Her kommer et lite livstegn fra en som holder på å drukne! Jeg sitter godt gjemt blant pappesker og blå IKEA-poser, i godt selskap av hybelkaniner og pappkrus med kalde kafferester. Vi flytter. Samtidig har jeg hjemmeeksamen og jobb opp til halsen. Deadlines på alle kanter, og hodet fungerer ikke fordi jeg er gravid. Hver gang babyen sparker, blir konsentrasjonen min brutt og jeg må starte på nytt. Jeg jobber egentlig godt under press, men det avhenger av rene og pene omgivelser. Så akkurat nå har jeg ikke sjans. Men sånn er det i en liten periode, og det får bare være greit. Om få dager er flyttingen overstått. På cirka samme tidspunkt leveres eksamen, og jeg har huket av all jobb ut året. Da blir det bom stille, bortsett fra babyen som sparker, og jeg kan brette klærne hans, pynte så smått til jul og legge beina på bordet og bare være gravid. Jeg gleder meg så til det at jeg kan begynne å grine når jeg tenker på det.
Flytting har alltid vært slitsomt, men 13 kilo ekstra på kroppen tar det til et nytt nivå. Jeg har ikke rukket å bli vant til all den ekstra vekten, så det går ikke lang tid mellom hver gang jeg må hvile beina. Men for å snakke om noe litt hyggeligere: Nå er det under 100 dager til han kommer! Rett før helgen var vi på 3D/4D-ultralyd. Der fikk vi både bilder og filmer av vår lille gutt. Det er helt sinnsykt at det går an! Som forventet gjemte han seg bak både hender og navlestreng, men vi var heldige og fikk fanget noen glimt likevel. Spesielt morsomt med video hvor han helt tydelig ligger og smatter og øver seg på å svelge. Og gjett om vi har stirret på ham og prøvd å finne ut hvem han ligner på! Er ikke det din nese? Min kjeve? Pappa sine øyenbryn? Farmoren din sin hake? Hehe. Men babyen ser forskjellig ut på alle bildene, så vi kom ikke akkurat til noen konklusjon.Disse bildene er forresten over en måned gamle, jeg har på ingen måte dusja eller sminka meg. Nå skal jeg finne ut av når det er sosialt akseptabelt å bestille indisk med Foodora, og så må jeg faktisk bare angripe dagen som om jeg var en ekte voksen.
God mandag, fra en som fortsetter å presse seg inn i sine vanlige klær 👀 Hehe.. Selv om skjørt og kjoler blir kortere og kortere, kommer jeg til å fortsette helt til det ikke er fysisk mulig lengre. La meg leve! Ikke tips meg om gravidklær. Tusen takk.
Vel, dette innlegget skulle ikke handle om gravidklær, jeg har nemlig et helt annet tema jeg vil ta opp i dag. Nå skal du høre…
Jeg har ikke vært i tvil et eneste sekund, om at Gravlyset kommer til å bli verdens beste pappa. Han er fornuftig, handlekraftig, trygg, snill, morsom, leken, oppmerksom, omtenksom… Ja, han har vel egentlig alle de 3217 gode egenskapene man ser etter i en far til sine barn.
Jeg har tatt meg selv i å tenke på, og bekymre meg over, hvordan han vil takle å være til stede under en fødsel. Min mann er nemlig mann helt til han blir satt i omgivelser med hvite frakker, sprøytespisser, blod og gørr. Dét takler han dårlig.
Han må ligge ned når han skal ta blodprøver, hvis ikke er sjansen stor for at han besvimer. Da han kuttet seg i tommelen tidligere i år og måtte sy tuppen på plass, var jeg redd ansiktet hans var blitt permanent grønt. Han ble svimmel og uvel da vi var på vår første ultralyd og hørte hjerteslag…
Nå har jeg ikke vært tilskuer til en fødsel før, men jeg er ganske sikker på at det er hakket tøffere å se på enn sprøytespisser og blodige tommeltotter. Jeg har faktisk vært inne på tanken om at han må stå ute på gangen midt i det verste. For jeg kan jo ikke bruke tanker og krefter på at han ikke har det bra. Jeg skal kjempe mitt livs kamp = menneskehode ut av tissen! Tenk om han kaster opp, svimer av og slår hodet, og blir en kjempebelastning i situasjonen vi befinner oss i? Jeg må le av tanken på Gravlyset som blir fraktet vekk på båre med nakkekrage, etter å ha sett litt for mye blod, gørr, bæsj og smerte 😂 Men selv om jeg skriver dette med et smil rundt munnen, så er det faktisk noe jeg tenker på.
Jeg vil jo aller helst at vi skal klare det sammen. Naile det, og kunne fortelle sønnen vår om den fantastisk kule fødselen hans. Men hvis den kommende barnefaren blir en større belastning enn han blir en ressurs, så må vi nok tilpasse oss litt.
Det hadde vært veldig gøy å høre erfaringer fra andre, om hvordan deres barnefar (eller medmor) taklet fødselopplevelsen? Kanskje det er flere her som har en kjæreste som er litt (veldig) pinglete når det kommer til blod og gørr, men som bestod fødepartner-eksamen med glans?
Vi er godt i gang med forberedelsene, altså. Sammen tar vi online fødekurs, og her og der viser jeg bilder av vidåpne vaginaer hvor et hode er på vei ut. Hvor jeg finner disse bildene? Eva Rose Birth på Instagram. Fantastisk konto. I starten brakk jeg meg av å se på bildene, men jeg er blitt mer og mer vant til dem. Nå føles det nesten naturlig å se på. Til og med Gravlyset har sluttet å løpe ut av rommet når jeg viser ham bildene, hehe… Burde jeg få ham til å se på Fødeavdelingen også, for å prøve å herde ham? Det har jeg valgt å ikke se på selv, forresten.Ønsker deg en nydelig mandag videre 🤍 Selv føler jeg meg uthvilt og happy, og skal sette i gang med årets siste eksamen!
I dag er det 108 dager igjen til termin. Tiden flyr! Jeg fikk et tips om at man egentlig bør lyve om termindatoen sin, sånn at man slipper to uker med mas fra alle kanter om man har født enda. Kan se for meg at det er frustrerende å bli mast på, når man vralter rundt og er tung og lei. Men det er for sent for meg å lyve, det begynner å bli lenge siden jeg annonserte at jeg har termindato på selveste kvinnedagen. Hadde vært veldig gøy å føde på termin, men det skjer jo nesten aldri. Uansett så er jeg glad for at tiden flyr litt fortere nå enn det den gjorde i starten av svangerskapet. Det kribler i magen hver gang en ny uke starter. Ikke bare metaforisk, for det er jo faktisk liv i magen. Mye liv. Jeg veksler mellom å synes at det er skikkelig hyggelig og at det er litt ekkelt. Jeg tror det kommer an på hvor han sparker/slår 😂💙
I dag har egentlig vært en litt dårlig dag, for jeg har brukt mye av den på å bekymre meg. Og så har jeg vært en tur på føden. Jeg stod nemlig naken på badet og sminket meg, da det plutselig begynte å renne vann nedover beina på meg. Ganske mye vann også. Med tanke på at jeg ble konisert for et år siden, ble jeg redd for at jeg kanskje lakk fostervann. Det satt langt inne å ringe sykehuset, men alle troverdige kilder Google sendte min vei, sa at jeg måtte undersøkes. Så jeg ringte, fikk hastetime, slang på meg et munnbind og bestilte en taxi. Er det ikke typisk at når noe sånt skjer, så er man helt alene for første gang på evigheter.
På sykehuset fikk jeg både utvendig og innvendig ultralyd, i tillegg til at det ble tatt diverse prøver. En gynekologisk undersøkelse er aldri morsom, men det måtte til. Alt så HELDIGVIS bra ut, jeg ble så lettet. Jeg har mest sannsynlig fått meg et skikkelig karatespark i blæra og tisset en solid skvett – til tross for at jeg gjør knipeøvelser til den store gullmedaljen 🙈 Litt flaut er det jo, å bruke viktige ressurser når det ikke er noe galt. Heldigvis ser de ikke på det sånn på føden. Forhåpentligvis ble det min første og siste tur dit, før jeg faktisk skal føde.Nå er jeg helt tappet. Å være bekymret og å skræve foran fremmede er to ting som stjeler energi fra meg, hehe… Så magen og jeg skal legge oss rett ut i senga med en Troika og se på The Crown. Jeg har nettopp begynt på sesong 1, lot meg selvfølgelig friste da Diana sin sesong kom ut. Foreløpig syns jeg faktisk at det er litt kjedelig, og tar meg selv i å begynne å scrolle mange ganger i løpet av en episode. Tar det seg opp? Eller er det en smule kjedelig hele veien?
Da gjenstår det vel egentlig bare for meg å si god helg 💕 Måtte sola skinne og livet smile!
Fyttikatta dere, hvem hadde trodd at jeg noen gang skulle si dette: Influencer-yrket begynner å bli fysisk krevende. Godt gravidputa kan bidra når man kaver rundt på gulvet for å lage giveaway til Instagram 😂 Legger ved en liten #reklame her, i tilfelle noen zoomer inn og blir påvirket av logoen på produktene.Nå har det hopet seg opp med paraplyer, så det er på tide å spy ut før lista blir for lang. Jeg føler for å unnskylde på forhånd for at flere av dem går ut over Gravlyset. Han er verdens mest fantastiske menneske, men vi er mye sammen om dagen. Så da blir det noen paraplyer gitt. Håper han tilgir meg ❤️
☔️ Ok, la meg starte med en ting som har irritert meg i mange uker: Gravid-apper som skal være morsomme og fortelle deg hva du kan sammenligne babyen din med. For eksempel: Denne uken er babyen din på størrelse med en søtpotet! Babyen blir jo faen meg mindre og mindre for hver uke som går, og jeg har endt opp helt forvirret her. Hvordan gikk vi fra agurk og banan til granateple?! Det er så demotiverende, drit og dra.
☔️ Gravlyset som fortsetter å legge klærne sine ved siden av skittentøyskurvene. Vi har 2 stk skittentøyskurver som aldri blir halvfulle engang. Likevel ligger det t-skjorter, sokker og boksershorts strødd rundt kurvene, som om de var små jævler som vil snike i køen på butikken. Dette har irritert meg mange ganger før, men nå som det begynner å bli anstrengende å bøye seg…. Fred være med oss.
☔️ Kan det bli obligatorisk å skrive bak på pakninger om noe skal stekes på varmluft eller med over/undervarme? PLEASE. Jeg har verken kunnskap eller selvtillit nok til å ta den type avgjørelser selv.
☔️ Folka på programmet “Første date” som ikke gidder å smake på østersen engang. Snakk om å dra stemninga ned i dass med en gang. Ikke rart du er evig singel hvis du ikke klarer å være litt eventyrlysten på date.
☔️ Lokalavisa som skriver saker om meg uten at jeg vet det selv. Er det i det hele tatt lov? Jeg lot for eksempel være å si til jordmor at jeg skulle flytte, fordi jeg ikke orket å prate om det helt enda. Men det hadde hun lest i avisen, så det var jo greit.
☔️ Når Gravlyset dropper å betale for parkering når han bare skal løøøpe inn og gjøre noe raskt. Og så sitter jeg igjen i bilen med puls herifra til helvete, og lurer på om jeg straks må kaste meg over på førersiden og stikke av fra parkeringsvakten. Jeg får voldelige tanker når det skjer.
☔️ Forelesere/politikere/whatever som får spørsmål, og som svarer at det kommer jeg tilbake til, men så gjør de aldri det. Altså, jeg sitter konsentrert og VENTER på at du skal komme tilbake til det, og det går helt i surr for meg når det aldri kommer. Jeg stoler ikke på folk som kommer tilbake til det.
☔️ Når vi (Gravlyset og jeg) har begynt å legge varer på båndet i matbutikken, og han forsvinner for å hente noe som han hadde glemt. Puls igjen!! Hvem er denne fyren, hvorfor gjør han de tingene jeg hater at fremmede gjør?! Når du har begynt å legge varer på båndet, så blir du der.
☔️ Skuffelsen i mamma sine øyne når hun hører at jeg har spist godteri eller hvis jeg møter henne i garasjen med lommene fulle av smågodt. Nei, men Ida, daaa… Nå må du begynne å passe på. Kjeften din. Ingen kan styre dette. Ikke du, ikke jeg, bare babyen. Og babyen vil at jeg skal kose meg hver eneste dag. I går sladret Gravlyset til mamma og pappa om at han sliter med å få i meg grønnsaker, og det hjalp ikke.
☔️ Ops, Gravlyset igjen! Han er inne i en Wig Wam-periode igjen, og hører på dem hver gang han lager mat eller gjør noe i hjemmet. Jeg beklager å si det, men jeg hater den musikken. Det svir rett og slett i hjernen og i sjela.Har du noen paraplyer du trenger å få av skuldrene? Del dem gjerne i kommentarfeltet, jeg er her for å lytte 😌
Oss i 2017, første kvelden vi møttes, flere måneder før vi begynte å interessere oss for hverandre VS. Oss i dag, samboere, forlovet og med første barn på vei. Om vi bare hadde visst det da vi satt på isbjørnen!
Noe av det første min jordmor sa til meg, var at det første året som foreldre er helt avgjørende for parforholdet videre. Det er mye som tyder på at par som er flinke til å smalltalke og undre seg sammen, er de parene som klarer seg. Først skremte det meg litt. Man hører jo ofte om det første året som et søvnløst mareritt, hvor man verken har tid eller lyst til å prioritere parforholdet. Men så ble jeg også fylt med håp. For er det noe vi er gode på, så er det å prate sammen. Vi liker å prate sammen. Hvordan det blir når barnet først kommer, er umulig å si. Men jeg både tror og håper at vi kommer til å klare oss veldig bra. Ikke uten arbeid, selvfølgelig. Det gjør vel de færreste.
Sist jeg skrev om Parweb var jeg gravid uten å vite det. Vi hadde lagt noen tøffe måneder bak oss, med mye frustrasjon og krangling. Covid-19, delt hjemmekontor og det å prøve å bli gravide, var ingen god kombinasjon. Vi bestemte oss omsider for å senke skuldrene, slutte å prøve og heller bare leve. En av tingene vi gjorde sammen, var parterapi på nett. Gjennom Parweb, som jeg tipset om på bloggen i ettertid. Ikke fordi vi var i noen dyp krise, men fordi vi var i en liten dump og trengte å bli minnet på både det ene og det andre. Nå skal det sies at parterapi ikke bare er for par i krise. Selv det lykkeligste paret i gata kan sikkert ha godt av en liten dose parterapi av og til.
EN PERFEKT SØNDAGSAKTIVITET
Parweb er altså en parterapi-tjeneste på nett, som er laget av Andreas Løes Narum. Han er både psykolog og parterapeut – du har kanskje sett ham i NRK-programmene “Bør de gifte seg” og “Test kjærligheten”? Uansett. Parweb ble utviklet med en tanke om at mange syns dørstokkmila for å gå til rådgivning er alt for høy. Jeg kan kjenne meg igjen i det. Vi har snakket om å prøve parterapi “før ting blir dårlig”, men har liksom aldri fått somlet oss til det. Det er dyrt, man må forholde seg til en booket time som skal passe for alle parter, man må kanskje prøve flere terapeuter før man finner en man liker. Så det er aldri blitt noe av. Men foreløpig syns jeg Parweb fungerer i tilfredsstillende grad. Vi er ikke et par i krise, vi er et par som stort sett har det bra, men som kan trenge noen verktøy og åpenbaringer hva angår kommunikasjon og det å leve enda bedre sammen. Og nå som vi blir småbarnsforeldre i tillegg, er det bare å jobba på for at forholdet skal være sterkt og godt å være i.
Jeg bruker ofte verktøy jeg har lært hos Parweb her hjemme. Spesielt når jeg er frustrert over små bagateller. Jeg er nemlig en jævel på å hisse meg opp og klage over ting som ikke betyr noen verdens ting. Ved å skru bittelitt på hvordan jeg formulerer meg og tar det opp, får jeg helt andre resultater enn tidligere. OG jeg slipper å lage dårlig stemning. Det er så fantastisk og latterlig enkelt. Man må bare vite hvordan man gjør det!
– Du og partneren din velger en sti (gul eller rød) og jobber dere gjennom temaene ved å se korte videosnutter.
– Gjør deretter oppgavene dere får.
Når dere skal velge sti, så kan dere velge enten gul eller rød. Den gule stien inneholder samlivsveiledning for par som ønsker å bedre forholdet sitt. Skru litt på knappene, som jeg liker å kalle det. Foreløpig er det denne stien vi har holdt oss på. Den røde stien er ment for par som er i krise.I vår situasjon akkurat nå, har vi fokusert på temaet fortid og fremtid. Å snakke om sin egen barndom har vist seg å være skikkelig givende, på veien mot å finne ut hvem vi skal være som foreldre og familie. For det er jo ingen hemmelighet at man har med seg litt i bagasjen fra sin egen barndom. Dette nøster vi opp i ved hjelp av Parweb, og svarer på spørsmål om hvordan man snakket sammen under måltider, hvordan man kranglet og så videre. Jeg fikk i hvertfall en aha-opplevelse på dette området, og ser at min måte å diskutere og krangle på er direkte overført fra hvordan ting ble gjort hjemme i barndommen. Det “morsomme” er at Gravlyset og jeg krangler veldig forskjellig. Jeg smeller med det samme og blir fort ferdig, mens han “flykter” og bruker tid. Ingen av delene passer særlig godt når vi blir foreldre, så vi må finne en ny måte å krangle på. Helst ikke krangle i det hele tatt kanskje, sier du? Hehe, sier jeg da.
Det fine med å “granske” barndommen på hver sin kant, er at man kan finne ut av hva man kunne tenke seg å videreføre til sine egne barn, og hva man kanskje ønsker å legge igjen. Hjemme hos meg for eksempel, har det alltid vært sykt dårlig stemning om morningene. Roping og krangling, kamp om tid på badet og surmuling rundt frokostbordet. Det kommer jeg til å jobbe hardt for å ikke videreføre i mitt eget familieliv. Nå syns jeg selv at jeg har hatt en veldig fin barndom, men psykologen til Parweb har likevel et veldig godt poeng når han snakker om at fortellingen om barndommen din ikke må følges videre. Du kan bryte med den og lage din egen fortelling som kutter ut de vonde tingene og tar med seg de fine tingene.Nå befinner vi oss nok en gang i en “lockdown”, hvor det er om å gjøre å være mest mulig hjemme. Mest mulig alene – kanskje med en partner som begynner å gå deg så smått på nervene. I tillegg blir det mørkere og kaldere for hver dag som går. Det er ikke rart om mange føler seg litt mørkere til sinns, og om parforholdet ikke er helt på topp.
Hvis du kjenner deg igjen i dette, kan jeg på det aller varmeste anbefale å tenne levende lys, krype opp i sofaen og teste Parweb sammen med partneren din. Det er gøy, lærerikt, oppløftende og styrker parforholdet. Det kan jeg skrive under på ❤️
Hvis du vil teste Parweb så kan du gjøre det HER 🥰
Hallo, der nede! Har du en god start på helgen? ❤️
Jeg går inn i uke 25 av svangerskapet i dag, og hadde selvfølgelig lyst til å markere det med noen lyseblå, nydelige og dullete bilder. Men jeg orket ikke, så dere får nøye dere med det samme bildet som jeg har sendt til nære og kjære. Feeling great!
Når sant skal sies, ble bildet tatt ved et uhell midt i en selvbruningsseanse. Var bare flaks at jeg ikke sendte live på Instagram. Men nok om det, nå gleder jeg meg til å våkne brun og fresh i morgen. Jeg har nemlig ligget og slappet av foran TV’en i en uke nå. Med magen til værs og med mat i munnen. Jeg har forfalt så stygt at Gravlyset fniser når han ser på meg. Selvbruningen er step nr 1 på veien mot å bli MILF igjen. MILF to be.
Ellers er jeg blitt fratatt retten til å gå på butikken alene. Det kan jeg jo forstå, når jeg med ansvar for ukeshandelen presterte å komme hjem med dette:
Men hallo, hvem elsker ikke bakst. Sjokoladeboller, croissanter med sjokolade, sjokoladekake, gulrotkake, horn, brød, GI MEG DET. Hilsen en som aldri har vært noe særlig fan av den slags.
Noe annet som har skjedd denne uken, er at jeg endelig har fått barnevogna i hus. Fineste barnevogna, det ser så godt ut å ligge oppi den. Det rørte meg selvfølgelig til tårer at min lille gutt skal ligge oppi der.Meg som sitter på badet og hulker høylytt i håp om at Gravlyset skal høre meg og komme inn for å trøste. Selv om jeg er glad.
Tenk at jeg er 6 måneder gravid nå. Til tross for at jeg snart triller avgårde, føles det mye bedre å være seks måneder på vei enn åtte uker på vei. Det kan du trøste deg med, hvis du ligger over doskåla og tenker at du ikke orker mer. Det blir bedre.
Her om dagen måtte jeg gjøre noe jeg syns var helt forferdelig å gjøre midt i en pandemi. Ta bussen hjem. Vi har kjøpt oss ny bil, og er derfor uten bil akkurat nå. Bekkenet mitt kranglet og ingen kunne hente. Så jeg ba til høyere makter, tok på meg munnbind og satte meg på bussen. Den eneste ledige plassen i trygg avstand fra andre, var handicap-plassen i midtgangen. Der rakk jeg å sitte i ett minutt, før en ung, sprek mann dultet meg i kneet med sykkelen sin. Jeg må nesten få stå her jeg, kan du reise deg? Og jeg HATER meg selv for at jeg nærmest unnskyldte meg og spratt opp med alt pikkpakket mitt, for at han skulle få bedre plass til den stygge sykkelen sin. Så stod jeg der i midtgangen, og syntes synd på meg selv hele veien hjem. Litt fordi jeg hadde vondt og var sliten, men mest av alt var jeg helt satt ut av at jeg som gravid kvinne hadde blitt bedt om å reise meg på bussen. For en ung, sprek mann. Nå er det slutt på å lukke boblejakka, denne magen skal opp og frem.Det føles rart at vi nærmest befinner oss i en lockdown-situasjon igjen. Ting begynte jo å føles litt normalt, men det er kanskje det som er den store feilen. At folk glemmer og blir uforsiktige. Det kan vi tydeligvis ikke før vi har fått en vaksine. Her hjemme har vi avlyst alle sosiale planer ut året. Om jeg har grini for det og? JA, men jeg har ikke flere grinebilder på lur.
Det skal mye til for at jeg får et sosialt behov, men jeg har følt på det i det siste. Det er rart å gå gjennom en hel graviditet uten å treffe venner. I hvertfall veldig få venner. Men nå valgte jeg jo bevisst å bruke denne spesielle tiden til å gå gravid, så jeg skal ikke klage. Ikke engang om jeg må føde mutters alene i fullt verneutstyr.
Mitt lille rituale når jeg blir lei meg: Knerter en julebrus og prøver å fremkalle litt julestemning.Her hadde jeg nettopp fått beskjed av Gravlyset om at jeg så ut som et eple på to bein. Han tok ikke feil. Med kule på magen og rufsete dott på hodet, var det nøyaktig det jeg så ut som. Men det var jo ikke en hyggelig beskjed å få. Så: Julebrus.
Avslutningsvis må jeg takke for alle serietipsene jeg fikk i går. Nå er jeg godt rustet for en helg på ryggen. Litt brunere og blidere enn på bildene over, but still ❤️
Hei. Litt stille fra meg de siste dagene, uten noen særlig god grunn. Annet enn at jeg er… Litt tom? Ny corona lockdown. Nok en gang avlyste planer ut året. At over 70 millioner mennesker stemte på Trump. Økende antall flytteesker i leiligheten. Babyen som bruker blæra mi som boksepute. Alt er bare rart, og jeg klarer ikke å sette ord på noe akkurat nå. Så hvorfor prøve.
Jeg deler heller noen deilige serietips som du kan kaste deg over på denne gråværsdagen. Selv har jeg ingen andre planer enn å pakke meg inn i dyna og se på serie i dag. Jeg vet at Gravlyset har planer om at vi skal i boden og fortsette på flyttelasset vårt, men hallo. Jeg er jo gravid.
Kjør serietips!🤍 The Queens Gambit. Dette kunstverket av en serie begynte vi å se på i går, og jeg er redd vi blir ferdig med den i dag. Er det ikke typisk, hehe. Handler om en ung jente som blir foreldreløs, havner på barnehjem og lærer å spille sjakk. Og så blir hun så sinnsykt god, at sjakk blir livet hennes. Underholdende og fin selv om man aldri har rørt et sjakkbrett, det syns i hvertfall jeg. Du finner den hos Netflix.
🤍 Being 29. En av de beste seriene jeg har sett! Som å se Skam, bare for oss som er rundt 30 år. Handler om bestekompisene Jesper og Julie, og hver sesong blir de et år eldre. Alle sesongene ligger på Sumo, helt fra 29 til 32. Drømmer om at det skal komme flere sesonger, men har på følelsen at det er slutt nå. Buhu!
🤍 DNA. For deg som vil ha litt spenning i sofakroken i kveld! Handler om politietterforskeren Rolf som opplever alle foreldres verste mareritt når datteren hans forsvinner. I serien følger vi jakten hans på å spore opp datteren fem år etter at hun forsvant. Du kan se den hos NRK.
🤍 Kalifat.Muligens en av de beste seriene jeg har sett. Kort fortalt så handler den om et ungdomsmiljø i Sverige hvor flere reiser ned til Syria for å slutte seg til IS. Man får følge dramaet både i IS-hovedstaden og hjemme i Sverige. Så nervepirrende og bra, virkelig en terningkast 6. Finnes hos Netflix!
Hva ser du på for tiden? Jeg trenger noe å se på når jeg er ferdig med The Queens Gambit! Gjerne noen nye tips, føler jeg har sett aaalt som er… Er det bare meg, eller kommer det veldig lite bra serier for tiden? Det er jo nå vi trenger dem 🥺
I dag savner jeg fylla. Jeg savner å le med min dypeste mannelatter, mens vinen renner ut av munnvikene og ned på kjolen som er flekkete fra før. Jeg savner å kjøpe med meg åtte cheeseburgere hjem, spise to av dem og våkne opp med resten tilfeldig plassert rundt omkring i senga. Jeg savner å våkne i full panikk, og sjekke telefonen for å finne ut av hvem jeg sendte flaue meldinger til kvelden før. I dag savner jeg singellivet. Å kunne låse meg inne i en liten leilighet helt alene, og vite at ingen i verden tenker på meg eller lurer på hvor jeg er. Jeg savner å få meldinger fra gutter jeg er totalt uinteressert i, og jeg savner å fortelle venninner om tidenes verste date.
Jeg savner livet før Gravlyset. Før Tønsberg. Før baby i magen. Før Covid-19. Det betyr ikke at jeg vil ha det livet tilbake, jeg er bare veldig glad for at jeg hadde det. For at jeg ga meg selv space til å bare være ung, dum, bekymringsløs og selvstendig.
Hvorfor dette savnet akkurat nå? Jo, nå skal du høre. Jeg kickstartet eksamensperioden min i dag 😅 Det er cirka to uker til første eksamen, og derfor var det på tide å begynne. Så nå sitter jeg her med en mage som er i veien og prøver å få oversikt over et drita kjedelig fag. Digital undervisning har ikke hjulpet på, jeg har jo bare klart å være fokusert på det foreleseren har sagt fem minutter om gangen. Så her blir det mye jeg må lese meg opp på.Blek og sliten, men det stemmer godt overens med virkeligheten akkurat nå. Jeg har gode og dårlige dager – cirka annenhver dag føles det som. I går stod jeg aldri opp. I dag er jeg glad og får ting gjort.
Jeg har fått noen meldinger og kommentarer på at jeg virker krevende, sutrete og så videre om dagen. Og det er jeg nok. Men hva så? Jeg kan godt holde denne graviditeten for meg selv, men jeg tror at det er mange som har godt av å lese om en graviditet som ikke bare er en dans på roser. Selv har jeg kun vært vitne til perfekte, rosa og dullete graviditeter i sosiale medier, og jeg fikk SJOKK da jeg ble sengeliggende og hadde det så fælt at jeg gjerne kunne lagt meg i narkose hvis det var innafor. Mange har en fin graviditet, men mange har det også helt forjævlig slitsomt. Og det burde vi kunne snakke om, sånn at det ikke sitter gravide kvinner og føler seg mislykka fordi de er trøtte, triste, kvalme, slitne. Jeg er lykkelig, men jeg er sliten og hormonell ut av en annen verden. Hvis du ikke vil høre om det: Gå et annet sted. Og nei, det er ikke synd på kjæresten min heller. Ja, han jobber som en helt for å holde meg mett, glad og tårefri. Men til gjengjeld er han sammen med MEG, han slipper å gå gravid/føde, og om ikke mange måneder får han verdens søteste sønn. Da kommer alt til å være verdt det for oss begge to ❤️🧸
Nå skal jeg slenge på meg munnbindet og komme meg til sentrum for å gjøre noen ærender. Kvelden skal jeg tilbringe med mammaen og pappaen min – nyte at vi ennå er naboer 🥺
Min lille frokostrutine for tiden ❤️ Jeg syns det er så digg med chiagrøt om dagen. Fresht og godt med frukt og bær som topping, og så vet jeg at det er bra for både bebis og meg. Hva jeg har i frokostbollen bytter jeg ut cirka annenhver måned. Det er gjerne en eller annen variant av yoghurt eller grøt, og nå er det altså chiagrøt som er i vinden her hjemme. Én ting som ikke forandrer seg, er rutinen jeg har med å ta kollagenpulver sammen med frokosten. The Solution fra Oslo Skin Lab røres inn i enten kaffe, vann eller chiagrøten. Jeg foretrekker å ha den i kaffen.Frokosten er en av de få bra tingene jeg klarer å gjøre for meg selv om dagen. Bortsett fra den, frister det bare med bakst, godteri og å ligge på sofaen. Det kombinert med at det blir mørkere og kaldere, er ingen gladnyhet. Det er lett å føle seg ufresh. Men det gjelder sikkert for mange nå som vinteren står på trappene. Jeg er i hvertfall veldig opptatt av å gjøre minst én bra ting for meg selv og kroppen min hver dag, og akkurat nå er denne frokosten en av de få tingene jeg orker. Og da tenker jeg at det må være bra? Å få i seg noe sunt og gjøre noe bra for huden sin = Mine første steg for å føle meg bedre. Vet ikke om det bare er meg, men litt selvpleie fungerer ofte som en dominieffekt for meg. Jeg får lyst til å gjøre enda mer for å føle meg bra. Det kan igjen motivere meg til å gå en tur eller prøve ut en ny, sunn oppskrift.Etter at jeg ble gravid har jeg fått mange spørsmål om jeg fremdeles tar kollagenpulver. Og ja, det gjør jeg jo åpenbart. Kollagen er noe som finnes i huden og kroppen fra naturens side, så det er jeg overhodet ikke redd for. Likevel vil jeg ikke si til andre gravide at: Ja, du kan ta kollagentilskudd når du er gravid. Det er kun legen din som burde gi deg slike råd. Så rådfør deg med lege før du starter med et nytt kosttilskudd under graviditet og amming. Skal dog sies at det ikke finnes rapporterte bivirkninger på The Solution, og dermed ingenting som tyder på at produktet er skadelig for ammende og gravide.
Jeg har jo brukt kollagenpulver lenge, og syns det er vanskelig å slutte med det når jeg har fått så gode resultater. Resultatene mine skrev jeg et helt innlegg om HER, men jeg kan jo dele før/etter-bildet igjen.
FØR KOLLAGENPULVER VS. ETTER 3 MND MED KOLLAGENPULVER
Her kan man se at rynkedybden har gått fra 57% til 78%. 100% er beste mulig oppnåelige resultat, så her har det utvilsomt vært en stor forbedring. Den eneste forandringen jeg gjorde på disse tre månedene var å ta kollagenpulver. Analysene ble tatt hos to forskjellige hudpleieklinikker som ikke selger Oslo Skin Lab eller kjente til mitt samarbeid med dem. Jeg ble ganske imponert og overrasket over resultatet, og lovte meg selv å aldri slutte med kollagentilskudd. Og hittil, er det faktisk en av de få tingene jeg har klart å opprettholde og gjøre til en fast rutine 🤞🏼
Om du ønsker å lese studiene som er gjort på kollagenpeptidene i The Solution, kan du finne det her. Det finnes nå flere studier som viser at inntak av denne typen kollagen kan gi god effekt på huden. De er samlet sammen og gjennomgått av andre forskere og dermatologer, du finner artikkelen her.Hvis du som meg har bikket 30 eller er i slutten av 20-årene, og er nysgjerrig på kollagenpulver, kan du nå få teste det til en helt super pris.
Bestiller du HER, får du nemlig hele 60% rabatt på din første levering. Deretter kan du få leveringer til 30% rabatt. Det er ingen bindingstid, og pakken kommer rett i postkassen 🤗💗
Det er bare å bli vant til å se meg i morgenkåpe og andre komfortable plagg. Jeg har kommet til et punkt hvor ikke treningstøyet mitt passer lengre, og det byr på utfordringer. Hittil har jeg nektet blankt å kjøpe gravidklær, for faen så mye stygt. Men det spørs om ikke jeg må kaste inn håndkleet (kremt, morgenkåpen) snart og bare kjøpe noen forjævlig støgge gravidplagg. En voksende mage og alt for mye kos har bydd på i underkant av 10 nye kilo på denne kroppen. Jeg prøver å trives, men for å være helt ærlig så kjenner jeg under føttene at jeg er blitt tyngre å bære på. Og det skal ikke mer enn én feil kommentar til fra Gravlyset før jeg tramper inn på soverommet og låser døra. I stad skulle vi prøve å dra på trening, og han spurte om jeg ikke kunne tenke meg å låne en av hans trenings t-skjorter? Hvis noen lurte: Vi kom oss ikke på trening fordi han mellom linjene hadde sagt at jeg så komisk ut.
Det er ikke bare kroppen som vokser i et rasende tempo, temperamentet mitt har også fått seg en liten upgrade. Sengetøyet du ser på bildene er nytt, og jeg fikk det i hus ved å drapstrue min kjære som ikke turte annet enn å gå og kjøpe det. Jeg fikk rett og slett cravings på nytt og dyrt sengetøy… Men for å forsvare meg selv: Et godt sengemiljø er uhyre viktig når man er gravid og må hvile masse… Eller?
Som du kanskje skjønner, så er det ikke bare enkelt her hjemme om dagen. Men jeg ser at jeg er urimelig samtidig som jeg er det, og i 50% av utbruddene mine så ender det hele i latter. Vi var heldigvis hos jordmor sammen tidligere denne uken, og hun kunne fortelle at det var helt riktig timing for meg å være i ubalanse. Det skader ikke at Gravlyset får bekreftet det fra fagfolk, hehe.
Men nok om det! I helgen har vi blant annet vært “hjemme” i den nye leiligheten vår i Fredrikstad og tatt mål til garderober, gardiner, stellebord og diverse. Da leiligheten bare blir nok en mellomstasjon for oss, kommer vi ikke til å bruke noe særlig med penger for å oppgradere den. Men oppbevaring, dét må vi ha nok av. Og gjett om det var surrealistisk å måle opp plass til stellebord på badet! Jepp, dette er den perfekte plassen. Her kan jeg holde på hamsamtidig som jeg sitter på do.Nå skal denne psychoen puste dypt og prøve seg på gravid-yoga på stuegulvet. Tipper jeg får drapstruet Gravlyset til å joine også 🥰
