OBS: Paraplyer er en fast spalte som går ut på å løfte negative/irriterende/dumme ting. Negativiteten betyr ikke at jeg ikke trives som mamma eller at jeg ikke elsker min egen sønn. Sånn i tilfelle mammapolitiet er ute i kommentarfelt-bilen sin i dag. Bæbu bæbu.

Paraplyer – nybakt mamma edition kunne sikkert vært en hel bok. Men nå har det seg jo slik at vi lever ganske isolert pågrunn av Covid, og derfor har jeg ikke spesielt mange paraplyer som angår mennesker. Covid er en forbannelse på mange måter, men jeg har også en mistanke om at vi er blitt spart for mange irritasjoner ved å se såpass lite folk? Vel, det er nok av paraplyer likevel altså! Vi kjører på.☂️ Babystasjonen i stua. Dra meg baklengs inn i morkaka, det er SÅ stygt. Jeg kan rydde, tenne duftlys, brette Hermés-pleddet ekstra pent… Men med den babystasjonen blir det liksom ikke hyggelig. Hvis noen lurer på hva en babystasjon er, så er det de store myke puslebrikkene som gjør at det blir mykt å ligge på gulvet. Og oppå dem finner du ting som babygym, vippestol, babynest og masse annen drit. Fargerikt da, om ikke annet! 😂

☂️ Å bli bæsja på mens jeg skifter bleie. Som en spraytan. En overraskende og mindre hyggelig spraytan. Har heldigvis bare skjedd én gang, men det har likevel gjort at jeg er på vakt ved hvert eneste bleieskift.

Annonsørinnhold

NÅ: Supertilbud på best i test robotstøvsugeren fra Neatsvor

☂️ Alle over 50 som skal blande seg og gi råd basert på hvordan de gjorde ting for 20, 30, 40 og 50 år siden. Tusen takk, men vi vet mye mer om barn og oppdragelse i dag enn før. Nå er det andre boller som gjelder. Den viktigste bolla av alle: NEI, ungen skal ikke ligge og skrike fra seg. NEI, vi skaper ikke et bortskjemt monster ved å løfte ham opp når han gråter.

☂️ Å oppdage en uåpnet, 3 uker gammel SMS fra en venninne 🤡 Jaa, hei du!

☂️ At det virker som om folk forventer at man skal raaaase ned i vekt etter fødsel, spesielt hvis man ammer. Jeg hadde disse forventningene selv jeg, men nå har det gått to måneder og jeg passer fremdeles ikke klærne mine. Dette får jeg skrive et eget innlegg om 🙇🏼‍♀️

☂️ Babygarderoben som jeg la sjela mi i før bebis ble født. Nå er den et jævla kaos av alt for store størrelser som puster meg i nakken. Og så rotete! Like før jeg må sette dører på den åpne Pax-garderoben…

☂️ At det er klin umulig å si nøyaktig når man kommer seg ut døra. Hvis det blir grining, sult eller behov for ny bleie når man står klar til å forlate hjemmet, så går det fort en ekstra halvtime. Og det er uansett hvor godt man har planlagt ting.

☂️ Når du bare vil sitte og stirre på babycallen, men samboeren tvinger deg til å følge med på serien dere ser på… 🥺

☂️ At ammetåka faktisk er en greie. Noen ganger sier jeg en setning, og så må jeg bare spørre: Hva sa jeg nå? Og så får jeg bekreftet at jeg har sagt noe helt merkelig. Jeg har også klart å legge mobilen på nattbordet og vannglasset i senga. Jeg stoler rett og slett ikke helt på meg selv om dagen.

☂️ Når noen prater til deg mens du sitter og trøster en hylskrikende baby. Sorry ass, men jeg HØRER DEG IKKE! 🙃

☂️ At menn ikke kan amme 🤱🏼 Herregud, så nydelig det hadde vært. Misforstå meg rett: Jeg elsker å amme, og er veldig glad for at det går så smertefritt. Det tar jeg ikke for gitt ❤️

☂️ Vår fine lille baby som på merkelig vis blir kjempesulten hver gang vi voksne skal sette oss ned og spise middag sammen. Derfor spiser jeg kald mat i 9 av 10 tilfeller. I det tiende tilfellet, sitter jeg og tramper som en kjerring med rokk på vippestolen, for at han skal ha det moro mens jeg spiser 😅

☂️ Amming på Bastø Fosen. Er mange forbipasserende trailersjåfører som har tatt seg en ekstra kikk inn i bilen vår, for å si det sånn. Gå opp i kiosken og kjøp Burn og baconpølse, du!

☂️ Når baby er en engel og sover leeenge, men du er våken og begynner å kjenne på savn…. Man skal jo ikke vekke. Så kanskje man bare kan stjele en liiiten nuss. Eller holde litt i hånda. Samme gjelder egentlig når man får en times fri fordi pappa er ute på trilletur, og man bare begynner å lengte. Hva er det for psycho oppførsel. Hva med å bare nyte egentiden sin? 🤓At vår elskede bæresele trekker til seg alt som er av støv og lo burde kanskje også vært en paraply?! Hehe.

Del gjerne med meg i kommentarfeltet hvis du har en paraply fra din tid som nybakt mamma 👇🏼 Det er alltid godt å høre at andre kjenner seg igjen 😂❤️

I skrivende stund sitter jeg faktisk i baksetet og blogger. Gravlyset, Albert og jeg er på vei til hytta, og etter noen ganske utfordrende dager, er jeg nesten rørt til tårer over at ungen bare sitter der og sover. TAKK! Ønsker alle en god helg 🤍

Reklame Cliniderm / 2 for 1 hos Boots Apotek her

HERE COMES THE SUN 🌥

Visste du at du bør gjenta påføring av solkrem etter to timer for å være godt nok beskyttet mot solen? (Kilde: FHI)

Annonsørinnhold

Stor guide: Vårens hotteste sneakers

Selv om jeg er veldig flink til å starte hver eneste dag med solfaktor, vinter eller sommer, så skal jeg innrømme at jeg ikke alltid er like flink til å holde beskyttelsen vedlike utover dagen. Å huske å påføre et lag med solkrem før man går ut av døra om morgenen er kjempefint. Det er en god start å legge solfaktor under makeup’en sin. Men om våren og sommeren spesielt, så holder dessverre ikke det hvis man oppholder seg ute i sola.

Som jeg har nevnt tidligere, har jeg begynt å ha med meg en egen solkrem-pung når jeg er på farta. Målet er å være enda flinkere med solkremen fremover, og faktisk smøre meg hver 2-3 time de dagene hvor jeg er utendørs. Solkrem-pungen ser slik ut:

ALLTID MED I VESKA 👆🏼

Pungen består av 4 produkter fra Cliniderm. Tidligere på året består den av 3, men nå som man straks begynner å blotte både ankler og armer når man er ute, har jeg lagt til en solkrem for kropp også.

Favoritten til kropp er Ultra Light Sun Milk SPF 30, du finner den her. Caring Protection Sun Lotion (som jeg har i pungen nå) er også veldig god, og den kommer i big size. Derfor liker jeg å ha med meg den, når jeg skal være solkrem-ansvarlig for flere enn meg selv. Til til ansiktet bruker jeg som alltid Light & Mattifying SPF 50, og så har jeg i tillegg en lipgloss med solfaktor og en liten stift som muligens er det smarteste jeg noen gang har hatt i solkrem-samlingen min.

EN STIFT TIL SMÅ OG UTSATTE OMRÅDER 👆🏼

Det er selvfølgelig Sun Stick SPF50 jeg snakker om. Jeg hoppet i taket da den ble lansert for noen år siden, og jeg er ikke mindre gira på den nå. Jeg er et sånt menneske som er fullt av føflekker og arr – og det er områder jeg ønsker å gi ekstra beskyttelse. Denne lille stiften er så enkel å fiske opp fra veska og kjøre over et lite område, hvis det ikke passer å sette i gang full smøring der og da. Jeg har også brukt den mye på for eksempel nese og ører hvis jeg har sittet i solsteiken på en uteservering. Virkelig helt genial liten dings som alle burde ha i veska si. Tar ikke mer plass enn en lighter, og det er det vel ingen som har i veska lengre?! 😂

Du finner Sun Stick HER. Til alle som (faktisk) spør hva jeg har på leppene – det er som regel denne! Jeg har noen få favoritt lipglosser, men dette er den eneste som har solfaktor. Så når jeg skal ut, er det denne jeg sverger til. Hvis du finner deg selv med tørre lepper og ikke skjønner hvorfor, kan et tips være å teste ut solfaktor. Det kan være at du er solbrent på leppene, et område som også burde beskyttes mot sola på lik linje som resten av kroppen 💋

Du finner lipglossen HER.Boots Apotek har samlet alle mine Cliniderm-favoritter på én side HER.

Nå får du 2 for 1 på alle Cliniderm sine produkter, så husk å hamstre til vår og sommersesong mens det er gode tilbud. Med dette tilbudet kan du for eksempel få de 4 produktene som jeg har i solkrem-pungen, til prisen av 2 😍

Tilbudet er gyldig til og med 25. april.Gatene er fremdeles tomme og uteserveringene er fremdeles stengt. Men fy søren, så takknemlig jeg er for at vi kan være ute. Å være ute gir meg liv i disse triste Covid-tider. Tenk at det snart er sommer! Tenk at vi snart kan ha gjester på terrassen og sitte der i mange timer og kose oss. Tenk at vi kanskje kan sitte på uteservering og se på mennesker snart. Det blir magisk ❤️

i 🤍🤍🤍

Vi har kjøpt oss ny bil! Egentlig for en stund siden, men nå kom den endelig. Vi måtte rett og slett opp noen størrelser, for vi fant raskt ut at vår forrige bil ikke var i nærheten av stor nok for oss 2 + baby + barnevogn + all dritten jeg pakker når vi skal på tur. For meg spiller det ingen rolle om vi skal en dagstur hjem til Tønsberg, eller to uker på bilferie. Jeg pakker med meg hele livet, og jeg har gitt opp å forandre meg. Det var kanskje å sette det litt på spissen. Men bilen vår er i hvertfall krise full uansett hvor og hva vi skal. Så med nytt familiemedlem ble det altså ny bil! En ID4 fra Volkswagen (el-bil så klart), og hittil er vi veldig fornøyde. Det ligger jo an til å bli Norgesferie i år også, så da var det i tillegg kjekt med en el-bil som har litt lengre rekkevidde enn vår forrige.

Men nok om bil, og over til meg og den bedritne bloggingen jeg driver med om dagen. Jeg begynte på et blogginnlegg da Albert var 6 uker gammel, og i dag er han blitt 7 uker. Det er liksom ikke like relevant å spørre om du har hatt en fin påske lengre. Å ha en liten baby går utvilsomt ut over både kreativitet og gjennomføringsevne. Ammetåka gjør at jeg mister setninger mens jeg tenker dem. Og det går ikke ti minutter mellom hver gang jeg må gjøre en mamma-aktivitet. Blir dette bloggens død?! Jeg håper ikke det. Jeg har bare ikke knekt koden helt enda, men jeg tenker at det kommer. Når sant skal sies, så har Gravlyset og Albert nettopp gått ut på en trilletur for at jeg skal få sitte i fred og hamre litt på tastaturet. Enten så funker det, eller så får jeg så mye press på meg at det ikke funker i det hele tatt. Vi får se. Jeg skriver jo nå, så kanskje det blir løsningen?

Annonsørinnhold

Bli vårklar til under 500-lappen

Livet føles fremdeles som en unntakstilstand. Noen sier at det er sånn i 6 uker, andre sier 3 måneder. Jeg har vel egentlig slått meg til ro med at alle er forskjellige, og tenker at ting roer seg når de roer seg. Ikke at situasjonen er så innmari bananas heller. Det er vel bare det at det tar tid å bli vant – og når man blir vant, så forandrer ting seg igjen. Den ene dagen gråter han mye og jeg tenker at han er en krevende baby – den neste er han en liten engel som bare vil kose og sove. Så jeg kan liksom ikke beskrive situasjonen vår, den forandrer seg hele tiden. Men én ting kan jeg fortelle. Og det er at jeg fikk mitt første ordentlige smil i dag. Lysende øyne og et smil så stort at munnen nesten var alt jeg så. Jeg tror det var midt i Lille Petter Edderkopp, men jeg husker ikke helt fordi jeg ble så satt ut. Gjett om jeg smeltet. Og så ropte jeg på Gravlyset, som rakk å bli med på resten av smilefesten. Jeg har ikke ord for hvor fint det var ❤️

Selv om det var godt å få gutta ut av hus, kjenner jeg nå at jeg merkelig nok sitter og savner dem. Jeg gleder meg til en hel kveld hvor jeg skal jobbe for å få Albert til å smile igjen. Og igjen og igjen og igjen 😄 Tusen takk for tålmodigheten, og ikke minst for alle fine kommentarer. Jeg prøver mitt beste å svare på alt, men det er ikke alltid det går. Jeg leser uansett hvert eneste ord, og de fleste varmer. Jeg tenker på å blogge hver eneste dag, og håper jeg snart er tilbake i en goood flow 🥰

Jeg tenkte å få til en Q&A denne uken, så hvis du har noen spørsmål så er det bare å fyre av i kommentarfeltet 👇🏼 Jeg pleier egentlig bare å ta i mot spørsmål på Instagram, men der kan man jo ikke spørre anonymt. Så da er det mulig å spørre på bloggen også, hehe…

Snakkes igjen i løpet av uka!