med meg halvparten, hehe… 👀

Over og ut fra min nye Mac og meg 💕

PARAPLYER FRA EN SOM HAR FÅTT NOK

Er det bare meg eller blir det kortere og kortere mellom hvert paraplyinnlegg? Kanskje jeg holder på å finne tilbake til meg selv. En som ser det negative i alt og alle, hehe. Eller kanskje folk generelt bare er jævligere om dagen? Psycho smile-emoji: 🙂Jeg bare fyrer løs, jeg. Så får du heller si i fra hvis det blir for mye for deg. Eller, vent. Ikke gjør det. Jeg bryr meg nemlig ikke.

☔️ Dagens første paraply er mennesker som kritiserer andre mennesker for HVORDAN de engasjerer seg i en viktig sak. Det er vel ikke noen som ikke har fått med seg drapet på George Floyd, og demonstrasjonene som har vært i ettertid. Jeg rakk så vidt å poste noe, før jeg hadde fått fire meldinger om at: Det er ikke godt nok å poste på story, det forsvinner etter 24 timer. Du må poste i feed, eller er du rasist kanskje? For det første: Jeg tar ikke i mot fuckings bestillinger på hvordan jeg skal bry meg. For ja, jeg bryr meg. Jeg blir like sint og lei meg som de fleste andre mennesker. Men jeg bruker i hvertfall ikke muligheten til å sende drittmeldinger til andre, om hvordan de skal bruke “stemmen sin”. Det eneste disse menneskene oppnår, er at jeg blir redd for å si noe som helst. For hvordan kan man egentlig si noe riktig, når problemet er så forbanna jævlig?

☔️ Mennesker som har hodet så langt inne i sin egen ræv at de glemmer å spørre tilbake. Og du da, hvordan går det med deg? Det er ikke så vanskelig. Det går an å fake det, om man ikke skulle bry seg på ekte.

☔️ Folk som gjør lowkey narr av folk som følger retningslinjer og fremdeles er påpasselig med tanke på Covid-19. Uuuuh, corona-corona, nå må vi passe på gitt! Ja, vi må faktisk det. Dere er faen meg de dummeste folka, ha litt respekt.

☔️ Klar for en litt mildere paraply? Hehe. Å være klissen på henda. Jeg har ikke sjans til å nyte resten av kveldsturen hvis jeg har spist en is som har gjort meg klissen. Da går jeg bare og tenker på hvor fælt det er å være klissen, og at jeg må hjem.

☔️ Jeg har egentlig ikke lyst til å skrive paraplyer om ansatte i matbutikk, for jeg hyller dere. Men det finnes fremdeles noen som ikke sier hei, og heller ikke svarer når jeg sier hei først. Why, man. Føler meg så dum når det skjer.

☔️ Mennesker (som regel Gravlyset) som spoler over introen på serier. Helt fra første episode! Det plager meg. Det er noen som har brukt uker, kanskje måneder, på å lage den introen. Kanskje det er deres største oppnåelse hittil i livet?! Så jeg syns i hvertfall at vi kan se den de to-tre første episodene.

☔️ Når folk ikke forstår at det er tomt på tallerkenen, og fortsetter å slå og skrape med bestikket som om det var et jævla orkester ved spisebordet. Gravlyset igjen, altså. Jeg har sett meg nødt til å begynne å si i fra: Jeg tror kanskje du har spist opp? 

☔️ Headeren på bloggen min. Hvorfor snør det på headeren min i juni måned? Er det fordi jeg er lat, eller e det fordi blogg e et synkandes skip? Krysser legghår for at det er førstnevnte. Skal dra med meg min stakkars mann ut på header-shoot veldig snart. Finne et rosa blomsterkratt jeg kan rulle rundt i, sånn at bloggen i det minste gjenspeiler årstiden.Sukk… Er det noen som kan anbefale noen krystaller som driver ut mensen-demoner? Eventuelt noen som har noen hissige paraplyer de har lyst til å dele med meg? Jeg lytter som vanlig ❤️

FOR ET JÆVLA ROT

1 DAG INN I CORONA-KRISEN VS. 80 DAGER INN I CORONA-KRISEN

Tenk at det allerede er over 80 dager siden Norge “stengte” ned. Jeg husker vi handlet middag for to uker, for å slippe å gå ut og møte folk. Jeg fikk litt kjeft på Instagram for å ha hamstret dopapir, men sannheten er at jeg alltid har mye dopapir i hjemmet. Jeg hadde storopprydning i matboden, og leiligheten fikk seg en skikkelig grundig vask. Dørhåndtak, fjernkontroller, knotter på skuffer – alt skulle vaskes, og herregud så rent det ble. Jeg skrudde på nyhetene med det samme jeg våknet, for å få med meg siste nytt. Ved lunsjtider satte vi oss gjerne i sofaen for å se pressekonferanse. Hva er lov? Hva er ikke lov? Vil vi klare oss hvis vi plutselig slutter å tjene penger? Hvor mange er smittet, hvor mange har dødd?

Jeg vet ikke med deg, men slik var det for meg. Og da jeg var ferdig med å rigge en ren hjemmebase som det ikke var nødvendig å forlate for å skaffe mat og drikke, begynte jeg å tenke på hva jeg skulle gjøre med all den ekstra tiden. Dette er tiden for å gjøre alt det man ikke får gjort ellers. Rydde i bod, skuffer og skap (der var jeg jo allerede godt i gang). Begynne å løpe i skogen. Ligge rett ut og lese en bok. Lære meg et nytt språk, øve meg på å lage fransk manikyr, skrive bok, male en vegg i stua.

Om jeg har fått gjort noen av disse tingene? Ney. Jeg startet med et brak, og ryddet i alt som var av skuffer og skap. Men som du kan se på matbod-bildet til høyre: Det meste er ikke vedlikeholdt. Jeg har løpt i skogen to ganger, det var helt jævlig. Jeg har ikke lest andre bøker enn de som tilhører pensum. Lært meg et nytt språk? Jeg må le. Fransk manikyr? Har ikke orket. Skrive bok? LOL. Male en vegg i stua? Gravlyset ville ikke, så jeg feiga ut.

Det ble ikke tid til overs, dagene har rast av sted. Noen som kjenner seg igjen? Jeg håper det. At ikke alle er blitt ryddige maraton-løpere med perfekt hjemmelaget manikyr og to nye språk på CV’en 😂Så, ja. Sånn ser matboden min ut akkurat nå. Den har mildt sagt forfalt, og det gjelder de fleste skuffer og skap. Kanskje jeg skjerper meg når jeg blir pante-millionær? 😉

Gravlyset og jeg har planlagt storopprydning denne uka, heldigvis. Matboden skal bli strøken igjen, skuffer og skap skal tømmes, gjesterommet skal ikke lengre være lagringsplass for turutstyr – og vi skal ligge på alle fire og skrubbe terrassene våre fri for måkebæsj og pollen. SÅ deilig det skal bli! Er det noe som virkelig har en positiv effekt på psyken min (i tillegg til fysisk aktivitet), så er det rydding. Det er rett og slett en form for terapi. Med andre ord: Du kan jo gjette hvordan jeg har det nå, når det ser slik ut hjemme hos meg, hehe…

Åh, jeg skulle ønske det gikk an å sende meg bilder i kommentarfeltet, sånn at du kunne sendt meg bilde av rotet ditt også 😂

Fred ut 💗