Gratulerer så mye med kvinnedagen ❤️ Tenk at jeg egentlig har termin i dag! Men det er allerede blitt to uker siden fødsel, og nå må jeg faktisk skrive ned fødehistorien min før jeg glemmer detaljene. Jeg forventer egentlig ikke at noen skal gidde å lese den. Før jeg ble gravid, syns jeg at andres fødehistorier var noe av det kjedeligste som fantes. Men. Da jeg ble gravid, ble andre sine positive fødehistorier til stor hjelp for meg. Så i tilfelle min historie kan senke skuldrene på bare én gravid kvinne der ute, så velger jeg å dele den.
Jeg har nemlig fryktet å føde så lenge jeg kan huske. Det er to ting jeg ikke har klart å se på TV engang, fordi det har gjort meg så uvel: Slanger og fødsler. Vi snakker fysisk kvalme og gåsehud på den dårlige måten. Så da jeg selv ble gravid, var jeg jo nødt til å gjøre noe. Jeg kunne ikke gå og grue meg hver eneste dag frem til fødsel. Jeg begynte å lese andre sine positive fødehistorier. Hørte på avslappende lydfiler. Leste masse om hypnobirthing. Forberedte meg på (nesten) alle mulige måter å føde på – både stillinger og hva som kan skje hvis ikke alt går som planlagt. Begynte å følge kontoer på Instagram som ga et realistisk men positivt bilde av fødsler. Gjentok for meg selv ofte at kroppen min kan dette. Jeg øvde også litt på pusteteknikker, men akkurat det ga jeg opp fordi jeg kjedet meg (hilsen Ida 9 år). Jeg ble rolig og klar tidlig i graviditeten. Begynte faktisk å GLEDE meg til å føde.
Jeg er ganske sikker på at innstillingen min var en stor bidragsyter til at jeg sitter igjen med en så god fødeopplevelse som det jeg gjør. For ingenting ble som jeg hadde trodd eller ønsket. Jeg som trodde jeg var forberedt på alt, hadde ikke engang lest om måten min fødsel startet og avsluttet på.
Ok, la oss spole tilbake til 20. februar, en helt vanlig lørdagskveld i ekte Covid/høygravid-ånd. Vi koste oss her hjemme med taco, brettspill og levende lys. Eller, å si at vi koste oss er nok en overdrivelse. Jeg var i dårlig humør fordi jeg syns at jeg kjente lite liv i magen. Det i kombinasjon med at vekstkurven til baby hadde flatet ut på forrige kontroll hos jordmor, gjorde at jeg var bekymret. Men han har jo vært ganske rolig hele svangerskapet. Og det blir for dumt å dra til sykehuset og bry dem nå som vi er midt i en pandemi. Jeg bestemte meg egentlig for å bli hjemme, men Gravlyset satte foten ned. Han ringte til sykehuset, fikk dyttet hvalen sin inn i bilen, og så kjørte vi til Kalnes sykehus. Jeg husker jeg følte meg så lettet i bilen. Gledet meg til å få bekreftet at alt var greit, så vi kunne dra hjem igjen og spise smågodt og se på film. Jeg knipset noen bilder med iPhonen, og tullet med at jeg måtte dokumentere reisen hvis dette var dagen det skulle skje. Vi lo litt av det, helt uvitende om at det ikke var så fjernt som vi trodde. Over to uker til termin. Fødebagen lå igjen hjemme, for å si det sånn.
På vei til sykehuset for en liten sjekk, helt uvitende om at fødselen skulle settes i gang… Alt vi hadde med oss var mappen med papirer!
Etter en halvtime på veien, ankom vi sykehuset. Der måtte jeg etterlate Gravlyset i bilen, og ble sluppet inn av en Covid-vakt som stilte meg noen kontrollspørsmål, ga meg et nytt munnbind og sørget for at jeg spritet hendene. Klokka var 22:30, og det var ikke et menneske å se i gangene. Etter litt surring fant jeg frem til fødeavdelingen, hvor jeg ble tatt i mot av en hyggelig dame som festet to belter rundt magen min. CTG-test. Jeg fikk en trykker i hånda som jeg skulle trykke på hver gang jeg kjente liv. Men jeg kjente jo ikke noe liv. Etter en times tid med belter rundt magen, ble det derfor bestemt at jeg skulle bli sjekket av en lege. Legen kom, og hun utførte en ultralyd på meg. Der kunne hun se at jeg hadde lite fostervann, og at babyen hadde begynt å spare krefter. Hun forklarte masse, men jeg husker ingenting av det. Alt jeg hørte var at: Her er ikke ting helt bra. Hun hentet en overlege som også så på ultralyden, og overlegen kunne fortelle at jeg ikke kom til å reise hjem uten babyen min. Hæ?! Men det er jo to uker til termin. Jeg skal jo hjem og spise smågodt og se på TV nå. Jeg har møter neste uke. Og en vaskehjelp jeg må slippe inn! Helt merkelige ting å tenke på i en slik setting. Men fy søren, så glad jeg er for at vi dro til sykehuset den kvelden. Legene sa at det var veldig bra at jeg kom. At jeg var et godt eksempel på hvorfor man ikke skal være redd for å være til bry. Hadde vi ventet bare et par dager til, så er det ikke sikkert at ting hadde sett så greit ut.
Det var nesten litt skummelt å gå alene rundt på et folketomt sykehus sent på kvelden // Slik ser det ut når man tar en CTG-test.
Jeg fikk beskjed om at jeg skulle settes i gang med ballong. At det kunne ta 3-4 dager før det skjedde noe som helst, og at jeg i disse dagene måtte bo på sykehuset. Alene, selvfølgelig, med hensyn til smittesituasjonen. Fuck, fødebagen min ligger jo hjemme. Og Gravlyset sitter på parkeringsplassen og venter på meg. Har jeg lov til å ringe ham? Nok en gang disse tullete, helt unødvendige bekymringene. Jeg fikk lov til å ringe før jeg ble satt i gang. Hei. Du må dra hjem og hente fødebagen. Han lo, for han var jo sikker på at jeg tullet. At jeg vagget ut av sykehuset og straks satt på det brennvarme bilsetet ved siden av ham. Å skru opp den andres setevarme på max er en skikkelig dårlig prank vi har gående, men nok om det. Det tok noen sekunder å overbevise ham om at jeg faktisk ikke tullet, og jeg kunne høre sjokket i stemmen hans. Han burde vel egentlig pustet litt før han kjørte ut på veien igjen. Men han dro nå hjem for å hente bagasjen min. Fødebagen, kaller jeg det. Sannheten er at det var to store bager bare til meg, og én bag til baby…
Så var det på tide å sette inn ballongkateteret. Det er ikke en stor bursdagsballong, selv om det kanskje er det man ser for seg… Et ballongkateter er en tynn gummislange med en liten ballong i enden. Den settes inn i skjeden, og skal ligge mellom livmorhalsen og hodet til barnet. Den lille ballongen fylles med sterilt saltvann, og ligger så og presser på livmorhalsen for å modne den. Å sette den inn gikk fint. Det var ubehagelig, men ikke vondt. Det verste var egentlig å legge seg opp i gynekologstolen i flombelysning, på en dag hvor man ikke hadde forberedt seg på å skulle til gynekologen. Men men! Nå skal jeg føde, så det er vel bare å slenge armene i været og gi F, tenkte jeg.
Da ballongen var trygt på plass og slangen var teipet til låret, fikk jeg tildelt et rom med eget bad. Takk og lov! Like etterpå stod Gravlyset utenfor sykehuset igjen med all bagasjen min. Jeg vagget ut for å hente bagene, og møtte en forvirret kar som var helt blank i øynene stakkars. I sjokk over at babyen var rett rundt hjørnet, og bekymret fordi jeg var så rolig. Nå skulle vi mest sannsynlig ikke se hverandre på 4 dager. Og ville han i det hele tatt rekke fødselen, hvis den plutselig kickstartet midt om natta?! Vi hadde mange spørsmål begge to, men vi var for trøtte til å stå der og prate. Så vi klemte farvel utenfor sykehuset, og jeg slepte meg tilbake til fødeavdelingen som et pensjonert esel. Kanskje de tunge bagene setter i gang fødselen med det samme, tenkte jeg mens jeg mentalt krysset fingrene.
Tilbake på rommet pakket jeg ut tingene mine og prøvde å gjøre det hele litt hjemmekoselig. I den ene bagen lå det en hel bærepose med godteri, Gravlyset hadde visst kjørt innom en bensinstasjon og handlet i blinde, haha. Jeg hadde begynt å få magesmerter, så godteri var det siste som fristet meg. Men jeg visste det ville komme godt med på barsel! Etter en liten nattaprat med min kjære på telefonen, tok jeg kvelden i sykehussenga. Det ble ikke mye søvn, for ballongen ga meg sterkere og sterkere mensensmerter. Jeg sov et kvarter her og der, og lå ellers bare og pustet dypt mens jeg hørte på musikk.
En lettere sjokkert kommende pappa // Søvnløs natt på sykehuset, men egen hodepute var gull verdt!
Morgenen etter hentet jeg meg frokost og kaffe i kantina, før første legesjekk. De sjekket vaginalt hvordan ballongen satt, og kroppen min hadde visst respondert godt på den. Så fløy resten av formiddagen og ettermiddagen avgårde uten at jeg helt skjønte hvor tiden ble av. Jeg gjorde flere CTG-tester hvor jeg skulle trykke hvis jeg kjente liv, hjerterytmen til baby ble overvåket, blodtrykket mitt ble målt – og ellers brukte jeg en halv evighet på å sminke meg og poste et bilde på Instagram. Så kom kvelden, og en ny vaginal sjekk avslørte at ballongen hadde falt ut i skjeden. Jeg hadde 3 centimeter åpning, og fikk selvfølgelig et lite håp om én centimeter i løpet av kvelden. For ved 4 centimeter åpning, kan fødepartner komme! Ikke lenge etterpå ble jeg sjekket igjen, og da hadde jeg søren meg 4 centimeter åpning. Da de sa at jeg kunne ringe hjem og be pappaen komme, trillet tårene mine for første gang. Gledestårer ❤️ Jeg ringte hjem til en enda mer sjokkert kjæreste denne gangen. Han hadde rigget seg med Fifa og tacorester, slått seg til ro med at jeg hadde det bra, og at han kunne nyte noen dager med alenetid. Det er på tide å komme til sykehuset! Nå skal det fødes. Stakkars fyr 😂
I løpet av kort tid ble jeg tildelt et nytt rom på selve fødeavdelingen. Altså, Kalnes Sykehus! Der burde du føde hvis du har mulighet. Det både føltes og så ut som et spa. Rommet var stort i seg selv, og hadde i tillegg et bad og et eget rom med badekar. Lyset var dempet, batteri-kubbelysene var tent og det stod på lav musikk da jeg kom inn i rommet. Det fantes alle mulige hjelpemidler. Selv hadde jeg jo håpet litt på å bruke badekar, men det fikk jeg ikke mulighet til. Babyen min måtte overvåkes med elektroder på hodet, og det skrenket inn mulighetene. Jeg måtte ligge på rygg store deler av tiden – noe jeg egentlig hadde bestemt meg for at jeg ikke ville. Men det var bare å omstille seg.
Den koselige fødestua. Og badekaret som jeg dessverre ikke fikk bruke, som stod i et mørkt rom med lyslenker på veggene…
Rett etter at jeg «flyttet inn» på fødeavdelingen, tok jordmor vannet mitt tatt med en slags… Krok? Det var ikke vondt i det hele tatt, jeg kjente bare at det begynte å renne varmt vann. Så kom Gravlyset drassende med resten av bagasjen, endelig var vi sammen! For å være HELT ærlig, så kom han inn på spaavdelingen min som en stressa klovn og ødela stemningen litt. Men han fikk heldigvis roet seg raskt, hehe… Riene bygget seg opp, og jeg fikk lov til å gå litt rundt og puste før jeg skulle kobles til overvåkningen. Jeg har ikke helt kontroll på tidspunktene her, men etterhvert ble riene såpass alt oppslukende at jeg ble tilbudt lystgass og akupunktur. Jeg takket ja til begge deler. Siden jeg ikke fikk bruke badekar eller turne rundt på rommet, bestemte jeg meg for å takke ja til alt jeg kunne få. Jeg likte ikke følelsen av lystgass i starten, men etter en liten stund, fant jeg ut at den hjalp meg med å puste rolig gjennom riene. Selv om rier var forjævlig vondt, så syns jeg faktisk ikke det var døden. Og det varer jo ikke så lenge om gangen! Det er nesten fælt å si det, men jeg ble positivt overrasket.
Etter noen timer ba jeg om epidural. Da begynte jeg å bli sliten av riene, og pausene ble kortere og kortere. Å få epidural var helt himmelsk. Jeg kjente fremdeles riene, men på en helt annen måte. Mer som en trykkende følelse i underlivet, men absolutt ikke vondt lengre. Da epiduralen var satt, klarte jeg både å spise og sove litt. Gravlyset satt i stol ved siden av og serverte saft og sjokoladeboller. Han klarte seg veldig bra med tanke på hvor dårlig han kan bli av blod, sprøyter og sykehus 😌 
Avslappet stemning på fødestua…
Etter en liten lur, ble jeg sjekket av jordmor igjen. Du har hvilt deg til 10 centimeter åpning, kjempebra! Det var på tide å få lille Albert ut. Jeg fikk stille meg på knærne og lene meg over ryggen på sengen. Det var jeg veldig glad for, da jeg har lest mye om hvordan hjelp fra tyngdekraften kan forebygge rifter og alvorlig revning. Jeg presset gjennom noen rier, men plutselig viste overvåkningen at baby begynte å bli stresset. Det sa meg egentlig ikke så mye der og da, men jeg forstod at det begynte å haste å få ham ut. Fra å bare være oss og jordmor, stod det plutselig 6-8 pers rundt meg. Jeg fikk beskjed om at vi måtte speede opp prosessen ved hjelp av vakuum, og ble lagt på ryggen med beina i bøyler. Hadde jeg fått vite dette på forhånd, hadde jeg tenkt: For et mareritt. Men jeg følte meg så trygg og ivaretatt, jeg kunne føle på menneskene rundt meg at dette kom til å gå bra. Det var bare å stole på dem, og stole på kroppen. Nå er han her om få minutter.
Jeg måtte presse samtidig som fødselslegen brukte vakuum. Jeg skal ikke lyve og si at det ikke var vondt. Men det var jo et hode på vei ut av tissen min, og det er vel ingen som påstår at det er deilig?! Jeg tok wrestling-grep rundt nakken til Gravlyset, og trykket ansiktet hans inntil mitt mens jeg ba dem fjerne den forpulte sugekoppen. Jeg husker fremdeles følelsen av Gravlyset sin svette som rant ned i ansiktet på meg, mens grepet mitt rundt nakken hans bare ble strammere og strammere. Vi ler fortsatt når vi tenker tilbake på det. Så sikkert ut som dét barslagsmålet 😂
Etter det de kalte to lette drag med sugekoppen, kunne jeg kjenne at Albert kom ut. Armer og bein. Ingen sa noe, så jeg måtte spørre: Han er ute nå, ikke sant?! Og det var han. Jeg fikk ham rett opp på brystet. Liten og lilla, med litt bananformet hode. Verdens søteste gråtelyd. Jeg turte så vidt å ta på ham, han var så mye mindre enn jeg hadde forventet. Nå lå han liksom bare der og var… Barnet vårt? Jeg aner ikke hva jeg følte eller tenkte, jeg tror bare jeg var litt i sjokk over at vi plutselig var i mål.
Mens jeg fødte morkaken og ble sydd (bare noe småtteri heldigvis, og jeg kjente ingenting), gikk Gravlyset og Albert ut av rommet for en helsesjekk. Da de kom tilbake måtte vi være på fødestua til observasjon i to timer. Han ble født klokka 3:46, så jeg var stuuuptrøtt og sovnet mens jeg ammet. Gravlyset satt som en hauk og passet på oss i stolen ved siden av, livredd for at det lille nøstet skulle trille ned på gulvet.
Da de to timene var gått, fikk vi flytte inn på barselavdelingen. Eget rom med eget bad, takk og lov igjen! Klokka var halv syv om morgenen, men vi klarte ikke å vente med å FaceTime familiene våre. Vi vekket foreldre og søsken med verdens beste nyhet: Albert er her!
Og slik startet vårt nye liv. Så fikk vi tilbringe fire dager på barsel sammen, noe som både var slitsomt og nyttig. Slitsomt fordi nye mennesker kom uanmeldt inn på rommet vårt døgnet rundt – Albert hadde lavt blodsukker, og trengte ekstra oppfølging. Nyttig fordi vi lærte så sinnsykt mye. Om amming, bæring, bleieskift, stell og så videre. Og jordmødrene og barnepleierne var jo bare helt fantastiske alle sammen. Pappaen ble inkludert på lik linje som meg – her var vi likestilte foreldre, og det var så fint.
Til tross for at både starten og slutten på fødselen ble noe helt annet enn hva jeg hadde sett for meg, er jeg så glad for hvordan alt gikk til. Det viktigste er jo at barnet kommer ut i god behold, ikke at man får oppfylt sine drømmer om å stå på hendene og meditere mens ungen trykkes ut. Ja, det er fort gjort å skape en drømmefødsel i sitt eget hode!
Hvis jeg skal gi noen råd til en førstegangsfødende, så er det første rådet: Vær forberedt på at alt kan skje, og aksepter det som kommer din vei. Du kan ikke styre hvordan fødselen din utvikler seg, og jeg tror du gjør deg selv en stor tjeneste ved å go with the flow. Det andre rådet jeg vil gi, er å ha tillit. Stol på kroppen din, stol på jordmødrene, stol på legene, stol på barnepleierne og stol på prosessen. Kroppen kan dette, personalet på sykehuset kan dette. Man hører for mye om de få det går galt med, for de aller fleste går dette veldig, veldig bra. Det tredje rådet jeg vil gi: Slapp av i kjeve, skuldre og hender når du føder. Det hjelper!
Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg ville født én gang i måneden i ni måneder, fremfor å gå gravid. Tenk om man kunne velge 😄 Jeg sitter rett og slett igjen med en følelse av at fødsel var skikkelig kult, og jeg er så innmari takknemlig for at jeg fikk oppleve det.
Det var min fødehistorie. Jeg skulle ønske jeg kunne skildret den enda bedre, men sannheten er at jeg har brukt hvert ledige sekund i to dager på dette innlegget. Det sier litt om hvor mye jeg ammer, bærer og styrer med Albert 😅 Travle, men fine dager 🙏🏼
Digget du også å føde? Del gjerne i kommentarfeltet, jeg er helt sikker på at det kan være til hjelp for noen å lese!
Nå skal vi ut og trille en tur før det blir helt mørkt, hei så lenge ❤️
210 Comments
Så fantastisk fint, morsomt og rørende å lese! Så glad på deres vegne, og ekstra glad på dine vegne at du sitter igjen med en så fin opplevelse. Og takk for at du deler❤️ Kos dere og nyt starten på resten av livet. Mange klemmer til dere
Dette hjelper så utrolig mye å lese, jeg har også alltid hatt helt fødselsskrekk så lenge jeg kan huske. Er ikke gravid eller noe, men det hjelper uansett veldig å høre sånne gode historier fra folk man «stoler på». Takk for at du deler😊
Jeg elsket å føde❤️ jeg hadde en lang og tung fødsel (dog helt udramatisk), men fysøren så imponert jeg ble over både kroppen min, meg selv og mannen min. Nå venter vi nummer to, og mannen min gruer seg mer enn han gleder seg til fødsel. Det kan jeg forstå, fordi for han var det jo grusomt å se meg i smertene jeg hadde, og han ser ikke selv hvor mye han hjalp meg og hvor stor verdi det hadde for meg. Han pustet seg igjennom HVER ENESTE RIE sammen med meg i 1,5 døgn. Og for meg er det det fineste noen har gjort for meg. Jeg synes vi kom så mye nærmere hverandre gjennom å føde sammen og jeg gleder meg til neste fødsel – håper bare han får være med hele veien❤️ fint å lese om din fødeopplevelse – og veldig viktig påminner om å heller sjekke en gang for mye enn en gang for lite, og ikke føle at man er til bry! ❤️
Jeg har ingen planer om biologiske barn, men etter å ha lest historien din fikk jeg nesten litt lyst på et biologisk barn likevel, for fødselens skyld! Utrolig flott at du sitter igjen med en så god opplevelse, selvom det til tider sikkert var litt skummelt og uvisst. Gratulerer så mye med kvinnedagen, du er rå! 🙂
ja, jeg elsker å føde! Ønsket meg naturlig fødsel med krystaller i en elv i en øde skog (neida, men det var sånne fødsler jeg så på for å forberede meg 😂). Ville i allefall føde naturlig med dempet lys og rolig stemning og i en ideell verden hjemmefødsel. Endte med to høyteknologiske risikosvangerskap med påfølgende veldig overvåkede fødsler i flombelysning og med 12 personer i rommet, men jeg syns fremdeles det var helt fantastisk!
Jeg hadde også lett fødet hver dag i ni måneder hvis jeg slapp de siste månedene i svangerskapet.
Å føde er virkelig noe av det råeste, fineste, mest spennende jeg har vært med på og jeg ELSKET å kjenne hvordan kroppen jobbet. Jeg hadde to veldig raske fødsler og følte nesten ikke jeg var med på jobben, kroppen bare fikset biffen selv. Det er så fascinerende. Det kan absolutt bli fint selv om det ikke blir slik man drømte om.
Så nydelig å lese! Elsker fødehistorier. Jeg syntes fødsel var helt rått og fantastisk. Selv om for meg ble det heller ikke som forventet, fikk føde uten smertestillende som jeg ville men utenom det blei det heller ingen yoga eller fancy fødestillinger som jeg ville! Lille blei sendt rett i ambulanse etter fødsel men vi klarte å beholde roen hele tiden fordi alle var så fantastisk dyktige og hadde 100% kontroll. Etter 14 dager på NFI fikk vi dra hjem❤️ Vi var også takknemlige for å bli lenge for å få hjelp til amming og bare være oss. Det å føde er fantastisk så lenge man lytter til kroppen, stoler på jordmor og lar det som skjer skje. Gleder meg til å gå gravid og å føde igjen!! 😂😄 HelseNorge in my heart om det er lov å si! 😉
For en fin historie, nesten så jeg fikk lyst å føde selv! Jeg fødte mitt andre barn i november, og selvom det definitivt var siste fødsel for min del så kjenner jeg at jeg kunne født 1000 ganger til. Bare _aldri_ være gravid igjen, eller måtte oppdra flere barn enn de jeg allerede har. Jeg var som deg begge gangene, jeg forberedte meg og GLEDET meg til å føde, elsket/elsker å høre andres (positive) opplevelser og jeg følte meg som den første og eneste kvinnen i verden som har født 😂 det var så rått! Og den bobla er så spesiell, for hvordan kan folk bare gå rundt å leve sine vanlige liv når jeg nettopp har født!? Nei gud, vi damer er rå!
Gratulerer så mye med lille Albert❤️
Wow, takk for flott lesning og gratulerer så masse med Albert! Jeg elsket å være gravid da, men fødsel er det mest magiske jeg har opplevd! 🙂 Jeg tok meg selv i å tenke underveis at dette var ikke så vondt som jeg hadde trodd, og sa rett etterpå at dette gjør jeg gjerne igjen! Vi er virkelig superkvinner hele gjengen, gratulerer med kvinnedagen 😀
Jeg har hatt to stk fantastiske fødsler. Trodde den første var en drømmefødsel, men den neste ble jo faktisk enda bedre. 1,5 t aktiv fødsel (2,5 t fra aller første tegn) smertestillende som tok nesten all smerte (spinalbedøvelse) og komplikasjonsfritt for både mor og barn. Sitter igjen og føler meg som et supermenneske. DEN mestringsfølelsen er det faktisk ingenting som slår. Men holder med deg i å heller føde masse istedenfor å gå gravid. Siste svangerskap her var pyton, med hyperemesis og bekkenløsning fra helvete. Godt jeg ikke skal gjøre det igjen, men vemodig å ikke skulle føde igjen.
Kjenner det er godt å lese en slik fødehistorie når det ikke er lenge til at det blir vår tur her, for det skal ikke legges skjul på at det er overflod av skremselspropaganda og forferdelige historier man hører (man kan spørre seg hvorfor alle ønsker å dele hvor j**vlig det skal være). Jeg lo høyt i sofaen av beskrivelsen din av «barslagsmålet». Fantastisk ! 😂
Gruer meg mest til hvordan smittesituasjonen er og om barnefar får bli med, men beskrivelsen din av det hele gjorde at jeg følte på en mer trygghet over det hele. Selve fødselen ser jeg (utrolig nok?) frem til.
Elsket fødehistorien din og håper jeg sitter igjen med lik følelse i etterkant slik du gjør 💙
Ja, jeg elsket hele opplevelsen! Det endte med keisersnitt, men alikavel sitter jeg igjen med følelsen av at det er det kuleste jeg har opplevd! Gleder meg til neste gang 😃
Altså Ida – Tusen takk🙌🏼❤️ Denne historien fikk meg til å både le og smile! Veldig deilig å lese om slike fødselshistorier når en selv venter på at ting skal skje! Håper alt står bra til med dere og jeg gleder meg til å forsette å følge med på reisen deres❤️
Ååå, lille fine Albert!
Innspurten min var lik som din. Plutselig kom det så mange mennesker inn, og jeg tenkte bare «har de stått utenfor å ventet på dette hele tiden?». Jeg klarte ikke å bli redd fordi alle var så rolige og samstemte mens de sa «hun må ut nå!». To lette drag og Vipps så var hun ute.
Kan ikke få skrytt nok av sykehusene og den innsatsen de gjør. Jeg følte meg som den eneste pasienten på hele St.Olavs den dagen😂👸🏽
Åh, så fint å lese og så bra at alt gikk fint – tross en heftig start! ✨ ønsker deg et så fint fjerde trimester som over hode mulig ❤️ Gleder meg til å fortsette å følge deg videre på bloggen som MAMMA 👏🏻💪🏻
Så fint å få lese historien din Ida, og så utrolig bra at du hadde en flott opplevelse!! Jeg elsker å lese fødselshistorier, haha.. 🙂
Hadde selv en intensiv men god opplevelse da sønnen min ble født, riene startet på natta 2 uker før termin og jeg klarte meg helt greit hjemme alene (sendte mannen på jobb, kom jo til å ta laaang tid tenkte jeg) til vi dro til sykehuset i 10tiden på formiddagen. Da var det 8 cm åpning, ble lettere sjokkert da jeg fikk den beskjeden. 1 meget heftig time senere var han født! Vondt ja, men også en utrolig rå opplevelse og jeg følte meg trygg.
Åh nå begynte jeg og grine asså😭 for en nydelig historie og enda finere gutt og mamma ❤️ jeg har født to gg, førstemann med igangsetting og andre gang med styrtfødsel, jeg tar styrtfødsel igjen heller.. Rakk ikke forberede meg, og det var faktisk helt greit.. Men nå er jeg takk og lov ferdig med unger, for jeg er som deg.. Heller 9 fødsler over 1 graviditet 😅 kos dere masse fremover, tida går så fort.. Har en på 6mnd her hjemme, bare 7 uker til jobb igjen 😭
Dette var som å lese min egen fødselshistorie, den var så og si heeeelt prik lik! Sitter også igjen med en helt syk god opplevelse av fødsel!! ☺️ Fødte på Tønsberg sykehus da i 2019 ❤️ Men så herlig du beskriver fødselen din, sååå viktig!
Dette var så fint å lese. Har lest mange positive fødselshistorier på positiv fødsel. Tror jeg har gruet meg til fødsel siden jeg var 11 år og forsto hvordan barn kom til verden. Tenkte alltid at ånei når jeg er 20 skal jeg føde og gruet meg fra jeg var så ung!! Eneste jeg hadde hørt om før positiv fødsel var alle de negative historiene. Det har vært så få (!!) positive. Nå er jeg gravid og gjør ikke annet enn å glede meg til fødsel. Kunne ønske det var imorgen. Vi har så godt av positive historier og det du gjør med å dele din så fine, rørende, ekte og positive opplevelse hjelper så mange!! Heia deg og gratulerer så mye me fine skjønne Albert 🥰❤️
Her endte fødsel i haste keisersnitt.. Men tror det var like greit, for «lille» gutten vår var 4560g og 57,5 cm lang! Å det var det ingen som visste før han kom. Ønsker meg en nr 2, å da skal jeg ha planlagt keisersnitt 🙂 mest fordi det satte en støkk i meg ….
Din fødsel kan minne mye om din, med unntak av at her gikk vannet hjemme🎉 Jeg hadde samme innstilling som deg – oppsøkte positive historier, leste meg opp på alle mulige scenarioer (med ønske om kunnskap og motivasjon og fordi jeg er kontrollfreak) og når det nærmet seg fødsel, gledet jeg meg!! Da vannet gikk, følte jeg at jeg hadde god kontroll og forståelse for hvordan ting kunne utvikle seg, og derfor var også hver rie et steg nærmere baby, og ikke bare vondt💪🏻 Vår lille Arthur satt for høyt oppe, så jeg var faktisk 10 cm i nesten 5 timer før jeg fikk prøve å presse, men de var så flinke og veldig gode på å informere, fortelle og betrygge. Følte aldri at det var noe dramatikk eller stress fra dems side, selvom det kunne bli det om babyen viste lave verdier (som det ofte kan bli om det tar tid) Jeg enten også opp med vakuum, og da fortalte jordmoren at det uansett er protokoll at det alltid er to jordmødre, to helsearbeidere(?) og ofte en student og en barnelege til stede, så det var altså ikke fordi det var drama, men en helt vanlig prosedyre under alle fødseler, hvertfall om det er vakuum. Om jeg skal være ærlig, så var kanskje det vondeste av alt å presse mens legen dro i sugekoppen, for da var det ikke lenger jeg som hadde kontroll og styrte, men da gikk det også fortere og Arthur kom ut på 2 press💙 Kjempe glad for min opplevelse og kan med hånden på hjertet si at jeg tror det var mye fordi jeg på forhånd hadde engasjert meg i å få et positivt og realistisk syn på alt, og var åpen for at alt kan skje. Det viktigste er en frisk baby, og alt annet er bonus💙 Det var vondt, men har allerede glemt smerten, 1,5 år siden nå. Kos deg masse med lille Albert!
Først og fremst, gratulerer så mye med nydelige lille Albert! ❤️
Elsker at du skriver om din positive fødeopplevelse. Som førstegangsgravid tenkte jeg lite på fødsel, og klarte å beholde tanken om at «kroppen fikser dette». Dette til tross for at folk til stadighet skulle fortelle meg om sine fæle opplevelser og fæle ting som kunne skje under en fødsel. Altså, hva skjer med det?!
Uansett – jeg klarte å stenge det ute, og fødselen gikk jo fint! Mer enn fint egentlig, for jeg satt med en fantastisk følelse etterpå. Jeg fikk føde i badekar tre uker før termin, og selv om barnet satte seg fast og jeg måtte presse i nesten to timer, var dette det mest fantastiske jeg hadde vært med på. Når jeg senere skulle ha nummer to GLEDET jeg meg til fødsel, og det var enda råere den gangen. Nå er jeg gravid med mitt tredje barn, og sørger litt hver dag over at dette blir min siste fødsel. Men det er uaktuelt å gå gravid igjen, så det er hundre prosent sikkert at det blir siste gang. Er nok som deg – heller føde hver måned i ni måneder enn å gå gravid 😅
Nyt barseltiden og lykke til fremover. Det er virkelig magisk å se babyen vokse og utvikle seg ✨
Kjære Ida. Jeg er selv gravid med termin i sommer. Jeg har nektet å lese gravidhistorier sålangt (kun positive altså) fordi jeg gruer meg sånn og klarer ikke å forholde meg til det. Og er samme type som deg, har aldri kunne sett det på TV og bare tanken på fødsel har gjort meg uvel og svett. Det kan holde meg våken om nettene og gi en liten følelse av panikk. Dette kommer jeg meg ikke unna liksom!
Men når du postet tenkte jeg at nå skal jeg jammen lese! Og for en fantastisk historie! Dette har motivert meg til å lese flere, forberede meg mer og ikke minst glede meg til egen fødsel! Fy flate, for noen maskiner vi kvinner er! Gratulerer med en nydelig gutt og gratulerer med kvinnedagen! Du er bare et helt fantastisk menneske!
Så fint <3 <3 Ønsker deg masse lykke til, det kommer nok til å gå KJEMPEBRA!
Fødehistorien din er latterlig lik min! Dro til sykehuset en lørdag morgen fordi jeg følte meg uggen og mannen min tvingte meg til å ringe(ville jo ikke være til bry). Kort sagt jeg ble lagt inn og satt igang asap med svangerskapsforgiftning, lå på sykehuset i tre dager alene før vannet gikk og mannen min fikk komme. Fødselen var superfin, hadde epidural (sov meg fra 4 cm til 10 cm) og endte med sugekopp. Elsket fødselen, hatet å være gravid!
Herlighet, blir helt rørt her mens jeg leser og tårene triller! Du har en så fin måte og kommunisere på, og du beroliger meg for en eventuell fødsel i fremtiden! Gleder meg såå til å begynne på prosess lage barn selv nå! Gratulerer så mye med lille Albert<3
Fødte selv på Kalnes og er superfornøyd!
Og kunne født en gang i mnd jeg å 😂
Siste jeg sa til jordmoren på vei hjem var «vi des igjen om litt». Samboeren min syntes jeg var litt syk i hodet 😂
Gratulerer så mye med lille Albert, nyt tiden❤️ Går veldig fort.
For en fin historie du har. Helt enig, Kalnes er et flott sted å føde (gjort det selv der, og skal det igjen) 😁 Takk for noen fine tips!
Heihei😊
Så glad for å lesa at du fekk ein fin fødsel❤️
Eg hadde mykje bekymringa for fødsel, men så gjekk jo alt så fantastisk bra!! No har eg to fine guta og blir mesunnelig på alle gravide venninner som skal føde. Mest ekstreme men finaste øyeblikk ein kan få❤️
Og som du skriv, eg tar heller 10 fødsla enn da å gå gravid 😆 Godt å få kroppen sin tilbake etterpå 😃.
DETTE ❤️❤️❤️
Jeg også elsket å føde, selv om min fødsel heller ikke ble i nærheten av det jeg hadde sett for meg. Fødselen gikk så fort, og plutselig hadde jeg pressrier etter fire timer – og var fremdeles hjemme! Ambulansen kom og konstanterte at jeg nok kom til å føde i senga, men når jordmor kom bestemte vi oss for å knipe igjen og rase til sykehuset. Der ble han tilslutt tatt med vakuum, men WOW for en opplevelse.
Følte meg aldri på noe tidspunkt utrygg fordi ❤️norsk helsevesen❤️ er det beste i verden. Og jeg som deg var forberedt på at alt kunne skje og jeg tror det er nøkkelen når man skal føde. Kroppen vet hva den skal, og det som skjer det skjer 😊
Kos deg med den lille, min er nå 4 måneder og det blir bare koseligere og koseligere ❤️❤️
Elsker fødselshistorier, og gjør det ikke mindre etter å ha født selv. Hørtes ut som du naila det! Grattis med kvinnedagen og en fin liten Albert. Jeg hadde en lignende opplevelse som deg, fødsel kom bardust på etter jeg kom hjem fra ferie to uker før termin. Skulle bare på sjekk hos jordmor, som ble sjekk på sykehuset som ble «vi legger deg inn og starter fødselen». Fødsel er hundre ganger bedre enn graviditet, selv om jeg ble tatt på senga av hvor inni granskauen vondt det kan være med rier. Husker at jeg forbannet meg selv for at jeg ikke hadde forberedt meg på hvordan man skulle puste, men så ble jeg (og min kjære) reddet av epidural <3 Hvis jeg noen gang får et barn til skal jeg IKKE utsette å vaske babyklær til slutten av graviditeten. Vi hadde nemlig ikke vasket et eneste plagg da fødselen startet, så samboer ble sendt hjem for å vaske babyklær så vi hadde noe å ta på babyen. Han returnerte med en kiwipose med våte bodyer som han mente vi kunne tørke på rommet. Mulig han var i pappatåka, men jeg var ikke spesielt imponert! Hehe.
Jeg ELSKET å føde! Det er virkelig det råeste jeg har gjort noen gang! 😭 Gleder meg til å kunne få oppleve det igjen 🥺🙌🏼
Du er helt rå, Ida! Gratulerer så mye med lille prinsen ❤️ Fy søren, tenk hva kvinnekroppen kan 😍 Tar lett fødsel en gang i måneden fremfor å være gravid i ni måneder! Hadde også en veldig god og fin fødeopplevelse sist. Vondt som faen, selvfølgelig, men likevel fint. Lystgassen ble min beste venn, den drømmer jeg om nå her jeg sitter med baby nr 2 i magen. Jeg ville heller ikke ligge på rygg, men baby måtte overvåkes og da ble det bare sånn. Pressriene er det eneste jeg gruer meg litt til med neste fødsel, men selve riene var mye «bedre» enn hva jeg hadde sett for meg. Jeg trodde man hadde vondt fra første start til babyen var ute, så ble positivt overrasket over hvor bra jeg hadde det mellom riene.
Så fin og rørende historie❤️ Fikk tårer i øynene flere ganger. Og så bra at du reiste inn på sjekk når du gjorde!🙌
Er selv gravid med min andre i uke 24. Sitter dessverre ikke igjen med en god fødselsopplevelse etter første, men håper på en god opplevelse denne gangen🥰.
Fantastisk! Gratulerer med Albert og hva som hørtes ut for meg som en fantastisk fødsel!
Har selv født tvillinger vaginalt med 20 minutters mellomrom…. og jeg kunne ikke hatt en bedre opplevelse!! Legene kalte det drømmefødsel, og jeg var så enig at rett etterpå ønsket jeg bare å gjøre det igjen! Jeg er misunnelig på alle venner som skal føde, og sier bare at de må glede seg. Håper jeg får muligheten til å oppleve det igjen. Det er jo helt rått! Vi kvinner er helt rå 🙂
Fantastisk!
Jeg og ser tilbake på fødselen min som en god opplevelse, og håper jeg får oppleve det igjen! Helt utrolig å tenke på hva kroppen klarer ❤️ Men jeg elsket også å gå gravid, haha!
Utenom at du ble satt igang så hadde jeg utrolig nok nesten helt identisk fødsel som deg. Håper dette er noe jeg får oppleve igjen, for den mestringsfølelsen og ikke minst premien en får, det er det ingenting som slår.
Sitter her i uke 31 med tårer i øynene! Takk som deler ❤️
Så fint å få lese om fødselen din ☺️ Jeg har selv opplevd to veldig fine fødsler. Håper jeg får oppleve det igjen ☺️
For en vakker og betryggende historie. Håper jeg klarer å ha en like god innstilling som deg om tre måneder når det blir min tur. Tusen takk, gravide trenger å høre (lese) de positive historiene om fødsel 🙏
Så fint skildret og veldig gjenkjennelig! Er så lei av alt det negative fokuset rundt fødsel og barseltid – misforstå meg rett – det er kjempeviktig med fokus på det som bør forbedres – men tror mange førstegangsgravide dessverre gruer seg, har negative forventninger og til dels dårlig tiltro til helsepersonellet de møter. Jeg fødte selv for første gang i september, og ble igangsatt med ballong som deg (pga. høyt blodtrykk og seteleie), og likevel sitter jeg igjen med kun positive erfaringer og opplevelser fra både fødsel og barseloppholdet 🙂 Fødselen var en helt rå opplevelse, og faktisk mye mindre ille enn jeg hadde forventet meg. Siden det var setefødsel var det opptil 15 personer tilstede under fødselen, men det gjorde bare at vi følte oss veldig trygge og ivaretatte. Helt enig med deg – det beste rådet med tanke på fødselsforberelse er å akseptere at hva som helst kan skje og å stole på kroppen din og fagfolkene. Man kan faktisk ikke planlegge sin egen fødsel. Jeg hadde verken ønsket meg setefødsel eller igangsettelse, men når det nå ble sånn så gjør man det veldig mye bedre for seg selv hvis man aksepterer situasjonen og omstiller seg fortløpende. Selv om det ikke blir slik man ser for seg kan det bli minst like bra og fint likevel. Jeg tror fokuset på en del gravid/føde-profiler i sosiale medier kan bidra til for høye forventninger slik at den fødende rett og slett kan bli skuffet (typ kun «naturlig» er godt nok, «du bestemmer over din egen fødsel», nederlag med epidural og diverse holdninger og historier som bidrar til en negativ innstilling til jordmødre/leger). Stol på at kroppen vet hva den skal gjøre, og at du er i trygge hender hos helsepersonell som hele tiden må tenke på både barnets og mors beste. Takk for fint fokus, Ida! Lykke til med amming og alt annet (jeg var ikke forberedt ppp hvor store deler av døgnet jeg skulle amme den første tiden)! Hilsen førstegangsmamma og lege (som møter mange gravide)
Gratulerer så mye med Albert! Jeg fødte ei jente fire dager før deg, og ble også satt i gang med ballong. Kjenner meg mye igjen i det du skriver, og fødselshistoriene våre har mange likhetstrekk. Jeg sitter igjen med en følelse av at fødsel var en rå opplevelse, og at jeg gjerne gjør det igjen. Følte meg så sterk, uovervinnelig og stolt over kroppen min og hva den fikk til. Kroppene våre er laget for det, og det var bare fantastisk å oppleve at kroppen tok over og visste hva den skulle gjøre.
Gratulerer så mye <3 <3
Utrolig fin fødselshistorie og flott at du gidder å dele Ida.
Fødte på Kalnes i 2019 og det var helt fantastisk!
De er kjempeflinke. Hadde setefødsel men hadde fått god oppfølging og god informasjon og jeg tenkte at det var en fordel at jeg var prioritert til epidural da hvertfall.
Kom inn pga vannavgang og når riene først startet gikk det veldig fort og jeg rakk ikke få den epiduralen. Det gjorde ingenting fordi jeg var forberedt på at alt kunne skje og hadde ingen tanker eller preferanser om hvordan jeg ville ha det.
Det var rolig atmosfære gjennom hele fødselen og to fødselsleger som forløste barnet.
Helt super opplevelse og nå er det to uker til baby nr.2 som også vil ut med rumpa først hehe.
Tusen takk for at du deler! For en fin historie. Tror holdningen man har har sykt mye å si!
Hilsen en som har termin med første om en liten stund <3
<3 <3
For en herlig fødehistorie! Satt igjen med samme følelse som deg etter fødselen min – heller 100 fødsler enn graviditet! 😅
Gråter bare litt her nå 🥺 Elsker å lese fødselshistorier, og særlig om øyeblikket når man får babyen sin opp på brystet. Finnes ingenting bedre ❤️
Så slitsom og tungt jeg har inntrykk av at svangerskapet var for deg så unner jeg deg virkelig en så fin fødsel! 🙌🏼 Gratulerer til den fine familien 🥰
I morgen er jeg 16 fullgåtte uker og gleder meg allerede masse til lillebror skal komme til verden 💙
Født tre ganger, og vært tre forskjellige, men fantastisk fine fødsler med bare gode erfaringer – evig takknemlig 🧡🙌🏻 Enig i det du sier om å være avslappet og ta det som det kommer, man aner ikke hvordan det utarter seg. Og! Fødsel er rått 🤩 hadde lett gjort det en gang i mnd fremfor å gå gravid selv 😂
Gratulerer med dagen, og gratulerer med Albert! For en fin historie! ❤️
Jeg sitter igjen med akkurat de samme tankene etter fødsel som deg, kunne gjort det igjen og igjen! Jeg fødte på Kalnes juni -19, fantastiske jordmødre og barnepleiere. Fødte en uke før termin etter at vannet gikk i det jeg skulle legge meg for kvelden, barnefar hadde akkurat reist på jobb den dagen og skulle være borte noen dager (medlever). Ringte sykehuset og de ba meg komme til sjekk da jeg blødde mye og det ikke stoppet. Ringte så barnefar som hadde sovnet (kl. var 00.00). Ringte så til pappa fullstendig stressa da sykehuset vurderte å sende en bil. Pappa var her før jeg hadde rukket å kle på meg, barnefar våknet omsider etter X-antall telefoner fra meg. Han kom også heldigvis raskt fra Oslo. Og så gikk det sin gang, ei litta snelle kom kl. 11.18 dagen etter.
Vi ble SÅ godt ivaretatt, alle tre! Både før, under og etter fødsel, for en opplevelse, for en sjukt RÅ opplevelse 🤩
Gratulerer så mye❤️ Tårene renner her!
Fødte selv en gutt i juli og hadde også en god fødselsopplevelse. Vannet gikk av seg selv, men fikk ikke rier, så måtte «settes igang», mye av det samme fødselsløpet som deg. Jeg synes også det var MYE tøffere å gå gravid enn å føde! Man føler seg jo som en suuuperkvinne etterpå, beste følelsen!
Kos dere masse <3 Tiden går sååååå fort!
Tusen takk for den fine historien! Nå gleder jeg meg til å føde på Kalnes i juli. Historien din fikk frem både tårer og latter fra både meg og min samboer❤️
Heia dere <3
For en fin fødselshistorie! Sitter her med tårer i øynene ❤️ Håper dere har det bra. Kos og nyt tiden så godt dere kan! Tiden flyr så altfor fort! Min gutt blir snart 1 år og jeg føler jeg fødte i går 😭
Har bare gode opplevelser fra mine to fødsler! 😃 Første kom 5 uker for tidlig, og vi reiste egentlig kun inn for en sjekk på sykehuset da vannet gikk. Nr 2 kom ganske nærme termin, men rakk bare å være på sykehuset i en 20-25 min 😅 Helt naturlige fødsler uten noe spafølelse 😅😂
For en fin historie😍
Kan du dele hva du hadde med i fødebagen?
Åå dette var nydelig lesing, Ida!! Tusen takk for at du deler, og gratulerer igjen med vakre lille Albert ❤️ Jeg har heldigvis veldig lite frykt og nervøsitet for min kommende fødsel (utover covid-restriksjoner for pappa’n!!), men det er allikevel så betryggende å lese fine fødselshistorier hvor ting ikke nødvendigvis går etter planen men allikevel blir så innmari bra og positivt! Gleder meg til det er min tur. «Bare» 7-8 uker igjen nå 😄🤙🏼
Det nærmer seg!! <3
Du er rå! 👏🏼 Gratulerer så mye med den lille gutten 💙
Jeg har født TRE ganger. Like rått hver gang. Eller nesten enda råere for hver gang faktisk.
Faktisk såppas at jeg håper jeg får oppleve det en gang til, galskap! 😅
Med min første skulle jeg være den råeste fødekvinne, skulle ikke ha noe smertelindring. Haha. Endte med å ta i mot ALT. Og det er like rått om man får alt, noe eller ingenting mener jeg. Kos dere og nyt det lille nurket.
Tusen takk <3 Det er godt man kan ombestemme seg underveis i fødselen, hehe 😀
Å føde er det mest smertefulle, men også det aller kuleste jeg har opplevd! Helt rått hva kvinnekroppen kan gjøre. Har gjort det to ganger, og kan lett gjøre det igjen. Får en helt enorm mestringsfølelse etterpå 😀
Fantastisk å lese! Blei rørt av det ❤️ Lykke til vidare med lille Albert🥰
Jeg har også hatt to veldig positive fødsler på Kalnes:) Husker detikke som spa dog, men svært gode opplevelser med gode mennesker på jobb! Helt rått å oppleve hva kroppen kan klare 🙌
For et fint innlegg! Spennende å lese om din opplevelse av fødselen, spesielt ettersom jeg nylig har blitt gravid selv. Lykke til med familien!
Gratulerer så mye <3
Gratulerer så mye med en nydelige skatt✨
Så fint å høre at du har hatt en positiv fødselsopplevelse. Jeg føler det er alt for mye fokus på alle de som ikke har det… Selv fødte jeg mitt første barn i oktober. Han kom 4 uker før termin og i seteleie, men det gikk utrolig fint. Jeg sitter kun igjen med positive tanker, og syns det å føde var en drøm i motsetning til å gå gravid…. HEIA oss som liker bedre å føde enn å gå gravid 😅
Ønsker deg og familien din alt godt, og nyt barseltida!! Den går så alt for fort.
Hei og gratulerer så mye!! For en fantastisk historie, og er så lykkelig på dine vegne for at du dro inn for sjekk den kvelden 🙏🏻
Jeg har hatt to vidt forskjellige vaginale fødsler og begge var magiske på hver sin måte. Storesøster kom etter 18,5 time med intense rier uten effekt, epidural og et klipp. Stresset baby, sterkt misfarget fostervann og infeksjon som måtte behandles med 5 døgn iv ab på nyfødt intensiv..
Lillesøster ble født på den lokale legevakta, riene startet for alvor 18:30 og hun var ute 19:25. Ingen problemer med noe som helst.
Begge jentene var 3 kg og kom til termin 💕
Jeg var et nervevrak i 9 mnd, og deler samme opplevelsen som deg – kunne født x antall ganger mot å gå gravid. Det er virkelig ingen annen følelse som kan sammenlignes med den man man får når babyen kommer på brystet. Jeg er så ubeskrivelig takknemlig for to friske barn så skal ikke prøve på fler, men akkurat den første babylukten er noe jeg kunne ønske jeg kunne spole tilbake til en million ganger. Kos deg med lille Albert, tida går så altfor, altfor fort..
Tusen takk, og takk for at du deler <3
Sitter med samme positive erfaringer som deg! Etter to forskjellige, men fine fødsler ❤️🙏🏼
Jeg digget også å føde selv om det var helt jævlig vondt! Gjør det gjerne igjen 😀 men i motsetning til deg så elsket jeg å gå gravid. Men har dessverre hatet barseltiden med ammetrøbbel, kolikk, refluks, søvnløse netter osv😭 skikkelig tøft å bli mamma.
Du skriver så utrolig bra. Jeg måtte tørke et par tårer mens jeg leste. 🥲 Dette var skikkelig rørende. ❤️ Jeg hverken har barn eller er gravid, men samboeren og jeg er i gang med å prøve. Dette innlegget skal tas frem og leses når jeg er i samme båt. 👏🏻 Mange lykkeønskninger sendes til både deg, Albert og Gravlyset. 💙
Tusen takk kjære deg, fingrene mine er krysset for dere <3
Jeg er SÅ enig med deg, mye heller føde én gang i måneden i 9 mnd enn å gå gravid! Gratulerer så mye med lille Albert, nyt dagene! Og bra jobba med fødinga, regner med du føler deg som en superkvinne 🙂
Jeg hadde samme innstilling som deg Ida, da jeg skulle føde mitt første barn, nemlig å være åpen for det meste og stole på at kroppen min skulle fikse det helt fint.
Fødselen startet 1 uke før termin med at vannet gikk, men med missfarget fostervann bar det rett inn på sykehuset. Der oppdager de at babyen ligger i seteleie, og siden jeg hadde et sterkt ønske om å føde, bar det rett på UL og røntgen for å sjekke størrelse på baby og bekken.
Heldigvis fikk jeg grønt lys ift setefødsel. Det er jo en ekstra påkjenning for både baby og mor, men jeg var aldri urolig for at det ikke skulle gå bra og følte meg ekstremt godt ivaretatt. Så glad for innstillingen min 😊
Takk for tipsene dine! ☺️ Så glad på dine vegne ❤️
Så fin fødehistorie- ekte og ærlig. Dette var veldig likt min historie, fra da jeg fødte min Albert for ett år siden, og nå fikk jeg lyst til å føde igjen! Kos dere i den altoppslukende og spesielle tiden. Å få barn er det råeste!
Så morsomt 😀
Tusen takk for en fantastisk fødselshistorie Ida!! Har termin 22/3 og det hjelper såå mye at man kan få lese positive historier også!!
Masse lykke til <3
For en fin fødehistorie! Jeg er sikker på at det er mange som vil ha nytte av denne fremstillingen av en fødsel, helt ærlig men likevel så beroligende! 🙂
Dette var et nydelig og nyttig innlegg✌🏻. Alt for ofte er det bare det negative som skal trekkes frem. Flott at du hadde en fin opplevelse og at alt står bra til med hele familien🥰 Kos deg masse i tiden fremover🤗
Tusen takk for det! <3
Oppdaga på Instagram at du hadde lagt ut dette innlegget og kunne nesten kvalt mannen da han kom og forstyrra meg halvveis i lesinga!
Du skriver alltid så godt, så hadde gleda meg til fødselshistorien din. Du skuffa ikke, kjempekjekt å lese 🙂 Jeg er 25 uker på vei med barn nr. 2 og hadde også en helt fantastisk fødsel, og barselopphold. Rett og slett en drømmefødsel i mine øyne og jeg gleder meg til å få oppleve det igjen i sommer. Samtidig er jeg mer bekymret og nervøs denne gangen siden de la ned fødeavdelinga vår og jeg får minst tre timers reisevei. Så det tar dessverre bort en del av gleden ved denne ventetiden.
Gratulerer så mye til deg og Dennis med en søt liten gutt og det var virkelig fantastisk å lese at dere fikk en så fin start på familielivet sammen! Lykke til i tiden fremover 🙂
At han våååger! Haha <3 Gratulerer så mye med nr 2. Skjønner godt at det er et lite skår i gleden, kan ikke gjøre annet enn å håpe at alt løser seg og at du får en fin opplevelse likevel. JÆVLIG dårlig gjort av "dem" (?) å legge ned fødeavdelingen.
Gratulerer og bra jobba 💪
Alltid artig å lese historier om fødsel og har gledet meg til din. Etter min egen fødsel i september i fjor har jeg ikke gjort annet enn å se på fødeavdelingen, jordmødrene og fødsler på YouTube 😂
Magisk opplevelse som jeg håper jeg får oppleve igjen (mange ganger 🙊).
Enig med deg, hadde lett født en gang i måneden i ni måneder fremfor å være gravid i ni måneder 😅
Kos dere og nyt barseltiden så godt det går, den går så altfor fort ❤️
Først og fremst; gratulerer til dere begge to med lille Albert 🥰
Takk for at du deler! Jeg kjenner meg veldig igjen skildringen i dine tanker om fødsel i starten av svangerskapet, og undersøkte også tidlig hypnobirthing. Skal føde i august, og er glad jeg fortsatt har god tid på meg til å endre tankesettet mitt. Har du noen linker du kan dele? Brukte du lydfiler med mantra og guiding i pusteteknikk? Jeg kjenner at jeg vil ta med meg essensen og gjøre det til mitt eget.
Ønsker dere alt vell, og håper dere har det bra! Klem (er det rart at blogglesere skriver det til deg? du kjenner jo ikke oss, på den måten vi kanskje opplever å «kjenne» deg etter å ha fulgt deg helt siden caffelatte tiden 😅)
Nei, overhodet ikke! <3
Jeg brukte lydfiler fra Positiv Fødsel-kurset i starten, og så søkte jeg bare opp hypnobirthing på Spotify. Masse lykke til i tiden fremover 😀
Fantastisk 🥰 Helt likt min første fødsel bortsett fra igangsetting. Sugekopp var Heelt forferdelig. Fødsel nr 2 var noe helt annet igjen, raskt og mye enklere enn nr 1. Umulig å forberede seg føler jeg 😅🤪
Gratulerer med lille babygull ❤️
Elsket å føde, og sa før vi dro hjem igjen fra sykehuset at dette gjør jeg gjerne igjen! Hadde rier i 72 timer før jeg var i aktiv fødsel, som var både slitsomt og spennende. Jeg va som deg og stolte 100% på at kroppen kom til å takle en fødsel, for det er jo dette vi er skapt for! Etter mange timer med rier var det en gudegave å få epidural, og jeg kjente ingenting til riene etter det. Jeg ble euforisk og glad mens jeg var på tur mot 9cm åpning. Mot slutten måtte de sette meg på drypp og ta av epiduralen for å få fortgang i tingene, og selv om det var en ubeskrivelig smerte, så var det deilig å endelig få bidra litt. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ikke bli en kvinne som hylte under fødselen, men det ble jeg gitt. Ikke at jeg skjemmes et sekund over det i dag. Det var for min del en helt nydelig opplevelse, og som den første av venninnene mine som har fått barn gleder jeg meg noe enormt til resten av gjengen skal få oppleve en graviditet og fødsel. Og helt enig med deg, jeg føder mye heller enn å gå gravid! Gratulerer med lille Albert ❤️
Herregud, for en nydelig historie på alle mulige måter. Og takk for at du valgte å dele din POSITIVE historie. Jeg både humrer og fikk tårer i øynene underveis.
Jeg er ikke gravid ennå, men jeg og samboer har snakket om å begynne og prøve til høsten (!). Fødsel er noe jeg tenker på med gru, og har allerede hatt flere mareritt, men denne historien fikk meg faktisk til å senke skuldrene.
Har født 3 ganger og er noe av det råeste jeg har gjort ❤️ Følte meg som et supermenneske etterpå! Så enig i rådene du gir på slutten, Ida. Gratulerer så mye med en nydelig gutt ❤️
Tusen takk <3 <3 <3
For en fin historie! I likhet med deg er fødsel noe av det verste jeg kan se for meg, og det fremkaller alle angstsymptomer hos meg. Spesielt med tanke på at jeg har en kropp som ikke alltid er til å stole på, pga. sykdom. Etter å ha lest innlegget fikk jeg en følelse av at – kanskje jeg kan tørre likevel. Takk for at du delte ❤️❤️❤️
Håper du tør hvis det er det du har lyst til <3 Og husk at du kan få ekstra oppfølging pga sykdom. Klem!
Så fint at du hadde en positiv fødselsopplevelse! Jeg synes du gir en veldig fin beskrivelse av hvordan det kan oppleves, og hvor viktig det er å stole på kroppen og de rundt deg. Så blir fødselen aldri det man hadde tenkt, men opplevelsen blir helt vår egen den dagen barnene våre kommer ut i verden gjennom oss.
Så fint at din sambo fikk deg på sykehuset akkurat den kvelden. Kos dere masse i nyfødtbobla…den er bare herlig! Vel stort sett da. 😉
Så fin lesing🥰 Godt at du fikk en positiv opplevelse. Jeg har født to barn og det var helt magiske opplevelser💙💜 Kroppen og psyken er så sterk og jeg sitter igjen med så gode minner fra fødslene. I årene etter har jeg lært av disse opplevelsene at jeg er sterkere enn jeg tror og modigere. En god jordmor i svangerskapet og fødselsforberedende kurs var god hjelp for meg for en form for mental forberedelse. Nyt tiden med lille Albert💙
Fantastisk fint innlegg 😀
Tusen takk <3
Gratulerer med lille Albert🥰 da jeg fikk første opp på magen (som også ble tatt med vakuum etter 50 timer med rier og dårlig hjerterytme osv osv osv) sa jeg til mannen at DETTE skal jeg gjøre igjen! FOR en opplevelse. Den følelsen om å måtte gjøre det igjen gav seg ikke så neste kom 15 mnd etterpå🤣 den fødselen varte under 1,5 time fra start til slutt, og nå jobber jeg mot trangen til å ville ha et barn til NÅ. Må nok vente litt siden minste kun er 3 mnd😅 det jeg ble mest forundret over andre gangen var hvor deilige pressriene var. Har ingen andre ord enn det for å beskrive det. Det var så intenst i 1 time hvor jeg ikke visste opp eller ned på noenting, og da plutselig føle kontroll over noe var helt nydelig. Følte det nesten var som å endelig kunne klø seg et sted en har klødd lenge og ikke rekker helt til.
Jeg gleder meg ihjel til å føde flere ganger!!! Selv om jeg blir fysisk dårlig av å tenke på å gå gravid flere ganger😂
Hallo, det med kløen opplevde jeg også, det var så digg! Men tenkte at dette er det INGEN som kommer til å skjønne noe av, så det gidder jeg ikke å skrive?! Haha.
For en nydelig historie 💛
<3 <3
For ein fantastisk historie. Du skriver så bra. Grein meg gjennom halve historien, bare tanken på om dåke ikkje hadde dratt til sjukehuset, og så spesielt og fantastisk å lesa fødehistoria! Har født to gonga, siste gang i november, og då hadde eg i forkant tatt fødselskurset til positiv fødsel, og da va så hjelpsom. Verdens beste fødsel og følelse. Mens graviditeten var 9 mnd med hyperemesis, så ville eg og absolutt valgt ein fødsel i mnd enn ein graviditet 😅
Lykke til med barseltido, gleder meg til å fortsetta å følga da nya livet til den lille nye familien din🥰
Hei Silje! Tusen takk, så hyggelig å høre <3 Og ja jeg vet – jeg har bevisst valgt å ikke tenke så mye på akkurat det, det er skikkelig guffent. Hvis jeg skal gå gravid en gang til, kommer jeg til å kreve tett oppfølging mot slutten av svangerskapet, i tilfelle kroppen min gjør det samme en gang til. 9 måneder med hyperemesis høres jo helt uutholdelig ut! Da er jo fødsel en drøm i forhold 😀 Stor klem
FOR en fin fødehistorie!😍 Dette varmer et fødeangstfyllt hjerte. Jeg har hatt angst for å føde så lenge jeg har visst hva det vil si å føde. Gikk fra å ikke ville ha barn, til nå og ha veldig lyst på barn men gruer meg sånn pga fødselen. Jeg skjønner ikke at man får det til😭 Men fødselen din hørtes jo så fin ut! Da er det kanskje håp. Masse lykke til med fine Albert 🥰
Åh, for en fin historie, Ida! Jeg er så glad på deres vegne, og ønsker deg hjertelig velkommen inn i verdens fineste klubb! Mammaklubben <3
Jeg har stor tro på at det er viktig med positive fødselshistorier, som fortsatt tar med de ulike stegene i en fødsel. Slik som du gjør her <3
Fin fødselshistorie! Godt alt gikk bra 😄
Hadde selg født hver uke/mnd fremfor å gå gravid 🤯 Fantstisk fødselsopplevelse i Tønsberg 🙌🏼
Så godt å høre <3
Sååå gøy å lese! Har gledet meg til å lese fødselshistorien din, og ble ikke skuffet. Alt godt til deg og den lille familien din! Klem fra gravid i uke 18 🙂
Tusen takk, og masse lykke til <3
En fantastisk nydelig fødselshistorie <3 har selv født 2 barn, og det fins ikke noe finere i hele verden syns jeg, og jeg kunne godt både gått gravid og fødet mange mange flere ganger 🙂
Lykke til videre, og prøv å nyt den slitsomme, fine og magiske barseltiden <3
Gratulerer så masse med en nydelig liten gutt! Han må vel bli kalt «telyset»?
Haha, åå, så søtt <3 Telyset!
Jeg er også førstegangsmamma, fødte for 3 år siden. Jeg er ganske stor i utgangspunktet, så var jo liiivredd alt stigma rundt det og graviditet, og for å legge på meg masse. Jeg slapp fint unna, og graviditeten gikk sol smurt. Jeg valgte bevisst å ikke legge så mye i planlegging og angst/uro for fødsel, nettopp som du sier, fordi man VET jo aldri til slutt hva som venter. Så man må bare ta ting som de kommer. Jeg og kjebte litt lite bevegelse ca 2 uker før termin og var inne til kontroller, og fikk også beskjed om lite fostervann, nen ikke så kritisk som deg. Jeg fikk de to ukene på meg til termin medd jevne kontroller , og beskjed om at hadde ikke fødsel startet innen termin ville jeg bli igangsatt. Plutselig startet alt naturlig eksakt 1 uke etter. Jeg haddr rier 22 timer hjemme, orka ikke henge på sykehuset en evighet. 😂 Så jeg pinte meg gjennom. Når jeg til slutt dro til sykehuset var jeg 5 cm åpen og alt gikk som en drøm videre. Tok et par timer før jrg var fullt åpen, da gikk vannet av seg selv og pressriene kom umiddelbart. Jrg valgte å sitte på en såkalt fødekrakk, ettrr råd frs jordmor som var helt fantastisk og avslappende! Tyngdekraften og pressriene gjorde sitt, tror jeg pressa 5 ganger ganske tett og kidden var ute! Jeg hadde virkelig en drømmefødsel, helt motsatt av alle skrekkhistorier man har hørt. Og jeg er evig takknemmelig for det, og at jeg bare valgte å høre på kroppen og ta ting som de kom. Folk burde høre flere sånne historier, det ER ikke bare skrekk og gru med fødsel. Det her er 3 år siden nå da, og jeg er fortsatt sjukt sliten av mamma tilværelsen, da jeg har vært alene med hele ansvaret. Men akk så takknemmelig og så sjukt mye kjærlighet av ett lite menneske. ❤️ Gratulerer så masse igjen til dere, prøv å nyte tifen og legg vekk alt man ikkr MÅ. La Gravlyset ta vask osv, nyt den første tiden, det et mange av oss sjukt dårlige på! ❤️
Tusen takk for at du deler, for en fin fødehistorie <3 Og å være alene med hele ansvaret kan jeg nesten ikke forestille meg, med tanke på hvor mye jobb det er. CREDS til deg for at du klarer det! Stor klem
Høres ut som dere fikk en fin fødselsopplevelse da lille Albert kom til verden! 🙂
Jeg fødte for første gang for 3 mnd siden. Foruten å bli satt igang var ikke min fødselsopplevelse så veldig forskjellig fra din, men det gikk nok en del fortere. Kom inn på føden midt på natta med 3 cm åpning og fikk epidural med en gang fordi jeg hadde høyt blodtrykk. Etter det sovnet jeg og våknet og spiste litt frokost på morgenkvisten. Jordmor kom og sjekket åpning, da var jeg 5 cm og ble regnet som i aktiv fødsel. Så kom riene dundrende som bare det, og jeg gikk fra 5 cm til 10 cm på 20 min. Lille i magen ble stressa fordi det gikk så fort og ble tatt med vakuum ti minutter senere.
Det føltes veldig heftig der og da, men når jeg fikk landet litt og bearbeidet opplevelsen sitter jeg igjen med følelsen av en god fødsel. Følte meg SÅ ivaretatt og trygg hele veien! Støtter opp om det du sier med at jeg heller ville hatt flere fødsler fremfor 9 mnd. som gravid! 🙂
Så godt å høre at du også sitter igjen med en god følelse, selv om det ble litt travelt <3 Og hallo, gratulerer så mye! Håper du koser deg masse i babybobla 😀
Det er så herlig når man sitter igjen med en fin (og kul) fødselsopplevelse. Det samme gjør jeg etter mine to fødsler.
Med nr. 1 gikk vannet helt uventet rett etter at vi hadde lagt oss for kvelden. Én time senere fikk jeg kraftige rier og tre timer etter dette igjen var baby født❤️ En surrealistisk, fin og kul opplevelse.
Med nr. 2 våknet vi av at barn nr. 1 ville inn til oss på natten. I det jeg prøver å få henne til å sovne kjenner jeg plutselig en type «aktivitet» i nedre del av magen. Ikke vondt, bare annerledes enn de murringene som har vært den siste tiden. Jeg mistenker rier, og etter en halvtime er det regelmessige rier🙈 1,5 t senere (under én time etter ankomst på føden) var vi blitt tobarnsforeldre🥲 selv om det gikk fort, var det utelukkende en helt utrolig kul og fin opplevelse. For en mestringsfølelse og for en kvinnekropp vi har👊
Min andre fødsel var helt jævlig vond, da vi ikke rakk noe smertelindring (hadde kun oksygemaska, som jeg fikk da jeg mistet kontroll på pusten), og helt fantastisk rå! Da alle mødrene på barseltreff fortalte om sine fødsler orket jeg nesten ikke høre på, for jeg hadde nok med min egen helt sinnsyke opplevelse. Det føles sånn: 🤩 å ha født et barn!
Det er så bra at flere deler gode opplevelser!
Enig!! <3
Helt fantastisk å lese!! Du er helt rå <3
Tusen takk <3 <3 <3
Så kjekt å få lese 😍 gratulerer! ❤
Tusen takk <3 <3
Hei!
Jeg er gravid i uke 25 og har vært/er nervøs for fødsel og alt det det innebærer 😅
Tusen takk for at du deler din ærlige men positive historie.
Setter pris på de tipsene du kommer med. Deilig med å lese noe som roer meg ned angående fødsel istedenfor å stresse meg opp 😁
Skal prøve som deg fremover å se positivt på fødsel og glede meg.
Tusen takk igjen ❤ Dette gjorde meg glad!
Gratulerer så mye med det <3 Deilig å være over halvveis 😀 Og masse lykke til, det er bare å glede seg.
Åh, for en fantastisk historie! Syns du skildret den helt nydelig! Gratulerer så mye med den vakre gutten deres ❤️ Har fulgt deg i over et tiår nå, så stas å få være med på veien videre! Stor koronavennlig klem ❤️
Tusen takk <3 Og takk for at du fremdeles følger!! Det setter jeg SÅ stor pris på.
En nydelig fødselshistorie som du forteller så godt! Det sier litt om at man av og til trenger den kompetansen de har på fødeavdelingene selv om å føde skal være så naturlig som bare det…
Og du, fødehistorier går aldri av moten…:)
Sant så sant 🙂
Der gråt jeg en skvett, etter å ha lest hele. Så koselig at du deler og viktig for mange andre Ida. Igjen, gratulerer så masse, håper jeg får møtt lille Albert og overrekke en hilsen jeg har her. Den vil jeg gi personlig, det er mye koseligere.
NYT denne tiden for plutselig er tiden hvor lille Albert ikke er så liten lenger og du våker om nettene og lurer på om han kommer seg hjem fra den festen, hvor beruset er han og bør du være våken for å hjelpe til med avkledningen. Ikke mye ulikt der du er nå men med et større menneske hehe
Å gurimalla, gruer meg til de bekymringene der også. Som om jeg ikke har nok med å lure på om han holder på å dø fordi han himler med øynene :O Haha. Takk Trine <3 <3
Så utrolig rart å lese.. min fødsel var på akkurat samme måte! Så fint at du deler opplevelsen, jeg har følt meg litt alene om en «annerledes» fødsel så lenge. Lykke til som nybakt mor, du kler rollen! ❤️
Så spesielt! Og nei, jeg tror ikke vi er alene om fødsel med en liten twist. Tenk så mange forskjellige fødekvinner, babyer og behov! Man hører nok bare lite om det <3
Takk for en HYGGELIG historie <3 du er så godt på å skrive og formidle.
Og takk for at du sier vagina og ikke fødselskanal!!
Bare hyggelig du! <3 Og tusen takk!
Flott at du deler dette for alle de som er redde! Jeg grudde meg ikke til fødselen. Tenkte bare at «Jeg tar det som det kommer..» veldig lurt tror jeg! Velger også heller å føde enn å gå gravid…mest fordi jeg er bekymret hele tiden og veldig sentimental:)
Mange bekymringer når man går gravid ja! Og nesten enda flere ETTER fødsel, til min store overraskelse…
Åååå, for en fantastisk fødehistorie! <3 Jeg er selv gravid i uke 33, og først nå begynner det å gå opp for meg at jeg faktisk skal føde. Og jeg gruer meg. Har ikke lest eller satt meg inn i teknikker, ettersom jeg ikke aner hvordan min fødsel kommer til å bli. Har lært at å puste skikkelig er viktig. Din historie hjalp meg til å slappe litt mer av. Ha en nydelig barseltid!
Så fint å høre <3 Husk avslappet kjeve, det henger direkte sammen med tissen! Og lave skuldre + åpne håndflater når riene kommer. Masse lykke til og stor klem
Ja, jeg også digget å føde! FOR en opplevelse, så innmari vondt, men alikavel så kult og verdt det når du får den lille opp på brystet<3 Det burde også være lov å hyle høyt når man har hatt en fin opplevelse. Gratulerer med den fine gutten<3
Tusen takk Rebekka <3 <3
Takk for at du deler historien! Og ja du har akkurat hjulpet med å roe nerven til 1 stk spent førstegangsfødende som skal inn på Kalnes om ikke mange månedene 🙂
Moro!! <3 Ønsker deg masse masse lykke til 😀 Du (vi) er heldige som hører til Kalnes!
Tusen takk for at du deler din opplevelse av fødselen, Ida. Jeg er selv førstegangsfødende med termin i juni, og du har inspirert meg til å ha et helt annet fokus og tilnærming til fødsel. Kvinnekroppen er fantastisk og en fødsel kan også være fantastisk, til tross for at det er smertefullt. Etter at du har delt dine erfaringer, holdninger og tips, har jeg selv fått en mer positiv og avslappet holdning til fødsel. Du har med andre ord allerede hjulpet hvert fall én fødende kvinne ved å velge og dele❤️🙏 Jeg ser du skriver at du har lest positive fødehistorier, hvor har du funnet disse?
Klem fra en kommende mor til en nybakt mor 😊
Det er musikk og smågodt i mine ører! <3 Så glad for at du har fått et mer positivt syn på fødsel 😀 Jeg har lest mange positive fødehistorier på Instagram-kontoen til Positiv Fødsel! Hun selger kurs også. Masse lykke til og klem til deg
Nå har jeg ledd, grått og glist igjennom hele innlegget ditt og sitter igjen med så god følelse og en lykke for at det snart er min tur! Dette var fantastisk å lese for en førstegangsfødene hvor terminen er rett rundt hjørnet♥️ TAKK for at du deler og TAKK for at du er du!
Åå, så god du er <3 Ønsker deg masse lykke til, det blir sikkert HELT fantastisk! Stor klem og heia heia!
Altså, jeg hadde nesten helt lik historie som deg, bare at det til meg var 1 uke på overtid! og 1 år og 1 uke før deg.
Sitter også igjen med samme opplevelse, dette var en fantastisk opplevelse.. Mye sitter i hodet!
Veldig fint å lese historien din, og gratulerer med lille nydelige Albert!
Så fint å høre <3 Tusen takk!
Gratulerer med verdens fineste Albert! 💙 Enig i at fødsel er helt rått, utrolig hva kvinnekroppen er i stand til! 🙌
Jeg fødte mitt første barn for 2 mnd siden og jeg tenker fortsatt på fødselen minst 1 gang daglig, for en opplevelse! I forkant leste jeg meg opp på positive fødselshistorier, tok nettkurset til positivfødsel, fulgte Eva Rose Birth, fødebaggen, smertefrifødsel, ja egentlig alle positive instakontoer jeg fant. Jeg var så klar og gledet meg enormt til fødsel!
Fødselen ble alt annet en jeg hadde visualisert, pusteteknikkene og de positive affirmasjonene glemte jeg nesten helt bort i smertene. Mini kom med hastekeisersnitt, og tross alle omstendighetene sitter jeg igjen med en positiv fødsel. For selv om ting ikke gikk som jeg hadde planlagt, var jeg åpen for alle endringene som kom underveis og jeg tror det er nøkkelen til en positiv fødsel, å være fleksibelt på at endringer skjer. I tillegg har nok kurset til positivfødsel vært til hjelp, jeg husker en liten del fra fødselen hvor jeg nærmest ropte ut noen av affirmasjonene jeg hadde, haha. Kunnskap er alfa og omega, så Eva Rose Birth og The Naked Doula på insta er kontoer jeg absolutt anbefaler.
Heier på alle kvinner som føder i denne pandemien! Vi er så sterke!
Tusen takk, og gratulerer til deg også <3 Høres ut som om vi har gjort mye av det samme! Er så takknemlig for alle disse kontoene, de har virkelig hjulpet MASSE! Og ja, heia oss. Det er vi <3
Gratulerer så mye med baby! Og så fint å høre fødehistorier som er positive! <3
Tusen takk <3
Vil bare si TAKK for at du ikke er en av de irriterende bloggerne som deler opp fødselshistorien i 3 deler. 🙈 Gratulerer så mye med lille gullet ❤️ nyt tiden. Blir helt babysyk her selv om vi egentlig er ferdig med barn😅
Haha! SÅ spennende er den ikke ;p Og tusen takk for det <3
Så fin fødehistorie, Ida ❤️ Gratulerer så mye med lille Albert 🥰
Tusen takk <3 <3
Så fantastisk å lese. Dette innlegget skal jeg spare på til det er min tur. Det er kanskje noen år unna, men for en som alltid har ønsket barn er det klart at jeg har tenkt mye på, og gruet meg til, fødsel. Det er absolutt gull å høre en sånn historie, takk for at du deler, og gratulerer så mye igjen med nydelige Albert <3
Tusen takk Marie <3 Bare å glede seg til den dagen du er klar for det!
Åh for en koselig historie. Fødte selv for 20 og 17 år siden og det er som du sier. Go with the flow. Som regel så går det bra. Å belønningen e jo fantastisk. Elske ungane mine.
<3 <3
For en fin historie å lese. Tusen takk for at du deler alt dette! Før jeg ble gravid har jeg alltid tenkt på fødsel med stor skrekk, men nå som jeg faktisk er gravid har det blitt bedre. Har foreløpig mer enn nok med å konsentrere meg om å komme til uke 12 😅 Bare 13 dager igjen!
Både innstillingen din i forkant og denne historien har også bidratt til at jeg har en mer avslappet holdning til fødsel.
Håper dere koser dere med lille, fine Albert 🙂 <3
Tusen takk for kjempefint innlegg ❤️ Er førstegangsfødene og har termin i påsken. Er veldig spent og litt nervøs, men dette hjalp mye. Du er god ❤️
Kalnes ass! Digga det. Fødte for første gang for 10 uker siden. Hadde også ønske om badekar, men i uke 36 kunne vi avsløre at han lå med rompa ned og ikke ville snu seg for alt i verden. For å forhåpentligvis kunne benytte badekar ved en eventuell senere fødsel gikk jeg for å føde vaginalt, og han kom til termin – helt perfekt! Følte meg SÅ godt ivaretatt hele veien både før, under og etter fødsel på Kalnes. Syns nesten det var leit at det tok slutt.
Kos dere masse som familie!
Gratulerer så mye! Er selv en av de som sjeldent har sett på slike «fødehistorier på blogg» som noe særlig spennende, men denne leste jeg fra start til slutt. Med litt tårer og latter! Så bra skrevet Ida! <3
Tusen takk <3 <3 <3
Takk for at du deler ❤️ Hilsen ei som snart skal føde og gruer seg veldig
Heier masse på deg <3 <3
Gratulerer igjen, og fint å lese at du sitter igjen med en god opplevelse!
Jeg vil ikke si at jeg digget å føde, men jeg opplevde det hele som ganske surrealistisk og veldig intenst. For min del gikk det litt fortere enn jeg trodde og riene var tidvis ekstreme og uten pauser. Vi kom oss litt sent på sykehuset og det hadde kanskje hjulpet med litt oppfølging før «ja, bare press du!» Jeg må innrømme at en eventuell fødsel nummer to er noe jeg gruer meg mer til, og noe av grunnen er nok den reelle faren for at det skjer så fort att det skjer hvor som helst og den timen med stormrier hjemme er noe av det mest sinnsyke jeg har opplevd. For min del er det og viktig å opplyse om at ikke alle førstegangsfødende bruker døgn på å føde. Ikke vent på de etablerte riene med korrekt tidsmellomrom som sykehuset mener du skal ha før du reiser, om familien består av damer som føder fort😅.
Jeg vil og gjerne si at jeg antok på forhånd at den stormende morsfølelsen, rørte tårer på fødestua og verdens nydeligste baby, det var ikke meg. Det stemte. Jeg var mer en «oi shit der kom det en baby. Han ser jo heheh litt nyfødt ut ja. Dette er min baby. Han skal jeg passe på. Fint jeg har lest litt i en bok, så jeg vet han nå bør ligge hud mot hud og prøve puppen». Jeg vil ikke si fravær av morsfølelsen eller noe sånt, bare en veldig pragmatisk innstilling og behov for å bli kjent. Har tatt igjen i ettertid med rørte tårer..
Og til dere som er litt som meg, som er litt (for) avslappa og skal ta ting som det kommer, men får altfor mye informasjon om kurs og diverse dere føler dere er litt unormale om dere velger bort: jeg var ikke på fødekurs. Jeg angrer ikke. Er fortsatt overbevist om at det hadde vært totalt unødvendig for meg.
Og Ida! Vi i «vanlige» jobber har en hel haug med permisjonsdager vi soser rundt den forvirra bobla uten å tenke et millisekund på jobben. Jeg er imponert over at du faktisk poster noe!
Tusen takk for det <3 Kjenner meg igjen i det du skriver. Eksploderte ikke i tårer og lykkerus da han kom ut, var mer i sjokk. Men kjærligheten er der så absolutt likevel <3
Gratulerer så mye med lille Albert! <3 Så fint å høre at du hadde en fin fødselsopplevelse, selv om det ikke ble helt slik du hadde sett for deg på forhånd. Og som du skriver gjør det sjeldent det. Er helt enig med deg at positiv tenkning, tillit til egen kropp og helsepersonell på føden og et åpent sinn øker sannsynligheten for en god opplevelse.
Å føde er det råeste jeg har gjort, og har vært så heldig å få gjøre det to ganger. Raske fødsler uten tid til smertelindring, men gode opplevelser likevel.
Tusen takk, Stine <3 Så fint å høre!
Takk for fin fødehistorie. Har ikke fulgt deg før nå, og ser at du konsekvent kaller kjæresten din for Gravlyset? Hvorfor det? Han heter vel ikke det? Det høres så trist ut når du sier det hele tida.
Kallenavn han har fått her på bloggen, fordi han av økonomiske årsaker pleide å kjøpe gravlys i stedet for kubbelys :O <3
Så fint å få lese din fødehistorie, blir helt rørt❤️ Jeg tror det er veldig viktig som du sier å ikke ha for høye forventninger til hvordan fødselen skal være og heller bare ta det som det kommer💖
Jeg fødte for første gang for 3 måneder siden, det var en fantastisk opplevelse. Jordmor foreslo badekar til meg som smertelindring, og med en gang jeg satt meg i badekaret begynte pressriene. Fra 3 cm til full åpning tok 3 timer, så det var veldig flaks at pappaen fikk være med hele tiden på sykehuset😄
Åh så gøy og så fint<3Fikk så vondt i meg når dere måtte "skilles" og du gikk alene med bagasjen.
Da hadde nok ikke jeg vært rolig. Så flink du var<3
Min siste fødsel( har 2 gutter) var såå fin.
Og jeg kunne gjort det igjen og igjen.
Det er jo bare magisk og uansett så fort glemt.
Takk for fin lesning <3
Er overrasket over at jeg ikke fikk mer vondt av meg selv akkurat da, hehe. Selv takk <3
Først av alt må jeg få gratulere så mye med den nydelige gutten ❤️
Jeg blir rørt av å lese historien din, for jeg relaterer til egne fødsler. Jeg har født to ganger, en jente og en gutt. Svangerskapene var noe av det værste jeg har vært med på, og de var totalt forskjellige med jente og gutt. Første fødsel tenkte jeg at dette gjør jeg gjerne igjen, andre fødsel tenkte jeg aaaaldri mer. Kan ikke sette ord på hvorfor, men d var tanken da ungen kom ut. Kroppen glemmer heldigvis og ønsket om et barn nr. 3 har alltid vært der, men dessverre har det ikke blitt slik.
Masse lykke til i den nye epoken av livet til dere begge.
Det er helt greit å tenke at man ikke vil mer! Heldigvis har du 2 du kan kose deg med <3 Tusen takk!
Hei!
Min historie er helt annerledes 🙂
Husker at jeg valgte å ikke lese om svangerskapsforgiftning fordi jeg valgte å tenke positivt, heller ikke tenkte noe om seteleie eller mulig KS. Fikk alt dette :/ Gikk heldigvis bra til slutt, men var vanskelig etter et så stort inngrep og fordi jeg ikke fikk til å amme..
Gratulerer så mye med skjønne, lille Albert❤️ Så fint å få lese om fødselen🥰 Har selv nettopp begynt å prøve å få barn, og jeg må helt ærlig si at tanken på fødsel har skremt meg, men etter din historie får jeg mer troen på at jeg kan klare det! Tusen takk for at du deler🥰
Takk for at du deler deres fødehistorie. Både fint, skummelt og informativt for meg som ikke har barn. Må si at jeg er imponert over blogginga di. Du deler både personlig og bare det at du i hele tatt har tid til å skrive midt i den nye tilværelsen.
Mulig jeg er dum nå, men skjønner ikke helt hvorfor partneren ikke like gjerne kunne ha vært der fra start? Det vel ikke større risiko for å smitte noen om man er der noen timer under fødselen eller flere dager totalt. Så lenge man ikke forlater sykehuset i mellomtida da selvfølgelig. Hehe, opplys meg!
Hei! Hvor har du det fra at avslappet kjeve henger sammen med tissen? Interessert i å lese om det 🙂
Naked Doula på Insta <3
Utrolig fint å lese din fødselshistorie! Du skriver så godt! Og veldig viktig å dra inn for sjekk på sykehuset når man merker at noe er annerledes. Jeg fødte selv for to mnd siden. Jeg var også på sykehuset for kontroll på grunn av lite liv flere ganger. Jeg ble satt i gang 9 dager over termin. Var med i et pilotprosjekt, så jeg ble satt i gang hjemme. Hadde rier i to timer hjemme før vi dro til sykehuset. Da hadde jeg 5 cm åpning allerede og 5 timer senere var jenta vår ute. For en intens, men fantastisk opplevelse. Jeg har aldri følt meg så sterk og rå som da jeg fikk jenta vår på brystet. Håper jeg er så heldig at jeg får oppleve det igjen!
Hei! Og gratulerer med lille Albert❤️
Jeg hadde termin akkurat en uke før deg, og ble helt dårlig av sjalusi når du fikk føde for tidlig! (Hadde vondt hele tiden og var lei, pluss bekymring for plutselig død i magen) Men samme natta gikk vannet, og kvelden 22.02 ble også min lille gutt født! Så det var litt gøy!
Så fantastisk! Gratulerer så mye <3 <3
Takk for at du deler din historie. Eller deres da! ☺️
Håper du aldri gir deg med SoMe, vi jenter og gutter trenger flere som deg. Kos deg videre i mamma-boblen. Klem fra gravidos her ❤️
Gratulerer med A. Og tusen takk for din fine beskrivelse av fødselen din. Jeg hsr vært jordmor på føden i 13 år og opplevd som deg at de fleste føler seg trygge og at fødsel er kjempe fin selv med igangsettelse, epidural og vacum. Det er veldig viktig at slike historier deles på denne positive måten!! Nå jobber jeg på heldestasjon med svangerskaps kontroller og bla trygger jenter/par til fødsel. Jeg skal be de lese innleggene du har postet etter A kom. Klem fra Jordmor.
Fantastisk Ida, gratulerer så mye til dere begge! ❤️ Og velkommen Albert, for et eventyr du skal legge ut på! ❤️ Selve livet!
Jeg er enig med deg Ida, å føde er en magisk opplevelse. Vi er heldige som har fått oppleve det. Ta vare ❤️
For en fin historie! Gratulerer med Albert <3
Etter å ha opplevd tidlig prematurfødsel, etter å ha reist inn på sykehuset en sen kveld, med opppevelsen av å være en hysterisk første gangsfødende pga for lite liv her også – og ikke få reise ut uten baby, må jeg si at det å få lov å gå til termin og føde normal andre gang er helt fantastisk.
Jeg også kunne gjerne født igjen, og unner alle å få en god opplevelse. Jeg hadde ingen store forventinger om noe som helst annet enn håpet om et friskt barn og tror det hjalp meg mye. Har hvertfall erfart at ting ikke blir som en alltid håper og tror og at en positiv innstilling hjelper mye. Glad for begge opplevelsene i ettertid.
Gratulerer så mye med den nydelige gutten! Det er veldig fint å lese om din erfaring og dine tanker omkring fødselen, spesielt når men er gravid selv (uke 7). Hadde satt pris på innlegg og tips på innkjøp (seng, klær, bilder osv) etterhvert. Jeg kikker ofte på klær til lille i magen, men syntes du hadde så mange fine og duse/nøytrale klær i et tidligere innlegg. I hvilke butikker har dere hovedsakelig kjøpt klær? Masse lykke til videre. Kos dere og nyt tiden! Gleder meg til å følge med videre!
Jeg hadde en helt fantastisk opplevelse av fødsel og gleder meg veldig til å få oppleve det igjen, hvis jeg er så heldig. Slimproppen gikk 6 på morgenen og jeg hadde vanvittig nedpress hele dagen, måtte tisse hvert tiende minutt. Visste at det snart skulle starte, så fikk familie til å komme og hente hunden vår. Kl. 18 om kvelden begynte de første riene å komme. Jevnt og trutt med ca 5 min hvile mellom hver rie. Ringte sykehuset allerede 19.30, fordi jeg er et kontrollfreak og ville sjekke at det fantes fødeplass til meg (20. desember er ikke akkurat høysesong…). Kl. 21 gikk jeg og tok meg et bad, det hjalp veldig og jeg fikk slappet fint av og pustet meg gjennom riene. Sto i dusjen en stund etterpå også, varmt vann var til god hjelp. 22.30 ringte jeg føden igjen, det begynte å gjøre ganske vondt, men de hørte vel på meg at jeg holdt ut en stund til. 02 på natten kjørte vi mot sykehuset, jeg heiv fødebrevet mitt ut av fødebagen, fordi nå gjorde det såpass vondt at jeg ønsket epidural, noe jeg hadde skrevet at jeg ikke ønsket i fødebrevet (haha). Vi kom oss inn på føden på Bærum sykehus, ble sjekket og hadde akkurat 4 cm åpning. Fikk klyster som ga enda sterkere rier, en liten stund var jeg usikker på om jeg i det hele tatt skulle klare å komme meg ut av det lille badet på undersøkelsesrommet. Vel inne på fødestuen fikk jeg tilbud om lystgass. Akkurat som deg, opplevde jeg den ubehagelig først, men etter en liten stund ble vi gode venner. I ettertid har jeg fått vite at mannen min sa til jordmor at jeg egentlig ikke ønsket epidural, noe jeg er veldig takknemlig for i dag. Jeg hadde veldig vondt også mellom riene, noe som gjorde det vanskelig å hente seg inn. Jeg fikk derfor saltvannssprøyter i ryggen, vonde å få, men det ga meg pause mellom riene og tok også den absolutt verste toppen av smerten. Jeg har null oversikt på tidspunkter, det hele gikk fort og var intensivt. Jeg ble sjekket rundt 5-tiden og hadde da 9 cm åpning. Sto på knærne i sengen i et par timer for å jobbe ham godt nok ned i bekkenet, 08.15 kunne jeg begynne å presse og 08.30 lå verdens nydeligste gutt på brystet mitt.
Jeg skal ikke lyve å si at det ikke gjør vondt, for det gjør det uten tvil. Men det er også det råeste og fineste jeg noensinne har opplevd. Jeg gledet meg til fødsel og hadde innstillingen om at hva som helst kunne skje. Jeg følte meg trygg på at kroppen visste hva den gjorde, og hadde full tillit til menneskene jeg hadde rundt meg. Stol på kroppen din, stol på deg selv – er mine beste tips.
Tusen takk for at du deler, og gratulerer med en nydelig gutt.
Gratulerer så mye med fine Albert! Og så fint at du også hadde en fin fødselshistorie! <3 Jeg har også bare positive tanker om fødsel da jeg hadde en rask og fin fødsel. Kom inn på sykehuset med 9 cm, så var hun ute etter en time. Har samme oppfatning som deg, trodde faktisk rier skulle være verre. Og min mor sa til meg i forkant at "Tenk hele tiden at det blir verre". På et tidspunkt ble det jo ikke verre, og da satt jeg igjen med en følelse av at dette ikke var ille i det hele tatt. Jeg føder gjerne igjen! 🙂 Kooos deg med lillegutten deres! <3
Takk for alt du deler! Nå ble jeg enda litt klokere til min egen fødsel 6. august. Jeg både gruer, men også gleder meg! Det blir skummelt, men også veldig spennende. Lykke til med lille Albert ❣️
Masse lykke til, heier på deg <3
Så fint innlegg! ❤️ Jeg fikk positiv test i går, så om alt går som det skal blir det novemberbaby! Litt fjernt enda, vi har prøvd men trodde ikke det skulle skje så fort 🙈
Har lest bloggen din siden caffelatte tiden, gleder meg til å følge deg videre som nybakt mamma ❤️
Åååh så gøy, gratulerer så UTROLIG mye!! <3
digger IKKE å føde, men håper på toppers opplevelse og dele min historie med nr 2. Du ser ut som en Queen der på fødestua. Kudos
Gratulerer så mye med bebisen! Kjente jeg ble så rørt når jeg leste historien din, det hadde jeg ikke blitt før jeg ble mamma selv. Jeg fødte min lille gutt i ambulansen på vei til Kalnes 4 dager før deg, og ville bare si at jeg kjenner meg like heldig som deg som har Kalnes som nærmeste sykehus! Du er rå!
Tusen takk for at du delte dette. Kjente tårene rant mens jeg leste. Trenger å høre EKTE men POSITIVE fødehistorier. Dette var så bra skrevet og så … realt.
Skal ta dette innlegget med meg videre og lese deg igjen om jeg en dag blir gravid.
Du er tøff Ida og jeg tror du er en helt fantastisk mamma <3
Gratulerer så mye med den lille! 🙂
Måtte le litt da jeg leste om dette badekaret du synes var så stas! Jeg fødte (les: hasterkeisersnitt etter 19 timer) på Kalnes i høst, og da var det ei i fødestua ved siden av som skulle ha vannbad. For å si det kort: To fødestuer deler det ene badekaret, og det er SVÆRT dårlig isolasjon på Kalnes. Trodde dama var inne på fødestua vår og skrek til tider, for å si det sånn…. Godt jeg ikke hadde fødselsangst fra før.
Men bortsett fra det er jeg helt enig med deg; Kalnes er et fantastisk sykehus, og blir det flere unger i fremtiden, kommer jeg til å velge Kalnes igjen. Fantastiske mennesker som jobber deg, og man føler seg ekstremt ivaretatt.
Så fin og rørende historie! <3 Og gratulerer så mye!!
Dette var nydelig lesning! <3 og jeg er så enig i rådene du kommer med. Det å følge kroppen og stole på instinktene og alle rundt deg. Samt å puste, fokuser på å senke skuldrene. Min jordmor var veldig flink til å jevnt legge armene på skuldrene mine, for at jeg skulle senke de. Det hjalp faktisk!! Jeg har født 2 nydelige barn, og det er det råeste vakreste flotteste jeg noe gang har opplevd! Hadde valgt fødsel over graviditetene anytime!
Hei☺️ Så fint å høre at fødselen gikk bra, jeg fødte også på Kalnes sykehus. Hadde en jordmor som het Julie, fantastisk opplevelse🙏
Herregud Ida, følte jeg bare måtte skrive til deg etter instagram storyen! Jeg fødte natt til mandag og har nå vært hjemme siden onsdag. ALTSÅ ingen fortalte meg hvor hardt arbeid amming er. Jeg føler meg som et døgnåpent meieri og dagene bare går! idag ble klokken 18 før jeg i det hele tatt hadde klart å fått på TV. for å ikke snakke om brystspreng og en amper liten kar som ikke klarer å ta puppen..
Håper det går bra <3 <3
Jeg har også født på Kalnes (februar 19)
Veldig fornøyd med føden der! Ble tatt godt i mot og respektert.
Elsker å føde og kunne gjort det flere ganger! (Har gjort det 2 ganger)
Jeg syntes også at det å føde var kult, sitter igjen med en god og trygg følelse på at dette skal jeg gjøre igjen en dag! Føler ikke det var så ille heller, jeg hadde en veldig grei fødsel på ca 5 timer med lystgass som smertelindring😊 Liker at du tørr å være ærlig om det du opplevde og følte. Føler selv at mange blir litt irriterte hvis jeg sier jeg ikke syntes å føde var så ille 😅
Gratulerer så mye, og ikke minst – bra jobba! 💪❤️ Digga ikke så mye å føde selv, måtte også ha sugekopp- hjelp, og fant det dritvondt, men jeg digger å lese det du skriver! Og jeg blir så revet med at selv de lengste innleggene tråles igjennom! 🤣 Tusen takk for at du deler dine opplevelser!