DATE NIGHT ❤️
Jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger Gravlyset og jeg har vært på date etter at Albert kom til verden. Ikke fordi det er klin umulig for oss å få til, men det er liksom bare blitt sånn. Det hender rett som det er at vi er ute og spiser, men da sitter 1-åringen gjerne på enden av bordet som en uforutsigbar, tikkende bombe 😅 Men de skal jo være sånn! Det er ikke 1-åringen det er noe galt med, kanskje heller foreldrenes evige mot til å ta ham med ut på restaurant. Noen ganger går det helt strålende. Andre ganger ikke. Så det er superdigg og avslappende å være ute og spise bare oss to. Halvt sant, halvt løgn. For selv om vi bare er borte fra ham et par timer, så er han limt til hjernen. Vi er jo alltid limt sammen ellers, så det er kanskje ikke så unaturlig. Blir sikkert helt annerledes når jeg er vant til å være borte fra ham på dagtid, når han er i barnehagen. Men sånn som livet er nå, føles det litt som å ha levert fra seg kofferten i innsjekk på Gardermoen. I et helt kvarter får man små stikk av oi, shit, hvor er kofferten min. Kan noen relatere?! Haha.
I går spiste vi på St. Peters, en restaurant som ligger i «hooden» hvor vo bor. Føler meg heldig som bor i et sånt sommerparadis. Helt ålreit om vinteren, og helt nyyydelig om sommeren. Nå passer vi på å nyte alle godene max før sommerturistene inntar hyttene og spisestedene 😋 Noe av maten ble litt for fancy for meg, må jeg innrømme. Jeg har alltid syntes det har vært flaut å la mat ligge igjen på tallerkenen, og når det er en bitteliten «gourmet»-rett, kan man liksom ikke skylde på at man er mett heller. Så i går var jeg ærlig for første gang, og måtte si at det der var bare ikke helt min smak 🙈 Viste seg at jeg overlevde det óg.
Ah, så deilig at sommeren er her. Har savnet å sitte på uteservering og se båtene suse forbi. Vi skal ikke til utlandet i sommer, så vi kommer til å unne oss maaange restaurantbesøk kjenner jeg! 😇
