BABYER PÅ RESTAURANT & ET SERIETIPS

HEI PÅ DEG 🧡

Hele mitt voksne liv, har jeg vært ganske hard mot folk som har små babyer. Ikke til ansiktene deres, men inni hodet mitt. Jeg har sett skrikende babyer på matbutikken, og tenkt: Hva med å laste ned Kolonial-appen? Jeg har sittet ved siden av hysteriske babyer på fly og smilt varmt til den nybakte mammaen, og inni meg har jeg tenkt: ALDRI om jeg skal utsette andre for dette den dagen jeg selv blir mor. Og jeg har sittet på restaurant og sett krevende unger som kaster mat rundt seg og hyler ut gjennom to fortenner, og tenkt: Seriøst. Slutt å ødelegge opplevelsen for andre. Skaff dere barnevakt når dere skal ut og spise.

Etter at jeg fikk Albert, som by the way plutselig har bikka 5 måneder, ser jeg hvor lite sympatisk jeg har vært i tankegangen min ovenfor småbarnsforeldre. Det er en skikkelig tøff jobb, og det er ikke alltid man bare kan slippe en liten baby av hos en barnevakt. Så hva skal man gjøre? Sitte hjemme og råtne? Selvfølgelig ikke. Midt i kaoset av gulp, bodyer med gule flekker og fargerike leker, innser man at man må ut av komfortsonen og begynne å leve livet. Med baby. Han har jo kommet for å bli, og han skal være et barn lenge.

Så nå er vi de som går på restaurant med babyen vår. Riktignok med hjertet i halsen, for det er ikke en dans på roser. Han sover gjerne frem til maten kommer, og så er det 50/50 om han unner foreldrene sine å spise, eller om han skal være exorcisten ute på parkeringsplassen med en av oss, mens den andre sitter igjen alene på restauranten og spiser. Altså 😂 Please si at det ikke bare er oss…?Fine, uforutsigbare skatten min!

Mulig noen syns jeg er helt tullete nå, men jeg sier det likevel: Fy søren som jeg gleder meg til en iPad kan hjelpe til med å holde ro 😅 Jeg har ingen intensjon om å skape en skjermtroll, men gjett om jeg kommer til å bruke skjermen når den trengs. Som når man er ute blant folk, og ikke har lyst til å bråke!

Jaja, nok om det.

Jeg har hatt litt sommerferie, og ser at det har tikket inn 170 (!) kommentarer her på bloggen. Så nå skal jeg sette meg og lese gjennom dem. Tiden hvor jeg kunne svare på hver eneste en er forbi etter at jeg fikk Albert. Selv om jeg skulle ønske – det blir helt surr i hodet mitt når jeg ikke svarer på hver eneste kommentar, melding og mail. Men det er selvfølgelig enda viktigere å være tilstede her! Jeg får bare gjøre så godt jeg kan ❤️

Og mens jeg leser gjennom det fine kommentarfeltet mitt, har jeg et serietips som du kan gå løs på hvis du sitter sent oppe og leter etter underholdning. The White Lotus på HBO! Kommer kun 1 episode i uka, men herregud som vi ler. Sært og fint.

God natt!

11 kommentarer
    1. Skulle ønske jeg kunne sagt at det snart blir bedre, men her er storesøster på 2,5 år enda verre å ha med på restaurant enn lillebror på 6 mnd. 😅 iPad og YouTube kids er en life saver 🤞🏼👏🏽

    2. Hei fra en som har vært mamma i 4 mnd nå. Jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver, jeg har fått et nytt syn på så mange områder. F. eks. ferjer – før et irriterende moment på bilturen, nå en pause fra bilturen jeg ikke har noe i mot. Restaurant har jeg ikke prøvd meg på enda, men det får bli etterhvert.

      Synes det er så morsomt å lese om dine erfaringer som mamma! Og kjenner meg igjen i ganske mye 🙂

    3. Har en på 14 mnd, og alt er såååååååå mye lettere nå. Greit å dra på cafe, restaurant, turer. Sover bedre om natta og sover en lengre dupp midt på dagen. Mye ute, og han går for egen maskin. Digg ass! Babytid er fint, men slitsomt.

    4. Hadde akkurat de samme tankene som deg! Nå kommer snart den «enkleste» tiden mtp å spise ute, 6 mnd til 1 år! Plasser Albert i en barnestol og gi han litt mat å tygge på, da kan Gravlyset og du spise samtidig. Nyt det 🤗
      Når han er 1,5 år så er han ferdig med iPaden lenge før maten kommer, og så skal han avgårde og utforske. Vi har ikke orket å spise ute sammen på 1 år 😂 men skitt au, da kan dere jo spise med venner hver for dere 😄 (dessert er det beste tipset for å redde noen minutter ekstra, men husk våtservietter)

    5. Ååååå, dette trengte jeg å lese. Hadde med meg jenta mi på 4 mnd. på cafè tidligere i uken, og den opplevelsen kunne jeg gjerne vært foruten. Rett etter at maten var bestilt, bestemte hun seg for å våkne og sette i et skrikekor uten like. Slik fortsatte det i 20 min. fram til jeg besluttet å forlate cafèen og sannsynligvis aldri komme tilbake dit. Blikkene til enkelte (uten barn, regner jeg med) kunne drepe. Lite sympati å spotte der. Har selv vært fordomsfull ovenfor småbarnsforeldre og de skrikende ungene deres, men tro meg, nå gir plutselig alt litt mer mening 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg