EN LITEN DOSE PARAPLYER

Jeg har notert flittig på iPhone-notater hver gang noe har rykket ved irritasjonsnerven min, her er noen ferske paraplyer: 

♦ Sterk vind som treffer deg midt i bakhodet så du får måne baki der, og løvetannsveis foran. HVA faen, hvis det er lov å si. 

♦ Når du er på vei bort til en fotgjengerovergang, og ser at det står en person der og venter fra før. Så tenker du yes, jackpot, da slipper jeg å stå og vente dritlenge. Og så rekker du bort dit før det blir grønn mann, og tenker enda mer yes. Men så blir dere stående der i evigheter, før du skjønner at det dumme mennesket ikke har trykket på knappen. Så du må trykke på knappen selv, og vente enda lengre… 

♦ Folk som inviterer deg til helt usannsynlige “kampsak”-grupper på Facebook. For eksempel: vi som vil ha Victoria’s Secret i Lillehammer! Nå var det bare et eksempel altså, men dere skjønner greia. 

♦ Folk som reker gatelangs og røyker. Etter at jeg begynte å snuse igjen, får jeg helt brekninger av røyklukt. Og det hender ganske ofte at jeg går bak noen som røyker på et fortau. Altså. Hva kan man gjøre, annet enn å gå kappgang forbi dem, gi dem et blikk og lage et par brekningslyder før man strener videre. 

♦ Å være i dårlig form. En måned uten trening, og kroppen min funker dårligere enn en 90-åring sin. Jeg syns det er så vondt å trene for tiden at jeg vurderer å gå på do og grine hele treningsøkten. 

♦ Å sove i samme seng som noen andre. Det skremmer meg at jeg ikke kan fordra det. Er det innafor å ha eget soverom man kan rømme til når man eventuelt får en samboer?

♦ Å gå gjennom saker og ting på grunn av selvangivelsen, bli gjort klar over hvor sykt mye skatt jeg betaler – og samtidig vite om snylter på staten. Får lyst til å ringe dem og si at de er nødt til å si takk og kjøpe noe fint til meg, for det er faktisk jeg som forsørger dem. Jeg hater dem. 

♦ DETTE PUNKTET ER VIKTIG: folk som har mobilen sin på vibrering generelt. Jeg hater dere og. Og enda mer når dere har denne vibrerende dritten liggende på pulten under forelesning, og lar den ligge der og dure mens 16 meldinger renner inn. 

♦ Når foreleserne på skolen snakker om blogg, og folk bare “eeeey” til meg. Som om det var faren min det var bilde av på sliden. Og tro meg, det er mye blogg på skolen. Mye Fotballfrue-slides. Noen ganger lurer jeg på hva foreleserne skulle snakket om hvis ikke Caroline Berg Eriksen hadde tatt et par spanske, og hvis ikke Andreas Lubitz hadde kræsjet det Germanwings-flyet. 

♦ Å IKKE KUNNE GÅ I TRANGE KJOLER UTEN Å SE UT SOM JEG ER GRAVID I 5. MÅNED!!! 

Meg som mammablogger. Takk for meg! 

PARAPLYENE ER TILBAKE

Ai ai, det blir jo bare vanskeligere og vanskeligere med disse paraply-innleggene. Å stadig finne nye ting som irriterer en i hverdagen. Er jo blitt så ekkelt positiv med årene! Kanskje det kunne vært en paraply. Men på “notater” på iPhonen har det likevel samlet seg opp et lite knippe, og nå tenkte jeg det var på tide å dele dem med dere. Del gjerne noen av dine paraplyer i kommentarfeltet, det hjelper å få det ut altså 🙂 

♥ Ei litta Subway. Du vet når du en sjelden gang går på Subway for å kjøpe lunsj når du er skikkelig sulten og skikkelig slapp…? Og så skjærer vedkommende bak disken baguetten i to fordi du bare skal ha en halv, og så klarer han ikke å skjære på midten og så får du den lille skalken…? Nedtur. 

♥ Toalettvenninner. Når man er på vors eller på byen, og skal gå for å tisse. Den personen som alltid river tak i armen din og overdøver musikken med setningen JEG BLIR MED DEG! La meg gå på do i fred! Jeg vil ikke stå og se på at du tisser på to kvadratmeter. Du kan gjerne stå og smøre lipgloss utover hele ansiktet ditt mens jeg er på do, men kan jeg please gå ut før du må tisse? 

♥ Sene nachpiel. Når du har vært litt gæren, og ligget oppe og sett på en TV-serie helt til klokken to om natta, og så starter naboen nachpielet sitt halv 3 når du endelig har revet deg løs og bestemt deg for å sove. Da er det bare å kikke videre… 

♥ Kvinne parkerer bil i mørket. Jeg HATER å parkere. Da jeg tok lappen på en uke, serverte kjøreskolen meg en fancy bil hvor man bare kunne trykke på en knapp og så parkerte bilen av seg selv. Så det ble ikke så mye øving på det å parkere. Satte veldig pris på det egentlig, for jeg kan nok aldri bli noe talent uansett. Å skulle parkere alene ute i mørket uten “ring en venn”-muligheter, er blitt noe av det verste jeg vet. Alltid gøy dagen etter å se hvor skrått jeg parkerte kvelden i forveien. 

 Folk som glaner på deg når du ser på TV. Det finnes en type mennesker som glaner på deg når du sitter og ser på TV med dem. Som om de ser bort på deg for å se hvordan du reagerer på det som skjer på skjermen. Jeg pleier å late som om jeg ikke ser det, men neste gang det skjer skal jeg spørre. Hvorfor sitter du og glor på meg? 

♥ Folk som snakker mye når dere ser på TV sammen. Okey, enda et punkt om TV-titting. Jeg liker egentlig best å se på TV alene, jeg. I hvertfall hvis det er noe jeg er interessert i å følge med på. Det virker som om folk har det så sykt travelt med å fortelle om livet sitt når det er noe spennende på TV. Slutt med det! 

♥ Kevin. Er det det han heter, han som røk ut av Paradise Hotel forrige uke? Ja, jeg ser på Paradise, det er min guilty pleasure. Men dette Kevin-mennesket er noe av det mest irriterende jeg har sett og hørt. Snakk om å bare digge seg selv skikkelig. Jeg har ikke noe i mot folk som er fornøyd med seg selv, men når det forekommer uten grunn og når et menneske er uærlig og usnilt i tillegg, kjenner jeg at det rykker i paraply-muskelen. Æ har fint smil, bruuune øya… Altså. Jeg har en egen gruppechat om det opplegget der med venninnene mine. 

♥ Kassafolk som ikke sier hei og hadet. Unnskyld at jeg er her altså, jeg må bare ha grønnsåpe i dag skjønner du… 

♥ Overdreven yrkesstolthet. Ja, nå snakker vi gutter/menn her. En periode var jeg litt involvert med en… La oss si at han var psykolog da, for å ikke henge ut stakkaren. Hver gang han skulle fortelle noe om seg selv eller hva han gjorde, ble det sånn; jaja, nå skal denne psykologen gå og få tak i noe middag. Blir ikke noe fritid på denne psykologen i helgen. Kjente at psykolog var et jævlig dårlig eksempel, men dere skjønner hvor jeg vil hen. Jeg måtte slutte å svare til slutt, ble så creepy. 

Er det noen dere kan skrive under på? 🙂 

7 GRUNNER TIL Å DATE EN BLOGGER

Er dere på Tinder? Sukker? Den slags? Jeg har en profil på Tinder. Spør du meg hvorfor, kan jeg ikke gjøre annet enn å trekke på skuldrene. Kanskje er det kjedsomhet, kanskje er det nysgjerrighet, kanskje er det ingen grunn. Det hender at jeg begynner å snakke med noen der inne, men jeg mister interessen like fort som når jeg ser en fugl fly forbi vinduet. Løper liksom ikke og spør hvor den skal. 

Men så vet jeg heller ikke om det er fordi jeg er totalt likegyldig, eller om det er fordi jeg syns det er sykt kjipt når spørsmålet kommer. Spørsmålet som alltid kommer; hva driver du med da? Og da skjønner jeg selvfølgelig at de sikter til hva jeg tjener penger på, ikke om jeg drikker te, ser på TV eller akkurat har lagt meg. Så i stedet for å svare “du, jeg blogger jeg, og hvis du vil så kan du lese om hver eneste tanke jeg har hatt i hodet siden jeg var 16 år gammel på idawulff.com”, så bare slutter jeg å svare. Lar være å sjekke Tinder på et par uker, fram til jeg kjeder meg på bussen neste gang. 

Vel, ingen grunn til bekymring. Neste gang noen spør hva jeg driver med skal jeg stolt redegjøre for hva jeg driver med. For nå er den her, listen over “GODE GRUNNER TIL Å DATE EN BLOGGER” 

♥ Gavedrysset. Vi kan få gaver i posten hver eneste dag, om ønskelig. Med andre ord trenger du verken pante tomflasker eller slite ut Mastercardet for å kjøpe gaver hver gang det er “ukesjubileum”, ett år siden første kyss, sølvbryllup eller hva nå enn det skulle være… Er du ekstra heldig med bloggeren du dater, er hun drit lei av å i det hele tatt motta gaver! Det må likevel advares mot den type bloggere som går på alle eventer for å røske til seg en goodiebag, å date dem kan være dyrere enn å date en ikke-blogger

♥ Pene venninner. Bloggere har som regel mange pene venninner, og disse pene venninnene er gjerne nøye dokumentert hånd i hånd med noen fine ord om verdens beste venninner. Dermed kan du og kompisgjengen din ganske tidlig i prosessen finne ut hvem som skal kapre hvem på neste sosiale sammenkomst. 

♥ Et veldokumentert liv. Hører stadig folk som klager på at “åh, vi har så få bilder fra sommerferien i Hellas” eller “søren, skulle ønske at vi hadde filmet lille Per sitt første skritt, første ord, første gulp”. Frykt ikke! Med en blogger på hodeputen ved siden av deg, vil du ha både bilder, videoer og collager fra hver minste detalj i livet deres. Om det er nymalte vinduskarmer, forlovelsesring på fingeren, utbytting av sokkegarderoben, fest eller ferie. You got it! Hvis hun tar bilde av deg på første date; leave the building. 

♥ Hjemmeværende med full lønn. Ja, det er fullt mulig. Så for deg som ønsker en hjemmeværende kone som i tillegg bidrar til pengekassa, en blogger kan være tingen. Kanskje bidrar hun mer til pengekassa enn deg, til og med. Når du kommer hjem fra jobb kan du forvente et skinnende rent hus, duften av nybakt glutenfritt-laktosefritt-lavkarbo-brød, gourmetmiddag på bordet, tente lys og nyvaskede unger som har gjort leksene. Ikke vær lei deg for at det ikke er gjort for din skyld. Selv om det er gjort for bloggens skyld, er det du som får nyte godene. Og prisen å betale for det er vel ganske lav. Alle tåler vel et kamerastativ og en selvutløser-fjernkontroll ved middagsbordet når maten smaker så innmari godt? 

♥ Masse gratis stæsj. Som mann i 2014 og utover, er det grunn til å tro at du er en liten smule forfengelig. Ansiktskremer, bodylotion, barberhøvler, barberskum, hårvoks, nesehårklipper… Sånne ting kan være ganske dyrt. Men ei når det er en ekte blogger som står og pusser tennene ved siden av deg hver kveld. Bloggere kan få sånt gratis, kanskje trenger du aldri å betale for en barberhøvel igjen, noensinne!

♥ Gladlaks. Bloggere er alltid glade og stort sett positive til det meste. Livet er perfekt! Utad. Men her skulle vi jo ramse opp fordeler ved å date bloggere, så da overser vi det faktum at disse store smilene gjerne slukner når blitsen er avfyrt. 

♥ Matglede. Som jeg så vidt var inne på i punktet “hjemmeværende med full lønn” er det mye god mat å få. Bloggere kan lage mat hele dagen de, for å kunne dele oppskrifter som ser fine ut på bloggen. Ulempen er at både du og barna må sitte stille som pinner mens frua tar bilder av maten, og faren for at den blir kald er stor. MEN, det er viktigste er jo ikke at maten er varm!

Ulempene med å date en blogger tar vi i et annet innlegg, eller hva? Ser ingen grunn til å dra alle disse nyttige fordelene ned, da jeg faktisk har brukt en hel time på å komme på dem. Hard dag på jobb. 

DRIT I STILLHET OG KOMFORT

Åh, enda et klageinnlegg på sosiale medier fra en pendler som er sinna på tog, tenker du. Neida. Dette er ikke et klageinnlegg. Jeg innrømmer at jeg har bannet høyt over er par innstilte tog. Fått isbart og stive ledd mens jeg har stått ute i vinterkulda og ventet håpefullt. Fått en urettferdig bot eller to. Blitt hostet på av mang en småbarnsmor som har så fulle hender at det å holde seg for munnen er langt i fra førstepri.

Men det er ikke et klageinnlegg. Jeg bare tenkte på en ting; NSB flotter seg jo med både stillevogn og komfort-vogn. Stillevognen for de som vil ha det stille, bortsett fra at det aldri er stille. Om det ikke er en på 70+ som skriker skranglete inn i en forstørra mobiltelefon, så er det en jævel med tett hue som ligger med hodet bakover og snorker om kapp med verdens mest høylytte snorker. Komfort-vogna har jeg ikke helt skjønt vitsen med. Internett, stikkontakt og ålreite seter er det jo over alt på de nye togene, så å betale 90 kroner ekstra for en avis og en kaffe, ser jeg ikke helt vitsen med. Tipper det finnes mange steder som har bedre kaffe enn NSB, og hvor den heller ikke koster 90 kroner. Avisene leser jeg jo på iPhonen uansett.

Så, ettersom stille- og komfortavdelingen ikke er spesielt imponerende, har jeg kommet opp med forslag til nye vogner som NSB bør vurdere. Vi bare kjører i gang. Eller toger, da:

Spisevogna. Vogna for de som vil spise. Ingenting er som å komme litt uggen, trøtt og gretten på toget klokken 6 om morgenen, og uheldigvis havne ved siden av et frokostmonster. Frokostmonsteret har slått på stortromma, og spandert på seg baguett med egg, reker, majones og en eller annen fremmed lukt. Men det er ikke bare det som suger. Det suger også når man selv vil spise, men ikke tør. Fordi man vet hvor irritert man selv blir når andre gjør det.

Telefonvogna. SERR, hørte du hva han sa til henne? Det er bare HELT SYY -Hæ? … Hvaaa, du er ikke seriøs nå? Er det muulig, det er det sykeste jeg har HØRT! Når jeg blir tvunget til å sitte og høre på en slik samtale. Tror dere da at jeg klarer å konsentrere meg om artikkelen jeg prøver å oversette, eller tror dere jeg lurer noe inni helvete på hva som er det sykeste hun jenta har hørt. Gutter/menn som skylder penger og krangler i telefonen er også en slager. 

Mammavogna. Det er noe urovekkende med småbarnsmødre, spesielt de som har med seg flere av dem på toget mens barnefaren er på jobb. Det er som om de har så mange bekymringer at det ser ut som de ikke har en eneste en. Oi, der kjørte jeg inni siden på noen med barnevogna, samma det vel! Smerten den personen kjente kan ikke ha vært i nærheten av det jeg kjente under fødselen for et par år siden! Må hoste, jeg! Orker ikke å holde meg for munnen, folk har vel hørt noen hoste før! Kanskje jeg skulle tatt åsså skifta en bleie her i midtgangen? Eller kanskje jeg ikke skal skifte den bleia i det hele tatt, lukter jo ikke SÅ dritt.

Snorkevogna. Siden de som snorker i stillevogna ødelegger for alle andre, syns jeg det bør være en egen vogn for de som snorker. Ikke noe hokus pokus.

Glovogna. Mange kjeder seg på tog. Jeg skjønner det, noen ganger kjeder jeg meg også. Problemet er bare at mange som kjeder seg på tog bruker andre mennesker som underholdning. Og det er faktisk innmari vanskelig å sitte og slappe av når det sitter en person ovenfor deg i 4-seteren og analyserer deg, lurer på hvem du er, hvor du kommer fra, hvor du skal ta toget hen. Hva med en egen vogn hvor de som vil kan sitte og glo på hverandre?

Psyckovogna. Altså, her er det bare å utstyre vogna med tvangstrøyer, beroligende midler og munnkurv. I dag morges stod det en jævel av en tulling med verdens lengste tånegler og skrek om “homofile, innvandrere og søsken som likte å knulle hverandre i ræva”. Orker ikke engang utdype. 

Neglelakkvogna. De siste to månedene har jeg tenkt at toget egentlig er et perfekt sted å lakke neglene på. Men grunnet lukten, kan jeg selvfølgelig ikke det. Det ville bare vært toppen av frekkhet. Egen lakkevogn, anyone?

Fremmedvogna. Det finnes to type mennesker her i verden. De som elsker å prate med fremmede, og de som ikke gjør det. Med få unntak, så liker ikke jeg at fremmede på toget begynner å prate med meg. Det koster meg alt for mye. Og jeg SER dem med en gang. De går gjennom ild og vann for å møte blikket ditt, og når de har fanget deg, sier de et eller annet jovialt som tvinger deg til å le, smile og svare noe jovialt tilbake. Stemmer for en egen vogn til de som vil bli kjent med fremmede!

Alenevogna. Jeg skal ærlig innrømme at jeg på slitne dager setter veska i setet ved siden av meg, og ber en stille bønn for at nye passasjerer skal spare seg for en “er det ledig her?” og gå videre. Hvis de spør, så smiler jeg selvfølgelig overdrevent og oppfører meg som om veska havnet i setet i et utilregnelig øyeblikk. Men… Noen dager vil man bare være alene, til og med på offentlig transport. Hva med en vogn hvor alle setene står alene? Ett og ett sete? 

Ønsker du deg en av disse vognene? Eller har du forslag til andre vogner som NSB burde ta stilling til? 

13 GRUNNER TIL Å IKKE VÆRE TOPPBLOGGER

Jeg er sikker på at alle som har en vanlig jobb har en ting eller ti de irriterer seg over på arbeidsplassen. Tenk hvor mange paraplyer jeg kunne skrevet ned dersom jeg hadde en vanlig jobb. Frekke kollegaer, folk som ikke skyller ned etter seg på personaltoalettet, fulle søppelbøtter, tette neser og tung pusting på kontoret, en eim av råtten frukt og smelta Twist fra møterommet, alle de trege folka i kø foran vannmaskinen, den vonde men veldig økonomiske kaffen.

Nå kunne jeg jo mest sannsynlig ikke blogget om disse tingene uten å få sparken, men tanken er underholdende nok til at jeg har bestemt meg for å lage et paraply-innlegg om min jobb. Min jobb som blogger. Hvor kollegaer, bremsespor i dassen og smelta Twist er fullstendig fraværende. Derimot møter jeg på en haug av andre små og store “utfordringer” og irritasjoner, og dem tenkte jeg å dele med dere nå. Risikerer vel at ingen liker meg eller vil lese bloggen min etter dette, men ærlighet er jo så gøy.

♦ Å bli gjenkjent eller snikfotografert når man er på sitt verste. I køen på Mc Donalds dagen derpå. På T-banen med tårer i øynene, på vei for å dumpe en ubrukelig fyr. På stranda, i vannet, med dobbelthake og pupper på vift.

♦ Firmaer som sender meg mail og informerer meg om at jeg er en av de heldige utvalgte som får lov til å skrive om den nye shampooen (for eksempel) deres, og at jeg i tillegg får shampooen til odel og eie etter at jeg har skrevet om den! Please. Postkassa mi har vært full av shampooer siden jeg var 16, vil du kjøpe en annonse eller ikke? 

♦ Når du tilbringer tid med en person som hater å ta bilder av deg. Se for deg dette scenarioet. Sitter på kafé med en venninne, den egentlig usunne salaten deiset nettopp ned på bordet, og du vil forevige deg selv og salaten før du hugger innpå som en sulten bjørn. Så du gjemmer loffskiven som ligger og balanserer på kanten av tallerkenen og skyver glasset med brus ut av rekkevidde, før du spør pent om homo sapiens på andre siden av bordet gidder å knipse deg. Til svar får du en rynket nese og beskjed om at det er flaut å sitte og ta bilder ute i offentligheten. Skal slutte å gå på kafé med mennesker som ikke vil fotografere meg med salaten min!!!!

♦ Denne paraplyen hører sammen med den forrige. Folk som kun tar ett bilde. Ah, tusen takk. Jeg rakk verken å smile på den måten som gjør at ansiktet mitt ser smalere ut eller legge armen såpass tett inntil kroppen at jeg ser fire kilo lettere ut, men takk, strålende. Når noen bare tar ett bilde, ender man gjerne opp med å se slik ut:

♦ Når jeg møter nye mennesker som helt åpenbart vet hvem jeg er pågrunn av bloggen, og de later som de blir kjempeoverrasket når det tilfeldigvis kommer fram at jeg blogger. Nææææ’æææ?! Det ANTE jeg ikke! Så gøy! Har aldri vært innpå en eneste blogg, jeg! Nå høres jeg skikkelig innbilsk ut, men det er jeg ikke. Det er bare det at det er så innmari enkelt å merke om noen kjenner meg igjen, og jeg kan som regel se det etter to sekunders øyekontakt. Og så er det ikke så vanskelig heller, når noen understreker 17 ganger at de aldri har hørt om deg eller vært inne på en blogg. Hvorfor er det så flaut å være bloggleser, da? 

“Du er en helt annen person enn jeg hadde trodd, du er jo faktisk oppegående og skikkelig hyggelig liksom”. En strofe jeg gjerne får fra folk som har hørt om meg/lest om meg/lest bloggen min, og så møter meg i virkeligheten. Jeg skjønner at det er hyggelig ment, men det er ikke det. Det er ikke hyggelig at du dømte meg før du møtte meg. Fordommer har vi alle til en viss grad, men du hadde bestemt deg for at jeg ikke var en ålreit person. Det føles ofte ganske trist at jeg ikke kan gjøre et førsteinntrykk, for de fleste jeg møter har dannet et inntrykk av hvem jeg er på forhånd. Om ikke av meg, så av bloggere generelt.

♦ Når noen fotograferer sammenbruddet ditt fremfor å trøste deg. HEHE, mamma. Men bare når sammenbruddene handler om dobbelthaker, ettervekst og ingen-klær-å-ha-på-seg.

♦ Når jeg er med mine nærmeste venninner og drikker vin, finnes det ingen grenser for hva jeg kan si, le av og tulle med. Men med en gang jeg er med folk jeg ikke kjenner så godt, er det som om det skal snappes, filmes, dokumenteres eller følges ekstra godt med hver gang jeg gjør noe dumt eller flaut eller tullete. Se på bloggern, dette skal jeg sende på gruppechat til venninnene mine og så kan vi le av det i hele morgen. Dette punktet virket paranoid, men de som skjønner hva jeg mener, skjønner hva jeg mener. 

♦ Regnskap!!! Å måtte se hvor mye penger som settes til side til å betale skatt…. Jeg har alltid hatt regnskapsfører, og i tillegg har min kjære mor tatt seg av dette med skatt og moms – men for litt siden tvang hun meg til å bli med på prosessen. Helt ærlig? Jeg begynte nesten å grine. Ja, jeg vet at det er bra at vi betaler skatt, men det er faktisk for mye. Skulle ønske jeg kunne ha skattekort så jeg slapp å se det med egne øyne.

♦ De periodene hvor jeg er skikkelig lei, og bare har lyst til å legge seg under dyna og se på en TV-serie når jeg kommer hjem. Og så gjør jeg det, og tenker at; i det store og hele så er det bare en blogg, den kan vente til jeg har noe å gi. Men så ligger jeg der, da – med dyne og TV-serie og biter hull i leppa mi fordi jeg føler at jeg egentlig burde blogget. Og så ender det med at jeg får sår på leppa av all bitingen, og så kan jeg ikke blogge likevel for da tror alle at jeg har herpes.

Tippet dette bildet blir brukt neste gang media skriver om at jeg har vært gjennom et brudd eller lignende.

♦ Eventer. Altså, jeg går på event hvert skuddår. Det skal ganske godt gjøres å få meg til å komme. Som blogger burde jeg vel egentlig dra for å mingle med “likesinnede” og grafse til meg goodiebags, men det er ikke helt min kopp med te. Paraplyen er vel egentlig at jeg ikke liker å gå på event, for jeg har veldig lyst til å ha lyst. Jeg bare…. Nei.

♦ Når mamma bloggsnoker alt for mye. Leser i kommentarfeltet mitt og undersøker hvordan det ligger an med lesertallene mine. Jeg sjekker aldri lesertallene mine med mindre en kunde ber om å få dem tilsendt, for det er så skummelt hvor mange øyne som er her inne og leser. I hodet mitt er det sånn cirka 25 av dere, og det basert på hvor mange som kommenterer innleggene. 

♦ De dagene hvor jeg ser stygg ut på bilder. Uansett hvem hva hvordan. Takk og lov for Photoshop og Picmonkey. Ingenting er som å bli et par poser under øynene fattigere og få lagt på et brukbart filter på en ræva dag. 

Nå tror jeg at jeg skal gi meg, før jeg sovner med en brennvarm Mac på magen. Følte at jeg måtte servere dere noe mer i dag, ettersom det er søndag og alt. Så det ble et paraply-innlegg ala blog life, haha. Håper dere likte det og at dere tar meg med en stor spiseskje salt ♥

SOSIALE MEDIER-PARAPLYER

God morgen/god dag, alt etter hva som passer deg ♥

Jeg fant nettopp en knapp som heter ikke-godkjente kommentarer, og oppdaget flere hundre kommentarer som jeg ikke har godkjent over flere måneder. Aner ikke hvordan det har skjedd, for jeg får jo med meg alle kommentarer. Så må bare beklage til dere som har sendt inn kommentarer uten at de er blitt publisert, og dere som har stilt spørsmål som dere ikke har fått svar på. Hvis ikke dét kvalifiserer til et innlegg med sosiale medier-paraplyer, så vet ikke jeg!

At man kan se når andre sist var pålogget på Tinder. Jeg er sjeldent på Tinder for tiden, men scroller gjerne litt hvis jeg sitter på bussen og kjeder meg eller lignende. Men da er det typisk at det er en som får blod på tann, for eksempel han psykopaten jeg skrev med i to uker, og så ville han plutselig bli enig om at vi var exsclusive. Så jeg slutter naturligvis å svare, og hver gang han ser at jeg har vært pålogget, veksler han på å sende sinte HVORFOR I HELVETE svarer du ikke-meldinger og please svar meg, hva har jeg gjort-meldinger. Bestfriends-lista på Snapchat. Denne har jeg nevnt ved en tidligere anledning, men den passer som hånd i hanske i dette innlegget. 1. Jeg vil ikke at andre skal se min toppliste. 2. Jeg vil ikke se andres toppliste, men klarer selvfølgelig ikke la være å snoke hvis det er noen jeg er en smule interessert i. Når topplista hans er full av jenter kan det være en slap in the face, HAHA. Men på den andre siden… Det hender at jeg har gutter på min toppliste som jeg ikke ville tatt i med verken pinsett, tang eller spade. Så, ja. Kan vi ikke bare kvitte oss med denne topplisten?

At folk kan se når du har lest meldingen deres på Facebook, tror ikke dette punktet krever at jeg utdyper.

Når man skal snoke på noen på Facebook, og ved verdens største uhell får trykket på “Legg til venn”. Da er spørsmålet: la stå, eller fjerne? Får de beskjed om at de har fått vennespørsel hvis du fjerner den? Spør faktisk for en venn.

Når noen adder deg på Face, og så å si alle felles venner er Paradise Hotel- og utelivsfolk. Da tenker jeg mitt. Men så tenker jeg at jeg også er venn med disse menneskene på Face, så hvem er jeg til å dømme. En vakker dag skal jeg ta meg en sletterunde og slette alle det er flaut å ha som felles venner. Ice cold, haha.

Bildene folk bruker på Tinder. Neida, det er ikke så farlig å vise hvem man er. Det er viktigere å vise fram bilder som får en til å framstå som sprek, eventyrlysten og obsessed med natur, selv om man ikke er noen av delene. Strikkhopping, surfing, skiturer, gåturer, kiting, stuping, fjellklatring, båtturer, kamelridning, hesteridning, elefantridning, mating av eksotisk dyr i eksotisk land….

Når folk sjekker inn på legevakten eller sykehuset på Facebook, uten å fortelle hvorfor. Tipper de ligger og godter seg over et kommentarfelt fullt av bekymringsmeldinger og spørsmålstegn fra venner. “Hva har skjedd???” Nei, det får dere aldri vite. Vedkommende hadde sikkert fått flis under neglen eller noe.

De folka på instagram…. , og dessuten kan man visst velge helt selv hvor mange følgere og likes man vil ha på Instagram. Jeg kaller det .

Folk som leker fotballkommentator på Facebook og Twitter. Can’t deal.

Haha. Jeg er ganske skyldig i ett av de meme-bildene. Men nok om det! Har dere noen sosiale medier-paraplyer dere vil dele med meg? Hva/hvem på internett irriterer dere?

PÅ TIDE MED NOEN PARAPLYER

Jeg har så utrolig lite å klage over for tiden. Stort sett fornøyd med det meste. Men siden dere er så glad i paraplyene mine, har jeg gravd dypt i den sure hjernehalvdelen min, og der fant jeg 5 stk. Husk at det bare er å spy ut deres paraplyer i kommentarfeltet, hvis dere har noe dere vil dele. Enjoy ♥

Matbutikken fra helvete. Jeg har en matbutikk jeg handler på noen ganger. Og jeg skal love dere at jeg kun handler der når jeg ikke har noe annet valg. Den er så jævlig. Grønnsakene er alltid råtne, i jordbærkurvene bor det fluefamilier og sikkert mye annet rart, mat av samme sort er plassert på helt forskjellige plasser i butikken, og det er alltid ølsøl på gulvet foran ølskapene. Og som om ikke det er nok: nesten alle som jobber der er så jævlig frekke. Jeg føler meg dum når jeg kommer til kassa og sier “hei” uten å få svar. Og en av dem som jobber der, har det med å kaste varene for harde livet etter at han har slått dem inn i kassa. Neida, ikke tenk på det. Eggene skal jo knuses uansett når omeletten skal lages. Neida, ikke tenk på det. En Cola Zero som spruter opp etter veggen, det er jo bare gøy. ARRRRG!! Men jeg er ikke så bitter at jeg sender en klagemail, så derfor uttrykker jeg frustrasjonen min her i stedet. Bestfriends på Snapchat. Altså. For det første kan den listen være veldig misvisende. Noen du ikke har snappet med på flere uker kan ligge på førsteplass. Og hvem har egentlig noe med hvem jeg snapper med? Og verst av alt, jeg vil ikke se enkelte sine bestfriends-lister, men når de først ligger der så blir det jo som å prøve å unngå å snu seg etter en bilkræsj. La oss si at du snakker med en fyr du tror du liker litt, og så har han tre andre jenter på sin toppliste. HADE! (hahahaha)

Hattevenner. Jeg gikk med hatt på Palmesus. Skulle tro folk aldri hadde sett en hatt før. Alle skulle dra i den og låne den, det var da søren meg ingen hatt med propell eller en hatt med penger inni. Hei, du med hatten. Nei, vi kjenner ikke hverandre bare fordi jeg har på meg hatt. Jeg har ikke på meg hatt for at du skal ha en åpningsreplikk!

Barnevogn-situasjonen. Jeg er godt oppdratt og reiser meg alltid for gamle på bussen – og jeg pleide også å hjelpe til med barnevogner. Men sist jeg skulle hjelpe til med å bære en barnevogn opp noen trappetrinn, fikk jeg jævlig vondt i ryggen. Og det gjorde meg dritsur. Så nå er jeg lei av at damer med barnevogn står og måper og ser på meg når bussen kommer. Jeg gidder ikke å ødelegge min rygg fordi du har barn. Ta lappen eller spør sjåføren eller en eller annen sterk mann i mils omkrets. Jeg gidder IKKE å bære flere barnevogner som inneholder barn jeg ikke kjenner.

Hus med farge. Jeg bodde i et lysegult hus i mange år. Helt til mamma og pappa malte det mørkegult med mørkegrønne karmer. Jeg spyr. Til slutt tok de heldigvis til fornuften, og malte det hvitt. Jeg syns at hus skal være hvite, med mindre de er i mur. Og nå har det seg slik at jeg fra alle vinduer i leiligheten min ser på hus med grelle farger. Tanken har faktisk streifet meg: tilby naboene å betale for malingen hvis de maler de forbanna husveggene sine. Så kan de male stua si både blå, rød, gul og lilla. Haha. 

Vel, det var det for nå. Får håpe livet skranter litt framover, så jeg har noen flere paraplyer å dele. Neida.

PA PA PA PARAPLY

Etter en deilig og frisk regnværsdag er det vel på sin plass med en runde paraplyer. Tidligere paraply-innlegg finner dere her. Får bare beklage på forhånd hvis det skulle oppstå skrivefeil eller overdreven bruk av utropstegn eller punktumer. Jeg er koffein, sukker og aspartam-forgiftet her jeg sitter. Skulle jo egentlig gjøre matte, så jeg ruset meg til det. Here we go!

Folk som svarer tregt når jeg spiller Quizkampen. Hvis jeg f.eks roper spørsmålet til mamma, og hun bare “øøøøøh, eeeeeh, hmmm, jeg troooor riktig svar er….” Bare drit i det, tiden er allerede ute og jeg TAPTE NOK EN GANG! Det er vel kanskje juks å spørre om hjelp, men når man først jukser hadde det vært fint med litt faktisk hjelp.

Folk som massesender mail til alle bloggerne på topplisten. Kan ikke engang telle hvor mange ganger jeg har fått en mail hvor det står “Hei Kristina”, “Kjære Lene” og så videre… Kanskje en idé å bytte ut navnet på bloggeren hvis man ønsker å få svar.

Når jeg sitter alene på Timesekspressen og spruter ut i latter med munnen full av tørr, glutenfri kjeks. Det ender med et fyrverkeri av smuler, og jeg er plutselig eklere enn alle de som sitter og snufser og snørrer og skraper fett av hodebunnen sin.

Når du har med deg dyr vin/champagne på fest, og så foreslår en som har med seg billig, ekkel vin at dere bare skal dele drikken dere har. SKAL MAN SI NEI DA, LIKSOM? OH NO HE/SHE DIDEEEENT!

Folk som promper på utesteder. Jævlig ræva gjort, bokstavelig talt. Det verste er ikke at det lukter død og fordervelse, det verste er at: tenk hvis noen mistenker at det var meg! Knip igjen!

Katten min. Noen ganger, ass. Her om dagen kjøpte jeg meg et dynetrekk som nesten koster 4000 kroner. Helt bak mål, jeg vet. Men jeg hadde virkelig ønsket meg det, og så fant jeg ut at jeg fortjente det. Men tror dere ikke det første som skjer er at Bella klorer en stor rift i det. Hun har aldri klort i det vanlige sengetøyet mitt, men hun bare mmmmm, dyrt, dette skal jeg ødelegge!

Å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen. Bringer dette opp da det nærmer seg flyreise for min del. Altså, jeg tar aldri med meg en dråpe for mye av noe som helst, og jeg har selvfølgelig verken skarpe eller giftige gjenstander på meg. Og så får jeg jo alltid for meg at jeg skal se chill ut og prøve å gjespe når jeg går gjennom sikkerhetskontrollen/tollen. Det ender bare med at jeg rødmer og går rart. Noen som har noen råd til hvordan å oppføre seg normalt?

Smågodt fra Sverige. Salatbarene på diverse matbutikker. Har dere sett hvordan folk holder på der? Grafser, spytter, plukker og puster. Ring meg hvis du kommer på noe mer uhygienisk.

Kveldens siste paraply er turister som ødelegger bilder. Her sitter jeg og gliser bloggete på Spansketrappen i Roma, men alt vi legger merke til er gribbene som overspiser i bakgrunnen. Lurer på hvor mange bilder jeg har “ødelagt” i mitt liv.

Takk for meg.

GANSKE SNILLE PARAPLYER

Et par lesere etterlyste “paraplyene” mine, hehe. Veldig gøy at dere setter pris på dem, selv om de er noe negativt. Jeg har det så knirkefritt om dagen at det faktisk var vanskelig å finne nye paraplyer – spesielt om andre mennesker, men jeg har prøvd så godt jeg kunne!

Foredrag på skolen. Er det noe jeg ikke er spesielt glad i, så er det å snakke foran forsamlinger. Dere aner ikke hvor mange godt betalte foredrag jeg har takket nei til, bare fordi jeg HATER det. Men så går man på skolen da, og har plutselig ikke noe valg. Må stå gratis foran en forsamling og prate om planter og dyr, aaaarrrg!! Ikke lærer jeg noe av de andres foredrag heller, jeg sitter bare og tenker på at det snart er min tur.

Folk som sparer seg til noe bedre. Du vet de som dukker opp med “jeg er her fordi jeg føler at jeg må”-attituden, og så skal de ikke drikke fordi de skal på en mye morsommere fest i morgen. Viktig at dette ikke blandes med folk som velger å ta avstand fra alkohol, for det er helt ålreit.

Å jogge ute. Jeg hadde årets første tur ute i dag, og det er ti ganger tyngre enn å løpe på mølle. Har jo null kontroll over hvor fort jeg faktisk løper, og så kan det jo tenkes at jeg løper litt fortere og prøver å se litt diggere ut enn ellers i tilfelle det kjører forbi noen jeg kjenner… Lenge leve mølla.

Små bad. Fy faen i helvete som jeg kræsjer og skumper og bumper og mister og dulter på det lille badet mitt. Jeg hater små bad – og mest av alt små håndvasker på små bad. Det blir jo vått på hele badet bare jeg tar vann på tannbørsten. 

Bilderammene på Clas Ohlson. Innen jeg hadde kommet meg hjem, hadde “glasset” (som egentlig bare var ræva plast) allerede sprukket. Sykt slitsomt, for det er stress å gå på Clas Ohlson ettersom man må gå gjennom heeeeele butikken for å kjøpe en bitteliten ting som ligger rett ved kassene.

Folk som roter og griser. Jeg skjønner ikke hvordan folk er oppdratt, jeg orker bare ikke rotete og grisete folk. De orker sikkert ikke meg heller *støv på hjernen*

Bloggkommentarer. Og da mener jeg ikke kommentarer i kommentarfeltet på bloggen, men mennesker du møter IRL som slår av en jovvial spøk om blogging eller sier “næmen, ære ikke bloggern”. Det gjorde vi oss ferdig med i 2009.

Dyrenes alt for gode venner. Hver gang jeg skriver noe om Bella (katten min) her på bloggen, er det en haug av folk som vet både ditt og datt – selv om jeg aldri ber om råd. Da jeg sa at Bella har begynt å sove i bur, var det dyreplaging ettersom katter er et nattdyr. Vel, motherfuckers, Bella går inn i buret sitt og legger seg der frivillig om kvelden. Sånn går det når man er godt oppdratt.

Snusere. Nå som jeg ikke lengre er noen snuser selv, har jeg veldig lett for å irritere meg over snusere. Må dere legge igjen snus over alt, sove med snus i munnen og sitte og fikle med snusboksen hele tiden? I helgen lå broren min og sov på sofaen uten laken (eehw, men vi hadde vært på byen) og jeg våknet brått inne på soverommet og skjønte at noe var galt. Da jeg gikk ut på stua og nærmet meg lillebror i sofaen, så jeg en brun stripe som nettopp hadde begynt å renne fra munnviken og nedover mot min nye sofa. Jeg rakk akkurat å rive han opp fra sofaen – STAKKARS!! Haha. Men der snakker vi sjette sjans, altså!

Meg selv om morningen. Faen ta meg. Begynner på skolen klokken 9. Setter vekkeklokken på 7, så jeg har én og en halv time til å stelle meg og spise, før jeg må dra avgårde. Tror dere ikke jeg ligger og finner på sykt gode grunner til å slumre igjen og igjen og igjen. Én etter en luker jeg bort ting jeg ikke absolutt gjøre. Njaa, det er jo ikke så farlig med sminke. Slumreknappen. Hmm, jeg er egentlig ikke sulten på frokost. Slumreknappen. Pytt pytt, jeg dusjet jo før jeg la meg så jeg kan heller dusje etter skolen. Slumreknappen. Plutselig har jeg 5 minutter på å vaske ansiktet og pusse tenner før jeg må løpe avgårde, og jeg angrer alltid like mye. Er det så vanskelig å bare stå opp?

Riktig feilsendt SMS’er. Hvis du vil skryte av noe, så er det bare å gjøre det. Hvis du vil ha oppmerksomheten min, så er det bare å si det. Du trenger ikke skrive en SMS, sende den til meg og deretter sende melding om at “oi, hehe, sendte feil *blunkefjes*”.

Er ikke dette en snilleste runden med paraplyer jeg noen gang har hatt? Haha. For de som ikke har fått med seg de gamle paraplyene, så ligger alle innlegg her.

Nå skal jeg legge meg og sove, håper jeg klarer å stå opp når jeg egentlig skal i morgen. Har store ambisjoner om både sminke og omelett med paprika i. Nattinatt!

VAR DU FOR OPPTATT DA DU SKULLE BLI OPPDRATT?

Noen ganger kan jeg undre meg over hvordan folk er blitt oppdratt. Om de er blitt oppdratt i det hele tatt. Jeg har sikkert irritert meg høylytt over dette på bloggen hundrevis av ganger, men jeg klarer ikke å dy meg. Jeg blir rett og slett gående rundt og tenke over hvor ubrukelige mennesker kan være – i form av helt normal folkeskikk og høflighet.

En dame står i et hjørne utenfor busstasjonen og røyker. Jeg står også utenfor busstasjonen, fordi inne på busstasjonen er det alt for mange barn med ryggsekk som dulter og roper og skriker. En dame som står og røyker ville vanligvis ikke sjenert meg noe særlig – hvis det ikke var for at mesteparten av giften hun blåser ut treffer meg rett i fleisen. Og jeg stod der først. Etter at hun har stått og sugd på Prince’n sin i et par minutter, kommer en kar med buksa på knærne og spør om hun har en sigg å bomme bort. Hun snur seg bort uten å svare, rister så vidt på hodet. Det nærmer seg avgang for bussen, så jeg går inn med raske skritt for å slippe unna den uheldige skjebnen jeg kaller: ståplass. Det er vanskelig å gå med raske skritt inne på busstasjonen. Damer med barnevogn har nemlig bestemt seg for å slå av en kaffeprat der. Jeg rekker omsider fram til bussen, og skal til å gå på – men, en krysning av rullator, Burberry-frakk og lukten av fett hår triller over tærne mine og puster tungt for å komme seg inn på bussen før meg. Som om det gjelder liv eller død. Bussen begynner å trille, og jeg ser fram til å komme meg hjem. HELT TIL HAN SOM SITTER SKRÅTT OVENFOR MEG PÅ BUSSEN BEGYNNER Å HOSTE UTEN Å HOLDE SEG FOR MUNNEN. Han hoster og hoster og hoster.

I denne korte “hverdagshistorien” er det hele 6 punkter som får meg til å se rødt. Mangel på folkeskikk – eller, rett og slett normal oppførsel. La oss gå gjennom dem punktvis.

♦ Folk som røyker andre midt i fleisen. Sitter jeg i et busskur, eller på en utekafè, så regner jeg med at de rundt følger med på hvor røyken “lander”. På fest og på byen kunne jeg ikke brydd meg mindre, men sånn til hverdags… Skjerpings.

♦ Folk som dulter og roper og skriker. Kan dere ikke dra på Lekeland og få ut litt energi? Ikke lek “haien kommer” på busstasjonen når folk stresser til og fra skole/jobb. Kanskje folk er slitne.

♦ Folk som spør fremmede om å “bomme en sigg”. Jeg blir så flau på deres vegne at jeg synker i asfalten. 

♦ Jeg skulle egentlig lage et punkt om folk som ikke svarer ordentlig når fremmede snakker til dem, men jeg kom fram til at det ville vært litt hyklersk. Jeg er nemlig av typen som setter nesa i sky eller ser en annen vei når det står selgere i veien og prøver å voldta meg med krem i øyet eller treningsabonnement til halv pris. Det gjelder riktignok kun selgere som er altfor frampå, og vi har en del av dem i Tønsberg akkurat nå.

♦ Folk som står midt i veien og slår av en prat – spesielt på steder som andre liksom skal bruke til å komme seg fram og tilbake. Jada. Husk å ta med dere pledd og kaffekanne neste gang, så blir det enda koseligere å stå i veien! Hvis det er for dyrt å gå på kafè, så kan dere ta det slabberaset deres hjemme. Der kan dere stå stille så lenge dere vil.

♦ Gamle damer som sniker og tror de har rett til å være først på alt fordi de er gamle. Og så gjør de det på en skikkelig utrivelig måte. Grynter og triller deg over tærne med rullatoren sin. Jeg liker gamle damer generelt. Men de sure med fettete hodebunn som nærmest slår deg med stokken fordi de står bak deg i køen: baaahhhh!! Det er bare å spørre på en pen måte, så skal du selvfølgelig få komme foran meg, du og din skjøre lårhals.

♦ Folk som hoster på bussen, eller offentlige steder generelt, UTEN Å HOLDE SEG FOR MUNNEN. Herregud, jeg klikker. Og nå er det slutt på å late som ingenting. Fra nå av kommer jeg til å reise meg på bussen og spørre; unnskyld meg, jeg skjønner at du er syk og at det er kjipt, men tror du jeg er interessert i å ligge og hoste hele jula fordi du er for lat til å plassere det slimete nebbet ditt i albuekroken?! Jeg klikker. Lov meg, kjære lesere, at dere ikke hoster uten å holde dere for munnen. Ikke med hånda, men med albuekroken.

Avslutter med en god, gammeldags “selfie”, siden det er så upopulært om dagen. Den anti selfie- kampanjen som går om dagen kan dere bare glemme å få meg med på.