UNDER MIN PARAPLY

Det går vanligvis litt tid før jeg har samlet opp til nye paraplyer, men denne gangen har det fylt seg fort opp på notater 😅 Kanskje det er mørketiden som gjør meg litt mer obs på andres feil og mangler – eller kanskje mørketiden får folk til å oppføre seg dårligere. Uansett, her kommer en liten dose paraplyer

☔️ En av baksidene ved å være blogger/influencer (eller selvstendig næringsdrivende som jeg kaller det når jeg snakker med fremmede) er at folk har alle mulige rare forventninger. Her om dagen reserverte jeg et produkt i en butikk – som privatperson. Og da jeg sminkefri og jævlig kjørte innom for å kjøpe det, fikk jeg beskjed om at jeg hadde fått 100 kroner i avslag og at de ansatte skulle ta et bilde med meg som de kunne bruke i sin markedsføring. Slike situasjoner havner jeg i rett som det er, og jeg trenger vel nesten ikke å utdype hva jeg føler om det. Det er ubehagelig å si nei til folk som ikke skjønner problemet. Hvorfor er hun ikke takknemlig, liksom.

☔️ Folk som dulter inn i deg og sier OI! Ikke unnskyld eller beklager, men oi. For så å gå videre og leve livet sitt. Får lyst til å ta løpefart med handlekurven min, meie dem ned og si: Oi sjæl. Ikke at det nødvendigvis gjør vondt med en albue i ryggen når man åler seg rundt i en søndagsåpen butikk, det er bare noe med de manglende sosiale antennene som gir meg mark.

☔️ Når folk deler bilder og videoer av slanger på Facebook/Instagram. Jeg bryter vennskap på Facebook og avfølger på Instagram, jeg takler det rett og slett ikke. Mine største fobier i riktig rekkefølge: Å fly, slanger, skolemassakre.

☔️ Stoffprøver som man låner med seg hjem for å velge stoff til puter og gardiner. De er jo bittesmå! Hvordan skal jeg ut i fra denne lille lappen finne ut om jeg vil ha fire og en halv meter med gardin?! Risky business.

☔️ Høylytt gjesping. Samboeren min brølegjesper om morgenen, og jeg blir så irritert. Kanskje fordi det er morgen, men uansett. Ikke plag andre med gjespingen din, på forhånd takk.

☔️ Et nytt problem i livet mitt: Fotgjengere (uten refleks) som bestemmer seg for å gå over veien på steder hvor det ikke er gangfelt. Gjerne 50 meter før et lyskryss i tillegg, sånn at jeg ikke rekker det grønne lyset. De ser seg ikke engang til siden, bare trulter helt avslappende over veien. Man får jo lyst til å…. Gi dem en lærepenge.Har du noe som irriterer deg i dag? Gravlyset sendte meg snap fra toget, han satt ved siden av en fyr som spiste brødskive med leverpostei. Så fra ham har jeg allerede fått dagens paraply 😂 Hva angår folk som spiser matpakke med lukt på toget, så må vi vel bare sitere Parterapi: Din sjuge, sjuge satan!

Til tross for all negativiteten, så ønsker jeg deg en nydelig dag ❤️

PARAPLYER PÅ SENGEKANTEN

God kveld ❤️ Jeg har vært ute på middagsdate, og deretter spilt en heftig runde Ligretto som jeg vant. Skikkelig kose-torsdag! Men nå trenger vi litt negativitet her inne, så da kjører jeg på med noen paraplyer som jeg har spart opp siden forrige runde:

☔️ Ex on the Beach. Fy søren, jeg blir i dårlig humør av å se på det! Men jeg klarer ikke å la være likevel. Jeg blir anspent i hele kroppen, av å sitte og se på hvor vonde og ufølsomme noen av disse menneskene er mot hverandre. Guttene spesielt, noen av dem fremstår rett og slett som psykopater. Det er bruk og kast over hele linja. Og det verste er at de sikkert gir et ganske korrekt bilde av hvordan det er å date i 2019 – i hvertfall i storbyene. Nei, Ex on the Beach får meg ikke til å savne singellivet.

☔️ Når folk (Gravlyset) setter oppvask i vasken. SERIØST? Oppvask skal stå på benken, så man kan bruke vasken til å skylle av. Jeg tror faktisk dette er det største problemet vi har i forholdet vårt akkurat nå.

☔️ Folk som bare slenger bildørene sine opp på trange parkeringsplasser! Så jævlig irriterende og unødvendig, spesielt når min lille bil har så innmari uflaks. På én måned har vi hatt bilen på verksted to ganger, vi har leiebil as we speak. Tror snart jeg må gå til innkjøp av fendere til bilen.

☔️ Når butikkene setter tilbudsvarer ved inngangen til butikken. Det gjør at gamlingene med handlevogn går fra sneglefart til full stans, og det blir kø for å komme seg gjennom svingporten. Butikkdesign på sitt verste!

☔️ Pushups. Og da snakker jeg ikke om undertøy, men om trening. Før sommerferien var det en av mine favorittøvelser å gjøre når jeg var hos PT. Så hadde vi en litt for lang sommerferie, og jeg kom tilbake med armer sterke som spaghetti. Hvordan går det å forfalle så mye på så kort tid?! Jeg har akkurat begynt å komme meg tilbake til de vektene vi avsluttet med før sommerferien, men pushups er helt ødelagt for meg. Dumme kropp.

☔️ Bare et lite forslag. Når vi skal på teater og den slags… Skal vi la være å tupere håret vårt så stort som mulig? Og hvis vi er av typen som  spraye på oss en sveis som ligner Empire State Building, skal vi kanskje vurdere å ikke sitte på første rad? Og kanskje droppe litt av den tunge Chanel-parfymen fra 1814 i samme slengen? Spør for en venn.

☔️ Å være en voksen venninnegjeng som skal finne en dato som passer for alle. Klin umulig, og nesten litt komisk å være med på. Du vet hva du må gjøre hvis noe har irritert deg i det siste! Fortell meg om det i kommentarfeltet 😍 Det er godt å få det ut, og jeg elsker å høre…

PARAPLYER: FREKKE NABOER, FACEBOOK-MINNER & RETTETANGA

☔️ Naboer som ikke svarer når man sier hei. LOL! I det nye bygget vårt har jeg opplevd det flere ganger med samme person. Man føler seg så dum når man smiler hei hei, og får en seriemorders blikk i retur. Men jeg skal love deg at jeg kommer til å fortsette å hei’e helt til jeg får et svar. Får også lyst til å si: Slapp av, jeg er en drømmenabo. Kommer aldri til å si mer enn hei med mindre du tar initiativ. Og selv om jeg er ung så har jeg ikke høylytte fester, jeg røyker ikke og jeg gjør mitt beste for å bruke det felles søppelsystemet riktig 🖕🏼

☔️ Livet uten gardiner. Vi gikk fra et fullstendig lystett soverom, til nå å ha vinduer fra gulv til tak med morgensol. Kl 5.30 står sola rett i fleisen på oss, og de fleste dager våkner jeg med krøller i håret fordi jeg er så varm. Det var et helvete i starten, så var det et par uker hvor jeg satt pris på å komme meg tidlig opp – men nå. Nå gleder jeg meg bare så innmari til å få hengt opp gardiner.

☔️ Når man klarer å vote på Instagram uten å mene det. Husker ikke om dette har vært en paraply tidligere, men nå har jeg gått i fella igjen. Du vet: Man sitter og blar gjennom stories, og plutselig har en eller annen halvbekjent lagt ut et bilde av seg selv i en kjole med spørsmålet: Hva syns du om kjolen, yey or ney? Og i et forsøk på å scrolle deg videre, trykker du på ney, og fremstår dermed som tidenes bitch. Man kan liksom ikke gjøre seg så viktig heller, at man sender en melding om at man ikke trykket med vilje…

☔️ Altså. Jeg skulle gjerne handlet mer i fysiske butikker, det er jo en kjent sak at butikker sliter fordi netthandelen har tatt av. Men hvorfor skal jeg det, når butikker gjør det så vanskelig for meg? Å bytte for eksempel. Kjolen er ubrukt og kvitteringen ligger på disken. Gi meg pengene mine tilbake, ikke en tilgode-lapp. Eller gjør gjerne det, men da velger jeg nettshopping fremfor butikken din neste gang. If you love someone, set them free osv.

☔️ Rettetang!! Jeg har fått nok. I over 15 år har jeg rettet, glattet og revet i dette stakkars håret. Og jeg har tenkt lenge på å slutte, uten å klare det. Har du fulgt meg lenge nok, så vet du hvilken sauemanke jeg egentlig har. Men nå har jeg gjort det slutt med rettetangen på ubestemt tid. Min nye greie: Føne med rundbørste. Det er ikke lett, og det tar lang tid. Ikke er jeg noe flink til det heller. Men håret blir mer naturlig og tilfeldig, og jeg tror jeg begynner å like det.

☔️ Minner på Facebook fortsetter å plage meg. Nesten så jeg mistenker at jeg satt og skrev Facebook-statuser dagen lang. Gjerne utdrag fra drøye rap-låter. Denne fant jeg det nødvenig å legge ut i 2012: Hvis du hater kan du smatte litt på balla mi din wacke fitte. Følte meg sikkert veldig Eminem da jeg la den ut, men i dag gjorde det fysisk vondt å se. Godt jeg ble litt mindre Eminem med årene!

☔️ Min egen rastløshet om dagen. Should I stay or should I go? Jeg har ombestemt meg angående sommeren og har lyst til å reise på ferie. Har du en paraply på lur? Du vet jeg elsker å høre dem!

PARAPLYER PÅ MENYEN

Reklame: Kjolen er fra FLOYD

KJOLE HER ✨

Hei! Jeg burde kanskje spandert fem minutter på å tørke støv av speilet, men jeg prioriterer å blogge litt i stedet. I dag løsnet det endelig litt med lesingen min, men for å ikke bli for positiv: Det er på tide med noen paraplyer. Jeg får så ofte spørsmål om jeg kan lage paraply-innlegg, men det er jo grenser for hvor mange negative ting jeg har å si om livet 😂 Fortvil ikke: Om det så blir lenge mellom hver gang, så noterer jeg på iPhonen hver gang noe irriterer meg.

Tut og kjør:

☔️ Å klemme høye mennesker. I 90% av tilfellene setter jeg et skikkelig ansiktstrykk på skjorta/genseren deres, og det er så pinlig. På en dårlig dag lar jeg være å si noe, og går rundt i flere timer med små-angst og venter på at vedkommende skal oppdage det. Det verste tilfellet var en gang jeg klemte en konfirmant som hadde på seg ny, hvit skjorte i selskapet sitt. Det skjedde selvfølgelig helt i starten av selskapet, så det ble en anstrengende dag for foundation-dronninga.

☔️ Når folk praktiserer denne emoji-bruken <3 🙂 Alt jeg ser er et smilefjes med en bursdagshatt. Med pupper på! Blir helt feil i hodet mitt.

☔️ Jeg er typen som setter på 130 alarmer for å være sikker på at jeg våkner. Gjerne én i minuttet, i en hel time. Når jeg våkner skrur jeg ikke av resten av alarmene, fordi jeg er livredd for å sovne igjen. Så jeg går i dusjen, som er tungt nok i seg selv om morgenen. Står der og furter under den varme, trøstende strålen. Og så ringer alarmen inne på soverommet. Og jeg er jo så gretten at jeg ikke orker å fullføre dusjen mens alarmen uler, så jeg må ut i kulda, dryppende våt, finne telefonen og skru av alle alarmene før jeg kan trampe tilbake i dusjen. Dette ritualet tar morgengrettenheten min til nye høyder.

☔️Pause i forelesninger. Det er mange, og de er lange. Om det var opp til meg, hadde vi bare tatt på oss sikkerhetsbeltet og rast gjennom dagen uten å puste, sånn at vi kunne kommet oss hjem. Jeg er visst litt 2 cool 4 school om dagen…

☔️ Dickpicks. Jeg åpnet et på bussen her om dagen, og telefonen min fikk vinger. Like før jeg slang den veggimellom i panikk, for alle rundt meg så det sikkert. Men seriøst, til de fire mannfolkene (eller noe) som leser her inne: Ikke send dickpicks. Peniser som ikke sitter på en kropp man er glad i, er intet annet enn lite hyggelig å få i fleisen.

☔️ Ville vært for dumt å ikke nevne eksamensperiode i dette innlegget. Mer spesifikt: Den følelsen man (jeg) får i eksamensperioden. Jeg skal prøve å beskrive den: Ingenting annet i verden betyr noe. Alle i hele verden sitter bare og venter på å få vite hvordan det gikk på min eksamen. Hvis det går dårlig så kan det hende at verden går under. Og samtidig så vet man at den følelsen er 100% bullshit. Det er en veldig forvirrende følelse. Den fine kjolen jeg har på meg er fra Floyd, og den skal jeg ha på meg når jeg skal ut og spise med kjæresten min i kveld. Du finner den HER!

Hvis du har en sommerfest i kalenderen, eller som meg, liker å kle deg i fine sommerkjoler i hverdagen: Ta en kikk HER. Floyd har så vanvittig mange fine sommerkjoler nå – fine i pris og helt normale i størrelsen.

Og ikke glem å gi meg noen paraplyer i retur, hvis det er noe som har irritert deg den siste tiden. Du vet jeg liker det! 😽

PARAPLYER PÅ EN MANDAG

Det er mandag, og sola skinner. Så kanskje det er dårlig timing å pøse ut noen paraplyer. Men balanse er viktig, så her kommer de uansett 💕☔️ Når folk starter på en setning, for så å gå og gjøre noe annet. Gravlyset er en av dem. Han kan gå forbi meg mens han sier: Du, jeg tenkte på en ting… Og så går han på DO?! Før han kommer tilbake for å fullføre setningen. Det gjør meg hissig som et villsvin, og jeg får lyst til å ta betalt for å være i dette forholdet 🖕🏼

☔️ Mørkt sengetøy er virkelig satans verk 👹  Trodde det skulle gå bra nå som jeg ikke har et kjæledyr, men nei. Det ser skittent ut etter fem minutter, hvert eneste støvfnugg vises, og man føler at man ligger og ruller i et støvbad. Hvitt sengetøy for life.

☔️ Måker er en evig paraply. Jeg har egentlig funnet meg et nytt sushisted, men for å komme dit må jeg gå forbi et skikkelig måke-område. Problemene starter når jeg skal gå hjem igjen med sushien. Jeg kan ikke beskrive det noe bedre enn: Frykt. Klar for å slenge fra meg sushien og løpe når som helst. Så nå har jeg jo sluttet å gå dit 🍣 💔

☔️ Å være deltidsstudent. Det er så lett å “glemme” og nedprioritere. Og fakta er: Studiene er det minst viktige i livet mitt akkurat nå. Jeg hater å gjøre ting halvveis, så jeg har absolutt vært inne på tanken om å slutte. Men jeg plages av tanken om at det kan bli veldig viktig for meg en dag 💭

☔️ Jeg tror jeg holder på å entre pollen-klubben! 🤧 Og jeg som alltid har vært så fornøyd med at jeg slipper akkurat det. Vel. Nå nyser jeg morgenkaffen utover hele senga og blør neseblod på trening. Og så gråter jeg konstant, det er slitsomt å holde øynene oppe. Men inntil videre så velger jeg å late som ingenting, og tenke at det kanskje er tilfeldigheter…

☔️ VG.no. Faen så fordummende noen ganger. La meg ramse opp noen av dagens overskrifter. Dette er de fem beste diettene. Paradise-deltagere kledde av seg og rømte. Bør man godta utroskap? Slik gikk det med Dr. Phil. Hvordan snu en partner som vil gå. Kjendisene som ble hentet opp fra graven 👀

☔️ Dette er en paraply til en dame som sikkert aldri kommer til å motta den. Men det er lov til å håpe. Jeg stod i køen på H&M. En sånn kø som fordeler seg i to kasser, man går dit det blir ledig. Om systemet er sånn til vanlig vet jeg ikke, jeg fulgte bare de 15 menneskene foran meg i køen. Endelig nærmer det seg min tur, og en kjerring med hjemmelaget smykke og bollesveis prikker meg på skulderen og spør hvilken kø jeg står i. Jeg svarer med et smil at jeg tror bare det er én kø, så jeg går dit det blir ledig. Hun hever de svartmalte øyenbrynene sine, legger hodet bakover og ler. DIN LURING, roper hun høyt nok til at alle hører det. Og så dulter hun seg foran meg i køen. Jeg ble så sjokkert og varm at jeg ikke klarte å foreta meg noe. Etterpå ønsket jeg over alt i verden at jeg hadde tatt tak i bollesveisen hennes og dratt henne helt bakerst i køen. Hva er galt med folk, hvem har oppdratt disse menneskene?! 😭Har du noen paraplyer til meg i dag?! Kom igjen, jeg vet at jeg ikke er den eneste med noen negative tanker denne mandagen. 

Ellers er alt tipp topp. Jeg er i full gang med å rydde i skuffer og skap til visning. Benytter anledningen til å fylle søppelsekker til Fretex, og til å pakke vekk vintergarderoben. Kommer tilbake senere i dag med boligannonsen vår btw 😀

Nå skal jeg rydde videre, så vi snakkes etterpå!

PARAPLYER TIL LUNSJ

Jeg oppdaget nettopp at jeg har skrevet paraplyer siden 2012. Hvor sjukt er dét?! Vel, det er i hvertfall en hyggelig tradisjon. Alltid godt å spy ut noen irritasjoner, og legge dem bak seg. Jeg har hørt blogger etter blogger si at: Hvis boka mi hjelper bare én person, så har jeg oppnådd det jeg ville. Så da vil jeg si at: Hvis paraplyene mine banker litt folkeskikk inn i bare én person, så er mye gjort.

Det er på tide med noen nye paraplyer! Notatene på iPhonen er samlet sammen, og her er mine irritasjoner den siste tiden. ☔️ Folk som ikke knyter igjen søppelposen sin! Hvor lat og gris er det mulig å bli?! Å gå med søpla ville vært en mye hyggeligere opplevelse for alle, hvis vi slapp å se andres middagsrester, brukte bind og what not.

☔️ Dette punktet er nok svært lite politisk korrekt skrevet, men i mangel av bedre ord: En narkoman som går rundt i Tønsberg og tigger som en storkar. Kunne du kjøpt en sixpack med julebrus til meg? Kunne du blitt med til minibanken og tatt ut 200? Altså. Jeg klør i munnen etter å gi ham noen velmente råd, hadde han vært hakket mer beskjeden så hadde folk kanskje hatt lyst til å hjelpe ham.

☔️ Mennesker som mangler den lille ekstra-antennen på hodet, når de er ute og shopper. Hvis du skal ha pakket inn varene dine som fire forskjellige gaver, kast et medmenneskelig blikk rundt deg. Kanskje det står en bak deg i køen som bare skal kjøpe én ting og løpe videre? Kanskje kravstort av meg. Men jeg gjør i hvertfall det, og skulle oppriktig ønske at flere var som meg.

☔️ Sangen Perfekt av Bendik. Jeg kan bare ikke fordra den, og det er alltid den første sangen som spilles av når mine egne lister er ferdig. Why, man.

☔️ Fremmede som tagger meg i konkurranser på Instagram. Tror de at jeg har så mye action på Insta at jeg ikke legger merke til det, kanskje? Tag 3 av dine ekte venner i stedet, de tilgir deg sikkert.

☔️ Truser i fæle farger, som følger med på kjøpet når du kjøper en truse du syns er fin. Hva er greia med sånne 2-pakninger og 3-pakninger? Noen som ville være sikre på at alle har noen fine og noen stygge truser i skuffen sin? De er også skyld i at samboeren min spretter rundt i turkise bokershorts halvparten av tiden. Hjelp…

☔️ Jeg er ikke ferdig med truser enda: Trusebord i butikker. Du vet, når trusene er lagt i ryddige bunker på et bord, og du må grave deg gjennom hele haugen for å finne størrelsen din. Jeg må som regel grave meg gjennom både XS og S før jeg kommer til min størrelse, og når jeg er kommet frem… Da ser bordet ut som en slagmark. Høflig som jeg er, blir jeg selvfølgelig stående og rydde som om jeg stod på butikkens lønningsliste. Men hallo. Finnes det ikke en bedre løsning for alle parter?

☔️ Og for å forsvare bildebruken i dette innlegget: Når alt du har lyst på er en greasy burger, og den du er ute og spiser med sier ordene: Jeg tror jeg skal ha en kyllingsalat. Har du noen ferske paraplyer som du brenner inne med? Del dem med meg, jeg er full av forståelse!

Nå skal jeg ut i snøværet og kjøpe meg en bikini – en paraply i seg selv…

UNDER MY UMBRELLA

I dag er det én uke til muntlig eksamen, og jeg leser som en psycho. Tenkte det kunne være et fint avbrekk å hamre noen paraplyer ned på tastaturet, det har jeg ikke gjort siden… Sist jeg gjorde det. Og da havnet paraplyinnlegget dessverre på forsiden av VG. Jeg er under gjennomsnittet interessert i å havne på forsiden av VG, så vi får håpe det går bedre denne gang.

Ok, lets go, paraplyer.

☔️ Bloggere som fortsetter å fronte plastisk kirurgi og kosmetiske injeksjonsbehandlinger. Er dere seriøse?! Nå, etter alt dette fokuset som har vært? Èn ting kan jeg love deg. Om jeg så installerer en silikonpupp i panna og alle ser det, så kommer jeg aldri til å skrive et eneste ord om det. Det er faktisk bedre å være uærlig (unngå å nevne det), enn å sette griller i hodet på unge mennesker som aldri før har tenkt over at det kanskje kunne vært litt fint med en silikonpupp i panna. Nei, fy søren for en smålig måte å skaffe seg oppmerksomhet på. Måtte silikonen sprekke og leppene begynne å henge.

☔️ Gjerrige TV-serier. Altså, å følge med på serier hvor det slippes én episode i uka. Hva skjer a, Orderud?!

☔️ Folk som er livredde for å bli lurt på matbutikken. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har stått i kø, og hørt en smilende kassearbeider spørre: Vil du ha kvittering? For så å se at kunden nærmest manner seg opp og sier: JA, det må jeg ha?! Med spørsmålstegn og utropstegn. Som om hun bak kassa har prøvd å lure vedkommende for penger, og beviset finnes på kvitteringen. Bare takk ja til den jævla kvitteringen på en vanlig måte og kom deg ut.

☔️ Mørket. Det er jo mørkt så å si hele dagen! På bildene i dette innlegget er jeg faktisk pottesur pågrunn av mørket, vært ute og prøvd seg på ei litta shoot da vettu. Burde vært september hele året.

☔️ Når forelesere snakker usammenhengende, og har fire digresjoner før de kommer frem til poenget. Det er sikkert helt greit hvis man er et vanlig menneske som sitter og bare følger med – men jeg har en hjerneskade som gjør at jeg liker å notere hvert eneste ord som blir sagt. Så, kanskje det er jeg som er problemet. Digresjoner roter virkelig til notatene mine. Kanskje jeg burde notere mindre?

☔️  Folk som ler etter hver eneste setning. Jeg er usikker på om jeg har kjørt denne paraplyen før, men den siste tiden har jeg vært borti så mange slike tilfeller/mennesker at jeg i såfall bare må beklage ekkoet. Lite gjør meg så ukomfortabel som mennesker som ler etter hver setning. Gjerne før de begynner å snakke også. Sist jeg var syk, var jeg hos en ung lege – og jeg har stor tro på yngre leger. Men jeg var skikkelig dårlig og nesten på gråten, og der satt han og lo usikkert etter hver replikk. Høflig som jeg er, følte jeg at jeg måtte smile og små-le litt tilbake. Hehe, ja, kjempemorsomt at jeg sitter her med blemmer over hele kroppen og holder på å klø meg i hjel – og at du sier at du ikke kan hjelpe meg mens du fniser usikkert, som om det er jeg som er den dumme av oss. Jeg løp rett til fastlegen min etterpå, og han slappet heldigvis helt av i smilemusklene.Nå skal jeg lese litt til, og så lurer jeg jammen på om ikke jeg skal komme meg på trening. Det begynner å bli lenge siden sist, men jeg vet jo hvor godt det er for hodet mitt.

Har du noen paraplyer på lur? Ut med dem, jeg vil mer enn gjerne høre!

ÅTTE PARAPLYER

•••UNDER MY UMBRELLA •••

☔️ Å bo i leilighet. Og det kommer fra meg som alltid har tenkt at jeg kom til å velge leilighet fremfor hus! Men seriøst. Det tar brodden av en opphetet kjærestediskusjon når man må løpe rundt og lukke dører, vinduer og luftventiler før man kan fortsette med argumentene sine. Det er noe dritt å ikke ha lyst til å bruke terrassen sin fordi folk som går forbi ikke skjønner hva privatliv er fornoe, og bestemmer seg for å slå av en prat. Er man på sin egen terrasse, så er man hjemme. Bak en låst dør! Lat som om du ikke ser meg! Jeg sitter med håndkle på huet og nyter en yoghurt, jeg vil IKKE snakke om været. Sånn ellers går det bra.

☔️Jeg prater med glede med alle som fikser, duller og steller med meg. Frisører, negldamer, vippedamer og hele regla. Men når massøren trekker pusten og spør: har du gjort noe hyggelig i sommer, da? Da får jeg lyst til å grine. For da forteller jeg om sommeren min og sender høflige spørsmål i retur. Og vips, så var den tusenlappen av en avslapningstime over.

☔️ Kontanter. Kontanter, altså fysiske penger, er en svært liten del av livet mitt. Men det hender jo at jeg finner en gammel slant i en skuff eller en veske – og her om dagen prøvde jeg å betale med en dansk hundrelapp. Så jeg vet tydeligvis ikke hvordan penger ser ut lengre. Følte jeg ble mistenkt for svindelforsøk, og det ble litt mye for meg å takle.☔️ HPV-vaksina. Først var jeg snurt fordi jeg er tre måneder for gammel til å få den gratis, og må punge ut 4000 kroner for tre sprøytestikk. Men  lærte jeg at den noen av dere (som er født i 1991 og senere) får gratis, er en rævva vaksine. Så jeg hadde altså valgt å betale for den bedre, selv om jeg ble tilbudt den gratis vaksinen. Hvor er paraplyen her, spør du. Paraplyen er: Skal du gjøre noe, så gjør det ordentlig. Og vårt lille rike Norge kunne vel gjerne spandert på folket en skikkelig vaksine. Edit: Nei, gratisvaksinen er ikke farlig. Det er bedre å ta den enn å ikke ta noe. Men les deg opp, og betal for Gardasil 9 hvis du har mulighet. Takk for meg. 

☔️ Å stå opp tidlig for å dra på skolen. For å være helt ærlig, så tror jeg ikke at jeg er i stand til å lære noe før klokka er ti.

☔️ Når du så vidt har rukket å slenge en tånegl over dørstokken i en klesbutikk, og blir spurt om du trenger hjelp. Sorry, jeg vet det er utakknemlig. Men kan jeg bare få komme inn i butikken først, og se hva dere har i hyllene?

☔️ At jeg har begynt å sette pris på quotes. Hele tre steder i leiligheten har jeg av egen fri vilje, hengt opp ord på veggene. Hvor skal dette ende? Har alltid følt meg bedre enn mennesker som holder på med quotes, så nå merker jeg at jeg er forvirret.

☔️ At kjæresten min alltid får akutt behov for en skikkelig kinn-klem rett etter at jeg har badet trynet i dyre kremer. Det slår liksom aldri feil! Spørs om ikke hudkremene snart må gå fra felleskortet… Og så bruker han shampooen min som kroppssåpe, hvis jeg har glemt å nevne det. Tusen takk til Gravlyset som tvang meg til å blogge nå. Jeg rev av meg all shellacen på tærne i et forsøk på å vri ut noen paraplyer.

Hvis du har noen paraplyer å dele med meg, så tar jeg i mot dem med GLEDE 

UNDER MIN PARAPLY

Da jeg var ute og surfet på brøytesnø tidligere i dag, kjente jeg at det var den perfekte dagen for å formulere noen paraplyer. Snø og sykdom setter meg virkelig i den rette stemningen for å spy ut litt vonde ord om medmennesker og omgivelser. Tut og kjør!

Mennesker som går bak meg på fortauet, og legger seg helt oppi rumpa på meg. Så holder de nøyaktig samme tempo og blir gående og puste meg i nakken. Kan du bare GÅ forbi?! Jeg opplevde dette i dag, og tenkte at mennesket bak meg burde være takknemlig for at jeg ikke gikk rundt med balltre. Neida! Joda.

Parfymen til kjæresten min. Jeg brukte den som luftfriskner da jeg hadde diaré i Thailand, så nå lukter han liksom… Bæsj.

Folk på fly som ikke tar i mot beskjeder fra personalet. Jeg skjønner at det er gammeldags å be om at mobiltelefoner blir skrudd helt av, men blir du bedt om det så gjør du det faen meg bare. Fra Bangkok til Koh Samui måtte jeg sitte alene med et søskenpar. De ble bedt om å skru av telefonen fire ganger før take off, men ga fullstendig blaffen. Jeg ble så hissig at jeg mannet meg opp og sa i fra til dem. Hva tror du at de gjorde? Fortsatte å trykke på telefonen, så klart. De tok seg ikke engang bryet å sette på flymodus. Hadde mest lyst til å åpne nødutgangen og hive dem ned i Det indiske hav.

Butikkansatte i klesbutikker som henger i gardinene på prøverommet som små apekatter. Hvordan går det der inne?! Vel. Jeg har snart fått av meg ytterjakka, så foreløpig går det så det suser.

Å stå med takeaway-pizza og vente på grønn mann. Etter at jeg flyttet til Vinderen er lyskryss blitt en stor del av livet mitt, og jeg tenker faktisk at det burde fantes en takeaway-knapp ved alle fotgjengerfelt.

Når folk som jobber i butikk er gjerrig på poser. Jeg ser du har en pose, skal du virkelig ha en til? Ja, det skal jeg. Jeg legger ikke en klase tomater i samme pose som en ny, dyr kjole – men sånn ellers så lover jeg at jeg ikke er et miljøsvin. Slutt å dømme meg, onde menneske.

Onepiece koseplagg. Jeg tisser alltid på dem, klarer liksom ikke å la være. Helt utrolig at ermene klarer å havne i do, samme hvor fokusert jeg er på at denne gangen skal jeg lykkes.

Hvordan sier man dette uten å virke som et grusomt menneske… Hotellansatte i Thailand, som nærmest kaster seg ned på bakken eller klistrer seg inntil veggen når du kommer gående forbi. Hallooo, jeg er ikke kongen. Og jeg er heller ikke to meter bred. Det er fint plass til oss to likeverdige mennesker på denne stien. De får meg til å føle meg som om jeg er motorsagmassakren som kommer gående med motorsaga mi over skulderen.

Bildene i innlegget har forresten ikke noe annet formål enn at den som leser skal føle at jeg byr på meg selv og mitt glamorøse liv. Og så har jeg ikke lyst til å bli tatt bilder av i dag, for jeg ser ut som noe som har gått ut på dato. Eventuelt vært fanget i en kjeller litt for lenge.

Nei, nå vil jeg veldig gjerne høre noen av DINE paraplyer! Hva har irritert deg de siste dagene? Ikke la meg sitte her og være sær alene 

PARAPLYER PÅ FARTEN

Hei fra toget! Jeg er på vei hjem til Tønsberg, hvor jeg skal bruke dagen på å se familie, et par venner og på å gjøre unna noen ærender. I dag ser det ut til at alle oppfører seg pent på toget. Ingen lukteoster eller skrikerunger som er blitt fortalt at de er verdens midtpunkt. Men jeg føler likevel det er blitt en tradisjon å spy ut noen paraplyer når jeg sitter på tog, så vi kjører på!  Processed with VSCO with a5 preset Overambisiøse mennesker i sosiale medier, som bare ikke klarer å styre seg. De legger gjerne ut inspirerende quotes, og fremstår som hobbycoacher der de svømmer rundt i fraser som de mest sannsynlig ikke klarer å leve opp til selv. Keep pushing. Sky is the limit. Go the extra mile, its never crowded. Hard work pays off. Your only limit is you. Vel, her er en quote i retur: la meg leve bro. 

Reklamen jeg får i posten. Må si jeg begynner å savne de gode, gamle brosjyrene fra XXL og Meny. Her er hva jeg får: Kjære Tjuvholmen-beboer. Visste du at naboleiligheten er til salgs til kun én trillion kroner? Er det på tide å bytte ut din fire måneder gamle Mercedes? Meld deg inn på vårt lokale treningssenter til kun 30.000 i året! Og dette er så vidt satt litt på spissen. Jeg vil heller vite når det er 10-kroners marked på matbutikken! 

Å prøve ringer. Da snakker vi svette på ryggen og hjerte i halsen. Jeg har ikke de lange, smale fingrene jeg gjerne skulle hatt. Så da min nye kjæreste ga meg en ring i bursdagsgave, hadde jeg lyst til å dø rett før jeg satte den på fingeren. Den passet heldigvis. I går gikk jeg innom en butikk for å kjøpe meg enda en ring – jeg var så redd for å prøve at jeg droppet hele greia og bare: jeg tar den jeg, thanks, bye. Den passet heldigvis den også. Nesten, i hvertfall.  Processed with VSCO with a5 preset Når du har meldt deg på en treningstime med skikkelig lang ventetid, har god samvittighet fordi det er tanken som teller, og så får du den grusomme varselen opp på telefonen: du har fått plass på gruppetimen. Neiii, det var jo ikke det som var planen!

Dyrevideoer på Facebook. Som om det ikke er nok av dem i feeden, sender pappa sånn cirka fire i uken for å være sikker på at hele familien får dem med seg. Tusen takk, men hvis behovet for å se på morsomme hunder skulle melde seg, så er jeg begavet nok til å vite hva jeg skal søke etter på YouTube.

At Spotify har bestemt seg for å begynne å spille random fjåsemusikk når din egen spilleliste tar slutt. Det har hendt mer enn én gang at jeg har følt for å forsvare meg: du, det der er IKKE min musikk. 

Hvordan skal jeg si dette uten å bli drapstruet… Jeg syns det er flott at mennesker har en hjertesak eller ti, og mange har sterke følelser hva angår pelsindustrien. Noe jeg virkelig kan forstå. Og man kan ikke redde hele verden, så okey: du er i mot pels, men du har en hel garderobe med skinnsko og skinnvesker. Jeg dømmer deg ikke, man kan ikke være perfekt på alle områder. Men så lenge du også har på deg dødt dyr: stå faen ikke og fråd meg i ansiktet med tilhørende pekefinger fordi at vinterjakken min har pels rundt kragen. Det du har på beina er dyrehud, så kanskje vi kan slutte å peke på hverandre og konsentrere oss om hva vi selv gjør for miljøet og for menneskeheten. takk for meg. Processed with VSCO with a5 presetDet var det for denne gang. Nå gleder jeg meg til å vandre rundt i Tønsbergs gater i finværet, til å se noen mennesker jeg er glad i, og ikke minst til å spionere litt på leiligheten min som sikkert begynner å ta form. Ha en fin dag, alle sammen! 🙂