BARNEHAGEGUTT 🤍
Folkens! Hvorfor er det ingen som har fortalt meg om det forjævlig hjerteskjærende konseptet BARNEHAGESTART?! 😭 Eller. Kanskje noen har fortalt. Og så har jeg ikke lyttet. For det er vel litt som når hunden til en bekjent dør, og så vidt ofrer det en tanke fordi det er en hund og herregud a. Men hadde det vært din egen hund, så hadde du sykemeldt deg i to år, flytta til en øde øy, blitt veganer og skrevet en bok i tung pillerus. Neida. Men du skjønner hva jeg mener. Noen ting flyr inn det ene øret og ut av det andre, uten at man ofrer det særlig mange tanker eller følelser. Helt til man står i det selv. Å sette igjen sin gråtende, hjelpeløse lille “bebi” hos fremmede mennesker på et fremmed sted… Ja, det ble noen prikker der. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Det er jo hjerteskjærende. Hvis du ikke har lyst på barn og trenger grunner, så er barnehagestart uten tvil en av tingene du kan sette på lista di.
I dag er det fredag. Vi (Albert) begynte i barnehagen på mandag, så det er altså femte dagen i dag. Mandag, tirsdag og onsdag var vi med hele dagen. Torsdag var han endelig klar for å la seg trøste av de som jobber i barnehagen. Vi ble “sendt hjem” etter frokost, noe jeg egentlig burde vært glad for. Jeg hadde jobb oppover ørene, og fikk endelig mulighet til å gjøre unna. Ha etterlengtet kontortid. Hva gjorde jeg? Så på bilder av Albert på telefonen min, stekte bananlapper som han kunne få når han kom hjem, og sørget for at lekene stod perfekt oppstilt på stuegulvet. Hva da, gal?
Da vi kom til barnehagen, lå Albert og sov. Så vi kjørte en runde, og kom tilbake igjen. Hei hei, her er vi! Hehe 🙃 Å få den lille gutten i armene etter så mange timer fra hverandre (for første gang), var helt magisk. Han kysset og smilte og koste og klemte. Jeg ville aldri slippe. Og det gjorde jeg vel egentlig ikke heller, resten av dagen.
Barnehagestart = amme hele natta igjen, så i dag er jeg trøtt. Men med barn i barnehage (håper det går like bra i dag 🤞🏼) kan jeg i det minste sitte og være litt zombie med kaffekoppen min. Håper jeg klarer å jobbe i dag. Tenke på litt andre ting, enn om noen biter barnet mitt, eller om han triller ned en bratt bakke eller lurer på om han er blitt forlatt for alltid. Send help!
Jeg trodde faktisk at jeg kom til å synes at barnehagestart var DIGG, og intet annet. Men det er jaggu mange følelser. Det er et helt nytt liv, på godt og vondt. En ting er jo denne tilvenningen, hvor alt er nytt og uvant for ham. Og for oss. Men så kommer en tid hvor han blir husvarm, og hvor vi foreldrene går glipp av at han sier nye ord og lærer nye ting. Frem til nå har vi jo sett hver minste lille detalj. Og nå skal han vokse enda fortere.