NEI, DET ER IKKE ENKLERE MED GUTTER

Da vi fant ut at det var en liten gutt som gjemte seg i magen min, var det en som sa til meg at: Åh, så deilig da! Gutter er så mye enklere enn jenter. Spesielt i ungdomstiden. Jeg merket instinktivt at jeg var sterkt uenig det utspillet, og jeg fikk straks vondt av min lille gutt som skal fødes inn i en verden hvor det forventes at han er en enkel verdensborger. Så vi snakket litt frem og tilbake rundt temaet. I følge samtalepartneren min, var bakgrunnen for påstanden at det er mer sannsynlig at man slipper unna problemstillinger som kroppspress, mobbing, utfrysning, frykt for at barnet blir voldtatt på vei hjem fra fest, ekstrem kjærlighetssorg, humørsvingninger og ikke minst PMS. Sånn sett er gutter barnemat i forhold til jenter.

Jeg skriver ikke dette for å gjøre narr av samtalepartneren min. Jeg skriver det fordi jeg tror det er ganske vanlige tanker, og fordi jeg vil bidra til å forandre på det. Jeg syns det er skummelt og tror det i verste fall kan være farlig, at vi har en forventning om at gutter og menn skal være så enkle og bekymringsløse.

Gutter og menn kan også være deprimerte. De kan være misfornøyde med kroppen sin, og oppleve kroppspress i garderoben. I en verden full av porno hvor det er svær pikk som gjelder, kan de også se på underlivet sitt og lure på om de er bra nok. De opplever kjærlighetssorg, pubertet og vennetrøbbel de også – men har kanskje ikke like lett for å prate om det, nettopp fordi det er forventet at de er enkle, barske og tårefrie.

I følge FHI, er to av tre som begår selvmord i Norge menn. Forekomsten av selvmord her i landet, er omtrent lik med resten av Europa, Nord-Amerika og Australia – bare at der er tallene lavere for kvinner og enda høyere for menn. Jeg skal ikke synse og mene for mye om hvorfor menn er overrepresentert. Men hvis jeg får lov til å tro noe som helst, så tror jeg at det er ekstra vanskelig å være mann som sliter, nettopp på grunn av samfunnets krav til og oppfatning av mannen. For menn gråter jo ikke, gjør de vel?

Jeg har vokst opp med en far som alltid har vist masse følelser. Og det samme ser jeg i han som nå skal bli pappaen til barnet mitt. Det er lett å tenke at de har en feminin side, hvor de tør å være sårbare og snakke om følelser. Men, nei. I mine øyne er de menn så det holder – hva enn det vil si. Blir det feil å si? For bør vi ikke skille følelser fra kjønn? Nå surrer jeg meg inn i noe her, men det jeg egentlig ville frem til: Sønnen min er heldig som får mannlige rollemodeller som tør å vise følelser. Og han får en mamma som aldri forventer at han skal være tøffere enn noen andre. Jeg kommer aldri til å forvente at han er enkel fordi han er gutt. Og jeg kommer til å følge med. For gutter opplever også kroppspress. De kan oppleve utfrysning, mobbing, spiseforstyrrelser, overgrep og vanskelige perioder i puberteten. At dette er ting som blir sett på som typiske “jentelidelser”, må vi få en slutt på.

Som nevnt så brukte jeg store deler av helgen på å se NRK-serien “Rådebank”. Og jeg er enig med dere som skriver i kommentarfeltet at den burde vært pensum på ungdomsskolen. Serien viser unge menn på sitt aller mest sårbare. Den viser hvor galt det kan gå. Men også hvor bra det kan gå, hvis man åpner seg opp og tør å snakke om følelsene sine. For det finnes en løsning på alle problemer, det er ikke så mørkt som man tror når man ligger alene i mørket og grubler i stillhet. Ting føles tyngre når man må deale med alt alene – og når man tror at man må deale med alt alene.

De fleste av oss er vel enige om at vi ønsker likestilling. I Norge og i verden. Men når det kommer til å snakke om følelser, og hva som forventes av oss rent emosjonelt – så taper mannen så det synger. La oss slutte å forvente at de små guttene skal være enkle – og la oss slutte å forvente at voksne menn alltid skal være så himla stødige.

Tanker? ❤️Fred ut fra denne bolla, som offisielt har sluttet å plukke opp ting som havner på gulvet. Hakke sjans! ✌🏼

117 kommentarer
    1. Preach! Er så lei av alle som sier at det er enklere med en sønn enn en datter. For det første så er det i følge statistikk mye større sjans for at en jente lever til hun fyller 25 år, blant annet pga høyere selvmordstall for menn, og at menn tar større risiko i ung alder med feks bilkjøring. I tillegg er jeg lei av at det er en slags forventning om at jenter modnes tidligere enn gutter. Ja, de gjør til en viss grad det, men det skyldes også at det stilles mye strengere krav til jenter, og de tvinges derfor til å modnes tidligere. Det er utallige eksempler på oppførsel som blir ansett som «søtt» og «boys will be boys», som ikke er akseptert for jenter. Det er flere interessant artikler om dette teamet som handler om at vi alle, damer som menn, har et slag ubevisst «kvinnehat» som fører til at vi er mye mer kritisk til kvinner enn menn.

    2. Å så fint innlegg, ble skikkelig glad nå, så enig! Gutten din er heldig som får en så reflektert og fin mamma! Klem fra guttemamma

    3. Hei Ida!
      Det er fantastisk å lese det du skriver. Jeg venter gutt nummer to og håper og tror jeg skal kunne snakke med dem om alt i fremtiden. Jeg skal i hvert fall forsøke å forberede dem så godt jeg kan på at livet kan være tøft for de fleste, ikke bare for jenter. Verken jeg eller mannen min klarer å holde følelser inni oss, og det er bare bra at ungene ser det.
      Du blir en reflektert og fin mamma! Lykke til med innspurt og fødsel!

    4. Amen to that! Gutter som slår seg eller gråter av andre grunner får alt for ofte høre at de skal tørke tårene og ta seg sammen fordi de er «tøffe, store gutter»! Når de får høre det med jevne mellomrom fra barnehagealder resulterer det gjerne i at de skjuler det når de opplever vanskelige ting senere i livet (tror jeg da)! Jeg har både gutt og jente, og gutten er mye mer følsom og grublende enn jenta mi! Du kommer til å bli en super mamma!

    5. Jeg har tre store barn. En jente og to gutter, med samme far. Og det jeg vil si er at de er så forskjellige som det går an å bli 🙂 Jenta er eldst, hun har hatt sine utfordringer i ungdomstiden, det samme med yngste gutt. Mens den mellomste liksom flyter gjennom livet, uten mye om og men.
      Alle tre er flinke til å snakke om følelser, og er kjærlige, empatiske mennesker. Synd at noen på en måte gir dem “roller” allerede i fosterlivet.
      Lykke til med fødsel, når det blir 🙂

      1. Sant, så sant! Hvis min gutt kommer ut og ER “enkel” og alltid lett til sinns, så skal han selvfølgelig få lov til å ha den gaven. Men skummelt å ta for gitt at det er sånn <3

    6. Amen! Dette er sååå godt skrevet, reflektert og sant! Samboeren min har fortalt at han viste mange følelser og ikke var redd for å gråte når han var liten, men alle de voksne – både kvinner og menn – ba han slutte og være så «jentete» og manne seg opp! Jeg tror det er en av grunnene til at alle hans «vanskelige» følelser idag kommer ut som sinne. Det er jo ikke greit!!! Jeg har heldigvis lært meg forskjell på når han er lei seg-sinna, redd-sinna og skuffet-sinna, men det burde jo ikke være sånn at gutter alltid skal undertrykke følelsene sine og bare vise det som typisk har blitt sett på som «riktige mannefølelser».. Slår et slag for å skille følelser fra kjønn og at alle kan få vise akkurat de følelsene de vil uavhengig! Den lille gutten din kommer til å bli en fantastisk mann, med gode mannlige og kvinnelige forbilder<3

    7. Så bra at du skriver om dette! Gutters handlingsrom er så snevert i dagens samfunn.

      Hvor er rausheten ovenfor gutta, både de som viser følelser og de som skjuler dem bak spilopper og tøffe tryner? Emil fra Lønneberget ville i dag blitt plassert i spesialklasse og brukt dagene sine til å bli utredet, mens foreldrene hans ble meldt til barnevernet av en haug snerpete foreldre fra klassen hans.

      Dagens skolesystem har i tillegg en stor overvekt av kvinnelige lærere og kvinner i Norge har nå langt høyere utdanningsnivå enn menn.

    8. Så fint skrevet! Jeg er selv guttemamma til to fine på vei inn i tennårene…. og nei, gutter er ikke enklere enn jenter. Andre problemstillinger iblandt, ja… men livet er ikke alltid enkelt for noen! Følelser sitter utenpå og dypt inni…. De er like vanskelige å forstå seg på som alle andre! Jeg begymrer meg for den skoleflinke gutten min som kanskje kan møte veggen fordi han ikke føler seg godt nok. Jeg bekymrer meg for minstemann som kanskje oppfattes selvsikker og trygg, men som inni seg ikke alltid forstå alle livets koder! Også må jeg si at jeg gruer meg litt til alderen 16-23…. hvor de vil være nye trafikanter og testosteronet er på topp! Litt skummelt er det at man må slippe dem fri… at mamma ikke alltid kan bli med på veien ut i livet! Så får jeg jo håpe da… at de vet at jeg er her uansett hva, og at jeg har gjort jobben min greit nok… slik at de har noe med seg som gjør dem robuste og kan ta valgene sine på sine egne premisser! Lykke til Ida, du fin mamma!!!

      1. Levde meg fullstendig inn i ordene dine, og følte meg som tenåringsmamma her jeg satt, hehe! Fint skrevet. Du har helt sikkert gjort jobben din mer enn greit ❤️ Klem

    9. Det er vanskelig å vokse opp punktum. Og det er vanskelig å være foreldre. Punktum. Men det er allikevel helt fantastisk. Nå når du skal bli mor så tror jeg sønnen din kommer til å få sin perfekte mor som kommer til å oppfostre et bra menneske.

      Men det bør nevnes at det er noe lettere å skifte bæsjebleier på gutter må jeg si😂

      1. Så fint skrevet, og du er veldig flink til å sette ord på det! Tror dette er en nerve for mange guttemammaer. Jeg har selv tenkt mye på gutten min sine følelser. Noen ganger sitter jeg å studerer han for å se om jeg kan se antydning til noe som får meg til å forstå. Han kan feks si at det er helt greit når kjæresten har slått opp, men han vil ikke ha noen andre osv.. Mens jeg prøver å lirke noe mer ut av han så skifter han tema som om ingenting. Da begynner jeg jo å lure på om dette rett og slett går på at små barn lever veldig i nuet, og at dette med kjæreste og følelser ikke handler om han er gutt/jente, men akkurat i dette øyeblikket ville han heller tegne så vennligst spiss denne fargen og ikke mas om alt mulig annet… Det føles noen ganger som to liv. Et i bhg og et hjemme. Hva har du gjort i barnehagen? Lekt!. Ikke noe mer, ikke noe innhold 😅 Selv vet jeg jo at de har hatt teater og alt mulig, men det er ikke så viktig her og nå, 😉 men når han først setter igang så er jeg uendelig glad for alt han tør å si og spørre om. En ting jeg har lagt merke til er hvordan jeg nesten opplever smerten selv hvis det er noe med barna. Datteren min hostet, og jeg vurderte omtrent å ta hostesaft selv, siden hun ikke vil ha 😅 jeg har vært mamma i 5 år og er fortsatt like koko. Får vondt av de når jeg må snakke strengt til de, og blir jeg for streng så har jeg dårlig samvittighet hele dagen. Blir helt tuklerusk av å ha så mye kjærlighet til de små rampungene 😅🥰😬

    10. Så bra du tar opp dette. Har fått høre at man som guttemamma har et viktig oppdrag om å oppdra de til å ikke bli voldteksmenn (av ei som er mor til to jenter).. akkurat som at gutter ikke kan være ofre like mye som jenter.. eller jenter/kvinner ikke kan være overgripere.. Tenker man bør gjøre så godt en kan med å lære barna våre om gode verdier, rett og galt uavhengig av kjønn..

    11. For et fint, reflektert og viktig innlegg, Ida! Og så godt å høre at din kommende sønn har mannlige rollemodeller som våger å vise følelser.

      Sesong 2 av Rådebank traff meg skikkelig… For ikke lenge siden mistet familien min et ungt, mannlig familiemedlem til selvmord. Flere av de faktorene du nevner, som mobbing og dårlig selvbilde, var medvirkende til det valget han tok. Men ingen kunne forutsett at han som alltid smilte hadde det så vondt. I ettertid har jeg blitt mer bevisst på å se menn i livet mitt, pappa, venner og kolleger. Spørre hvordan de har det, uten å forvente noe og uten mål om å fikse alt, men bare lytte mer til det de sier om stort og smått.

      “The mask you live in” er forøvrig en god dokumentar om temaet.

    12. Det er så kjipt at det skal være en “jentegreie” å være følsom, snakke om kjipe ting, gråte osv. Jeg har selv hørt ei venninne si at det er “turn off” om gutter gråter eller viser følelser. Altså, hva? Jeg tenker jo det er en fin ting å være sårbar, og alle mennesker har dårlige dager eller perioder! Kjærlighetssorg, spiseforstyrrelser, depresjon osv. er ikke kun forbeholdt det kvinnelige kjønn. Det er viktig å ikke gå alene med vonde tanker, men det tror jeg alt for mange gutter/ menn gjør. Det gjør meg rett og slett litt trist!

      Syns det du har skrevet er veldig fint, og jeg er helt enig med deg!

    13. Jeg er helt enig med deg! Takk for at du retter fokus mot dette (både som mamma og som en som jobber med barn og unge som strever). Jeg opplever at det er i ferd med å skje en endring i samfunnet, med større aksept for at gutter kan vise og snakke om følelser. Men det er fortsatt en lang vei å gå.

    14. Beste Ida!
      Han er bra heldig den der gutten du har i magen, som ikke bare får en en pappa og morfar som tør å vise følelser, men også verdens klokeste og oppegående mamma! Du er så innmari bra på å være samfunnskritisk på en konstruktiv og saklig måte.Det er vanskelig å ikke holde med deg i det du skriver.

      Jeg venter også en gutt og holder med deg i det du skriver. Det finns en, eller mange, grunner til at nettopp gutter er overrepresentert i selvmordsstatistikken. Jeg skal heller ikke gå inn på hvorfor jeg tror det er slik, men vi foreldre til gutter har en minst like stor oppgave som jenteforeldre…

      Lykke til med innspurten og forsøk å hvile deg i form til fødselen!

    15. Og hva med bekymringene for at man skal klare å oppdra en gutt som ikke voldtar, men viser jenter respekt? Som tør å vise følelser, si meninger og og alt annet. Ingen kjønn er enklere, annerledes ja…

      Syns sånt er så teit å si… akkurat som at jenter er roligere og bare leker pent..

    16. Hola, fin er du!
      Kan bekrefte at gutter ikke er enklere. Vi har storesøster og lillebror. De er 20 og 17 år. Storesøster har svevet harmonisk gjennom pubertet og ungdomstid. Lillebror…not so much. Han har «alle» symptomene som følger med disse herlige årene. Vi voksne prøver å støtte og hjelpe så godt vi kan ❤️ Det er bare å øse ut kjærlighet, så går det ofte fint med alle, heldigvis. Masse lykke til de siste ukene Ida, dette er større enn dere kan ane. Tvi tvi fra mor, 46.

    17. Fantastisk skrevet, kunne ikke ha vært mer enig! Hilsen en guttemamma som håper at hun klarer å oppdra gutter som tør å snakke om følelser og dele bekymringene sine.

    18. Helt enig i det du skriver, og noe jeg er selv bevisst over som guttemamma. Lykke til med siste innspurt av svangerskap og alt det fine som kommer etterpå. Alt er ikke rosenrødt til enhver tid, men en ting er iallefall sikkert; ingenting slår den fantastiske følelsen av å være mamma og all kjærligheten det bringer med seg!!!❤️

    19. Kunne ikke vært mer enig. Godt skrevet💙 Kanskje er det enda vanskeligere å være guttemamma når guttene ikke deler så mye av seg selv og heller holder det inne? Så vi må vise fra de er små at vi lytter og er interessert i deres tanker og følelser. Og spør om hvordan de egentlig har det💙💙 Takk for at du belyser dette. Heia gutter som deler følelser👊

    20. Enig! Som psykolog for barn og ungdommer syns jeg det er skumle tall å lese på selvmordsstatistikken hos ungdommer. Selv om det er flere selvmordsforsøk hos jenter er det langt flere gutter som faktisk dør. Og da overtall av gutter som aldri har oppsøkt noe hjelp eller blitt fanget opp av hjelpesystemet på et eller annet vis. Du er nok inne i kjernen på hvorfor i dette innlegget. Det er helt forferdelig.

    21. Jeg har en gutt på snart 10 år og jeg kan garantere at ting nødvendigvis ikke er enklere med gutter. Det handler ikke om kjønn -det handler om personlighet, miljø, kommunikasjon og forventninger 💙💜

    22. Selv er jeg jentemamma, og kan ikke forestille meg at det skal være enklere med gutter. Så bra du belyser temaet, det er så viktig at begge kjønn blir sett på alle mulige måter i livet❤️

    23. 1. så fin du og magen din er!! 😍

      2. gutter er ikke nødvendigvis så mye «enklere» nei, verden er ganske annerledes nå enn da vi var unge, og gutter blir også utsatt for en hel del press, forventninger og påvirkning som ikke vi trengte å forholde oss til som unge. Føler denne holdningen sitter litt igjen fra den tiden. Kroppspress, utfrysing og mobbing er ikke jenteproblemer, det bare utarter seg på en annen måte for gutter.

      Når det er sagt, livet som guttemamma er fantastisk, det er bare å glede seg til å bli kvinnen i hans liv ❤️

      Hilsen guttemamma for tre mellom 2-10

    24. Helt enig med deg! Du skriver så ufattelig bra. Utrolig viktig tema – tusen takk for at du deler❤️

    25. Jeg har så mye tanker om dette temaet at det hadde blitt en bok om jeg skulle skrevet alt. Men det du skriver er jeg helt enig i!

      Jeg holder på å ser rådebank sesong 2 nå, men kan ikke se mange episoder av gangen. Det blir for mye vonde minner, da jeg har opplevd å miste lillebroren min til selvmord. Sivert i serien viser en hard og vond sannhet om hvordan unge gutter kan ha det. Og jeg håper alle forstår budskapet i serien, og reflekterer over det, for her får vi servert en brutal historie, men en sann historie som folk må vite om.

      Når det er sagt, har jeg selv to barn. Ei jente og en gutt. Foreløpig barneskole alder, og uavhengig om de er gutt eller jente, så har de like mye følelser, men kanskje de håndterer de på forskjellige måter. Kjønn er vell kanskje ikke det som definerer følelseslivet hos ett menneske, men personlighet, arv og miljø gjør. Og derfor er det så farlig å ha en tankegang om at så lenge du er født gutt, så er du så hardbanka at det ikke er noe som biter på.

      1. Så utrolig trist, Annette 🙁 Da skjønner jeg godt at det Rådebank kan være hard kost for deg. Bra at du tar det i ditt tempo. Og godt poeng, angående arv og miljø. Det er ikke kjønnet som definerer følelsene <3 Stor klem

    26. Som alltid så har du så himla fine refleksjoner Ida! ❤️ Har hørt dette av såå mange, at de «håper på gutt i magen – for det er såå mye enklere enn å ha jenter».. Som med (så og si) absolutt alt annet her i verden, så det dette individuelt og det er stor forskjell fra person til person. Det rareste opplever jeg er at det ofte er gutter (eller blivende fedre) som sier dette. Hvor vanskelig tror de egentlig det er å være jente? Jeg antar at samfunnet på mange måter fremstiller livet som jente som veldig mye mer utfordrende enn livet som gutt? Ikke bra.

      Må også si at du ser heeelt nydelig ut Ida 😍

    27. Dette er så innmari viktig!!
      Selv kjente jeg en gutt jeg vokste opp med som tok selvmord, ingen visste noe, ingen så noe, plutselig var han død..
      Jeg hørte om flere tilfeller når jeg gikk på videregående om unge gutter som tok livet sitt, flere som kjente en som hadde gjort det. Alle gutter.

      Jeg hadde flere kompiser og en ungdomskjæreste som alle slet med sitt. Det er vanskelig å være ungdom! Det har ikke noe å si på kjønn. Selv hadde jeg også mitt. Min bror utviklet samme psykisk lidelse som meg bare nå i voksen alder, han ligger nå innlagt. For han er det veldig vanskelig å være mann og syk.

      Jeg synes vi skal ta godt vare på mennene våre, slå ring rundt de og la de også få plass til følelsene sine. Som noen nevnte så uttagerer gjerne menn med sinne når de føler og det vet jeg er pga man ikke utvikler følelsene på en sunn og ordentlig måte, jeg var selv igjennom det som jente. Jeg ble fortalt mye at jeg ikke skulle gråte og syte, vi snakket ikke om følelser og jeg måtte bruke mange år i terapi på utvikle følelsene mine ordentlig siden alt føltes ut som en ball med alle følelsene, derav var jeg mye sint. Det er utrolig vondt å ha det sånn..

    28. Endelig en som tar opp dette! Dette er så viktig og absolutt noe som burde få mer plass. Vi ønsker likestilling i Norge, og selv om jeg er feminist og synes at kvinnekamp er viktig, må vi ikke glemme mennene våre. Mange menn lider fordi de føler at de ikke passer inn eller tørr å vise følelser. Det er viktig at følelsene gutter og menn har rundt dette blir anerkjent. Det å være følsom handler ikke om kjønn, men personlighet.
      Heia deg som tar opp dette og masse lykke til med bebis💙

    29. Fantastisk innlegg! Dette burde postes i alle landets aviser! Så viktig tema. Å vise følelser skal ikke være kjønnet, og kategoriseres som feminint.

      I tillegg viser det seg at:
      36% av menn dropper ut av skolen.
      70% av selvmord i 2018 var menn.
      95% av fengslende de siste 15 årene er menn.
      70% av bostedsløse er menn.
      35% av menn som starter på høyere utdanning fullfører ikke.
      10% av menn har en kroppsbildeforstyrrelse.
      2 av 3 med en ruslidelse er menn.
      (Kilde: bilde om man søker på den internasjonale mannsdagen)..

      Ekstremt triste tall, og viser til at det er minst like «skummelt» å få en gutt, og minst like mange utfordringer, og minst like viktig å snakke om følelser <3

    30. Så utrolig viktig. Heldig er deres sønn som får vokse opp med så reflekterte foreldre. Masse lykke til!

    31. Takk for at du skrev om dette👏🏻💙 Jeg er mamma til to gutter og får ofte høre at jeg er heldig som har gutter fordi de er så mye enklere. Ja, jeg er superheldig som får være mamma til to gutter, men ikke fordi de er «enkle»!!! Utrolig provoserende. Har bitt meg merke i at det bare er andre kvinner som kommer disse kommentarene til meg. Sist gang kontret jeg med statistikk på drop-out i skolen, kriminalitet og selvmord. Enkelte tar det tydeligvis for gitt at stillhet fra en mann/gutt alltid betyr at her er det null problemer. Hvis ikke vi snakker med gutta våre, hvordan kan vi da forvente å få noe innblikk i hva de tenker og holder på med. Like «vanskelig» oppgave å skape et godt forhold mellom foreldre og barn uansett hvilket kjønn det er snakk om.

    32. Åh, dette traff meg virkelig! Så utrolig enig og SÅ SANT💙 vi må få en slutt på at det er sånn. Gutter har like mange følelser, de trenger å snakke om følelser på lik linje, de må bli sett og de må bli hørt. Vi må snakke med dem på samme måte og vi må for all del ikke lukke øynene. De trenger oss like mye som jentene vår trenger oss. Denne stereotypiske tilnærmingen starter dessverre allerede fra de er nyfødte, ja kanskje fra de er i magen. Jentebabier omtaler man som «søte og nusselige» og gutter er fra dag én «en kjekk liten kar», «pluggen» osv🤷‍♀️ altså.. det bare understreker hele problematikken. Har selv en gutt på ti mnd og ei jente på tre. De behandles hundre prosent likt. Snuppen og snuppa, som jeg kaller dem💙

    33. Vi fikk vårt første barn i fjor, en nydelig liten gutt. Gjennom graviditeten og i etterkant har vi blitt møtt med det samme. Mannen min har et typisk barsk mann utseende og blir pga. Det ofte behandlet deretter. Vi har snakket mye om dette og vi gleder oss vilt til å være en del av å forhåpentligvis snu dette. ❤

    34. Såååå einig! Er kursleder for ein gjeng med humanistiske konfirmanter no, og skal sei at dei MÅ sjå Rådebank. Den er så sjukt viktig! Eg blir stressa av tanken på at jentene veks opp i dagens samfunn, men shit, gutane har det lika vanskeleg. Hormonelle som faen, men følelsane sitte ikkje utanpå hjå dei, dei sit langt inni der ingen får veta noko.
      Blei mamma til ein gut i fjor, og håper eg greier å skape ein heim der han føler det er trygt å snakke om sånt. Men trur ikkje det blir så lett🙈

    35. Det var veldig flott skrevet, Ida!
      Jeg må si meg enig her, personlig mener jeg det er i overkant mye «jenteprat» om du skjønner.
      Det er råkult med girlpower, det er fortsatt viktig å heie fram fellow ladies og det er fortsatt like viktig å belyse trakassering og «diskriminering» av kvinner.
      Men.. hvor er all diskusjonen om gutta oppi alt dette?
      Jeg er all for likestilling, og selv om jenter på mange måter er langt unna samme nivå som gutta, så ligger gutta jaggu langt bak oss på andre måter.

      Hadde det vært to artikler ved siden av hverandre der de hadde handlet om noen som ble undertrykt på jobb/skole – den ene om en gutt og den andre om ei jente, så hadde jo dessverre de fleste skapt mer blest om den som omhandlet jenta.
      Og det synes jeg er veldig synd, for gutta har faktisk like mye følelser som oss, selv om de kanskje ikke viser det like godt.
      Og de har akkurat like stor rett på å uttrykke seg som oss!

      Jeg håper på en lysere fremtid der begge kjønn kan bli møtt med lik åpenhet, å holde følelsene sine innendørs hjelper ingen <3

    36. Ååh flinke Ida. Fant ut i dag at jeg venter en gutt selv, mitt første barn. Morsomt nok var det mange som sa det samme til meg, at det ville jeg være glad for i lengden for var mye lettere med gutter…

      Ble dårlig inni meg, for hva om min sønn ikke er så enkel?

      Takk for det du er så flink til å sette ord på, skulle ønske flere tenkte som deg.

      Stor klem<3

    37. Dette var et veldig fint innlegg og så sant så sant.
      Jeg er mamma til 3 gutter, min eldste tok sitt liv rett før sin 20 årsdag. Den smilende, utadvendte gutten min uten en bekymring i verden…trodde vi.
      Jeg har kjent på så mange følelser etterpå, blant annet skam for at jeg som mamma ikke ante at han hadde det vondt. Mine 2 andre gutter som nå nærmer seg samme alder, får nesten ikke gå hjemmefra uten at vi har snakket om hvordan de har det. Jeg har angst hele tiden for at noe skal skje med dem også. Så utrolig fint at du tenker på dette for din kommende sønn. Vi må snakke om følelser med guttene våre også, på samme måte som vi gjør med jenter. De strever med sitt de også. Jeg har fått mange kommentarer når guttene var små at jeg var heldig fordi de er så enkle. NEI gutter er ikke mer enkle enn jenter. Det tror jeg ikke har noe med kjønn å gjøre.

    38. Amen til dette! Det er så viktig det du skriver her, Ida. Gutten din er heldig som får en reflektert og allerede god mamma!

    39. Så fint skrevet, Ida! ❤️
      Jeg er sikker på at du blir en super guttemamma!
      Jeg har en gutt på 2,5 år og fikk en liten jente for 2 måneder siden. «Alle» rundt meg har sagt akkurat dette helt siden vi fikk vite at nummer 2 var en jente: «Nå blir det vanskelig. Vær glad du har en gutt fra før som blir mye enklere å ha med å gjøre i tenårene.» Så kjip holdning!

    40. Så fint innlegg, Ida. Eg bruka aldri å kommentere her, men akkurat sånne innlegg er grunnen til at du er den einaste bloggen eg gidd å lese. Klem til deg! Eg er mamma til ein gut på 5 og ei jente på 2, der storebror er den følsomme og skjøre. Eg tenker sååå ofte at vi må hjelpe han å vere akkurat slik han er, at han ikkje trur han må ha disse “maskuline” trekka som det vert forventa. Det vrenge seg i mammahjertet! ❤

    41. BRA innlegg Ida! Igjen. Elsker bloggen din!
      I min verden, med en av hvert kjønn som nå er 20 og snart 22, har det vært stor forskjell på utbrudd av følelsesmessig art MEN det aller viktigste jeg tror er gode samtaler. Helt fra start. La dem være seg, forstå hvor de kommer fra, vær en god lytter og gi råd kun når de spør om det.

      En viktig ting er gode grenser og hold deg til dem. Har du sagt nei betyr det nei men forklar alltid neiet ditt. Vær omtenksom men lyttende, ikke stress og tro det er fasit på noe men en kommer langt med gode grenser, nok mat og et lyttende øre. Jeg heier på deg Ida, masse glad for deg forsatt.

    42. Har aldri kommentert på en blogg før, selv om jeg har lest hundrevis av innlegg fra både deg og andre. Så nå har dagen kommet: Tusen takk for et kjempeviktig innlegg. Håper denne teksten når ut til mange. Er selv helsesykepleier og har skrevet hovedoppgave om ungdom og selvmord.

      Lykke til med innspurten av graviditeten, du kommer til å bli en fantastisk mamma med dine verdier og holdninger 💙

    43. Så godt skrevet! 100 % enig. Klem fra mamma’en til tre enkle/vanskelige/kjærlige/distre/rampete/snille gutter 💙💙💙

    44. Amen og halleljua!
      Reflektert og viktig – hadde bare flere tenkt og ment som deg😊
      Barn er barn, og må få lov til å tenke, føle og reagere instinktivt og naturlig uten å måtte ta hensyn til om det er jente eller gutt.
      Psykisk helse burde absolutt inn som pensum, og allerede på barneskolen. Jeg skal selv se Rådebank, etter anbefaling fra flere hold. Budskapet er så viktig!
      Som forelder har man sine tanker og bekymringer for sine barn, uavhengig av kjønn.
      Som mamma til fire har jeg ofte fått høre hvor heldig jeg er, som har bare jenter, for de er så mye roligere enn gutter. Søte, snille og skoleflinke. Og om jeg har sagt jeg er trøtt eller sliten har jeg fått høre at jeg ikke ha noe å klage på, jeg som har bare jenter. For gutter bråker, roter og styrer mere. Ei presterte å si at jeg som har bare jenter vet jo egentlig ikke hvordan det er å være forelder, for med bare jenter i huset er det jo bare så stille og rolig…🙃

    45. Et veldig fint innlegg😀jeg er mamma til 2- en gutt på 6,5 år og en jente på snart 2 år. Jeg har aldri tenkt at det blir lettere med sønnen min enn med datteren min. Når de blir tenåringer så kommer jeg til å være like bekymret for mobbing, spiseforstyrrelser, depresjoner osv. Uansett kjønn så tenker jeg at det viktigste er å gi dem bøttevis med kjærlighet og at de vet de kan komme til oss uansett❤️ Og gratulerer med en liten gutt på vei- gutten min er en skikkelig kosegutt som elsker å sitte på fanget og i armkroken samtidig som han kan lekeslåss med kompiser😉

    46. Amen og halleluja!! Tusen takk for dette innlegget!! Som mamma til to gutter har jeg mange ganger fått lignende kommentarer, og jeg har ofte følt meg «alene» når jeg fronter nettopp dette: at det er samfunnet som bestemmer hvordan jenter og gutter skal være, la oss heller se på oss mennesker som forskjellige personligheter uten å tenke kjønn – noen av oss er mer følsomme enn andre, og det avgjøres ikke av kjønn!

    47. Viktig innlegg. Gutter er også overrepresentert på mange statistikker om problemer i skolen og arbeidslivet.

    48. Hei Ida, har gutt på 19 og jente på15. Må bare si her at det er virkelig sånn her i hus at gutten oppleves som enklere. Tenker alle de punktene som ble nevnt stemmer! Begge er de skjønneste i verden, men en student sa til meg: gutter er som en hund: de er stort sett helt fornøyde når de blir kjælt med og får mat med jevne mellomrom. Min sønn har alltid vært konstant sulten og vi skulle alltid ha hatt en sandwich hengende i et magebelte tilfelle krise, da hadde mye vært unngått 🤣Tips! Men ja, kan bare skrive under her altså. Jenta mi har mer hormonsaker, og man henter mer her og der pga redsel for alt, og så er de litt mere sure( hormonene igjen). Dette er min erfaring, og har også tre brødre og så det samme med dem. Altså kan også bli slik! Lykke til uansett og det blir helt fantastisk! 🤩👶🏻

    49. Det tror jeg er veldig individuelt. Mannen min har en av hver i tenårene og jeg syns det er enklere med jenta som kjefter og smeller, tramper opp ei trapp, smeller med dører osv. Gutten er mer umoden, mindre selvstendig, vil være i den voksne verden, men fortsatt liten gutt. Mer grublende og sliter med valg. Så jeg har mer bekymringer og frustrasjon rundt han enn henne. Men så må vi bare håpe at de klarer seg ute i den store verden begge to etterhvert. Og det regner jeg med. Men hvor enkelt eller vanskelig det blir kan man ikke forutse ut ifra kjønn.

    50. Vær så snill å heng deg på fødselsopprøret #jegføderikkealene din stemne er viktig. La far være med på hele fødsel og barsel

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg