HVERDAGS-PARAPLYER

Håper dere er klare for en ny runde med paraplyer, for nå har det samlet seg opp en liten stund.

Folk som trenger seg ned på bussetete ved siden av meg når jeg sitter på et tjukkas-sete! Hallo, hvem gjør det? Hvis det i nød skulle være egnet for to mennesker, så er det snakk om to mennesker som kjenner hverandre godt.

Jeg må ta en reprise på den her. Folk som går dog shit crazy på offentlige toaletter uten å gjøre den minste innsats for å skjule sine spor. Jeg går ikke på sånne doer – er så redd noen skal tro at det er meg. Og hvis jeg først låser meg inn på en slik do og det er kø bak meg, blir jeg jo nødt til å “rydde opp” der inne.

Når du spør noen om de har sett noe, f.eks; har du sett hårbørsten min? Og de ber deg lete der du så den sist…. Det klikker for meg.

Finn.no-annonser blottet for sosiale antenner. Noen folk er alt for flinke til å være seg selv! Jeg mener… Hvem bruker tid og energi på å legge inn brukte hårstrikker på “Gis bort”? Og hvem er det som ikke gidder å ta opp sokkene fra badegulvet før de skal ta bilde av en leilighet de skal leie ut? Og hvem faen selger en hund som ligger for døden – ta vare på dyret ditt.

Folk som sier “hei bloggen” når de tar et bilde av seg selv eller med venner på f.eks kafè. Jeg skjønner at du blir litt flau og usikker når du sitter i det offentlige rom og skal knipse til Instagram, men please a. Det er så 2009.

P4 og Radio Norge. HVEM FAEN gidder å høre på Summer of 69 og Splitter Pine hver jævla dag?! Jeg blir sur hver gang jeg setter på radio i bilen. Er det fordi de ikke tar seg råd til å kjøpe noen flere sanger eller er de kjøpt og betalt av pølse med alt tilbehør-spisende lastebilsjåfører?

Gjengrodde, illeluktende mødre som tror de eier bussen. Hvem vil eie bussen, liksom. Så det plager meg egentlig ikke at de tror de eier den, det som plager meg er når jeg trykker på Stopp-knappen, og hører røykemaskinen baki der si til 3-åringen sin; nå vare no’n andre som trøkka på knappen, da fåkke du gjort det 🙁 For så å skule stygt på meg når vi går av bussen. Greit det. Neste gang jeg tar buss skal jeg la være å trykke på knappen, så får vi se om jeg har flaks og får gått av der jeg skal.

 Folk som tar i dørhåndtaket når du sitter på do eller står i dusjen. Det ødelegger alt!!!!

 Fulle mennesker som forteller den samme historien for fjerde gang på rad mens de sjeler, hikker, gulper og blåser en liten eim av et krydret måltid i din retning.

Det var det for denne gang, resten sparer jeg til det har hopet seg opp noen flere irritasjoner. Hvis dere hater eller irriterer dere grønt over noe i dag, så er det bare å dele det i kommentarfeltet. Det kan faktisk hjelpe å hamre det ned i tastaturet.

 

SYDEN-PARASOLLER

I anledning ferien jeg nettopp har vært på, er paraplyene blitt omgjort til parasoller. Håper dere er klare.

Folk som sinker sikkerhetskontrollen fordi de MÅ sutte vannflaska si tom før de slenger den i søpla. Ærlig talt, dere står der og heller i dere som om klokka var 02:55, og dere nettopp har kjøpt en Dom Perignon på byen.

Ekle pupper. Det slo meg her om dagen; det er de man minst vil se avkledd som har aller mer enn gjerne stripper ned til Adams/Evas drakt på stranda, og slenger både pupper og andre intime kroppsdeler utover sanda. Hvis det er så himla viktig å vise fram brystvorter i salami-format og trippel-ganger-to rumpeballer fulle av svarte krøller, kan du dra på nudiststrand. Ferdig snakka.

Håndkle-trampere. Jeg nevner det igjen. De som tramper på håndkleet ditt etter et deilig bad i sjøen. Skal begynne å ta med meg balltre på stranda, så skal jeg love dere både blå og lilla ankler.

Ballspillere på stranda. Jeg er som sagt livredd for baller. I går lå jeg i 6 timer og fulgte med på 4 baller, livredd for å få en av dem i fleisen. TROR DERE AT DET VAR EN AVSLAPPENDE DAG? Til slutt tok jeg meg selv i å håpe på at jeg skulle få en ball i øyet, bare så jeg kunne få utløp for raseriet jeg hadde bygd opp innvendig. Hadde det ikke vært ball-forbud på stranda, skulle jeg selvfølgelig holdt kjeft og smilt pent.

Bråkete unger – de må få sitt eget punkt. Jeg vet at de er like selvfølgelige på stranda som sand, men det betyr ikke at jeg ikke kan parasoll-merke dem. De hyler. De hyler når de kaster sand på hverandre, de hyler når de har lyst på is, hyler fordi de er varme, hyler fordi det er kaldt i vannet, hyler fordi de er sultne, hyler fordi de er mette, hyler fordi de vil dra hjem, hyler fordi de ikke vil dra. Hyling, much?

Turister som lar seg smigre. De er gjerne norske, bruker overdreven brun sminke over den røde huden, og snakker svært høyt. De stopper av begeistring og tømmer lommeboka når gateselgerne roper “heia nåårje, special price for fine dama”. Næmmen, guuuri, snakker’n norsk og greier?! Da må vi jo kjøpe både klokke og solbrillær som blinker! Slapp av bitches. Alle spanjoler har enten venner i Levanger eller har selv bodd i Lofoten. Mm. Og servitører som flørter med deg og husker navnet ditt; tror du at de faktisk er interessert, eller tror du at de er keen på litt ekstra tips?

Puerto Rico. Det mest Harry stedet på hele øya, det er så fælt at det fortjener et eget punkt. Sanden på stranda er i en klasse for seg selv når det kommer til å være dritt, og Puerto Rico-senteret er helvete på jord. Turister drar dit for å spise middag (WHY), ungdommen drar dit for å feste (og for å få hvitt pulver i drinkene sine) og andre nek tripper rundt for å kjøpe Chanel-vesker til en femtilapp og solbriller som knekker før kvitteringen er skrevet ut.

Solkrem-smøring på stranda. Jeg velger å kalle det peeling. Jesus, man blir virkelig klar over hvor stor kropp man har, og hvor mange krinkler og kroker som finnes på den.

Servitører som maser og prater – spesielt når de prøver seg på norsk. Jeg er sulten. Gi meg mat og la meg være i fred, jeg betaler tross alt.

Takk for besøket-drinkene man får på restauranter når man skal betale regningen. Seriøst? Jeg er like mett som en som nettopp har operert magesekken mindre, og du forventer at jeg skal drikke den jævla bananlikøren?

Sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Jeg smugler aldri – har rett og slett ikke nerver til det. Men uansett, blir jeg dritnervøs med det samme jeg passerer “ingenting å fortolle”- skiltet. Blir rød i hele ansiktet, flakker med blikket, og ser sikkert ut som om jeg har ranet hele taxfree’n.

Jupp, jeg tror det oppsummerer ganske greit. Har dere noen syden-parasoller å dele med meg?

TV-PARAPLYER

Til å være en som aldri sitter og glor på TV-boksen, har jeg sett jævlig mye på TV de siste dagene. Er jo så dårlig at jeg bare ligger rett ut, så det er liksom ikke så mye annet å underholde seg med. Mat, søvn og TV. Hadde egentlig tenkt at mamma skulle underholde meg, men hun er blitt en Wordfeud-zombie. For en tabbe å gi henne iPhone til jul!

Men tilbake til TV’en. I dag har det vært vanskelig å skille mellom feber og irritasjon. For mye av det som farer over skjermen i løpet av en dag, får det til å stråle varmt i hodet mitt.

Er dere klare for noen paraplyer ala TV-spesial? Okay, here we go.

Trinny & Susannah – Oppdrag Norge. Jeg trodde T&S var kule damer – ettersom de har harket opp de beste hold in-plaggene jeg noen gang har prøvd. Derimot viser det seg at de skulle hatt en hold in-tvangstrøye, sånn som de går og horer til utseende til folk. For å forklare det enkelt og greit; Trinny og Susannah går rundt i Norge og finner “tilfeldige” damer med triste klær (og gjerne triste historier), som de bestemmer seg for å gi en makeover. Problemet er bare at de bruker mesteparten av tid og evner på å stappe frodige damer inn i minikjoler med masse nips på, for så å toppe det hele med et bredt belte rundt livet. Unnskyld meg, men alle som blir stylet av duoen ender opp med å se helt forjævlige ut. Sitter bare og venter på at noen skal rope “skjult kamera”.

Unge Mødre. I utgangspunktet liker jeg programmet. Det er ikke bare underholdende, det har et budskap og en dypere mening. Det bare noen av de unge mødrene jeg ikke klarer. Okei, så du har silikon, platinablondt hår som er delvis knekt av etter all fargingen, piercinger plassert tilfeldige steder i ansiktet – og du kaller deg MODELL? Jeg vet at dette er svært forhåndsdømmende, og at jentene sikkert er kjempesnille mennesker og alt det der. Jeg bare orker ikke å se flere triste skjebner som står i en fillete bikini og gnir seg inntil en bil, når de egentlig burde vært hjemme og tatt seg av barnet sitt.

Ekstreme samlere. Slike program finnes det flere versjoner av, og jeg kjenner at jeg hater disse menneskene. I noen tilfeller handler det om sykdom, i andre handler det om grådighet, og av og til handler det om diverse vanskelige opplevelser i barndommen. Har du en sykdom, så oppsøker du hjelp. Er du grådig, er du egentlig bare ekkel. Og sliter du med vanskelige opplevelser i barndommen, ja da oppsøker du også hjelp på en eller annen måte. DU UTSETTER IKKE BARNA DINE for å leve i et hus hvor det ikke går an å dusje, lage mat og sove i sengen sin fordi du har for mange TING. Skulle vært buret inne. Kynisk, jeg vet.

Zalando-reklamen. Seriøst, jeg klikker av den. Skurring og skriking setter jeg svært lite pris på når jeg ligger og ser på TV. Kan dere værsåsnill og ta den reklamen av skjermen?

4-stjerners middag. Jeg liker egentlig dette programmet også. Problemet er bare: hvem faen er de folka som er med?

Anne-Kat. Eget talkshow og greier, herlig! Damen som vanglivis pleier å være så morsom og deilig slem, virker i overkant desperat og hysterisk, jeg orker ikke å se på.

Er du enig i noen av punktene? Hvis ikke, hva på TV-skjermen får deg til å se rødt?

EN NY RUNDE MED PARAPLYER

Det er på tide med noen flere paraplyer! De hoper seg opp som små udyr i notater på iPhonen min, så det er flott at jeg kan tømme dem her. Forrige runde med paraplyer kan dere lese her.

Folk som spør om du kan kjøpe noe for dem i utlandet. Det er så kleint å si nei – men halo, Uggs for eksempel, tar jævlig stor plass. Jeg reiste ikke til NY med tom koffert for å shoppe for andre, sist jeg sjekket kunne alle bestille seg en egen tur.

Folk som stopper for å skravle på et trafikkert fortau. Mulig jeg har paraply-merket det ved en tidligere anledning, men man kan aldri nevne det nok. Dere skal ikke bare hente dere et par klappstoler da, så dere kan sitte midt i Bogstadveien og ta en kaffe? Gå på kafè.

Folk som spyr på utesteder. På fredag fikk jeg gleden av å tråkke rundt i andres spy, på et ellers svært så trivelig sted. Hvorfor kan ikke folk gå hjem og spy? Neida. De skal spy og danse samtidig! Gå hjem og bestill deg en gruppetur til Kos. Og etter det kan du bestille en fargerik genser hvor det står “Kos 2013”.

Mennesker man ikke kan fordra, men omgås av en eller annen grunn.

Folk som skravler og ler overdrevent mye på treningssenteret. Spesielt de som skryter høyt av hva de gjorde i helgen. Ååå, jaaa, for alle er jo her og løper sånn at de får med seg hvor mange drinker du ble påspandert/spanderte på lørdag! 

Sushi som selges på kiosker og matbutikker. ÆSJ! Verre svineri skal man lete lenge etter.

Snapchats fra folk man ikke kjenner, eller folk man ikke har særlig stor interesse av å høre fra. Ååå, hællandussen, enda et nærbilde av ansiktet ditt. Og enda et. Og enda et. Og enda et.

Naboer som glor. Jeg skjønner at man ikke kan for at man kommer til å se inn andres vindu, når gardinene er trukket fra. MEN. Det er forskjell på å se og GLO. I dag gjorde jeg yoga i stua. Måtte trekke for gardinene til slutt.

Å være full. Som i påvirket av alkohol. Jeg tåler virkelig ingenting. Jeg blir gjerne sløv og snøvlete før klokken er 23 på kvelden, og så drikker jeg vann resten av kvelden. Bare fordi jeg hater så sinnsykt å være full. Er dere klar over hvor stygge og teite dere er selv, når dere drikker alkohol?

Mobilabonnementer som lover gull og grønne skoger på reklamer i øst og vest. Så å si alle mobilabonnementer jeg har hatt, har rævkjørt meg. De eneste som faktisk sender lave regninger i posten, er One Call.

Ræva internett fra Get. Jeg får ikke den hastigheten jeg betaler for, jeg kan så vidt streame en snutt på 20 minutter når jeg er alene hjemme.

Så, kjære lesere. Hva irriterer dere i dag? Dere kan mer enn gjerne låne en paraply av meg 

FUCK, SÅ IRRITERENDE

Jeg liker lister. Til og med lister over ting som irriterer meg og pisser meg off. Mine damer, herrer, blogglesere. La meg introdusere dere for paraplyene mine. Det er mye mulig de vil dukke opp flere ganger framover, og de symboliserer ting jeg syns er dritt irriterende. 

Folk som snylter. Snylting ligger så langt i fra min natur som overhodet mulig, og jeg blir derfor helt forskrekket når noen mennesker stadig sniker seg unna regningen eller med glede lar andre betale for seg gang på gang på gang. Jeg tar ofte regningen både på restaurant og taxi – fordi det er bare noe man gjør når man er med venner. Helt til man merker at det er en person som aldri gjengjelder. Snylting er så pinlig at jeg ikke en gang tør å kommentere det når jeg ser at det skjer.

Å sette punktum foran mentions på Twitter når man skriver en vågal eller “morsom” tweet til noen, for å sørge at alle får det med seg. De som kan Twitter skjønner hva jeg mener, resten; nevermind. Og til dere punktum-mennesker: håper Twitter-fuglen kommer og hakker hull i hodebunnen deres en vakker dag.

 Folk som spør meg om å linke til helt urelevante ting på bloggen – spesielt folk som kjenner meg. Jeg har vanskelig for å si nei når jeg egentlig ikke har noen god grunn, så det gjør meg egentlig bare ukomfortabel. Skal jeg legge ut russelåta til russebussen til søstra til katta til naboen din på bloggen? Ja, det tror jeg jammen leserne mine ville hatt glede av. For ikke å snakke om meg selv – som hater russ.

 Russebusser/russevans som mailer meg og spør om jeg vil betale dem 20.000 for at det skal stå “Idawulff.com” bak på bilen deres. Jeg hater russ! Neste gang bruker jeg 20.000 kroner på å leie et team som kan ramponere bussen deres!

 Fattige blogghenvendelser. Nei, jeg vil ikke skrive om den urelevante og dårlige nettbutikken din for et gavekort på 100 kroner. Jeg ville heller spist dritt enn å anbefale leserne mine det du selger.

 Bekjente som prøver å chatte med meg på Twitter. Send meg en SMS – eller vil du helst ta samtalen foran 16.000 følgere? Ja, kanskje du vil det.

 Folk som 1. går på alle eventer de blir invitert på for å spotte kjente fjes og gribbe til seg en goodiebag. 2. Stiller opp på alt som gir dem omtale i media. Det gjelder selvfølgelig ikke de folka jeg er glad i, de kan gjøre som de vil uten at det er teit. Jeg sikter kun til de som er teite i utgangspunktet, hvor dette gjør dem enda teitere.

 Denne blir vanskelig og forklare. Men dere vet de folka som har failet i noe, og som høylytt og intenst skal overbevise deg om at “det var akkurat det jeg ville”. Woah, de er de verste. Hvis jeg failer i noe syns jeg det føles bedre å slå ut armene og si “shit happens” – eller eventuelt tie det i hjel.