ALBERT ER HER

ALBERT – 22/2/21 💙🧸

Jeg er tom for ord, men jeg vil liksom gi et lite livstegn her inne likevel. Den siste uken er livet blitt snudd på hodet. Overraskende og før tiden – vår lille Albert er her. Han ble født 22. februar klokka 3:46 om natta, var 49 centimeter lang og veide 2,9 kilo. Er det ikke litt rart at det er standard å dele sånne opplysninger når man føder barn?! Det er jo egentlig helt uinteressant, hehe.

Fødselen ble noe helt annet enn jeg hadde sett for meg. Hvordan den startet, hvordan den gikk for seg og hvordan den avsluttet. Likevel sitter jeg igjen med utelukkende positive følelser, jeg er så stolt og lettet over hvordan alt har gått for seg. Og så er jeg veldig forelsket i min lille gutt. Overrasket også, over det folk visstnok kaller “frimerkebaby”. At vi ikke skulle kunne legge fra oss barnet, er ikke en problemstilling som streifet meg før han ble født. Men det er altså en greie. Albert er happy så lenge han har nærkontakt. Med en gang vi legger ham fra oss: Ikke fullt så happy. Så nå er det travelt. Men vi er litt av et team, og for hver dag som går, får vi utrettet mer. I dag har jeg fikset meg på håret, for å nevne noe…

Jeg må komme tilbake med fødselshistorien og alt som følger med. Nå ville jeg bare si hei, og at han er her. Endelig ❤️

JEG KLIKKER LITT HVER DAG

GOD SØNDAG 🖤

Hei, og god søndag fra en høygravid og sliten kjerring. Jeg kan nesten ikke tro at jeg klarer å se så oppegående ut på bilder om dagen (👆🏼) for nå spiller jeg virkelig på siste vers. Det er 22 dager igjen til termin, og jeg lurer på om jeg kan bli noe mer grinete nå. Eller… Jeg er stort sett blid. Men så klikker jeg helt plutselig – griner og kjefter og styrer som en gal ape. Og så er jeg like blid igjen 5 minutter etterpå. Ganske slitsomt. Men som Gravlyset sier minst fem ganger om dagen: Dette er ikke for evig, det er snart over nå ❤️ Hans nye motto i heimen, haha.

Jeg er blitt invitert til å gå i debatt mot Bent Høie på Nyhetskanalen i morgen ettermiddag, men jeg trooor ikke det er noen god idé. Ser for meg worst case: At jeg blir så fortvilet at jeg begynner å grine og klikker fullstendig på stakkars Bent. Og så blir det så mye for meg at vannet går, og så går jeg viralt forever. nei, dette villdyret må bare sitte stille i båten nå 😂

Og for de som ikke er helt inne i gravid-verdenen nå: Debatten handler om at det ikke finnes nasjonale retningslinjer for fødende og fødepartnere. Grunnet pandemien, er det veldig varierende fra sykehus til sykehus, om man får ha med seg partner før, under og etter fødselen. Jeg har så mye følelser rundt dette tema at jeg faktisk ikke orker å skrive om det i dag, men jeg har delt en tekst om det på Instagram her hvis du vil lese. Føler med alle fødeklare kvinns som engster seg og føler seg usikre om dagen. Håper det blir orden på dette brennkvikt, såpass fortjener vi!

I dag er det morsdag, Valentine’s Day og fastelavn samtidig. Det må da være historisk? Her gjør vi ikke noe stort ut av noen av delene. Gravlyset har kjøpt alkoholfri rødvin (faen, som jeg savner vin), og vi har planer om å lage dumplings sammen for første gang. Ellers skal vi bare spille spill og slappe av. Vi er på Risk-kjøret om dagen – og når vi spiller det, så kjenner jeg at jeg savner hjernen min også. Den er virkelig ikke like smart og kvikk som den er til vanlig 😅Koselig å logge inn her og bare skravle litt. Jeg er alt for dårlig på det for tiden. Mistenker at det handler om headeren min, den gjør meg så uinspirert. Skal ikke mer til om dagen 🙃 Men så vil jeg ikke ha en høygravid header når jeg straks skal føde. The struggle…

Nå skal vi komme oss ut og få litt dagslys rett i fleisen! Håper du har en kjempefin søndag – om du feirer morsdag, Valentine’s Day, propper trynet med fastelavnsboller eller ingen av delene 🥰

BILDER PÅ BARNEROMMET + EN RABATTKODE

Reklame Desenio – Rabattkode: IDAW30 gir 30% rabatt

HEI FRA BARNEROMMET 🧡

For det første: Hæ, er dette virkelig meg?! Jeg skvetter skikkelig til, både når jeg ser bilder av meg selv og når jeg går forbi et speil. Jeg er liksom så veldig gravid nå. Kanskje ikke så rart, ettersom det er 25 dager igjen til termin 😂 For det andre: Velkommen inn på barnerommet igjen! Her har det skjedd litt forandringer siden sist. Både på veggene og med tanke på bruk. Vi har nemlig sett oss nødt til å dele rommet i to, og lage kontor til Gravlyset. Han har straks hatt hjemmekontor i et år, og nå var det på tide å lage en egen stasjon. At han tar opp stue/kjøkken med sine høylytte telefonsamtaler og videomøter dagen lang, er virkelig ikke bra for husstanden vår. Så, ja. Lille A må dele rom med pappa – men det tror jeg ikke han har noe imot. Han skal tross alt sove inne hos mammaen sin, hehe.

På veggene har vi hengt opp de fineste posterne fra Desenio. Vanligvis bruker jeg lang tid på å velge plakater, men disse tre var bare schmack – rett i handlekurven, tusen takk for at noen leste tankene mine og lagde nøyaktig disse trykkene! De passer perfekt til det beskjedne safari-temaet jeg ønsker. Og så elsker jeg kombinasjonen dus veggfarge + sterke farger på bildene. Gravlyset spurte om jeg hadde gått for litt sånn Hermes look, og da imponerte han stort 😏

i🐒🦓🦒

Hvis du har lyst på disse tre bildene, så er det bare å søke opp navnene i nettbutikken. De heter Vintage Monkey, Vintage Zebra og Vintage Giraffe. Jeg har valgt dem i størrelsen 30×40, og lagt på en passepartout i målene 40×50 for å få mer hvitt rundt bildene. Jeg syns det gir en veldig fin effekt! Rammene er i lyst tre, og måler 40×50 cm. Elsker de nye rammene i lyst tre! Det er faktisk første gang jeg har bestilt en ramme som ikke er sort eller hvit. Det blir liksom litt mykere?!Nå har jeg satt opp barneseng og giraff her, men jeg går faktisk og venter på en dagseng som skal stå under de tre bildene. Tanken er at det kan bli en hyggelig ammekrok, og at sengen kan brukes til å ta igjen søvn. Hvis det blir behov for det… Og så kan den gjøres om til dobbeltseng når vi får gjester – er det bare meg, eller blir dette tidenes mest praktiske barnerom?! Hehe.Måtte klikke hjem dette verdenskartet også, syns det var så søtt. Hvis du vil ha det samme, heter det World Map Animals, og jeg har det i størrelse 50×70.Nå får du 30% rabatt hos Desenio, med rabattkoden IDAW30. Den gjelder på alt bortsett fra rammer og postere som er handpicked/collaboration/personlige, og er gyldig til og med 14. februar. 

Du kan shoppe hos Desenio HER!

Husk at Desenio har et verktøy på hjemmesiden sin som heter bildevegg-bygger, hvor du kan lage bildevegg på nettet før du klikker posterne hjem. Det er veldig kjekt å kunne se bildene på veggen hvis det er vanskelig å bestemme seg 😍

Hva syns du om barnerommet? 😀🤍 Jeg tror det blir et hyggelig sted å henge!

NEI, DET ER IKKE ENKLERE MED GUTTER

Da vi fant ut at det var en liten gutt som gjemte seg i magen min, var det en som sa til meg at: Åh, så deilig da! Gutter er så mye enklere enn jenter. Spesielt i ungdomstiden. Jeg merket instinktivt at jeg var sterkt uenig det utspillet, og jeg fikk straks vondt av min lille gutt som skal fødes inn i en verden hvor det forventes at han er en enkel verdensborger. Så vi snakket litt frem og tilbake rundt temaet. I følge samtalepartneren min, var bakgrunnen for påstanden at det er mer sannsynlig at man slipper unna problemstillinger som kroppspress, mobbing, utfrysning, frykt for at barnet blir voldtatt på vei hjem fra fest, ekstrem kjærlighetssorg, humørsvingninger og ikke minst PMS. Sånn sett er gutter barnemat i forhold til jenter.

Jeg skriver ikke dette for å gjøre narr av samtalepartneren min. Jeg skriver det fordi jeg tror det er ganske vanlige tanker, og fordi jeg vil bidra til å forandre på det. Jeg syns det er skummelt og tror det i verste fall kan være farlig, at vi har en forventning om at gutter og menn skal være så enkle og bekymringsløse.

Gutter og menn kan også være deprimerte. De kan være misfornøyde med kroppen sin, og oppleve kroppspress i garderoben. I en verden full av porno hvor det er svær pikk som gjelder, kan de også se på underlivet sitt og lure på om de er bra nok. De opplever kjærlighetssorg, pubertet og vennetrøbbel de også – men har kanskje ikke like lett for å prate om det, nettopp fordi det er forventet at de er enkle, barske og tårefrie.

I følge FHI, er to av tre som begår selvmord i Norge menn. Forekomsten av selvmord her i landet, er omtrent lik med resten av Europa, Nord-Amerika og Australia – bare at der er tallene lavere for kvinner og enda høyere for menn. Jeg skal ikke synse og mene for mye om hvorfor menn er overrepresentert. Men hvis jeg får lov til å tro noe som helst, så tror jeg at det er ekstra vanskelig å være mann som sliter, nettopp på grunn av samfunnets krav til og oppfatning av mannen. For menn gråter jo ikke, gjør de vel?

Jeg har vokst opp med en far som alltid har vist masse følelser. Og det samme ser jeg i han som nå skal bli pappaen til barnet mitt. Det er lett å tenke at de har en feminin side, hvor de tør å være sårbare og snakke om følelser. Men, nei. I mine øyne er de menn så det holder – hva enn det vil si. Blir det feil å si? For bør vi ikke skille følelser fra kjønn? Nå surrer jeg meg inn i noe her, men det jeg egentlig ville frem til: Sønnen min er heldig som får mannlige rollemodeller som tør å vise følelser. Og han får en mamma som aldri forventer at han skal være tøffere enn noen andre. Jeg kommer aldri til å forvente at han er enkel fordi han er gutt. Og jeg kommer til å følge med. For gutter opplever også kroppspress. De kan oppleve utfrysning, mobbing, spiseforstyrrelser, overgrep og vanskelige perioder i puberteten. At dette er ting som blir sett på som typiske “jentelidelser”, må vi få en slutt på.

Som nevnt så brukte jeg store deler av helgen på å se NRK-serien “Rådebank”. Og jeg er enig med dere som skriver i kommentarfeltet at den burde vært pensum på ungdomsskolen. Serien viser unge menn på sitt aller mest sårbare. Den viser hvor galt det kan gå. Men også hvor bra det kan gå, hvis man åpner seg opp og tør å snakke om følelsene sine. For det finnes en løsning på alle problemer, det er ikke så mørkt som man tror når man ligger alene i mørket og grubler i stillhet. Ting føles tyngre når man må deale med alt alene – og når man tror at man må deale med alt alene.

De fleste av oss er vel enige om at vi ønsker likestilling. I Norge og i verden. Men når det kommer til å snakke om følelser, og hva som forventes av oss rent emosjonelt – så taper mannen så det synger. La oss slutte å forvente at de små guttene skal være enkle – og la oss slutte å forvente at voksne menn alltid skal være så himla stødige.

Tanker? ❤️Fred ut fra denne bolla, som offisielt har sluttet å plukke opp ting som havner på gulvet. Hakke sjans! ✌🏼