BABYEN ER 50% FERDIG

HALVVEIS TIL MÅL 🤍

Jeg tror nesten ikke på at jeg allerede er ferdig med halve svangerskapet. I skrivende stund er bebisen i magen 50% ferdig bakt og cirka 24 centimeter lang. Vi har kommet oss til uke 21, graviditetsmåned 6 – og det er 141 dager igjen til termin. 141 dager!! Det høres jo ut som… Ingenting. Og det kommer nok til å gå riktig så fort også, med flytting, eksamener, hytteturer, utflukter og julefeiring på veien.

De siste dagene har jeg begynt å føle meg stor. Ikke sånn buhu, jeg har lagt på meg, men sånn fy fader, jeg ER faktisk gravid! Fra den ene dagen til den andre passet plutselig ikke turbuksa mi lengre. Magen har eksplodert, og er nå så sprengt at jeg ikke FATTER hvordan den lille gutten skal klare å doble seg inni der. Gravidmagen har ingen fasit, den kommer i mange størrelser og fasonger. Men én ting er jeg ganske sikker på nå: Jeg kommer til å bli gigantisk. Det er litt gøy og litt skremmende. Jeg velger uansett å ta det hele som en opplevelse, for hvem vet om jeg skal oppleve dette igjen.Det er flere som har ønsket seg gravidoppdateringer uke for uke her på bloggen. Jeg har valgt å droppe det, og håper flertallet syns det er hyggeligere at jeg bare babler litt når jeg har lyst. Selv syns jeg sånne oppdateringer uke for uke er litt tullete hvis jeg kan få lov til å være helt ærlig. Babyen er nå på størrelse med en: Agurk. Har du fått strekkmerker? Nei. Humør: Cute but psycho. Okey da, kanskje det hadde vært litt gøy, hehe.

Formen min er i hvertfall helt OK. Jeg minner meg selv om at jeg bør være takknemlig så lenge jeg ikke ligger foran doskåla, og kvalme er det heldigvis lite av nå. Noen småvondter her og der går helt fint. Og det går også fint å være sliten og trøtt. Jeg kjenner at jeg savner å trene og være i fysisk aktivitet utover det å gå turer i skogen. Men pågrunn av corona er jeg usikker på om jeg har lyst til å bevege meg tilbake på treningssenteret med det første. Kanskje det er på tide å hoppe og sprette litt foran TV-en igjen? Eventuelt gjøre yoga? 😀 Noe må jeg finne på, for psyken sin skyld, nå som det bare blir mørkere og kaldere for hver dag som går.Nå skal jeg fjerne trynet og ta en tidlig kveld. Jeg er så heldig at jeg har senga for meg selv i kveld, så bebis og jeg skal ligge som sjøstjerner med gravidputa vår 🤩💗

Håper du har en finfin helg så langt!

TANKER & FØLELSER, RETT OG SLETT

HEI ❤️🍁

Det er ikke så ofte jeg setter meg ned med Mac’en på fanget uten en plan. Jeg har som regel en eller annen idé om hva jeg skal produsere når jeg logger meg inn på bloggen for å dele noe. Men ikke nå. Jeg vil bare bable litt. Jeg har en treg morgen til mandag å være, og det er deilig. Den daglige kaffedosen jeg tillater meg er straks drukket opp, jeg har ringt og bestilt tid til influensavaksine, og fått servert en deilig frokost på senga av Gravlyset. Chiagrøt med peanøttsmør, syltetøy, blåbær og banan (Altså, jeg elsker den mannen så sinnsykt mye). Bortsett fra det har jeg ikke rukket noe i dag, og det får være greit.

Jeg føler meg litt tung i kroppen i dag, men det er ikke fordi magen min er 48,1% ferdig bakt. Det er fordi jeg fikk cravings i går kveld, og kjørte i svime til Cirkle K hvor jeg kjøpte to poser med sjokoladeboller og en krokanrull. Spiste opp begge deler mens vi så filmen American Psycho på senga, og trivdes med det. Hva er greia egentlig, drepte han alle eller ingen?

Nok om dét. Jeg føler mye om dagen, og syns at ting er litt rart. Jeg hadde nemlig slått meg til ro med at jeg sikkert blir glad i babyen når han kommer ut. Det er for mye forlangt at man skal elske en fremmed som ligger skjult inne i magen. Og det står jeg fortsatt for. Jeg ville aldri sett rart på en gravid som ikke elsker barnet som ligger godt gjemt blant tarmer og rot. Men det har skjedd noe med følelsene mine. Vi satt og så på landskampen her hjemme, og jeg kjedet meg selvfølgelig fordi… Fotball. Så jeg trakk pusten dypt, og gjennomførte min første nettshopping av babyklær. Jeg klarte det! Jeg kjøpte klær til den lille gutten vår! Endelig eier han noe. Pakken kom i posten allerede dagen etter, og bare det å hente en pakke med klær til barnet vårt… Jeg ble grepet av både kjærlighet og lengsel. Så kom jeg hjem og pakket ett og ett plagg ut av det fine, prikkete papiret. Lyseblå kosedress med kaninører. En prikkete pysjamas med bittesmå føtter. En sparkedress med små skyer og kaniner i flyvemaskiner. To små luer til det lille, fine hodet hans. Og hans første bamse! En hvit kanin. Hjertet mitt smeltet og ble til smør der jeg satt og pakket opp, og jeg kjente hvor mye jeg savnet babyen min. Det hørtes ikke så klokt ut da jeg sa det høyt. At jeg vil at han skal komme ut hit nå. For jeg vil selvfølgelig at han skal bakes helt ferdig inni der. Men det kjennes ut som om jeg lengter, jeg kan nesten ikke vente med å holde ham. Er det rart å bli utålmodig allerede halvveis i svangerskapet?

Det er en slags lettelse å føle på kjærligheten, selv om jeg ikke hadde forventet den så tidlig. Kanskje ikke i graviditeten i det hele tatt. Jeg har jo kalt ham for det lille monsteret på tull, fordi han har gjort meg i så dårlig form. Men nå vil jeg bare… Gjøre meg selv og verden bedre før han skal ut og leve her. Fy søren så gal jeg høres ut, jeg ser det selv altså 😂❤️

Snakker om gal. I går klikket jeg i vinkel på Gravlyset fordi han bestilte takeaway med kylling. Jeg lever jo kjøttfritt nå, og har egentlig ikke brydd meg om hva han gjør. Men i går begynte jeg å skrike og hyle i bilen, fordi det gikk så inn på meg. Jeg klarte heldigvis også å hyle at: Dette er helt ukontrollert, jeg kan ikke noe for denne reaksjonen!!! Så da endte det med at vi lo av det i stedet for å begynne å krangle. Men, ja. Det er skremmende hvordan jeg mister kontroll over mine egne reaksjoner noen ganger. Enkelte dager er jeg meg selv, andre dager er jeg et emosjonelt vrak. Hva som påvirker det i den ene eller andre retningen er jeg ikke sikker på. Det høres så enkelt ut når folk skylder på: HORMONER…. Men jeg begynner å forstå at det faktisk er en greie.

Jeg håper at i dag er en god dag. Det føles i hvertfall sånn, nå før jeg har startet dagen sånn skikkelig. Er det forresten interessant at jeg viser frem babygarderoben? Eller er det helt irrelevant. Jeg vet at mange er interessert i å vite hva jeg velger av utstyr, men om klærne hans blir litt i meste laget vet jeg ikke? Let me know 😻Jeg håper du får en fin start på denne mandagen. Hvis den føles litt tung, så vil jeg anbefale deg å gjøre minst én ting for ditt eget velvære i dag. Det kan være å gå en tur med podcast på ørene i solnedgangen, kjøpe en ny og spennende te, farge og nappe øyenbrynene dine på badet, gjøre knipeøvelsene som du kanskje glemmer å gjøre ellers, gå på trening med lave forventninger til deg selv, og for guds skyld: TENN LEVENDE LYS 🙌🏼

UKE 18 & ORDINÆR ULTRALYD

God kveld i stua 🤍 Nå er jeg i uke 18 av svangerskapet, og i dag hadde jeg min ordinære ultralyd på sykehuset. Jeg har jo allerede vært på et par timer hos privat jordmor, men føler likevel at det er en milepæl å komme hit. Og så var det jo fint å få et gjensyn med den lille gutten vår igjen! Alt så heldigvis bra ut. Han lå og bykset rundt som et sprelsk lite monster, så det skal bli spennende når jeg begynner å kjenne liv. Jeg har visst morkaken foran, så det kan fortsatt ta en måned før jeg begynner å kjenne noe. Egentlig like greit, når jeg så hvor vill han var 😂

Jeg er alltid helt paff og sliten når jeg forlater en ultralyd. Som om lufta går ut av ballongen, fordi skuldrene var så høye da jeg gikk inn. Men samtidig er det jo en helt fantastisk følelse å få bekreftet at alt ser sunt og friskt ut. Jeg er også glad for at jeg fikk ha med meg pappaen – han stiller spørsmål som: Hvorfor drukner ikke babyen når han ligger i vann? Først lo jeg litt og syns han var søt, men så innså jeg at jeg lurte på det samme…

Og forresten. Er alle jordmødre varme, snille og gode mennesker? Jeg klarer liksom ikke å se for meg at det finnes en bitchy jordmor der ute, haha. Alle jeg har møtt på i forbindelse med graviditeten har vært så hyggelige og nydelige at jeg føler meg som Lothepus når jeg tramper inn på kontoret deres og egentlig ikke har så stort behov for å prate om følelser med fløyelsstemme. Men ah, jeg liker det likevel. Det gir meg litt den samme følelsen som jeg får på spa! Bare at jeg får kald gelé på magen i stedet for varm olje på ryggen.Nå skal vi innom mamma og pappa og vise dem bildene fra dagens ultralyd, før det bærer ut på kveldstur. Jeg spiser hele jævla tiden, så da er det viktig å få bevegd seg litt også 👋🏼

GENDER REVEAL: JENTE ELLER GUTT?

Dette med gender reveal er en overfladisk greie. Vi er nok alle enige om at det viktigste er at barnet er friskt, ikke hvilket kjønn det er som gjemmer seg inne i magen. Men hallo, hvor trist ville livet vært om vi ikke kunne feire og glede oss over de overfladiske tingene også?! Dessuten syns jeg at kjønn er  spennende. Etter at jeg fikk vite kjønnet har hele graviditeten føltes mer virkelig. Jeg føler på mange måter at jeg har et menneske å forholde meg til, selv om jeg ikke kan se eller røre det helt enda.

Som du vil kunne se i videoen, så stelte jeg i stand tidenes minst høytidelige gender reveal, haha. Jeg er livredd for heliumtanken, så det var ikke mye luft jeg turte å fylle ballongen med 😂 Som jeg også sa i forrige innlegg: Denne gender revealen sier nok litt om standarden på barnebursdagene jeg skal arrangere i årene som kommer. Litt på halv tolv, og i hvertfall langt fra perfekt. Enjoy!

Se videoen HER 🧸

Jeg har bestemt meg for å slutte å bruke YouTube, og kommer kun til å poste videoer på Instagram fremover. Det vil si at du må ha Instagram for å kunne se mine videoer. Men jeg vil selvfølgelig alltid si i fra her når de blir lagt ut 😙

Ble du overrasket over kjønnet på babyen vår, eller hadde du det på følelsen? 😀

UKE 17, MAGEN & SHOPPINGTANKER

MAGEN & JEG 🤍

Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle stå som en tulling og posere med gravidmagen min. En hånd under, en hånd oppå. Men de rareste ting skjer når man er gravid, og nå er jeg altså blitt en sånn en. Hehe.

Nå har jeg kommet til uke 17, og jeg begynner å forstå hva gravide mener med at: Tiden flyr! De 12 første ukene tok jo åtte år, men nå begynner klokka å tikke raskere. Tre uker til jeg er halvveis! Kanskje det er ved halvveis at jeg begynner å shoppe? Må si jeg er litt overrasket over hvor liten interessen min har vært hittil. Hadde kanskje trodd at jeg i det minste kom til å snike meg ut og kjøpe noen søte små antrekk. Men, nei. Fremdeles ikke så mye som en sokk. Det har sikkert litt med formen å gjøre, jeg trøster meg med det. Shoppinglysten øker nok i takt med den, hehe. Jeg har i i det minste begynt å researche litt utstyr. Jeg har funnet noen generelle lister, og forhører meg med venner. Hva trenger jeg, hva er overflødig, hvilke merker er best, hvilke merker er bånn i bøtta… Målet er å ha en komplett handleliste med absolutt alt vi trenger, slik at det blir enkelt og oversiktlig. Skal selvfølgelig dele listen når den er ferdig! Selv opplever jeg babyutstyr som en fremmed jungel akkurat nå. Hvordan skal jeg vite hva jeg skal se etter i en vogn?! Jeg har jo så vidt holdt en baby i mitt liv 😅I kveld har jeg sittet og klippet gender reveal-video, tenkte kanskje å legge den ut i morgen. Selv om jeg egentlig hadde tenkt å vente til vi har vært på ordinær ultralyd og liksom fått det “endelig bekreftet”. Men jeg er så utålmodig! Syns det er så koselig og vil ikke holde det for meg selv lengre, hehe. Så vi får se om ikke det dukker opp en liten video i løpet av morgendagen. Jeg må le av den gender revealen, når jeg ser hvor stort og flott alle andre gjør det. Føler min gjenspeiler hvordan barnebursdagene jeg arrangerer kommer til å bli 😂 Meeen, det viktigste er jo at det er kjærlighet der ❤️

Nå skal jeg gå og legge på dynetrekk før jeg blir alt for trøtt. Finnes det noe overfladisk verre enn å nesten sovne, for så å komme på at man må legge på sengetøy?! Grøss.

Vi snakkes i morgen 🤗

SKJEGG & BABYBILDER

God fredag!

Deilig at det endelig er helg. Jeg har hatt noen travle dager med stor T, og grunnen til det får du vite allerede på søndag 🤩

Ikke for å skryte, men jeg tror jeg begynner å få skjegg. I hvertfall så har Gravlyset oppdaget et grovt, svart, 2 centimeter langt skjegg-strå på haka mi. Hvor skal dette ende? Først veiviser under navelen, og nå skjegg. Jeg har fått svarte hår på lårene også, et område jeg ikke har pleid å shave engang. Hårguden har virkelig tatt meg inn i varmen, nå skal visst baby og jeg pakkes inn før høstkulda begynner å bite.

Jeg tar det ikke så tungt, altså. I hodet mitt så var kroppen mitt et oppussingsobjekt fra før, og nå leier jeg den ut til baby for en periode. Det har jeg egentlig slått meg til ro med. Bare jeg ikke får helskjegg, så er jeg happy 😂 Akkurat nå føler jeg egentlig at så lenge jeg ikke er kvalm så skal jeg takle alt.Over til noe litt hyggeligere! Babybilder. Hehe. Jeg har alltid elsket å se i gamle album, men nå er det plutselig blitt noe mer enn bare mimring. Ikke at det er viktig, men det er klart man lurer på hvordan den lille i magen kommer til å se ut. Får hen min øyenfarge, mine krøller, mine skeive nesebor? Bildene viser en lykkelig barndom med utflukter, beskjedne familieferier, lek, baking og sammenkomster. Jeg gleder meg til å gi den lykkelige barndommen videre. Legg forresten merke til morfar som sitter og røyker i bakgrunnen på bildet over 👆🏼😂 Og det var liksom helt greit tidlig på 90-tallet…Syns det er helt sprøtt å tenke på at mamma og pappa var 7-8 år yngre enn det jeg er nå, da de ble foreldrene mine. Jeg var ikke planlagt, de eide ikke nåla i veggen, mamma studerte og pappa jobbet på sjøen. Likevel så bare fikk de det til å funke, og jeg har aldri hatt en følelse av at det har manglet noe som helst. Det inspirerer meg til å senke skuldrene når det kommer til at alt skal være så himla perfekt og gjennomført. Det aller viktigste er jo kjærlighet, og at man har det gøy sammen.Elsker dette bildet av mamma og meg!Det var en gang da jeg likte å hjelpe til på kjøkkenet. Slik er det ikke lengre 😂 Håper vi får en liten kjøkkenhjelper som Gravlyset kan få bruk for.

Jeg har i hvertfall lovet meg selv å være flink til å fremkalle bilder! Eller lage fotobøker, som jo er det man gjør i 2020. Kan tenke meg det er fort gjort å knipse mange av de gode minnene med telefonen, men tenk hvis det tekniske svikter og alt blir borte. Skrekk og gru! Jeg er veldig takknemlig for fotoalbum fra mine yngste dager, så det må vi også sørge for.

Nå skal jeg jobbe med en skoleoppgave før jeg tar helgen med storm, goood helg ❤️

FØRSTE TRIMESTER OPPSUMMERT

BYE BYE, FØRSTE TRIMESTER 👋🏼

Se hvem som har stått opp, kledd på seg og kommet seg ut døra i dag! Yes, det er meg. Nå er jeg i gang med uke 15 av svangerskapet, og jeg begynner endelig å føle meg bedre. Jeg blir nesten rørt av det, fordi det er så sinnsykt godt å ikke føle seg helt bånn i bøtta hele tiden. Litt kvalme her og trøtthet der gjør liksom ingenting, så lenge jeg kjenner at det går oppover.

Første trimester er nå et tilbakelagt kapittel, og for å virkelig legge det bak meg, har jeg bestemt meg for å oppsummere det med mine ups and downs. Det er jo (ikke overraskende) flest downs, hehe.

👍🏼 Positiv graviditetstest – en slags bekreftelse på at «vi funket, vi klarte det». Det er en god følelse, selv om vi ble helt satt ut. Det føltes virkelig ikke slik som det pleier å se ut på film.
👍🏼 Å dele den gode nyheten med familiene våre. Deres første barnebarn er på vei, ÅH! 💗 Det var en spesiell opplevelse, og jeg skulle ønske vi kunne gi dem så gode nyheter hver uke, hehe.
👍🏼 Å fortelle det til venner og kjente, og bli glad av at de blir glade på våre vegne.
👍🏼 Å gå på ultralyd og få bekreftet at det faktisk ligger en liten demon i magen. Det har faktisk lyst opp noen av dagene.
👍🏼 Å høre hjertelyd for første gang. Vi «fikk noe i øyet» begge to 😿😂 Jeg ble så overrasket over hvor fort hjertet banket! Tenkte at det måtte være tidenes mest stressa baby, men det var visst slik det skulle være.

👎🏼 Hyperemesis gravidarum. Oppkast, kvalme og enda mer oppkast.
👎🏼 Vegring mot det meste av mat. Hei lyse knekkebrød uten pålegg!
👎🏼 Null fysisk aktivitet.
👎🏼 Å gå ned i vekt den ene gangen i livet hvor man virkelig ikke skal gå ned men opp.
👎🏼 Frykt for at babyen dør pga manglende næring, funker heldigvis ikke sånn.
👎🏼 Klaustrofobi i egen kropp, en følelse av at man bare vil krype ut av skinnet sitt.
👎🏼 Manglende livsglede etter mange uker i sengen med gardinene trukket for.
👎🏼 Luktesansen. Jeg har kastet opp av de merkeligste ting. Lukten av kjæresten min, shampoo, bensin…
👎🏼 Økt hårvekst på kroppen. Melder meg inn i klubben for veiviser under navelen, og håper jeg kan melde meg ut igjen etter graviditeten.
👎🏼 90 000 ubesvarte mail (føles det som).
👎🏼 At folk faktisk har spurt meg om jeg er gravid. Ikke ta fra folk muligheten til å fortelle det selv, kanskje de har planlagt å gjøre det på en hyggelig måte…
👎🏼 At jeg ikke lengre kan ligge komfortabelt på magen. Sovner egentlig alltid på magen!
👎🏼 Å våkne grytidlig når man bare skal ligge og glo hele dagen.

Noen som kjenner igjen i noe på lista? 😄Mine barnløse venninner sier at jeg fungerer som prevensjon for dem om dagen – kan ikke skjønne det 🤷🏼‍♀️ Men men! Nå begynner formen som sagt å snu, og jeg er SÅ jævla takknemlig for det. Har ikke ord 🙏🏼❤️ Uke 15, lets go 👊🏼

SVAR PÅ SPØRSMÅL OM GRAVIDITETEN

God onsdag 🤍 Jeg ligger i senga og prøver å ha litt hjemmekontor. I dag er første dagen på lenge jeg prøver meg uten medisiner mot kvalmen, og derfor tar jeg det heeelt med ro. Kjenner at jeg ikke er helt klar for å slutte, det skal virkelig lite til for å vippe meg av pinnen. Hadde jeg for eksempel tatt en tur i butikken og sett en pakke kjøtt nå, så hadde det vært game over. I flere uker har jeg flydd i taket bare noen har sagt…. Kjøtt. Og det er bare ett eksempel, det er hundrevis av småting som kan gjøre at jeg må løpe rett på do. The struggle 😅 Men på den lyse siden, så ligger jeg ikke og spyr uprovosert. Jeg kan både drikke og spise uten å spy, og det er en gave i seg selv. Skal nok snart bli helt bra 🙏🏼

Nå tenkte jeg å svare på de spørsmålene jeg fikk på Instagram i går. Bare litt basics rundt graviditeten, men jeg har fått disse spørsmålene tusen ganger og tenker det er greit å samle det én gang for alle 🤗

Cirka når kommer babyen? Bebis kommer i mars. Termindatoen min er 8. mars, selveste kvinnedagen. Av den grunn syns jeg det hadde vært utrolig stas å føde termin, men jeg har hørt at det svært sjeldent skjer. Mars (eller sent i februar) blir det nok uansett, og vi er veldig fornøyd med at det ble tidlig på året 😀

Hvor langt er du på vei? Jeg er i gang med den 14. uken nå. Sykt at jeg allerede er i fjerde graviditetsmåned. Det slår meg hvor raskt en graviditet egentlig går, selv om det sikkert ikke føles slik når man nærmer seg slutten.

Ønsker dere å vite kjønnet på forhånd? Uten tvil 💗💙 Jeg syns det er SÅ spennende. Nå er jo ikke kjønnet som kommer ut avgjørende for det mennesket som vokser opp – man kan for eksempel være født i feil kropp. Men jeg er nok likevel litt stuck i et gammeldags tankesett hvor jeg lurer på om jeg skal kjøpe blått eller rosa babyteppe. Jeg skal nå uansett gå gjennom ild og vann for at barnet mitt skal få være seg selv. Så lenge du er snill og god er alt annet greit.

Hva sier magefølelsen om kjønn? Jeg er og har alltid vært sikker på at min førstefødte blir en gutt. Har aldri sett for meg noe annet, selv om jeg selv syns at jeg var en nydelig unge og gjerne skulle hatt en kopi. Er det lov å si 😂 Vel vel, en gutt kan heldigvis også ligne på meg!

Kommer dere til å dele kjønnet på baby? Ja, det regner jeg med. Jeg har kjøpt en sånn gender reveal-ballong, og tenkte å overraske Gravlyset med den. Slik at han må stikke hull på ballongen for å finne ut hvilket kjønn det blir. Litt teit, men du vet. Små gleder!

Har dere tenkt på navn? Ja, vi har tenkt på navn til begge kjønn. Men jeg kommer til å holde dem tett til brystet, for det har vært et styr å finne navn som 1. Ikke er på topplistene. 2. Ikke bæres av noen vi misliker. 3. Passer til både barn og voksen. 4. Ikke står i fare for å bli harry/oppbrukt med det første. 5. Vi begge syns er fine. På jentenavn har jeg en ganske solid liste med potensielle navn, på guttenavn har vi kun to navn som er aktuelle. Og vi er ganske enige om det ene navnet, hvis det skulle bli en gutt.

Hvem var du mest spent på å dele nyheten med? De 4 kommende besteforeldrene! Det er lenge siden jeg har vært så nervøs, fikk helt overtenning. De ble selvfølgelig dritglade hele gjengen 😍 Én ting er i hvertfall sikkert: Bebis får to lettrørte bestefedre. Mulig faren min gråt fordi han forstod at jeg ikke er jomfru i en alder av 29 år. Men han pakket det nå inn som gledestårer.

Hvordan fortalte dere det til familiene deres? Vi kjøpte en symbolsk gave og skrev et kort til foreldre og søsken. Én av gavene var en sangbok, og på kortet stod det noe sånt som: Gleder meg til du skal synge nattasanger for meg. Jeg kommer i mars! Hilsen bebis. De andre gavene var garn, bamse, solkrem for barn, armringer og Sabeltann-flagg. Syns det var en fin og morsom måte å gjøre det på, for man slipper å si noe, kan bare sitte og se på at det går opp for dem. Og selvfølgelig snikfilme det, hvis man klarer å ha flere baller i lufta når man er så nervøs! Tenk så morsomt å vise den filmen i konfirmasjon for eksempel. Såå glade ble folk da de fant ut at du skulle komme til verden 😍

Hvor tidlig dro du på ultralyd? Jeg hadde min første ultralyd 6+0, da jeg var og besøkte besteforeldrene mine i Danmark. Det var rett før jeg ble skikkelig dårlig, og vi kjørte hjem til Norge rett etterpå. 6+0 er tidlig, men jeg måtte se at det var noen der inne. Det var ikke mye man fikk sett, men vi kunne se et hjerte som slo og en liten klump. Så det var gøy! Jeg syns Norge er alt for gjerrig på ultralyd som gis av det offentlige. Jeg får 1 ultralyd i uke 18, resten må jeg gå privat og betale for selv. Det har jeg allerede gjort 3 ganger. Men jeg tenker på de som ikke har mulighet til det. Skal man gå og gruble og stresse i 18 uker før man får se barnet sitt på skjermen? Det er helt galskap! Det er gjort endringer nå, slik at dere som skal gå gravide etter meg får 2 stk av det offentlige, men jeg syns fortsatt det er veldig lite. Erna vil ha barn, og da burde hun gi oss en bedre hånd å holde i.

Følger du eggløsning på en app? Eller kalender? Jeg har brukt appen Natural Cycles både for å unngå å bli gravid og for å bli gravid. Ikke alene, men sammen med eggløsningstester. Det tar litt tid å komme inn i det, men jeg syns det har funket supert. Eggløsningstestene jeg har brukt er de fra Clearblue som viser smilefjes.

Hvor lang tid tok det før det klaffet? Dette har jeg vært litt usikker på om jeg skal svare på, for det føles ikke bra å “skryte” av at det gikk så fort. Men det klaffet på den tredje måneden/det tredje forsøket vårt. Husk at du aldri skal sammenligne deg med andres løp når det kommer til å bli gravid. Og om du skal det, så bør du i det minste ta i betraktning at gjennomsnittet bruker 6 måneder. Det betyr at noen bruker kortere og andre bruker lengre tid. Om du bruker et år på å bli gravid, så er det ikke nødvendigvis noe galt med deg. Men fy søren, jeg har stor forståelse for at man blir utålmodig og frustrert når det tar tid. Og er det bare meg, eller hører man mest om de som fikk det til på første forsøk? De får jo ikke sagt det nok 😝

Hvordan har graviditeten vært så langt? Plaget eller bare velstand? Muligens den verste tiden i mitt liv hittil. Har fantasert om at satan skal komme og ta meg med til helvete. Begynner heldigvis å få det litt bedre nå, hehe.

Hvor mye har du gått opp i vekt? Det vet jeg ikke. Jeg fulgte med på vekten da jeg var på mitt dårligste, og da gikk jeg ned 5-6 kilo. Føltes helt elendig å gå ned i vekt som gravid. Heldigvis hadde jeg “litt å ta av” som man sier, men æsj likevel. Jordmor veide meg ikke uten at jeg vet hvorfor, men egentlig er jeg bare glad hvis jeg slipper å fokusere på vekt. Det gjelder både i svangerskapet for meg selv og her på bloggen. Jeg kommer til å gråte av glede den dagen jeg kan spise vanlig uten å bli dårlig, så jeg har ikke tenkt til å la 1, 5 eller 7 kilo for mye stoppe meg fra å spise mens jeg er gravid. Nei, la oss ikke snakke om vekt. Jeg skal i hvertfall prøve å ikke sutre til dere den dagen jeg våkner og innser at jeg er blitt en blåhval…Håper du fikk svar på noe av det du lurte på 🤍

TUSEN, TUSEN TAKK

Jeg er hormonell og lettrørt som et syltetøy uten klumper, men likevel da: Herregud! Tusen takk for så uendelig fine og hyggelige kommentarer og meldinger 😭❤️ Det spiser meg virkelig opp innvendig at jeg ikke får svart på alt, men jeg har ikke sjans i havet. Jeg sitter allerede fra morgen til kveld og svarer, men et sted må man liksom stoppe. Uansett, vit at jeg leser og koser meg med hvert eneste ord.

Det betyr all verden at folk er glad på våre vegne akkurat nå. Det høres kanskje rart ut, men mye av gleden jeg kjenner på, kjenner jeg på fordi jeg ser situasjonen gjennom andres øyne. Om det er en av våre kommende bestemødre eller en fremmed på Instagram, det er bare så hyggelig å se glede. Og ja, det er jo fordi jeg ikke har klart å være så veldig glad selv. Om jeg føler meg ræva pågrunn av det? Nei, egentlig ikke, jeg er ikke så bekymret. Jeg tenker at humøret kommer når formen blir bra. Jeg tenker også at det meste bør være greit, og at alt er normalt. 

Noen få negative kommentarer her og der er det jo alltids. Til og med når det gjelder en graviditet. Noen (veldig få) syns det var stygt av meg å lyve, og si at jeg ikke var gravid mens jeg var det. Jeg skal ikke bruke så mye spalteplass på det. For jeg er fast bestemt på at det som er stygt, er å spørre andre om de er gravide. Og å ta fra folk muligheten til å fortelle det selv. Hvorfor skulle jeg være ærlig mot en fremmed før jeg i det hele tatt hadde fortalt det til mine nærmeste venner? Man skylder ingen den type informasjon, uansett hvem man er. Mest av alt handler det om de som sliter med ufrivillig barnløshet og spontanaborter på rekke og rad. Det finnes flere enn man tror, og spesielt for deres skyld, bør vi holde oss for gode til å slenge ut spørsmål og antakelser om graviditet. Er du uenig i dette, så syns jeg rett og slett at du er et drittmenneske som burde gå i deg selv.

Jeg har hatt en spørsmålsrunde på Instagram i dag, som endte opp med å bestå av litt godt og blandet rundt graviditeten. Skal få postet det her på bloggen også, selvfølgelig litt mer utfyllende enn på Insta 😄Og så må jeg ikke glemme å si: Gratulerer så mye til alle dere som er i samme båt! Morsomt at vi er så mange som er gravide sammen. Da kan vi virkelig dele erfaringer, tips og triks med hverandre utover høsten. Og så er jeg veldig misunnelig på alle som skriver til meg at de allerede sitter med et lite nurk. SÅ deilig å være ferdig, hehe.

Glad i dere ❤️ (fy søren, nå er a smelt på tjukka hører du!)

JEG ER GRAVID

VÅR LILLE FAMILIE ❤️

Endelig føler jeg meg trygg og frisk nok til å si det: Jeg er gravid! Jeg skal bli mamma. Vi har tatt på oss livets viktigste, vanskeligste og fineste oppgave: Foreldrerollen ❤️ Og vi har gjort det med vilje, hvor sjukt er ikke det?! 😳

Det føles fjernt og rart, til tross for at vi har levd med det en god stund nå. Hittil har den dårlige formen min stjålet det meste av fokuset, vi har ikke kjøpt så mye som en babysokk til det lille mennesket vårt 😅 Men jeg krysser fingrene for at formen snart blir helt bra, sånn at vi bare kan glede oss og kose oss med alt som hører til.

Å gå på ultralyd har hjulpet mye på motivasjonen. Å se at det ligner mer og mer på et menneske, gjør det litt enklere å akseptere at hverdagen er oppkast, mørkt soverom og fortvilelse. Jeg hater å klage når jeg er så heldig, men jeg har blitt enig med meg selv om at alle graviditeter jeg har sett på Instagram er løgn. Så derfor vil jeg si det som det er: Dette har vært HELT JÆVLIG. Men det kan vi snakke mye mer om senere. Nå ville jeg først og fremst dele den gode nyheten om Gravlyset, Gravida og den lille demonen 😂

Jeg gleder meg til å dele eventyret (og marerittet) med dere som har fulgt meg så trofast i mange, mange år. Er det kanskje noen som er i samme båt som meg akkurat nå?

Shit, jeg fikk helt puls her nå. Det blir liksom mer ekte hver gang man sier det høyt. Men det er godt å få det ut, én gang for alle. Nå kan jeg endelig begynne å skrive om det som egentlig opptar meg om dagen 🙏🏼

Snakkes snart ❤️❤️❤️