I dag savner jeg fylla. Jeg savner å le med min dypeste mannelatter, mens vinen renner ut av munnvikene og ned på kjolen som er flekkete fra før. Jeg savner å kjøpe med meg åtte cheeseburgere hjem, spise to av dem og våkne opp med resten tilfeldig plassert rundt omkring i senga. Jeg savner å våkne i full panikk, og sjekke telefonen for å finne ut av hvem jeg sendte flaue meldinger til kvelden før. I dag savner jeg singellivet. Å kunne låse meg inne i en liten leilighet helt alene, og vite at ingen i verden tenker på meg eller lurer på hvor jeg er. Jeg savner å få meldinger fra gutter jeg er totalt uinteressert i, og jeg savner å fortelle venninner om tidenes verste date.
Jeg savner livet før Gravlyset. Før Tønsberg. Før baby i magen. Før Covid-19. Det betyr ikke at jeg vil ha det livet tilbake, jeg er bare veldig glad for at jeg hadde det. For at jeg ga meg selv space til å bare være ung, dum, bekymringsløs og selvstendig.
Hvorfor dette savnet akkurat nå? Jo, nå skal du høre. Jeg kickstartet eksamensperioden min i dag 😅 Det er cirka to uker til første eksamen, og derfor var det på tide å begynne. Så nå sitter jeg her med en mage som er i veien og prøver å få oversikt over et drita kjedelig fag. Digital undervisning har ikke hjulpet på, jeg har jo bare klart å være fokusert på det foreleseren har sagt fem minutter om gangen. Så her blir det mye jeg må lese meg opp på.
Blek og sliten, men det stemmer godt overens med virkeligheten akkurat nå. Jeg har gode og dårlige dager – cirka annenhver dag føles det som. I går stod jeg aldri opp. I dag er jeg glad og får ting gjort.
Jeg har fått noen meldinger og kommentarer på at jeg virker krevende, sutrete og så videre om dagen. Og det er jeg nok. Men hva så? Jeg kan godt holde denne graviditeten for meg selv, men jeg tror at det er mange som har godt av å lese om en graviditet som ikke bare er en dans på roser. Selv har jeg kun vært vitne til perfekte, rosa og dullete graviditeter i sosiale medier, og jeg fikk SJOKK da jeg ble sengeliggende og hadde det så fælt at jeg gjerne kunne lagt meg i narkose hvis det var innafor. Mange har en fin graviditet, men mange har det også helt forjævlig slitsomt. Og det burde vi kunne snakke om, sånn at det ikke sitter gravide kvinner og føler seg mislykka fordi de er trøtte, triste, kvalme, slitne. Jeg er lykkelig, men jeg er sliten og hormonell ut av en annen verden. Hvis du ikke vil høre om det: Gå et annet sted. Og nei, det er ikke synd på kjæresten min heller. Ja, han jobber som en helt for å holde meg mett, glad og tårefri. Men til gjengjeld er han sammen med MEG, han slipper å gå gravid/føde, og om ikke mange måneder får han verdens søteste sønn. Da kommer alt til å være verdt det for oss begge to ❤️🧸
Nå skal jeg slenge på meg munnbindet og komme meg til sentrum for å gjøre noen ærender. Kvelden skal jeg tilbringe med mammaen og pappaen min – nyte at vi ennå er naboer 🥺
Håper du har en fin onsdag!
50 Comments
Ida. I love you. Fortsett som du gjør!❤
<3 <3 <3
Det siste du skrev på om det var synd på kjæresten din. WORD. Menn merker ikke graviditeten på kroppen i det hele tatt. Da får de ta noe av lasten ved å være assistent/boksepute/massør/hva enn det måtte være, i den tiden kvinnen låner bort kroppen til babyruging 🙂 lykke til med eksamen!
Hehe, ja <3 Det burde de gjøre med glede. Tusen takk!
Fantastiske deg som deler hvordan det også kan være! 👏🏻 Ikke la kritikerne stilne deg.
Vi trenger å lese om flere versjoner av virkeligheten, alle sammen, også de med plagefrie svangerskap (så de kan lære at ikke alle har det som dem). Når kid’n er kommet heier jeg på at du fortsetter å dele ærlig, enten det blir sånn eller slik.
You go ✌🏻
Will do <3
Jeg hadde ikke lest bloggen din eller digget deg om du ikke var så ærlig. Jeg er så drittlei rosabloggere som lever i en perfekt boble. Jeg syns det er morsommere å lese om noen som tør å si det som det er, eller iallfall være ærlig om at noen ting suger av og til. Jeg var så dårlig da jeg var gravid, det var beinhardt. De gangene folk sa at jeg heller burde være glad for at jeg var gravid hadde jeg lyst til å slå dem i tenna😂
Haha, ler <3 Føler den!
Så enig – det er helt innafor å fortelle ærlig om hvordan du faktisk opplever svangerskapet! Jeg hadde et pyton svangerskap selv, men alle rundt meg snakket om hvor idyllisk og flott det var å være gravid. Så sa de rundt meg at jeg måtte grue meg til fødsel, for det er så jævlig at du tror du skal dø. Vel, jeg hadde en super fødsel jeg! Vil heller ta en fødsel i uka i ett år i strekk hvis jeg slipper å noensinne være gravid igjen.
Like greit å høre forskjellige realiteter. Heier på deg!
Åh, jeg tror på at fødsel er kulere enn å gå gravid faktisk! GLEDER meg til fødsel <3 Tusen takk.
Haha, jeg er så enig! Mye heller en fødsel i uka i ett år enn å være gravid igjen
Det er beintøft å gå gravid, men det er så verdt det til slutt! Selv gikk jeg på smellen «nå er det snart over»…. det er jo da det faktisk begynner 😂
Er det et tema at dersom dere trives i Fredrikstad, så vil moren og faren din kanskje flytte nærmere med tiden?😄
Det vet jeg ikke, lov å håpe 😀 <3
Idaaaaaaa!!! Du er er de aller aller beste bloggere! Wow! Dette kan du virkelig – og skrive! Det er såååå forfriskende å lese det som du skriver! Og om graviditeten og alt imellom i livet! Helt fantastisk! Det skriver dessverre mye om slike som SE eller Isabel Raad som provoserer/pleide å provosere og operere osv , mens du ikke trengte å gjøre noe av dette! Masse lykke til Videre med graviditeten! Har selv en datter på snart 7 år, og graviditeten var OK i starten, men overhodet ikke OK på slutten (fikk preeklampsi, var veldig hoven og fikk høyt blodtrykk pluss seteleie) , så syntes ikke at det var så digg å lese om de «perfekte» graviditetene og påfølgende rolige og deilige mnd når vi ikke sov normalt på 1 år 😱Men er veldig verdt det!!!❤️❤️❤️❤️
Takk snille Anna, så utrolig hyggelig <3
Forresten , liker ikke når det blir feil i teksten, men nå er det for sent å fikse det der, men du må vite at jeg ser at det ble feilbruk av «og» istedenfor «å», «når», mens det skulle være «da «
Haha, love it <3
Kjør på videre med historier om ufyselige Ida! Jeg er helt enig. Graviditet ser veldig enkelt ut på SoMe. I virkeligheten hører jeg mye mer om damer som prøver å holde seg våkne mens de spyr 😅
Hehe ja, samme her!
I det første svangerskapet mitt spydde jeg hver dag i 5 måneder og la på meg 30 kg, good times. Men det er noe med det, opplevelsen man får og hvor sykt det er å lage sitt eget menneske😅
Hørtes helt herlig ut! Hehe <3 Godt de kommer ut til slutt.
Jeg er så enig. Å gå gravid med nr 2 var et helvete for meg, og jeg hatet det sånn ca 90% av tiden. Jeg elsket hele tiden barnet i magen og hadde så innmari dårlig samvittighet for at jeg hatet å gå gravid. Jeg var så psykisk nedbrutt, uten å ane hvorfor. Tilslutt gikk jeg til fastlegen og sa jeg var verdens verste menneske. Ble henvist til psykolog og fikk bekreftet svangerskapsdepresjon. Og det var godt. Også fikk jeg et nytt liv når blubba var ute <3
Ville bare si jeg skjønner deg såå godt. At savne er lov og bekymringsfrie dager var himmel på jord. Og det er jo som du sier, det blir verdt det. Jeg var sur, sippete og i «klikk-modus» 80% av graviditeten – gravlyset holder nok ut 😉
Lykke til videre <3
Tusen takk <3 <3
Jeg elsker at du er så ærlig i forhold til graviditeten, og jeg håper du tar med den ærligheten inn i spedbarnsperioden også. Jeg har to gutter (verdens skjønneste i mine øyne), men jeg ble så sinnsykt dårlig de tre første mnd begge gangene. Spydde 20 ganger i døgnet og gikk ned 8 kilo med hver av dem. Når de ble født veide jeg kun 1 kg mer enn før jeg ble gravid, så det var noen slitsomme svangerskap. Etter andremann ble født utviklet jeg fødselsdepresjon, og jeg hadde det i tre omganger det første året. Det var helt jævlig og jeg ønsket bare å bli kvitt barnet mitt. MEN, det er så normalt å ha disse følelsene selvom det blir lite snakket om. Jeg har vært ærlig om min situasjon hele tiden, og det er så mange som har turt å åpne seg etter det. Nå er han 2.5 år, og jeg føler endelig at jeg mestrer livet igjen, men det har vært sinnsykt tøft. Så jeg håper du deler både glansdager og jævlige dager på bloggen din når du står i den værste babytiden, for det er så viktig budskap å nå ut med, at alt er ikke bare fantastisk. Og ikke minst at det går over, ville aldri vært foruten ungene mine ❤️. (Og verdens fineste mann gjennom 13 år som virkelig reddet meg gjennom det første året)
Fødselsdepresjon høres grusomt og tungt ut – men har skjønt at det er veldig, veldig vanlig. Sikkert mange som skammer seg, selv om de overhodet ikke har grunn til det. Takk for at du deler, stor klem <3
Herlighet, så vakker du er om dagen❤️Helt innafor å kjenne på alt du gjør, og de aller aller fleste gjør jo det, bare at det ikke deles like åpent. Jeg jobber som jordmor å treffer mange slitne, men også lykkelige gravide. Så ser jeg også at mange opplever et press om å være så himla fornøyd, flink og perfekte hele tiden. Jeg syntes det er viktig og bra at man også snakker om at en graviditet kan inneholde mange tunge og vanskelige dager også, uten at man skal oppfattes som utakknemlig og sutrete av den grunn. Tenk at du holder på å lage et menneske! Det er skikkelig rått. Lykke til med fødsel og alt som hører med. Mulig jeg er litt inhabil, men det er skikkelig kult å føde! Heftig, men kult😘
Å, tusen takk <3 Og heia deg og alle jordmødre, har ennå tilgode å møte en jeg ikke liker! Hehe.
Takk for at du er ærlig! Er lei av fasaden folk setter opp i sosiale medier. Er det en konkurranse i å være mest «perfekt»?
Synes også det er litt komisk med de som plutselig skal vise livet «bak fasaden», når de ikke tar ned fasaden. Hva er poenget?
Får lyst til å sprekke hull på den rosa bobla enkelte lever i. Nei, lurer ikke meg. Livet og realiteten er faktisk ikke så enkel.
Takk for ærligheten din! Det er en av mange grunner til at jeg leser bloggen din<3
Mange fine fasader der ute. Greit for meg, men det burde være plass til begge deler. Klem <3
Hei,
jeg vil først bare si; velkommen i klubben! Har hatt dine tanker som du beskriver mange ganger, det ER en vanskelig fase for mange! – både selve graviditeten og det å ha småbarn. Jeg er i situasjon med begge deler, og det er så ufattelig mange kjipe dager, og ting en savner fra tidligere. Men dette er altså FORTIDEN. Vi skal jo fremover, og hva er koseligere enn julemorgener med småtasser som gleder seg, og koser seg med mandariner (klementiner!) og julegodteri foran en nostalgisk tegnefilm:) -og 17.mai, bursdager, og generelt ting de er stolte over å vise deg! Lukk ørene for de som sier du er krevende og sutrete, jeg synes vanvittig mye synd på meg selv til tider (har absolutt ingen grunn til det) rett og slett fordi jeg har sovet dårlig, eller irriterer meg over en annens rosa verden. På slike dager tenker jeg at når jeg er femti, så er jeg overlykkelig for det denne tiden gir meg, og det ville nok vært stor sorg om jeg hadde prioritert annerledes. Stå på, og vær som du vil:)
Åå, julemorgener med småtasser høres bare så vanvittig hyggelig ut <3 Sender deg en stor klem!
Jeg undrer hvorfor du har begynt å smile med sammentrykte lepper? Du har jo til vanliget utrolig fint smil! 🙂
Det var også noe å lure på!
Med 2 gutter på 19 og snart 17 begynner det å bli en stund siden vi hadde den tiden i huset som du nå har. Men rart med det, man husker den tiden godt. Egentlig er det en god ting at du kan reflektere over fortiden og savn samt se fremovermot noe annet. Kona og jeg har snakket mye om at vi er glade vi «levde livet» en stund både hver for oss og sammen før vi stiftet familie. Dette har gitt en trygghet i at man ikke sitter der og føler man har gått glipp av noe når hverdagen med bleieskift, våkenetter, gulp, etc er det som fyller dagene. Når det gjelder det å være mannen midt oppe i graviditeten så er vi jo med på den måten vi kan…men vi er liksom ikke helt MED før barnet er ute av magen og vi kan ta vår part. Inntil fødsel blir og er det jo dere damer som må ta jobben:)
Takk og lov for deg ❤️ Skulle bare vært mer av deg i sosiale media. Du har en ekte stemme og sugger coater ikke.
Unge jenter trenger å se flere som deg som et godt forbilde.
Jeg savner også livet før barn/mann noen ganger! Ikke fordi jeg vil ha det igjen, bare fordi det var en fin tid. Mindre stress, Kunne gå ut uten å fikse barnevakt osv. nå er heldigvis livet fylt med andre fine ting. Men lov å savne litt noen ganger. Så instagram posten din om lindex bodyene, det var og er forsatt mine favvo bodyer til 1,5 årigen min! Holder seg fine lenge. Og omslagsbody til små babyer er ikke bare praktiske pga bæsj, men også så man slipper å dra over dingle hodet før de klarer å holde hodet selv. Husker jeg syntes det var sååå skummelt å ta på vanlige bodyer 😂
Jeg har heller aldri vært vitne til noe annet enn perfekte , rosa og dullete graviditeter på sosiale medier – før nå, og jeg digger at du er så ærlig 😄 jeg er rett og slett drittlei av alle fasadene på Instagram og barnebursdager av en annen verden. Og PS: du er rågod til å skrive 😎👍🏻
Jeg elsker at du ikke fremstiller alt som rosenrødt! Det er derfor du har nådd så langt – du er ærlig og ekte. Vi trenger sånne som deg når flertallet bare viser at livet er perfekt og alt er bra. For det er det virkelig ikke. For noen er graviditeten forferdelig tung og det trenger man også og høre om. Man er ikke utakknemlig av dem grunn. Det var mildt sagt provoserende da jeg var gravid og hadde venninner som klaget på at de var litt trøtt og hadde litt vondt i ryggen da de var høygravid. De gikk på fjellet, løp maraton (!) mens de var gravide… Mens jeg var sengeliggende med kvalme i flere uker før jeg fikk vannvittige bekkenleddsmerter i uke 12 som bare ble verre og verre. Jeg fikk forbud mot og støvsuge av jordmor også løper mine gravide venninner maraton liksom. Det er kontraster det! Jeg unner selvfølgelig alle en fin graviditet, det er ikke det. Det bare er så store forskjeller på graviditeter og vi trenger og høre mer om de som ikke har det så lett. Jeg skulle være flink pike og stå på i jobben min i helsevesenet til tross for minimalt med søvn, mange plager og at jeg kjørte gråtende hjem i smerter. Og så sitter mine mannlige kollegaer og snakker om at bekkenplager bare er oppspinn vi har funnet på her, for i Afrika har ingen gravide bekkenplager! Dette er jo ren uvitenhet fra deres side, men hjelpes så provoserende.
Jeg var nok ikke like hormonella som deg (haha, min mann sier sikkert noe annet), men jeg elsker at du også viser frem den siden! Det er jo slik realiteten er for deg og mange gravide. Det er ikke noe man kan styre, det er hormoner i full sving! Og at noen syns synd på din mann, eller generelt hormonelle og «krevende» gravides menn… Nei, det er ikke synd på de. Det er ikke de som kjenner alle endringer på kroppen, får plager fra a-å, skal føde, amme osv. Vi kvinner gjør en vannvittig stor og viktig jobb! Det minste mannen kan gjøre er og legge til rette for at den jobben der og bære frem et barn blir lettest mulig. Min jordmor sa at min jobb var og lage baby, partner sin jobb var og gjøre alt annet.
Så heia deg, Ida! Kroppen din lager et menneske og det er helt rått. Vær hormonell og «krevende» med god samvittighet. Og del det med oss, vær så snill ❤️
Veldig glad for at du deler alt som ikke er perfekt. Jeg er selv to mnd på vei og har vært rimelig dårlig. Har gått ned i vekt og er konstant sliten og uggen. Foreløpig er det lite lystbetont å være gravid, håper det blir litt bedre etter hvert. Du ser i alle fall strålende ut om dagen. Fortsett med delingen og lykke til med eksamen.
Haha, at du ikke synes 3 mnd med spying og å føle seg tung er livet, uten at det betyr at du ikke er lykkelig, tror jeg de fleste forstår. Synes det er nydelig at du hever deg over slike meldinger og sier det som det er, både når det er bra og dårlig ☺️ og med de siste 6 mnd tror jeg ikke du er alene om å savne og mimre mye tilbake til «livet før». Jeg kjenner meg i alle fall veldig igjen, og tenker at vi skal være veldig glade for at vi har levd 20-åra som singel til det fulle, og kan gå inn i en ny fase uten å tenke på alt man ikke gjorde 💃🏼😁
Føler så veldig med deg! Da jeg var gravid for tredje gang og spøy meg gjennom hver morgen og angra på hele opplegget, sier samboeren min til meg «jeg har veldig lyst til å si du er fin som gravid og at du gløder og alt det der, men jeg tør ikke å juge heller.» 😂😂
Jeg synes det er kjempebra at du er så ærlig jeg, Ida.❤️ Det er mye av grunnen til at jeg liker å lese bloggen din. Så fortsett med det! Og det at du har vært så ærlig om hvordan du hat det både på godt og vondt, gjør at jeg ikke føler meg så teit eller sutrete når jeg har det vanskelig, kjipt, eller er hormonell, for det er nok av gravide som svever på en rosa sky på insta 24/7… Og helt enig med deg om at gutta må tåle litt i svangerskapet. Vi kjenner det på kroppen og ofrer den i en stund, da kan de stå på litt ekstra når det trengs😊
Jeg blir så inspirert av å lese det du skriver. Føler akkurat det samme i denne tiden. «Trøster» meg med at det er korona og at det ikke er mye spennende som skjer i denne tiden. Jeg lurte på om du kommer til å dele innkjøp av gravidklær snart? Leter meg i hjel etter litt «kule» klær uten skøyfer rundt livet.. Digger bloggen din<3
Helt enig med deg, Ida! Syns det er forfriskende at du skriver om hvordan du faktisk opplever graviditeten uten å rosemale den.
Du må for guds skyld ikke slutte å skrive dine ærlige tanker Ida! Det er mer enn nok av påtatte solskinnshistorier og rosa skyer der ute- jeg kommer til deg for å få høre hvordan ting egentlig kan være. Du setter ofte ord på tanker jeg selv har.
Når jeg selv blir gravid en dag er jeg helt sikker på at jeg kommer til å være veldig takknemlig for at du har skrevet både det positive og det negative du opplever 🙂
Det er helt nydelig at du skildrer virkeligheten <3 Det er ekte og det er sånn for maaaange. Akkurat som at barseltiden ikke nødvendigvis bare er caffe latte og nyvasket hår, det er ulikt for alle 🙂 Husker jeg ble så utrolig lei meg av å sammenligne min barseltid med feks Fotballfrue eller en venninne der alt virker som full harmoni 24/7, men jeg hadde det helt forferdelig og mørkt det første året. Du er god, lykke til <3
Elsssssker at du skriver akkurat hvordan det føles! Jeg er selv gravid (tidlig, bare 8 uker), og livredd for at jeg skal tro det er lettere enn som så, og få tidenes sjokk 😓 Så bring it! Alt! Jeg sluker hvert eneste ord og råd du komme med, hehe!
Hehe, noen har det jo superenkelt også, så jeg håper for deg at du er en av dem 😀 <3 I hvertfall når det kommer til kvalmen! Og hallo: GRATULERER ❤️❤️
Jeg synes det er så utrolig fint at du deler denne type graviditet, fordi jeg hadde det helt likt. Og det virker som at, særlig de som har en sånn helt perfekt graviditet, mangler fullstendig forståelse for de som ikke er i form. Som om de, og alle andre, mener at det bare er å ta seg sammen. «Du er gravid, ikke syk». Men nei, det er faktisk ikke så enkelt.
Jeg hatet å gå gravid, men elsket å kjenne sparkene til lille gutten min. Jeg hadde derimot en helt fantastisk fødsel og tiden etter at han kom, har også vært den fineste i hele mitt liv. Så fin at jeg gjerne går gravid flere ganger (trodde jeg aldri jeg kom til å si).
Takk for at du er så ærlig <3.
Fint å høre at du hadde så fine opplevelser under fødsel og etterpå, selv om du hatet å gå gravid. Foreløpig er jeg ikke veldig stor fan selv <3 <3