God mandag, fra en som fortsetter å presse seg inn i sine vanlige klær 👀 Hehe.. Selv om skjørt og kjoler blir kortere og kortere, kommer jeg til å fortsette helt til det ikke er fysisk mulig lengre. La meg leve! Ikke tips meg om gravidklær. Tusen takk.
Vel, dette innlegget skulle ikke handle om gravidklær, jeg har nemlig et helt annet tema jeg vil ta opp i dag. Nå skal du høre…
Jeg har ikke vært i tvil et eneste sekund, om at Gravlyset kommer til å bli verdens beste pappa. Han er fornuftig, handlekraftig, trygg, snill, morsom, leken, oppmerksom, omtenksom… Ja, han har vel egentlig alle de 3217 gode egenskapene man ser etter i en far til sine barn.
Men. Det er et stort men.
Jeg har tatt meg selv i å tenke på, og bekymre meg over, hvordan han vil takle å være til stede under en fødsel. Min mann er nemlig mann helt til han blir satt i omgivelser med hvite frakker, sprøytespisser, blod og gørr. Dét takler han dårlig.
Han må ligge ned når han skal ta blodprøver, hvis ikke er sjansen stor for at han besvimer. Da han kuttet seg i tommelen tidligere i år og måtte sy tuppen på plass, var jeg redd ansiktet hans var blitt permanent grønt. Han ble svimmel og uvel da vi var på vår første ultralyd og hørte hjerteslag…
Nå har jeg ikke vært tilskuer til en fødsel før, men jeg er ganske sikker på at det er hakket tøffere å se på enn sprøytespisser og blodige tommeltotter. Jeg har faktisk vært inne på tanken om at han må stå ute på gangen midt i det verste. For jeg kan jo ikke bruke tanker og krefter på at han ikke har det bra. Jeg skal kjempe mitt livs kamp = menneskehode ut av tissen! Tenk om han kaster opp, svimer av og slår hodet, og blir en kjempebelastning i situasjonen vi befinner oss i? Jeg må le av tanken på Gravlyset som blir fraktet vekk på båre med nakkekrage, etter å ha sett litt for mye blod, gørr, bæsj og smerte 😂 Men selv om jeg skriver dette med et smil rundt munnen, så er det faktisk noe jeg tenker på.
Jeg vil jo aller helst at vi skal klare det sammen. Naile det, og kunne fortelle sønnen vår om den fantastisk kule fødselen hans. Men hvis den kommende barnefaren blir en større belastning enn han blir en ressurs, så må vi nok tilpasse oss litt.
Det hadde vært veldig gøy å høre erfaringer fra andre, om hvordan deres barnefar (eller medmor) taklet fødselopplevelsen? Kanskje det er flere her som har en kjæreste som er litt (veldig) pinglete når det kommer til blod og gørr, men som bestod fødepartner-eksamen med glans?
Vi er godt i gang med forberedelsene, altså. Sammen tar vi online fødekurs, og her og der viser jeg bilder av vidåpne vaginaer hvor et hode er på vei ut. Hvor jeg finner disse bildene? Eva Rose Birth på Instagram. Fantastisk konto. I starten brakk jeg meg av å se på bildene, men jeg er blitt mer og mer vant til dem. Nå føles det nesten naturlig å se på. Til og med Gravlyset har sluttet å løpe ut av rommet når jeg viser ham bildene, hehe… Burde jeg få ham til å se på Fødeavdelingen også, for å prøve å herde ham? Det har jeg valgt å ikke se på selv, forresten.
Ønsker deg en nydelig mandag videre 🤍 Selv føler jeg meg uthvilt og happy, og skal sette i gang med årets siste eksamen!
138 Comments
Har aldri født selv, men nær familie valgte å ha med sin mor på fødselen, nettopp fordi mannen var såpass redd og utilpass, fungerte ypperlig for dem 😊 den originale planen var at begge to skulle være med, men corona tvang fram en avgjørelse.
I feel you! Har selv en mann som blir kvalm bare jeg nevner jeg skal på jobb(er sykepleier), hehe. Hadde selv planlagt keisersnitt nå i august og var mer en litt spent på hvordan dette skulle gå. Sa til ham før vi skulle ikke; du våger ikke å svime av. Akkurat som han kan velge det! For oss (han) hjalp det at vi hadde fullt fokus på hverandre og ikke alt annet av lyder og ting så skjedde i rommet. Nå kan det da ikke helt sammenlignes med vaginal fødsel, men er myye sykehusgreier på en gang for en stakkars! Gikk overraskende greit:) Lykke til med fødsel og alt rundt. Det er veldig gøy å følge dere på reisen:)
Nå lo jeg med lyd! Haha. Ikke barebare å bli kvalm av at dama skal på jobb!😂 Godt å høre at det gikk bra, til og med for ham ❤️
Hei! Ville bare si at selv om han er til stede, så behøver han absolutt ikke å kikke «der nede». Det går helt fint å være med på fødselen uten å bli utsatt for det mest eksplisitte… jeg så jo heller ikke selv at ungen kom ut 😉 Han kan jo holde seg oppe ved ditt hode, hehe. Masse lykke til <3
Hehe, ja, han skal absolutt holde seg ved hodet. Men vil tro at man får med seg noen syn, inntrykk og lukter likevel <3 Tusen takk!
Helt sant. Jeg har født og vet ikke hvordan en vagina ser ur idet hodet skal ut av det 😅.
Mannen min fikk streng beskjed om å ikke se nede der.
Her besvimte kjæresten når han skulle ringe føden første gang (fordi veene var i gang)
Men etter dette kom han sterkt tilbake og var en herlig støtte resten av fødselen. Tror bare han var litt overveldet i starten😂 fødegangen er pro tip! Se på det:)
Haha, tøff telefon å ta 😂 Bra han kom sterkere tilbake! Finner ikke noe som heter fødegangen, var det autocorrect-versjonen av Fødeavdelingen montro? 😀 <3
Fødebagen på Instagram mener hun 🙂 Lykke til!
Ååja, den følger jeg og har bestilt frysebind fra 😀💗👏🏼
Ja! Og blandet med litt dansk – ettersom vi bor i Danmark:) forresten var jeg en av de som mente at han SKULLE holde seg ved hodet, altså noe annet kom ikke på tale. Tatt i betraktning av at selv sex foregår med lyset av. Men det ble veldig naturlig at han kikket når jordmor spurte
Om han ville se de fine håret som var på vei ut. Helt sjukt å tenke nå, men bare så du vet at man gjør mange rare ting i gjerningsøyeblikket:D
Nå er ikke mannen her nødvendigvis så veldig redd for sånne ting. Men kan jo komme med en erfaring likevel 🙂 Den lengste delen av fødselen, er jo egentlig at du går/ligger/kaster deg på sengen i smerte (hvertfall det jeg gjorde) for hver rie som kommer og blod, bæsj og baby og morkake først skjer den siste lille delen av fødselen. Jeg selv så ingen av delene, kun baby da hun ble løftet opp til meg og til og med mannen sa at han ikke så noe særlig tid blod osv. De er veldig flinke til å «rydde» underveis så det så hvertfall ikke ut som et åsted da jeg fødte 😀
Men å se kjæresten sin vri seg i smerte kan jo være veldig tøft for mange å se, men hvis det er mest blod han er redd for, så tror jeg dere skal å unngå at han skal få se for mye av det 🙂
Masse lykke til 🙂 og gratulerer med baby i magen 🙂
Mine fødsler har vart i flere dager, og blitt litt (veldig) dramatiske på slutten, så i de værste rundene med storm-rier har jeg ikke klart å fokusere på annet enn å redde meg sjæl gjennom det hele – man glemmer rett og slett de rundt 😛 Og hvis du får epidural, så blir mannen plassert i en stol langt utenfor rekkevidde – nettopp fordi flere besvimer av å se den nåla bli stukket i ryggen på sin kjære. Så det jeg prøver å si, er at dere kommer dere gjennom det sammen – men mitt tips er å sende ham ut på gangen når de sjekker åpning/tar vannet og andre sexy ting 😀 OG, HOLD DEG VED HODET MITT, ikke ved babyen sitt hode 😀
Du stråler!!<3 Masse lykke til!!
Jeg lurer på om du er fornøyd med Søderhamn sofaen? Er den komfortabel?
Takk, så hyggelig ❤️ Hmm, jeg husker at jeg var veldig fornøyd med den da jeg hadde den for noen år siden. Nå syns jeg at jeg sitter ukomfortabelt, men det kan være at det har mye med graviditeten å gjøre. Mener at den eeegentlig er veldig god 😅
Haha var nettopp gravid og den sofaen er desidert den værste å ha som gravid! Elsker den ellers 😅
Godt å høre at det ikke bare er meg, haha!
Hei! Så bra du er i fin form❤ Fikk lyst til å snakke om min første fødsel, sjøl om det ikkje er noe humor rundt det. Barnefaren var utrulig egosentrisk og veldig sjalu på oppmerksomheten eg fikk i graviditeten. Så på sykehuset var han veldig eksemplarisk, og i ettertid skrøyt han til alle og enhver om hvor flink han hadde vært og hvor mye skryt han fikk av jordmor. Min jobb ville han ikke snakke om. Når eg kom hjem satt eg i hustelefonen( den gang, haha) og snakket med ei venninne om fødselen da hun lurte på hvordan det var. Så kom det fra stuen fra han:- det var da ikkje såsså vondt!!! (Nå må du ikkje bli skremt Ida❤ Du kommer til å greie det helt fint😊) Det var fryktelig sårende. Uansett hvordan det går, kommer du til å oppleve noe aldri eg fikk, å ha ein mann som støtter deg, trøster deg, skryter av deg, og kommer til å elske deg enda litt mer❤❤
Min kjære samboer var akkurat det jeg trengte at han var under fødselen (noe jeg fryktet sterkt at han ikke kom til å være da han blir lettere pjusk av blod og gørr tett innpå). Jeg var så heldig at vannet mitt gikk, helt udramatisk, hjemme, midt på dagen, og fikk så gleden av å ta den mye mer dramatiske telefonen og si «vannet har gått, du må komme hjem». Nå føltes det ikke på langt nær så deilig dramatisk som jeg hadde håpet, men jeg krysser det likevel av i boken ✅ Det det derimot gjorde var å sette i gang et vanvittig emosjonelt stress hos kjæresten min, som snublet seg hjem – helt fra seg for at trikken var 2 min forsinket. På vei til sykehuset kastet han nærmest nøklene på de som skulle passe kattene våre før han spolte videre. Vel fremme, og oppe på føden gikk han i primalmann-modus, og var kun opptatt av hans fødekvinnes ve og vel. Jeg derimot, var fly forbannet fordi han hele tiden prøvde å fore meg med brødskiver og alt det andre vi hadde pakket med for å ivareta blodsukkeret underveis. Jeg klarte ikke å sitte, og var på ingen måte interessert i å spise, og pælmet dem tilbake. Han fikk brødskiver kastet etter seg (ikke mitt stolteste øyeblikk), men han var like blid. Da jeg sa jeg ville prøve badekar, gikk det ikke mer enn 1 minutt før han hadde funnet noen som kunne fikse det, og stile ikke et eneste spørsmål da jeg ville opp etter ca 10 sekunder. Og når det endelig var 10 cm åpning, og han holdt på å gå i gulvet (han holdt seg riktignok oppe ved hodet hele fødselen), da presset han sammen med meg. Hver eneste gang jeg fikk beskjed om å presse, presset han som om han var midt i fødingen selv. Men det skjerpet fokuset hans akkurat så mye som han trengte, og han var der til å ta seg av datteren vår som måtte rett til lege og på intensiven. Det hele var svært udramatisk, men det føles ikke sånn der og da. Dette ble jo svært personlig, men det er rart hva man bjuder på når det gjelder svangerskap og fødsel. Det er et lite usynlig fellesskap der, tror jeg. Personlig elsker jeg å høre om andres fødsler – helst så mye blod og gørr som mulig 😂
Fødte for 3 mnd siden og min mann er og en som ikke takler blod og gørr og han skulle iallfall ikke se nedentil mens det sto på – helt til vi faktisk var i fødsel. Under pressriene fikk han beskjed ifra jordmor at han måtte trø til å hjelpe, altså holde beinet mitt. Han fikk se ALT! Hodet som sto å stanga inn og ut av åpningen og til slutt helt til babyen kom ut. Motiverte meg hele veien, «kom igjen, jeg ser hodet!» «åh, han har masse hår!». I ettertid sier han at han kunne ikke vært foruten opplevelsen og når man sto i det og innså at han snart kom til å møte sønnen sin, så var alt blod og gørr glemt. Trur det er noe annet å prate om fødsel enn når man plutselig ligger på fødestuen, man går inn i en egen boble og glemmer alt utenom, masse lykke til! Gleder meg til å følge deg videre!♡
Jeg følte meg veldig trygg etter å ha sett Fødeavdelingen, både norsk og britisk versjon – følte at jeg hadde mer kontroll fordi jeg visste om ulike scenarioer og hva som kunne skje. Synes det var ekkelt og ubehagelig først men som du sier om bildene, man blir vant til det! Anbefales også til Gravlyset 🙂
Kanskje det må revurderes… hmm.. Gravlyset skal i hvertfall få lov til å se på det 😄
Min samboer er slik du forklarer. Han sa hele veien at dette kom han ikke til å takle, han ville ikke være med.
Han ble naturligvis med – og taklet det SÅ bra. Jeg hadde aldri klart det uten han. Han var kjempe flink!
Jeg fikk riktig nok blødning rett etter fødsel – da ble det for mye for han og han gikk på gangen. En av legene tilstede ble med han ut for å forklare alt som skjedde og alt som ble gjort.
Når han hadde fått puste litt (og kommet over sjokket av å bli pappa!), kom han inn igjen – like stødig som han var fra start!
Tipper gravlyset kommer til å ta situasjonen med storm!
Vet ikke om det er fordi jeg er gravid at jeg ble litt rørt av å lese om samboeren din 😅❤️ men så fint at det ble sånn!
Jeg TRODDE min mann taklet fødselen superbra, men fikk i ettertid vite at han både hadde kastet opp og besvimt ved min side, haha!
Poenget er at jeg merket det ikke engang, for jeg var så i min egen boble, og han var tilstede 98% av tiden!
Fødeavdelingen anbefales faktisk!
Haha! Godt du ikke fikk det med deg før etterpå, da! <3
Haha altså mannen min var litt på den grønnere siden når jeg skulle føde det første barnet vårt, men han holdt seg veldig i bakgrunnen for å unngå å irritere meg for mye 🙄. Men når babyen var ute og vi trodde det var over kom morkaka, og jordmora sa:»vil dere se den?». Uten å få svar dro hun den opp og dingla med den! Daa ble han ganske ustø! Men når jeg skulle føde vårt andre barn rakk han ikke fødselen, og jeg tror han heller ville vært vitne til 100 dinglende morkaker enn å gå glipp av det 😔
Jeg var redd for å føde, leste meg opp på Eva Rose og positive fødsler. Men så alt av fødeavdelingen, følte meg bedre forberedt og så var det tilbake til positivt fokus. Særlig nå for tiden når man ikke kan komme på besøk/omvisning på sykehuset, så var det greit å se sykehusomgivelser før vi var der selv.
Anbefaler at dere ser fødeavdelingen sammen 🙂 Kjempefint program der alt går bra til slutt! Ekte og ærlig 🙂
Kjære Ida. Jeg kan relatere❤️ Mannen min er lik din. Han er verdens beste pappa. Virkelig. Men akkurat selve fødinga er ikke på hans favorittliste. Sammen har vi likevel 3 barn😊. Jeg er ikke sånn en superrelaxed person, ei heller superstressa. Midt i mellom tenker jeg. På mine fødebrev har det stått følgende: «Jeg aner ikke hva jeg går til. Hjelp meg gjennom, jeg er med på det meste. Kan dere vennligst passe litt ekstra på mannen min? Han er ikke helt komfortabel med situasjonen.» Et planlagt keisersnitt, en vanlig fødsel og en igangsatt fødsel har vi gjennomført. Han hater sykehuslukt, kaster opp når han blir stressa og er livredd for at noe galt skal skje med meg. Han overlevde alle fødselene! Jeg og barna også😂 På 1.fødsel besvimte han nesten når de choppa meg opp, for det lukta så vondt. Han satt oppe ved hodet mitt og jeg hørte hvor mye han strevde. Likevel gjorde det meg ikke noe. For jeg visste at sykehusfolka visste at han strevde. Han var likevel til hjelp. For han var der. På de to andre fødslene vandra han ut og inn av rommet med hodet vendt bort fra «sitasjonen». Han var mye oppe med hodet mitt og holdt meg i hånda og «heia» på meg. Jeg synes det er helt i orden at han ikke gullforgyller fødselen. Navlestreng har han ikke klippet. «Intimbilder» fra fødselen tok han ikke og da den ene jordmora spurte om han ville se morkaka, løp han ut😂 Det betyr ikke at vi ikke har hatt fantastisk flotte opplevelser og minner fra våre fødsler. Det betyr ikke at han er «dårligere» enn de som omtrent tar imot ungen når den kommer ut. Det er også viktig å si til Gravlyset. Mannen min var så innmari bekymra(hver gang!) for at det skulle skje noe med baby eller meg. Og for at han ikke skulle bidra med det lille de kan der og da. Likevel så var han verdens beste støtte for meg! Han gjorde så godt han kunne. Det var godt nok for meg. Dette kommer til å gå bra, Ida. Og til slutt: Min mann liker virkelig ikke å se Fødeavd. på tv. Verken før fødslene, eller etterpå. Hvis jeg ser på og han kommer inn: «Faen heller! Jeg bare orker ikke å høre de lydene!! Slå det av!!»😂
Har selv en samboer som ikke kan fordra legekontorer, blod o.l. Var også spent på hvordan det skulle gå under fødselen! Men han ble helt superman på fødestua ❤️, -han fikk riktignok en tydelig oppgave; holde kontroll på lystgassapparatet og gi det til meg under riene 😅 er mulig det hjalp litt å ha noe konkret å fokusere på 😉
Det kommer nok til å gå såå fint! Masse lykke til! 🤗
Hvor er settet du har på deg fra? ☺️
Jeg bekymret meg også for hvordan min kjære samboer skulle takle fødselen, han som blir kvalm bare jeg nevner ordet «morkake», og som lurte på om jeg jeg hadde planer om å skrike like mye som damene på fødselskursfilmen… Men selve fødselen gikk så bra! Han klarte til og med å sovne på et tidspunkt da epiduralen hadde kicket inn. Nesten litt provoserende at han tok seg en dupp, men bedre enn alternativet. Vi hadde skrevet litt om at han takler blod og sykehus dårlig i fødebrevet. Skrev blant annet at jordmor kunne spørre ham om han ville klippe navlestrengen (som for øvrig også er et ord han blir uvell av å høre), noe han stolt gjorde! Så det kommer nok til å gå helt fint med Gravlyset også. Disse mannfolka er gjerne best når det gjelder 😊 Nå hører det med til historien at min kjære ble dårlig etter at babyen var ute og alt var fint, så han brukte dagene på barsel til å kaste opp – muligens av at alt var så overveldende og utmattende. Selv skylte han på sykehuslukta. Jaja, han klarte seg gjennom fødselen, da, så jeg kan vel ikke klage. Lykke til med resten av svangerskapet og fødselen til dere begge to – dere har sååå mye fint framfor dere ♥️
I feel you 😅🙈 kjæresten takler ikke blod, sprøyter eller at noe snakker om innsiden vår 😂 på ultralyden lå han på gulvet med beina høyt….. han var i rommet under begge fødslene, men lå i en seng på andre side av rommet når ungen skulle ut! Han var støttende og masserte ryggen osv. før selve pressinga 😊 jeg var veldig forberedt på at han ikke kom til å være stort til hjelp og trengte han ikke sånn sett 👍🏼 Vi skrev i fødebrevet begge gangene at han besvimer lett og at han ikke kom til å «delta» når pressinga starta, sånn at jordmødrene ikke pressa han! Jeg var også tydelig til han i forkant at jeg ikke orka å «bry» meg med han oppi det hele, så han fikk ta vare på seg selv 😂😂
Hehe, hørtes jo ut som dere løste det veldig greit da😄👍🏼👍🏼
Jeg så alt av fødeavdelingen før mine fødsler, likte best den britiske versjonen😊 På youtube legger jo mange ut fødslene sine og der får du sett rett inn hvis du har lyst å herde samboeren din😅 Holder han seg ved siden din så slipper han uansett å se så mye og hvis du velger å ta epidural under fødselen så anbefaler jeg at han holder seg unna akkurat da😂
Minner meg om når vi var på omvisning på fødeavdelingen! Vi var flere par, og plutselig blir den ene mannen veldig blek..
Jordmor: eh, går det bra med deg?
Mann: ja, eller asså, jo, eller nei, ikke sånn egentlig..
Og plutselig datt han rett i bakken, og ble deretter lagt i en fødeseng med beina opp, med den høygravid kjærsten ved siden av. Ikke pent å le, men hallo 😂
Hahaha, elsker det 😂 kunne fort vært Gravlyset, stakkars ❤️ Vi skal på 4D Ultralyd denne uken, blir spennende å se om han blir kvalm!
Mannen min jobber som lege, og sovnet under begge fødslene mine :O litt vel rolig kanskje!!? Tiden han ikke sov (var kun en liten lur altså, siden vi kom inn om natta begge gangene) sto han og hjalp meg å gi lystgassmasken. Han var veldig fokusert på denne oppgaven og tenkte nok ikke så mye på alt det andre. Jeg har også venninner med menn som er mer like Gravlys. De satt i stol oppe ved hodet til mammaen. Da slipper man å se alt blodet etc. Vet du Ida, jeg har skikkelig troen på deg! Og jeg selv opplevde mye støtte fra jordmødrene. jeg heier fortsatt på deg! Lykke til, fine fine deg<3
Hørtes trygt og deilig ut å ha med seg sin egen lege 🤩 til tross for at han tok seg en lur, hehe. Tusen takk!
Jeg så alle episodene av fødeavdelingen og noe med partner, det angrer jeg ikke på! Det viktigste denne serien lærte meg var at man kan spare seg for å planlegge og bekymre seg unødvendig for fødselen, du har uansett null kontroll. Gutten vår ble født tre uker før tiden på kun tre timer (kom inn med 7cm åpning). Jeg fikk sjokk og faren, som er noe sensitiv, klarte seg bra etter forholdene! Mitt tips er å prøve, siden det er umulig å vite på forhånd hvordan fødselen blir og hvordan dere takler det.
Fødeavdelingen anbefales! Og fødselsvideoene til Kenza og Margaux Dietz på YouTube! Det syns min kjæreste var greit å se før fødsel:-)
Takk for tipsene! 🤍
Samboeren min var hele veien usikker på om han ville være med, pga han viste ikke om han taklet det. Men så gikk vannet mitt 0345 ca på natt til Torsdag 17 September , jeg ringte føden og fikk komme inn kl 9, han ville gjerne være med da. Men hadde så liten åpning, at jeg ble sendt hjem igjen. Kom tilbake på Fredag, da var han også med, på alt av undersøkelser osv, dro hjem litt pga det tok så lang tid. Kom tilbake på kvelden og var der hele veien til jeg endte opp på 9 cm, og beskjed om at det ble hastekeisersnitt pga for lang vannavgang. Han hjalp meg med kalde kluter og isvann når jeg hadde det som værst, og ble faktisk med på keisersnittet. Den følelsen når du hører babyen skrike når de har tatt han ut, du ser opp på kjæresten din som absolutt ikke er en følsom man, og ser at tårene triller, det var så utrolig fint og se❤ Han ble til og med med å så på når de tørket av baby, og tullet han inn i teppet, før jeg fikk han på brystet😊 Jeg ble mektig imponert over hvordan han gikk fra og ikke ville være med, til å være så tilstede over flere dager, og som til slutt resulterte i et hastekeisersnitt👏
Har en samboer som også kan bli uvel av sånt, og da han besvimte under samtale om igangsettelse, så tenkte jeg «dette kommer aldri til å gå!» 😅 Men han greide det veldig fint, klippet navlestrengen også! Tilpasninger vi gjorde for han var at han hadde musikk via ørepropper tilgjengelig så han slapp de verste lydene, samt at han tok et par korte turer ut på gangen i 2-3 minutter for å lufte hodet. Vi skal ha barn igjen i mars, og jeg tror det skal gå fint denne gangen også. Lykke til – både til deg og Gravlyset!
Min mann tryglet meg om keisersnitt mellom hver rie da jeg hadde presset en god stund, han trodde oppriktig øynene mine skulle falle ut 😂 Jeg klarte ikke å se sønnen min på flere timer fordi øynene var hovne og fulle av blod. Ikke vondt, bare veldig komisk situasjon å måtte betrygge mannen om at øynene ikke kom til å falle ut, men at det var en baby som skulle ut…. 🤭
Hehe, hadde jo vært kjipt om øynene røk k samme slengen 😂❤️
Skriv i fødebrevet at dere er spente på opplevelsen, og spesifikt at gravlyset er typen som blir ganske blek og uvel av sykehus. Da er det lettere for jordmor og barnepleier å ta litt ekstra vare på ham! Vi prøver alltid å ha fokus på fedrene, men det er fort at de blir litt oversett i kampens hete hvis de leker tøffe.
Heier på dere begge, og håper dere får en fantastisk opplevelse!
Hilsen jordmorstudenten
Min mann er også en stor pyse når det gjelder alt sånn. Han var en utrolig støtte under hele fødselen, om jeg er sint på han så tenker jeg på fødselen så blir jeg plutselig forelsket igjen 😅
Jeg sa på forhånd at han skulle holde seg ved hodet mitt, og det gjorde han. Han fikk ikke med seg all avføringen som kom under pressriene engang, angrer på at jeg fortalte om det, men trodde han hadde sett det🤪
Eneste gangen i løpet av fødselen han måtte sette seg var når anestesilegen satte epiduralen på meg, da spurte han pent om han kunne få sette seg og slippe å se. Stakkars 😂
For det er en gigantisk sprøyte, eller? 🙈 huff. Men så fint å høre, helt sikker på at det er en opplevelse som KAN gjøre noe fint for parforholdet også ❤️
Min mann hadde omtrent aldri satt fot innenfor et sykehus, og går ut av rommet om Greys Anatomy er på 😂 men har overlevd (med glans) både er katastrofe snitt og en totalruptur uten å stryke med/kaste opp/forlate en hardtarbeidende dame! Jeg blir stygg når jeg har vondt. Vil ikke at noen verken skal ta på, snakke til, eller se på meg. Mannen fikk dermed en jobb: sørg for å hold jordmor unna under riene, og stå klar med kald klut 😉 han mener selv at det var arbeidsoppgavene hans som holdt han i gang med meg. Heia Gravlyset, og heie deg! Dette kommer til å gå så bra, skal du se 🙂
Greys Anatomy klarer jeg ikke selv heller, haha! Men takk ❤️
Jeg ba han huske to ting: minne meg på å få i meg nok vann og mat. Han glemlte det helt. Jeg spiste ikke på 24 timer og drakk lite vann, haha. Men uansett så var tilstedeværelsen hans alt jeg trengte. Han er VELDIG stolt over at han kikka ned.. der det skjer😅😅 Han forteller om det til kompiser som venter barn. «Dere må se ned, det er det mest magiske idet ungen bare skytes ut!!» han sier at alt han tenkte om fødsel på forhånd var feil. Han sier at lyden av skriket mitt, sammen med synet av ungen som ble pressa ut var det som fikk han på gråten❤️ Før fødsel skulle han «f**n ikke se ned»😂
Så fint ❤️❤️ sikkert en mestringsfølelse for mannfolka son kommer seg gjennom det også 😄 Uten å svime av, vel å merke!
Jeg har barn med verdens største pingle når det kommer til lukt. Han har allerede kastet opp av flere bleieskift(ungen er 4 mnd, så såå ille er de ikke ennå😂)
Men under fødselen importerte han. Siden ting gikk litt fort kom det også litt bæsj. Jeg kjente lukta selv for å si det sånn(det lukta myyye verre enn mini sin bleie) , men han sa ingenting.
Han fikk riktignok beskjed om å sette seg og drikke saft noen ganger siden han var litt bleik. Men det var mest at han syns det var så forferdelig å se at jeg hadde vondt. Men alle luktene og blodet taklet han fint.
Han skulle heller ikke se ned, meen magen min var ganske liten, så han fikk med seg det meste og så når hodet kom ut🙈
Men bestevenninna mi sin mann har ekstrem sykehusskrekk(besvimer nesten av å se det, faren døde da han var liten etter lang tid på sykehus)
De hadde med mora hennes under første fødsel, mens han lå i en stol og var ganske bleik. Neste fødsel var det bare de to og det gikk sååå fint❤️
Det er ikke bare du som finner frem superkrefter under fødselen, det kommer gravlyset til å gjøre også❤️
Jeg besvimer selv av sprøyter, blod og gørr! Kjempe greit under fødsel 😛 Neida, har heldigvis ikke skjedd i den settingen. Men jeg har blitt opplært til hvordan gjenkjenne at man holder på å besvime (bli uvel, kvalm, svimmel, prikkende følelse i ansiktet osv) også opplæring i å unngå besvimelsen. Det skal faktisk ikke mer til enn å stramme musklene i kroppen for å motvirke besvimelsen. Så det er ett tips til han i alle fall. Og vær åpen om det med jordmor, så vet de at han ikke vil se og kanskje ikke klippe navlestrengen heller 😛
Anbefaler å se på fødeavdelinga 😂 det gjorde vi:) var redd for å føde først men etter vi har sett på det så blei det såå mye bedre 🙂
Jeg gikk rundt med veer når samboeren min kom hjem fra jobb. Mens jeg gikk rundt på stuegulvet og pustet meg gjennom sovnet han sittende på sofaen 🤷🏼♀️
Skal sies at stressfaktoren steg i takt med riene da. Han var hyppig på telefonen med føden utover kvelden. Jeg mente vi måtte vente, men han skulle på sykehuset med en gang 😂
I trygge omgivelser på sykehuset sovnet han igjen!
Ellers så er det som flere nevner her, la han være oppe med hodet ditt. Her fikk han streng beskjed om at han ikke – under noen omstendigheter skulle bevege seg ned mellom bena! Skjermet han for det jeg kunne skjerme han fra. Sendte han også på gangen etter at klyster på satt. Ikke søren om jeg skulle sitte og tømme meg med bare en liten tynn skyvedør i mellom oss 😂
Min samboer synes det var veldig fint å ha en oppgave å fokusere på😉Under den første fødselen ga han meg kalde kluter og talte opp til 45 – dette var så lenge jeg skulle presse før pause. For meg var det en veldig hjelp. Han fikk også streng beskjed om å ikke se der nede og jeg hadde håndkle over bena. Ikke fordi han var stressa, men fordi jeg var stresset med at han skulle se😅 den andre fødselen gikk altfor fort, så da holdt jeg han så hardt fast at han ikke fikk gjort noe annet enn å stå oppe ved hodet mitt. Lykke til! Det går så mye bedre enn man tror😊
Jeg har også en mann som ikke er så glad i blod, gørr og sykehus. Han var helt fantastisk under fødselen! Han gned korsryggen, viste omsorg og støtte. Han holdt også ene beinet når jeg presset baby ut- uten at det synet har gitt varige traumer😬😉. Dette er over to år siden og det er snart termin for lillebror. Mannen «gleder» seg til å dra på fødestuen igjen og mener den følelsen av at ingenting annet enn hva som skjer i det rommet er viktig- er helt utrolig. Jeg gruer meg til smertene igjen men synes også det er helt fantastisk å kunne føde. Altså, hva vi damer kan! Lykke til❤️
Jordmødrene på Dplay anbefales! Det har jeg og mannen sett på sammen ♥️
Hei 🙂 ville bare si at det ikke er sikkert at følelsen trenger å bli så dramatisk. Jeg hadde en veldig rolig fødsel. Startet med rier kl 17:00 etter igangsettelse med ballong og modningspiller. Riene var vonde, litt verre en sterke mensensmerter. Fikk epidural kl 18:30 og kl 19:00 var all smerte borte. Fra 19:00 til 24:00 lå jeg og typen og så på tv serier og jeg shoppet klær så jeg endelig kunne bruke etter fødselen. På de 5 timene hadde jeg gått fra 3-4cm til full åpning uten å kjenne noe form for smerte. Fikk beskjed om å begynne å presse og 50 min etter var alt over. Masse lykke til Ida, kommer til å gå kjempe bra!!
Fint å høre, tusen takk❤️
Såååå glad for at du også nevnte medmor i dette innlegget! Heier på å normalisere dette når det er snakk om barn og fødsel. Hilsen en lesbisk 26 år gammel jente (dame? Kvinne?) som gjerne ønsker seg barn om noen år.
Heier også på deg og gravlyset – dere kommer til å bli fantastiske foreldre. Morsomt om fødselen blir tøffere for han enn for deg 😂
Det skulle bare mangle, har tenkt mye over i det siste hvor mye jeg leser «mor og far». Men sånn er jo ikke virkeligheten. Heia deg også – og lykke til når du begir deg ut på babyeventyr! ❤️
Du må se på jordmødrene på nrk og:) heilt fantastisk program. Og så e det bare å gleda seg te fødselen, uden sammenlikning den kulaste opplevelsen eg nogen gong har vært gjennom.
Vi har vært gjennom 3 fødsler, 2 vanlige og 1 KS. Min mann er, tøff og flink til veldig mye, rolig og fornuftig. Men når det kommer til leger, helse og sykehus så er han sååå ukomfortabel og det er langt utenfor komfortsonen hans. Jeg var veldig spent på hvordan det kom til å gå. Vel, første vaginale fødsel så sto han ved vinduet og spiste potetgull og lurte om jeg ville ha mens jeg slet med rier. Blikket mitt var svar nok tror jeg 😅. Jeg kan ikke si at jeg hadde kjempe nytte av ham, da han ikke klarte å se når jeg trengte kluten på panna, når jeg hadde behov for å knuse hånda hans etc, MEN det var absolutt verd å ha ham der. Da de skulle sette bedøvelse og ved grafsing nede så enten så gikk han ut eller snudde seg. Han sa han ville beholde bilde han hadde av vagina. Da siste fasen nærmet seg og jeg presset så satt han snudde med hodet mot meg så han så ingenting og det er både han og jeg glad for da det kommer både bæsj og unge ut samtidig. Så jeg tenker, ikke tving ham til noe, han har ikke behov av å se sånne bilder, vil han så er set noe annet. Det viktigste for deg blir å ha ham der, og den første tiden etter at barnet er ute, for den er magisk 🥰❤️
Ser det så godt for meg! Skal det være litt chips? Nei takk, hehe… Og ja, gleder meg helt enormt til han har kommet ut, da blir alt verdt det ❤️
Jeg synes det er så fint å følgebloggen din for tiden. Vi starter prøvingen neste sommer og det er utrolig forfriskende å lese hvor åpen og ærlig du er om alt som skjer i kroppen din nå, og hvordan du har det. Føler jeg får et litt mer realistisk bilde av hva jeg har i vente for fremtiden.
Masse lykke til ❤️❤️❤️
Lykke til ønskes – til både den fødende og Gravlyset. Det går sikkert fint. Gled deg – det er GØY! Jeg har en vanlig fødsel og en setefødsel bak meg, og foretrakk helt klart den siste (sett bort fra eventuell risiko det kan være da). Ting åpnet seg litt mer gradvis enn når hue kommer brøytende først 😬😂
Faen – skulle ikke fortelle om egen erfaring… men det er jo helt umulig å unngå 😅 #favorittema
Nb! husk å be han ta masse bilder underveis (såfremt han er våken) 👏🏼
Hehe!! Skal prøve å få ham til å knipse litt, kanskje det er lettere å se ting gjennom et kamera. Og tusen takk!
MASSE lykke til, Ida! Veldig gøy å følge deg gjennom dette. <3 Hvor er den super fine hårbøylen din fra?
Tusen takk ❤️ Den er fra By Malina!
🤣 Min bror er helt lik, om ikke værre. sykt ironisk siden jeg er sykepleier! Kommer datteren hans springende med skrubbsår å trenger plaster så svimler det greit for han.. «desverre» (😅) ble han pappa under svineinfluensaen å fikk ikke være tilstede.. sikkert like greit for jordmødrene å slippe en ekstra pasient😅 Gravlyset må bare sette igang med å øve seg💪🏻 snurr YouTube og fødselsfilmer 🤓
Hehe ja, øvelse gjør mester!
Hvor er sofaen fra?? Den er så fin!
IKEA 🙂
Min kjæreste er egentlig tøff i sånne situasjoner, men besvimte når han ble dratt litt raskt opp av senga (langdryg fødsel, han fikk beskjed om å legge seg litt). Så mitt beste tips er å sørge for at også far får i seg mat og får litt søvn 😂 Han fikk faktisk ikke med seg selve fødselen, for det ble akutt keisersnitt og han rakk ikke komme seg i tide. Når det er sagt, synes jeg akkurat det gikk veldig fint og det er ikke noe vi har sett på som leit i ettertid.
Min kjæreste er typen som gir meg rømmen for å teste datoen og på vei til føding klagde han på sin blodblemme på fingeren.. han takla det likevel kjempebra, så hodet på vei ut, fikk leksjon i morkake og tok på bebis full av gørr 😂
Hahaha, godt å høre <3
Jeg aner så vidt hva min mann gjorde under fødselen, da jeg hadde stormrier og hadde mer enn nok med å tenke på meg selv og hva jeg skulle gjøre. Det blir uansett en helt spesiell opplevelse for dere begge <3
Jeg var veldig spent på hvordan min mann ville takle første fødselen. Han ble nemlig uvel når jeg kastet opp, og ba meg om å dempe meg når jeg spydde. Ukontrollert, flere ganger daglig, i 7 måneder🙄 Fødselen var veldig fin, og han bidro der han kunne, frem til jeg skulle presse, da enset jeg ikke at han var der. Så hvordan han egentlig hadde det, vet jeg ikke😅
Under andre svangerskap ble jeg like dårlig, men da var det kommende storesøster som trådde til. Mens far satt på stuen med fingrene i ørene, sto min 2 åring med en trøstende hånd på ryggen og sa «så så», mens jeg spydde som en gris🤷🏼♀️😅 Under den andre fødselen måtte han derimot opp i barselsenga som sto klar på føderommet og hvile litt, da han nesten gikk i gulvet når jeg skulle få epidural. Denne gangen hadde han det nok ikke så bra, når jeg i all hast ble kjørt til operasjonsbordet mens han lå og hvilte. Han fikk ikke være med, og ble igjen alene. Det var nok det tøffeste han har opplevd. Alt gikk fint med mor og barn, og etter noen minutter fikk han selskap av lillesøster❤️
Jeg tenkte vel egentlig at nå MÅ han vel være kurert, etter tilsammen 14 mnd med daglig spying, men han har nok kanskje bare blitt verre 🤷🏼♀️🤭
Jeg tror faktisk man blir så giret at man glemmer «blod og gørr…» Det trenger man jo ikke se på og kommer jo helt til slutt. Mannen min var fantastisk under fødselen og var like mye med som meg. Hehe..kanskje ikke helt, men utrolig støtte hele veien. Han.er ikke redd for blod osv. Jeg derimot..kremt. Jeg besvimte at ett enkelt sprøytestikk før. Men ble herdet etter uttalige sprøytestikk under prøverør. Men uansett.
Jeg tror samboeren din blir så fokusert at han glemmer seg selv;) La oss satse på det!:)
Anbefaler The Positive Birth Company på Instagram. Hypnobirthing høres sikkert veldig spesielt ut, men det handler ikke om hypnose men om å få kroppen til å slappe av slik at fødselen blir mindre smertefull. De har ei god bok som tar for seg vitenskapen bak dette, og der er det litt praktiske tips til både deg og fødepartner.
Du kan be om en ekstra lystgassmaske for din samboer eller dele på den – det vil roe ham ned.
Dette var som å beskrive min samboer. Han er helt lik. Fødselen gikk kjempebra. Han bare mobiliserte alt og var rolig for min skyld. I etterkant fikk jeg høre at han hadde vært livredd (og jeg hadde en fantastisk fin og rask fødsel), men det viste han ikke. Skulle jeg gjort noe om igjen hadde jeg absolutt valgt å vise han en episode fødeavdelingen eller tre. Jeg så det ikke selv, men angrer på jeg ikke viste han det. Det han var redd for var nemlig at pulsen økte under fødselen og at man må presse hardt. Han hadde med andre ord hatt godt av litt kunnskap i forkant. Haha! Oppsummert; dette kommer til å gå kjempefint. Det er mange pingler der ute som tar seg sammen når det gjelder 🙂
Min mann er ikke redd for blod, sprøyter e.l og alt gikk bra under fødsel.
Når han derimot skulle hjelpe meg når jeg dusjet etterpå, og han så alt blodet som kom ut, da ble han direkte uvel og holdt på å besvime og måtte sette seg ned. Veldig irriterende der og da, når jeg egentlig trengte en del hjelp, men sykt komisk nå etterpå.
Spurte han en stund etterpå hvorfor han reagerte slik, og han var genuint redd jeg skulle dø etter han så alt blodet under fødselen også alt som kom etterpå. Syntes veldig synd på han da, stakkars mann
Under min første graviditet var far med på fødselsforberedende «kurs» i regi jordmor. (Aka …powerpoint med TEKST om hvordan en fødsel kan foregå) Halvveis i gjennomgangen ble han uvel, og måtte med hjelp av jordmor stabbe seg bort til et vindu og få frisk luft og et glass vann. Derfor var jeg svært spent på hvordan han kom til å takle fødselen. 🤓 Lang fødehistorie kort: i mens jeg lå og presset et barn ut, så jeg i sidesynet at barnefar satt godt plassert i en stol med to ambulansearbeidere på hver side, med klut på hodet og….drakk saft med sugerør. 🥳 Under min andre fødsel var han bedre rustet og satt støtt ved min side, holdt meg i hånden og spiste toffeekuler.
Kan også nevnes at min første fødsel gikk litt fort og var litt ukontrollert, mens min andre var under roligere omstendigheter og med bedre kontroll.!
Haha, ååå, stakkar <3 Selv om det kanskje ikke er han det var synd på, sånn egentlig!
Nå har ikke jeg erfaringer å komme med mtp fødsel for jeg er førstegangsgravid selv (21+0), og mannen har ikke problemer med blod og gørr osv. Men han har dårlig erfaring med sykehus og jeg vet at han kan blir frustrert/fra seg om han ikke kan gjøre noe (feks ved fødsel når jeg ligger der med tidenes smerter og han ikke kan gjøre noe for å fjerne de). Så der er jeg mer spent på hvordan han skal takle det😅
Høres dog ut som en lur plan å forberede Gravlyset litt med bilder og info. Fødeavdelingen har jeg sett en del selv både før jeg ble gravid og nå, og synes det egentlig er bare veldig fint. Man får sett forskjellige scenarioer også griner jeg alltid som bare det når unge. er født. Såå fint😭🥰 Selv om samboeren min ikke bryr seg særlig om blod osv, så har jeg merka hvor lite han vet/kan/skjønner mtp fødsel/barsel/svangerskap og alt som skjer med kroppen (forståelig nok! Lærer jo mye selv😅), så tror det uansett er fint å forberede de virdende fedrene litt med bilder, videoer og info!😊
Også må jeg si meg enig i Eva Rose Birth! Har sett en del på videoene hun har lagt ut, og blir både fascinert og forskrekket over hvor mye en vagina kan tøyes for å få ut etbhode uten at noe får rifter. Det har i hvert fall beroliga meg selv på at det faktisk er mulig å føde noe ut av tissen😅
Uansett masse lykke til med å forberede Gravlyset. Sikker på dere finner ut av noe som funker for dere. Er så gøy å følge deg Ida, du er så ærlig og rett på. Og du stråler🤩
Takk, så hyggelig! Og gratulerer så mye med den lille i magen ❤️ Nå begynner tiden å fly, eller hva?! Etter kommentarene under dette innlegget, tror jeg faktisk jeg har ombestemt meg og vil se på Fødeavdelingen likevel :O
Kjæresten min brekker seg bare han ser et snev av noe «medisinsk» på TV. Under fødselen stod han mesteparten av tiden ved hodet mitt, men i det jordmor sa at hodet kom ut, letta han på beinet mitt for å se, nesten som en refleks. Han lyste opp og ropte «KULT» 🤩 Stor mestringsfølelse der.
Det kommer til å gå kjempefint! Masse lykke til videre ❤️
Tusen takk ❤️❤️
Min samboer er også som din, men under fødselen var han bare helt fantastisk – jeg hadde ALDRI klart de 22 timene uten han! Han var veldig fokusert på å snakke med meg, være nær ansiktet mitt, gi meg mat og drikke. I tillegg følte jeg at jordmødrene passet godt på han❤️Noe som derimot var litt komisk var at jordmødrene spurte om han ville se morkaka, og da svarte han glatt nei. Men vår baby ble tatt ut av rommet raskt etter fødsel, og idet samboeren min kom inn igjen på fødestua for å fortelle hvordan det gikk så kom morkaka ut😂Han ble dessverre vitne til det, og da ble han blek og deiset nesten i bakken. Heldigvis fikk vi oss en god latter!
Haha, morsomt! Men det hørtes veldig fint ut ❤️
Når jeg var på omvisning på sykehuset før fødselen min, fortalte jordmoren om en far som hadde besvimt -og landet med hodet ned mot veggen (sto liksom på bena med hodet hengende, støttet mot veggen). Dette skjedde visstnok når det nærmet seg slutten, og kona som fødte hadde bare frest : «- bare la han stå der».
Ser det for meg, thihi.
Men det er så mye som skjer på fødestuen, gi han en oppgave/noe å fokusere på – massere ryggen din (om du synes det hjelper underveis), holde lystgassmasken om du får det el 🙂
Mamma snakker også om at det var et under at min far var med på deres/hennes 2 fødsler, da han ikke tåler blod/sykehus – så det er håp for alle «pyser», hehe.
Det går nok mye bedre enn dere tror 🙂
Under mine fødsler var det egentlig ikke noe blod og gørr å se før etter at babyen var vel ute- og da var uansett pappaen så opptatt av å få babyen på brystet at han ikke merket noe annet.
Pro tip: be om å få klyster. Og som andre sier, be han holde seg ved hodet ditt.
Må prøve å få til klyster ja! Da hadde jeg sikkert slappet av mer selv også 😀
Hei!
Høres ut som du beskriver min samboer i innlegget😂 Her snakker vi at han aldri har vært hos legen, han har fullstendig skrekken. Jeg jobber som sykepleier ironisk nok, og i begynnelsen av forholdet var jeg nesten usikker på om han taklet mitt yrke.
Jeg trodde på bakgrunn av hans historie at han kom til å besvime og kaste opp under fødsel, men det skjedde ikke! I stedet ble han en enorm støtte i samarbeid med jordmor. Det endte i keisersnitt og han satt ved min side hele veien, og jeg tror det hjalp han å fokusere på meg og mine smerter. Ikke på blod og gørr. Tror også han fikk så adrenalin at fokuset kom et annet sted, han skulle jo snart få møte sønnen sin.
Så vil bare si at det er håp😅
Masse lykke til!
Takk for at du deler ❤️❤️
Åå, det er så spennende å lese om graviditeten din 🥰 jeg fant i går ut at jeg er gravid, og jeg gleder meg sånn til jeg er like langt på vei som du er nå! 😁
Åååå, så fantastisk 😀 Gratulerer SÅ mye <3 <3
Samboeren min er og litt svak på den fronten der, jeg hadde riktig nok planlagt keisersnitt. Spurte han hver gang han rettet på seg på stolen «du så ikke noe?!», siden jeg selv har sett på et keisersnitt..
Før keisersnittet begynte, informerte jeg alle om at de måtte passe på han så jeg slapp 😊 Han ble ikke dårlig 😅
Haha, min samboer er helt i andre enden av skalaen😬 da datteren vår kom til for tre år siden var han så nysgjerrig at han tok seg en tur på samme side som jordmor for å se hodet stå i åpningen😅 heldigvis ingen varige mén i etterkant🙈
Anbefaler for øvrig fødeavdelingen, ja. Fordi jeg så på det i svangerskapet opplevde, jeg (for min del) ingen store overraskelser. Man får egentlig et nokså realistisk bilde på hvordan en fødsel kan utspille seg, og man får se en rekke ulike scenarier.
Må også få tilføye at man ofte hører om de verste fødslene. Etter å ha hatt to ukompliserte fødsler synes jeg det er viktig å få frem at det kan gå veldig greit å føde også. Ekstremt smertefullt er det, men man kan likevel sitte igjen med en god opplevelse. Man opplever det jo så utrolig ulikt. Jeg gruet meg mest til den delen hvor hodet står mellom bena. Hørt så mange som sier at de føler de blir revet i to og føler de skal dø. Jeg opplevde det IKKE sånn. Samme med ei venninne. Det var selvsagt veldig smertefullt, men husker faktisk at jeg tenkte at «dette er vondt, det svir mye der nede, men – det går bra!». Haha, bare en liten digresjon der altså😏
Det skal nok gå bra for dere begge☺️
Takk for at du deler, det var fint å lese ❤️
Typen min er også av det sensitive slaget når det kommer til blod, sykehus, nåler og gørr. Var veldig spent på hvordan han ville takle en fødsel men altså – for en helt! Han taklet det SÅ bra, sto til og med å kikket på da jordmor sydde der nede etter fødselen…
Så hvem vet, kanskje gravlyset overrasker han også?
Min samboer haaaater blod og alt det der, men han overlevde på et vis. Han valgte å gå ut når jeg fikk epidural (ville vel ikke sett på det sjæl akkurat…), men han så både at ungen kom og morkaka etterpå. Han sa at det skulle han aaaaaldri gjøre, men se hva som skjedde. 😂 Likevel.. i ettertid at det aller verste var å se at jeg hadde det umenneskelig vondt. Jeg hater at folk prater til meg når jeg har smerter, så han stod der som en stakkar på siden og ville så gjerne trøste.. 😅
Samboeren min hadde ansvar for vannmugga når jeg fødte, og jeg drakk sikkert 10 mugger på de 18 minuttene jeg pressa før ungen var ute 🙈 han gjorde en fantastisk jobb, og jeg tror det hjalp at han hadde en såpass konkret oppgave å fokusere på 😊 masse lykke til til dere! Fødselen er den råeste opplevelsen jeg har hatt, det er så sykt og så fantastisk når ungen plutselig blir lagt på brystet 🥰 det er bare å glede seg. Kan forøvrig anbefale smertefri fødsel kurs (selv om en fødsel er alt annet enn smertefri altså!)
Så fint å høre ❤️❤️
Haha, ler høyt av dette med bekymringer ang barnefar på fødestua😂 men det er helt vanlig og jeg forstår godt at det er en stor påkjenning for alle fedre. Jordmødre er vant med denne problemstillingen, og de er flinke til å ta vare på både mor og far. Skriv ned noen punkter om far i ønskebrevet ditt til føden😊
Jeg har to barn. Under vår første fødsel hjalp det far å ha konkrete oppgaver (massasje, gi drikke, hente ting, ta bilder) under riene. Jordmor informere hele veien om hva som skjer, noe som også er betryggende. Under selve pressingen på slutten, satt far på kne ved hodet mitt. Han orket ikke sitte i stolen engang, fordi han ville se minst mulig. Jeg ble nesten irritert over hvor at han skulle feige så ut. Han trakk seg også fra å klippe navlestreng, men jeg pushet han til å gjøre det likevel. Dette kan være litt ekkelt for sensitive fyrer, men helt ufarlig og fort gjort. Under andre fødsel var han mye tøffere. Han sier at han ikke kjente noe ekkel lukt eller ble kvalm. Det verste er å se sin kjære ha så store smerter, men det er fort over og man glemmer de verste inntrykkene så fort den lille er ute❤️ Lykke til begge to!
Å ha noen konkrete oppgaver hørtes lurt ut ❤️ Tusen takk!
Jeg lurte og veldig på hvordan mannen skulle takle fødsel😅 Jeg fikk han med på fødselsforberedende yoga hvor vi fikk en del gode tips til partner, lærte massasje bla. Det at han også hadde en oppgave og rolle under fødsel hjalp veldig, han hadde sin plass og trengte ikke tenke på hva han kunne bidra med eller føle seg i veien. Min mann fikk i oppgave å ha kontroll på riene, skaffet seg rieteller på mobilen og holdt styr på det gjennom hele fødselen. Ingenting var bedre en hver gang han sa «bare 20sekunder til så er vi en rie nærmere». Fødsel (uten komplikasjoner) er virkelig en helt fantastisk opplevelse, la kroppen din styre showet det er så sykt hva kvinnekroppen er i stand til👊🏻
Jeg spurte hvor settet var fra, men fikk ingen svar 🙁
Ella & Il 😊
Hei Ida, ville bare si i fra at jeg tror et par av kommentarene mine muligens har havnet i spam-filteret ditt? Ikke så viktige kommentarer og ville vanligvis ikke sagt noe, men den ene er en serie-anbefaling som jeg tror du/dere vil like 🙂 Serien heter Condor og ligger på sumo med to hele sesonger, er en type thriller og handler om en CIA-analytiker som plutselig befinner seg midt i en konspirasjonsteori og må bevise sin uskyld samtidig som han må finne de skyldige, verdt en kikk 😀
Har en samboer som er litt skjør når det gjelder slike ting, og hater å se at jeg har det vondt, så var tøft for han å ikke kunne gjøre noe annet enn å holde hånden min og legge kald klut på pannen min 😊 men han forholdt seg rolig og hjalp meg med pusten gjennnom fødselen, fantastisk støtte ❤️han hadde på forhånd sagt han verken ville klippe navlestrengen, se ned eller se morkaka, noe som var helt greit da jeg selv heller ikke ville det. (Kan selv svime av bare folk snakker om blod og gørr) 🙊😂
Har også en samboer som må ligge når han tar blodprøver så var ganske spent på fødsel! Han taklet det uten problemer 🙂 Han syns det var ubehagelig å se på at jeg fikk satt epiduralen, men da gikk han bare ut! Tidlig å si enda, men masse lykke til! Koser meg sånn når jeg leser bloggen din!
Min mann tåler ikke blod, han er sånn som svimer av når noen tar blodprøve på meg😅 Men under fødselen var han så sterk og støttende, fikk i meg drikke, klipte til og med navlestrengen ( det var han veldig usikker på om han ville gjøre før fødel🙈). Etter fødsel blødde jeg veldig mye og måtte hasteopereres og han klarte likevel og sitte rolig og passe på den lille sønnen vår, selv om han samtidig var livredd for hva som skjedde med meg❤️ De klarer det meste når de må❤️
Gravlyset høres ut som han fungerer likt min mann. Mannen min måtte sette seg fordi han «fikk så vondt i ryggen» når vi var på ultralyd med førstemann i uke 8, og så en liten bønne med et hjerte som slo… Men det gikk overraskende greit derfra og ut. Etter en stund på sykehuset blir «hjernen» vandt med å være der – og kroppen slutter å reagere. Dessuten er stemningen så lun og god. Jeg husker ikke i detalj hvordan han fungerte som fødepartner, fordi jeg var opptatt med meg selv. Mitt sterkeste minne var når han holdt sønnen vår for første gang. Han er en mann som ikke slenger rundt seg med selvfølgeligheter og klisjeer, så når han sa «dette er det fineste jeg har opplevd» så mente han det helt oppriktig ❤️ Vi fikk forresten en lillesøster noen år etter dette, og da sto han stødig gjennom alle ultralydene, uten å «få vondt i ryggen» …
Jeg ville føde alene da jeg ikke orket tanken på å måtte tenke på noen andre under fødsel. Etter mye om å men ble min mor med inn, hun endte opp med å sitte bak senga å gråte så lydløst hun klarte da jeg kjeftet hver gang hun laget en lyd. Skal også sies at jeg truet med å bite fingeren av jordmor når hun sa jeg måtte være litt mindre sint så 🙂
Du ser så dødsbra ut! Bare å kjøre på med vanlige klær. Gravidklær er dødens dal. Jeg begynner å bli ganske høygravid nå med termin om nøyaktig fem uker (uæ!) så her går det mest i sett i merinoull med ekstra lang singlett under så magen ikke stikker ut. Jeg kjøper ikke gravidklær, men ammesingletter er ofte lange i modellen og denne eeeelsker jeg: https://www.ammebutikken.no/ammeklaer/singlet/boob-classic-strap-ammesinglet-rosa.html. Sitter sååå fint over gravidmagen og er super til amming (hadde H&M for det meste med forrige barn, men denne er MYE bedre både i kvalitet og funksjon).
Over til spørsmålet ditt: Mannen min ble skikkelig uvel under forrige fødsel. Da datteren vår endelig var ute måtte han sette seg ned fordi han var så svimmel og jordmor ordnet saft til han. Det gikk seg til, men tror nok synet av fødsel kan knekke den tøffeste mann 😀
Rabattkode på FuelBox? Plis?
Har ikke, sorry 💗
Hihi, sånn er min mann også! Besvimer hver gang han tar blodprøver. Han var åpen om dette hos jordmødrene og de tok godt vare på han. Han hadde fokuset ovenfor min navle og gjorde en kjempejobb! Under den første fødselen som var noget heftig, hørte jeg på et tidspunkt at den ene jordmoren spurte han om det gikk bra og at han så litt blek ut. Men han hentet seg fort inn igjen og når bebis var ute var ALT glemt <3
Gi han noen konkrete oppgaver (som å holde deg i hånda eller holde imot benet ditt når du presser), da vil nok fokuset hans være på jobben istedet for å tenke så mye på det han ser.
Jeg jobber på en operasjonsavdeling der vi tar i mot barn med keisersnitt og det er ofte fredre med samme sjebne som våre menn. De er hvite i ansiktet når de kommer inn, men så snart alt er i gang så går det alltid bra! 🙂
Jeg har troa på gravlyset! Masse lykke til når den tid kommer!
Hallo! Er en uke før deg på vei! Og blir helt stressa av å tenke på årets julekjole! Hvilken fin vanlig kjole kan man ha som passer til en bollemage?? Orker heller ikke disse gravidkjoler/klær.
Hei 💗 Jeg har kjøpt en stretchy sort kjole fra Tiger og Sweden på salg, og så har jeg vært en tur på Lindex og kjøpt noen sorte romslige kjoler med knyting rundt livet. Ikke prøvd dem enda, men de så ut til å kunne funke bra 😄
Min mann var helt ærlig ikke så stor støtte under fødselen, men jeg ville bare gjøre det alene, så det var nok at han holdt meg i hånda! Morkaken min satt fast og gikk i stykker når den skulle dras ut så det ble litt komplikasjoner og da ble han stresset, gikk ut for å ta seg en røyk og kom inn til å se morkaka bli tatt ut bit for bit 😂😂 Det ble synet ble litt mye for han 😂 Men vi er forsatt sammen så han kom seg over det 😂😂😂
Jeg er medmor, og minst like sensitiv (les: pinglete) som Gravlyset. Takler ikke engang vanlig besøk hos legen uten blodprøver og sprøyter – en undersøkelse er nok til at jeg besvimer.
MEN; under fødsel var det annerledes. Mitt fokus var på kona, ikke på det medisinske. Og selv om det var helt kaos til tider, og ganske dramatisk på et tidspunkt (med 7-8 leger og sykepleiere på én gang), så gikk det veldig fint (med meg – og heldigvis med de to andre som tross alt gikk gjennom litt av en påkjenning). Helt mot slutten, på toppen av dramatikken, ble jeg kok litt blek og fikk en stol oppe ved hode til kona.
Og skulle Gravlyset svime av så slenger de ham opp i en seng – han er ikke den første 😉
Pappa var/er sånn. Mamma fortalte at når hun fødte var ikke pappa i rommet. Sykepleierne reagerte veldig på det og maste at han burde gå inn. Han gikk inn, besvimte av synet av blodet 😅 de slutta å mase om at han skulle inn etter det
Jeg synes det var fint å se på fødeavdelingen før fødsel. Noen skremmende episoder er det jo, men jeg liker godt å være så forberedt jeg kan være 😅 Jeg føler jeg fikk mer innblikk i alt det praktiske rundt fødsel også.
Min samboer er helt lik. Han har besvimt tidligere når han har vært med meg å ta blodprøve, tåler ikke blod og har generelt sykehusskrekk. Likevel, fødselen gikk fantastisk! Han var så god støtte, gjorde akkurat som jordmora sa og klaget ikke et sekund på at han hadde det ille. Han sier at fokuset var så langt bort fra han selv at han ikke tenkte på sin egen sykehusskrekk et sekund! Så det går mest sannsynlig helt fint! Dog pinglete i etterkant, så det har heller ikke kurert han da… 😂
Vi fikk vår første lille skatt i september, og den nybakte pappaen her blir hvit som ett laken bare han hører snakk om sprøyte😅 Vi styrte unna fødeavdeling og stengte konsekvent ørene for alle fødselshistorier en blir prakket på som gravid. Tenkte at en fødsel kan bli så mangt å at det er helt umulig å forberede seg til noe man ikke vet hva er🤷♀️. men her er vi jo alle ulike😅 Fødselen gikk over all forventning for oss begge to, når vi først var skikkelig i gang. Og pappaen var for meg en stor trygghet gjennom hele seansen❤️.For oss fungerte det å gi han en jobb som han skulle passe på. I vår situasjon ble det å holde på plass den «dingsen» som måler styrkene på riene, fordi den ga dårlig utslag på maskinen når ingen holdt på den. Kjærsten til en vennine fikk i oppgave å holde henne hydrert, det funket for de😊. Kanskje dette kan være noe å tenke på for dere også?🤷♀️ Lykke til, til dere begge! Krysser fingrene for en like god første opplevelse som vi fikk🤞❤️
Min mann er som din. Han har klart seg gjennom to fødsler!! Og det gikk så bra! Han fikk en arbeidsoppgave, og det var å passe på at jeg hadde en kald klut i panna! Det klarte han også, og han sa i etterkant at det var fint å ha en «oppgave» som han kunne ha fokus på😅 samtidig som han var en god støtte for meg ved å bare være tilstede, oppe ved hodet! 🤩 masse lykke til, Ida! Dette kommer både du og han til å klare💚
Duden min er helt lik din når det kommer til blod og gørr. Jeg hadde styrtfødsel med første, noe som resulterte i at fødestua lignet mer på en krigssone. Vi kom oss gjennom alle mann alle! Han fokuserte på å se i veggen, og holde øynene 100% vekk fra vajayjay. Han overlevde uten store traumer, så det er håp for Gravlyset 🙂
Skjønner godt hva du bekymrer deg over. Når jeg kom til pressfasen så spurte en jordmor min mann masse spørsmål og han sa han var redd han skulle besvime. Det fikset de lett som bare det med å slenge en sakkosekk bak han, slik at hvis noe skulle skje så falt han isåfall mykt. Mer hadde de ikke tid til 🙂 i tillegg fikk han beskjed om å gå ut å ta seg en kaffe/pause når det var undersøkelser osv. fungerte kjempefint! Han var også bak hodet mitt hele tiden ved siden av sengen, og så dermed veldig lite blod og gørr 🙂
Har du noen gang vært utsatt for svindel? Mistet lommeboken eller pengene til falske hackere på nettet? Jeg ber deg om å kontakte denne pålitelige hackeren og gjenopprettingseksperten GENUINE HACKER. Jeg var et offer for falske mennesker som poserte som binære opsjoner og bitcoin-investorer, jeg mistet en sum på $10 000 og 2BTC fra bitcoin-lommeboken min til disse forfalskningene. Det tok en stund før jeg skjønte at de var svindel og dette gjorde virkelig vondt. Så hørte en venn av meg om det og anbefalte meg til GENUINE HACKER som hjalp meg å gjenopprette alt jeg mistet. For mer informasjon send en e-post til GENUINEHACKERS000@GMAIL.COM eller via WhatsApp +1 (260) 218-3592.
Ekte hackere er den beste løsningen for å gjenopprette stjålet kryptovaluta. De hjalp meg med å gjenvinne mine tapte tokens etter å ha blitt offer for en phishing-svindel på Telegram der angriperne fikk tilgang til lommeboken min og stjal alle myntene mine. Ved hjelp av Genuine Hackers var jeg i stand til å gjenopprette totalt 11,8 BTC og 6,479 ETH innen 2 dager etter at jeg sendte inn saken. Kontakt GENUINEHACKERS000@GMAIL.COM eller via WhatsApp +1 (260) 218-3592 for pålitelige og effektive gjenopprettingstjenester.