Når man prøver å være fin, og babyen bare: Ikke i dag! Her ble det bare ett øyenbryn, og det ble jaggu mørkt.
Men jeg har ikke logget meg på midt på natta for å snakke om utseendet. Tvert imot – det er hjernen jeg vil vie litt oppmerksomhet.
Mine damer og herrer. Mest damer, når jeg tenker meg om. Bare 7% av følgerne mine er menn. Jeg presenterer herved min sjukeste skrivefeil og orddelingsfeil noensinne:
HVOR DAN.
Er det da man skal klappe sammen Macen, innse at dagen har vært for lang og krabbe skamfull til sengs? 😂
Jeg har begynt å lese (og skrive notater) til eksamen. Og hvis eksamen har kommet som julekveld på kjerringa før, så kom den som et bombeangrep på en solskinnsdag denne gangen. Jeg var høygravid da semesteret startet. Jeg sovnet midt i første (digitale) forelesning. En annen forelesning glemte jeg. Og de resterende har jeg vel brukt på å amme og trøste, jeg husker egentlig ikke.
Jeg vet ikke hva faget heter. Eller, jeg vet det nå. Etter at jeg har brukt en hel ettermiddag og kveld på å sette meg inn i det.
For en idiot jeg var, da jeg med gravide hormoner i huet og rævva, bestemte meg for et valgfag innen økonomi. Jeg syns det virket som en jævlig god idé, og i skrivende stund er jeg dypt skuffet og meget uenig.
Nå vil du kanskje gi meg rådet: Drit i det da. Nyt tiden med baby, skole kan man alltids ta opp igjen senere! Men jeg må faktisk prøve. For selv om jeg med 92,1% sannsynlighet kommer til å stryke, så kan det gå også. Og da er jeg ferdig med eksamener for resten av LIVET. Da er det bare masteroppgaven igjen. Du skjønner at jeg må prøve, sant?!En god natt ønskes fra dette lille stjernelaget. Dream team. De tre agentan. Kall oss hva du vil, vi står på om dagen for å få alt til å gå rundt. Men den praten får vi ta i et annet innlegg.
Nå! Hva er den sykeste skrivefeilen/orddelingsfeilen du noen gang har skrevet? Del i kommentarfeltet 👇🏼 (Neida, joda) 🥸
I dag savner jeg fylla. Jeg savner å le med min dypeste mannelatter, mens vinen renner ut av munnvikene og ned på kjolen som er flekkete fra før. Jeg savner å kjøpe med meg åtte cheeseburgere hjem, spise to av dem og våkne opp med resten tilfeldig plassert rundt omkring i senga. Jeg savner å våkne i full panikk, og sjekke telefonen for å finne ut av hvem jeg sendte flaue meldinger til kvelden før. I dag savner jeg singellivet. Å kunne låse meg inne i en liten leilighet helt alene, og vite at ingen i verden tenker på meg eller lurer på hvor jeg er. Jeg savner å få meldinger fra gutter jeg er totalt uinteressert i, og jeg savner å fortelle venninner om tidenes verste date.
Jeg savner livet før Gravlyset. Før Tønsberg. Før baby i magen. Før Covid-19. Det betyr ikke at jeg vil ha det livet tilbake, jeg er bare veldig glad for at jeg hadde det. For at jeg ga meg selv space til å bare være ung, dum, bekymringsløs og selvstendig.
Hvorfor dette savnet akkurat nå? Jo, nå skal du høre. Jeg kickstartet eksamensperioden min i dag 😅 Det er cirka to uker til første eksamen, og derfor var det på tide å begynne. Så nå sitter jeg her med en mage som er i veien og prøver å få oversikt over et drita kjedelig fag. Digital undervisning har ikke hjulpet på, jeg har jo bare klart å være fokusert på det foreleseren har sagt fem minutter om gangen. Så her blir det mye jeg må lese meg opp på.Blek og sliten, men det stemmer godt overens med virkeligheten akkurat nå. Jeg har gode og dårlige dager – cirka annenhver dag føles det som. I går stod jeg aldri opp. I dag er jeg glad og får ting gjort.
Jeg har fått noen meldinger og kommentarer på at jeg virker krevende, sutrete og så videre om dagen. Og det er jeg nok. Men hva så? Jeg kan godt holde denne graviditeten for meg selv, men jeg tror at det er mange som har godt av å lese om en graviditet som ikke bare er en dans på roser. Selv har jeg kun vært vitne til perfekte, rosa og dullete graviditeter i sosiale medier, og jeg fikk SJOKK da jeg ble sengeliggende og hadde det så fælt at jeg gjerne kunne lagt meg i narkose hvis det var innafor. Mange har en fin graviditet, men mange har det også helt forjævlig slitsomt. Og det burde vi kunne snakke om, sånn at det ikke sitter gravide kvinner og føler seg mislykka fordi de er trøtte, triste, kvalme, slitne. Jeg er lykkelig, men jeg er sliten og hormonell ut av en annen verden. Hvis du ikke vil høre om det: Gå et annet sted. Og nei, det er ikke synd på kjæresten min heller. Ja, han jobber som en helt for å holde meg mett, glad og tårefri. Men til gjengjeld er han sammen med MEG, han slipper å gå gravid/føde, og om ikke mange måneder får han verdens søteste sønn. Da kommer alt til å være verdt det for oss begge to ❤️🧸
Nå skal jeg slenge på meg munnbindet og komme meg til sentrum for å gjøre noen ærender. Kvelden skal jeg tilbringe med mammaen og pappaen min – nyte at vi ennå er naboer 🥺
Som jeg nevnte for noen dager siden, er jeg helt overlykkelig over å ha fått printer i hus. Studenten i meg jubler 🤩 Det morsomme her er at jeg har gått rundt i alle mine år som student og levd på følgende løgn: Printer ikke er noe man har hjemme lengre. Det blir så mye surr når man må fylle på de derre blekkpatronene eller hva det nå heter.
Så, da syns jeg tydeligvis at det har vært enklere å sette himmel og jord i bevegelse hver gang jeg har trengt å printe ut et ark. Jeg har mast på foreldrene mine i arbeidstiden om å printe ut for meg, for så å måtte avtale overleveringsmøte etter arbeidstid. De gangene det ikke har vært mulig, har jeg tråkket rundt på byens bibliotek og ventet på en ledig PC slik at jeg kan printe ut. Skoleoppgaver, kompendium, eksamensnotater – for ikke å snakke om jobbrelaterte saker og reisedokumenter. Jeg er sikker på at jeg har behov for printer cirka 100 ganger i året – likevel har det ikke falt meg inn at jeg burde ha en printer i hus. Håpløs 😂Nå har jeg vært så heldig og få teste en printer som heter HP Smart Tank Plus 570. Og til tross for at jeg ikke er noen tek-ekspert, kan jeg allerede si at den har knust alle mine printer-fordommer. For det første så skiller den seg fra andre printere ved at den er mer kostnadseffektiv fordi man slipper å kjøpe nye blekkpatroner hele tiden. Den kommer med blekk til cirka 3 års forbruk for en som printer regelmessig, så her er det bare å senke skuldrene hva angår fylle på-stress. Og når man først må fylle på, så er det virkelig enkelt. Man klikker hjem små flasker som man heller på beholdere. Denne prosessen er helt sølefri, og flaskene er gjenforseglbare. Og vips, så er man klar for 3 nye år – ish.
HP Smart Tank Plus 570 er en smart-printer, som vil si at du kan printe via HP Smart App på mobil/nettbrett, eller fra dataen via Wifi. Det blir ikke enklere. Ser for meg at jeg kommer til å bruke den til å printe ut bilder også, når vi får en liten baby i hus og plutselig vil lage fotoalbum. Da er det kjekt å kunne printe rett fra telefonen!
EN OVERSIKT OVER APPEN 👆🏼
Her ser du hvordan HP Smart-appen ser ut på telefonen min. Telefonen koblet seg automatisk opp mot skriveren via bluetooth, og så var det bare å begynne å printe ut med det samme. Like enkelt fra telefon som fra data. “Skann fra kamera” er en gull funksjon hvis man er på farten og trenger å skanne dokumenter. Men jeg ser for meg at jeg kommer til å bruke appen mest til å printe ut bilder som er tatt med telefonen.
Printeren kan altså både printe (så klart), skanne og kopiere – tre i én. Utskriftene er av super kvalitet, og det hele er bare innmari enkelt og praktisk. Jeg gjorde printeren klar til bruk og installerte alt på egenhånd, og det hele tok meg cirka 15 minutter. Tror mannen ble veldig stolt, og ikke minst lettet over at jeg klarte noe teknisk. Det hender nemlig at jeg sitter og brøler etter hjelp når jeg skal få Netflix til å funke på TV’en. Men la oss ikke snakke om dét.Når vi kommer oss i hus, skal denne fine saken få sin egen plass på et skrivebord. Inntil videre blir den tatt frem og satt på bordet når den skal brukes 👏🏼
Hvis du vil lese mer om printeren HP Smart Tank Plus 570, så kan du gjøre det HER 👈🏼
Har du printer hjemme? Og hvis ikke, føler du noen gang at du burde hatt det?
I går var det skolestart, og mitt tredje år på masteren er dermed i gang. Men er ikke et masterstudie bare to år? Jo, hvis du studerer på heltid. Jeg studerer på deltid, og bruker derfor hele fire år på graden min. At jeg til sammen skal bruke syv år på høyere utdanning er nesten komisk, med tanke på hvor lite gøy jeg syns det er. Men jeg har et ambivalent forhold til det. Det får meg til å føle meg trygg og utrygg på samme tid. Trygg fordi det føles riktig og viktig å ta en utdannelse. Utrygg fordi jeg føler meg så jævlig dum hele tiden. Karakterene mine forteller meg at jeg gjør det helt greit, at jeg er helt gjennomsnittlig. Likevel er selvtilliten på bånn når jeg er på universitetet. Flere som har det sånn i forbindelse med studier? Jeg lurer på hva det kommer av. Skulle virkelig ønske jeg bare kunne senke skuldrene og flyte med, men jeg stresser hele tiden med hva som lurer rundt neste sving 😅
Dette semesteret er ting dog litt annerledes, for pågrunn av Covid-19 foregår all undervisning digitalt. På én måte veldig digg, fordi jeg ikke liker meg særlig godt på det store universitetet. Hvor skal jeg gjøre av meg. Nå kan jeg i teorien ligge trygt i senga med en kaffekopp og klistremerke foran webcam – kanskje det blir lettere å konsentrere seg. Så gjenstår det å se hvor smooth det kommer til å gå, med alt som er av gruppearbeid, presentasjoner osv.
Nå må jeg gjøre meg klar for dagens forelesning AKA hente meg en kaffe. Lurer på om det er flere i klassen som tar første økt i trusa i dag 🤓Flere som kjører studier digitalt denne høsten? Hvordan syns du i såfall at det funker så langt? 😀
Hver gang jeg kommer på det, er det som om en stein løsner i brystet og lander hardt nederst i magen. Skolen begynner i morgen. Jeg gruer meg. Å være fysisk tilstedepå universitetet er noe jeg ikke liker, og heller ikke ser ut til å bli vant til. Så stort, så mange mennesker, lukter, lyder, uoversiktlig, uforutsigbart. En haug med aktiviteter jeg ikke lærer noen ting av. Dann en gruppe med mennesker du aldri har snakket med før og fortell alt om dine innerste hemmeligheter. Presenter dem i plenum etterpå. Masteren har føltes litt sånn hittil. Selv om jeg ikke får med meg et gram faglig av et sånt opplegg, er det bra for meg som menneske. Jeg vet jo det. Det var ubehag og utfordringer jeg var ute etter da jeg begynte å studere igjen. Lett å glemme når steinen lander i magen og får meg til å lete etter fluktveier. Jeg har lyst til å gi meg hele tiden, men så går det liksom likevel.
Jeg fikk forresten C på begge eksamener før jul. Det er jeg strålende fornøyd med. Jeg har faktisk ikke fått noe annet enn karakteren C hittil på masteren. Å vite at jeg er midt på treet er en fin følelse, når det kjennes ut som om jeg ligger nede ved røttene og blør. Én ting er sikkert: En C på mastern føles helt annerledes enn å få en C på bacheloren. Nå er det den fineste bokstaven jeg vet om.
Litt slitsomt er det uansett. At jeg har holdt på å slutte helt siden jeg begynte. Skal jeg aldri slå meg til ro og føle meg selvsikker? Kanskje ikke. Kanskje det er hele poenget.
I morgen venter i hvertfall et nytt semester. Nytt fag, nytt klasserom, helt sikkert mange nye mennesker. Jeg har egentlig bare ett spørsmål: De små vinflaskene som selges i kiosken på skolen. Er det lov til å drikke dem i forelesningssalen? Nå skal jeg rulle treningstightsen oppover lårene, og komme meg på trening. Er det én ting som hjelper på sutre-psyken jeg har i forbindelse med skolestart, så er det trening! Skal hoppe og sprette til jeg nesten besvimer i dag. Og så skal jeg rett på middag til mormor og morfar. De er naboene mine, men jeg har likevel ikke sett dem siden romjulen. Det er for dårlig.
Håper du har en fin dag. Hvis ikke: Husk at fysisk aktivitet hjelper veldig på vonde følelser og slitsomme tanker ❤️
Blå Ikea-bager under øynene. Uvasket hår i rufsete hestehale. Grå joggebukse med hvite malingsflekker. Sokkeløs i skoa og sminkeløs i fjeset. Snusleppe ut av en annen verden, sulten som en desperat bjørn. Med tomt kjøleskap kickstartet jeg min hjemmeeksamen-uke, som en skikkelig nybegynner. Jeg skulle egentlig dusje, freshe meg opp, handle, spise og alt det der. Men så åpnet jeg eksamensoppgaven før jeg fikk gjort noe av det andre, og ble fanget av hvor uventet innholdet var. Det var noe helt annet enn jeg hadde sett for meg, så jeg ble sittende med nebbet i bøkene helt til det var for sent. For når klokka er fem på ettermiddagen, og alt du har spist er ostepop: Da er det game over. Skulle tro jeg hadde lært noe av alle disse årene som student, men nei.
Som du kanskje ser: I går kveld ble det handling. Så i dag starter jeg i hvertfall ikke dagen med tomt kjøleskap. Dusjet har jeg også gjort – jeg har til og med skrevet noen linjer på oppgaven. Jeg har store ambisjoner om å bli ferdig før helgen. Det skjer ikke at jeg smører denne unntakstilstanden ut noe lengre enn jeg må. Jeg har et lite håp om at det skal løsne i hjernesatan utover dagen, men akkurat nå knirker den som en arvet seng. Pene jenta ❤️ Takk til Gravlyset som fanger virkeligheten slik den er. Og takk for at han ikke prøvde å ligge med meg i går, posene under øynene mine ville uansett vært i veien.
Er det noen flere her inne som har eksamensperiode? Hva syns du egentlig er best av hjemmeeksamen, oppmøte-skriftlig og muntlig? Selv har jeg et hat-forhold til muntlig, men syns i utgangspunktet det duger med både hjemmeeksamen og oppmøte-skriftlig. At hjemmeeksamen går over en hel uke syns jeg er litt kjedelig, skulle gjerne hatt kortere frist og litt mer press på meg. Men det kan man jo alltids styre selv – hvis man har det i seg.
Tilbake til bøkene! Nå skal jeg rote rundt i Schumpeters teori om økonomisk utvikling frem til lunsj 🙇🏼♀️
I dag har jeg hatt en fin og litt småtravel dag. Jeg har vært i Oslo og møtt med med agenten min Susan, løpt noen ærender, og brukt de to timene på toget til å tømme mailboksen. Og kommentarfeltet. Jeg pleier å ha 100 kommentarer i kø, nå har jeg 5. Følelsen av en tom mailboks og et ryddig kommentarfelt: Det er som å barbere seg etter at man har latt det gro litt for lenge! Små gleder, hehe ❤️ Jeg vet at jeg bruker lang tid på å godkjenne og svare på kommentarer noen ganger, men det er bare fordi jeg vil svare på alt. Kommentarer er det fineste med bloggingen, så det koser jeg meg med når jeg har tid til å svare.
Ellers fikk jeg tilbakemelding på en oppgave jeg har skrevet i dag. Karakteren er heldigvis bare godkjent/ikke godkjent, og godt er det. For tilbakemeldingen var som følger: Hvis dette var en eksamensinnlevering, ville studenten fått en under middels karakter. Auch 🙈 Den svei. Men så leste jeg tilbakemeldingen høyt for Gravlyset da vi var ute og kjørte bil, og han bare: Bra, da hadde du i hvertfall stått. Så highfivet vi der vi satt og ventet på grønt lys, og all skammen forsvant. Det var en fin påminnelse om at jeg har lovet meg selv å ikke bry meg for mye. Å være en ok student er helt ok. Jeg skal fortsette å kjempe meg gjennom denne mastergraden, uansett hvor gresk det blir for meg. Kanskje jeg til og med lærer meg gresk til slutt…
Noen som føler seg klar for eksamensperiode? Hjelp, som det nærmer seg. Selv mangler jeg én innlevering og 2 stk eksamen før jeg kan ta juleferie. Det positive er at jeg kun skal ha hjemmeeksamen dette semesteret! Selv om det er krevende, er jeg bare overlykkelig for at jeg slipper muntlig eksamen 🙌🏽Nå skal jeg bromme avgårde og hente kjæresten min på togstasjonen, ønsker deg en fin kveld ❤️
Sommerferien er allerede et fjernt minne. Ukene hvor kroppen var full energi, hvor hodet gikk fra trøtt til våkent, og kroppen gikk fra sliten til duracell. Når det er ferie og fri fra alt av forpliktelser, er det lett å føle seg som superwoman. Se frem mot rutiner og travle dager. Når det nærmer seg skolestart, legger jeg alltid store planer. Jeg skal sette meg inn i emnebeskrivelsen for fagene, se over forelesningsplanen, kjøpe nye tusjer, kjøpe pensum første skoledag, gå rett hjem og gjøre meg litt kjent med bøkene, holde av to timer hver dag til å lese pensum. Så kommer første skoledag, og jeg blir tatt på senga. Lurer på hva dette faget går ut på. Hvilke bøker trenger jeg? Kan noen låne meg en penn? Siste episode av Handmaid’s Tale er ute på HBO, så jeg får vel overføre dagens to lesetimer til i morgen.
Den studenten jeg føler meg som i sommerferien VS. den studenten jeg er når semesteret faktisk starter: Noen som kjenner seg igjen?
Det er lett å komme litt skjevt ut når et nytt semester starter. Jeg har en følelse av at jeg ikke er alene om det. Hvis du har dårlig studiesamvittighet akkurat nå, kan jeg jo fortelle deg at jeg skal holde en presentasjon på mandag, og jeg har ikke kjøpt boka jeg skal prate om. HVEM GJØR SÅNT? Det skal nok løse seg – jeg skal først og fremst prate om andre sin kritikk av boka, og der kan Google hjelpe meg. Men det får meg uansett til å føle meg som en ubrukelig student.
Heldigvis er det aldri for sent å snu. Vel – vi har i hvertfall et par måneder på å snu, før eksamensperioden setter i gang. Og i dag vil jeg minne deg på å kjøpe bøkene du ikke har rukket/orket/tenkt på å kjøpe enda.
Å drøye for lenge med å få pensum i hus, er av erfaring noe av det dummeste man kan gjøre som student. Husker et semester på bacheloren, hvor jeg tenkte at jeg ville vente til litt ut i semesteret med å kjøpe pensum, for det var jo ikke sikkert vi trengte alt på listen engang. Plutselig hadde jeg ventet litt for lenge, og jeg ble sittende og bla febrilsk i bøkene to uker før eksamen. Det gjør jeg aldri igjen. Om bøkene så må ligge og støve litt underveis, så er det bedre å ha dem tilgjengelig. Ha muligheten til å åpne dem, lete, bli kjent. Så de ikke er helt nye for deg, når den stressende eksamensperioden kommer.Med rabattkoden IDAWULFF, får du nå 7% rabatt på alle pensumbøker hos Adlibris. Koden er gyldig mellom 5.-12. september. Så hvis du mangler en bok eller ti – benytt deg av tilbudet ❤️
Rabattkoden gjelder ikke norske bøker utgitt i 2019 (bokloven), digitale bøker eller gavekort.
Å sjekke ut Adlibris er alltid en god idé når et semester starter. Selv har jeg funnet flere av mine bøker der langt billigere enn det de har vært i bokhandelen på skolen. Kan man spare flere hundrelapper på én bok, så vil man jo gjerne gjøre det. Noen ganger er det snakk om å spare 30, 40 og 50 kroner, men det er også nok til at en student kan ha råd til å unne seg en ekstra lunsj i kantinen. Et annet pluss ved å kjøpe pensum på nett: Få det hjem i postkassa, og slippe å drasse på poser med bøker 🤗Sånn, da fikk jeg brukt min egen rabattkode til å kjøpe boka som jeg egentlig burde kjøpt for en uke siden 😅 Men som studentmottoet mitt er blitt: Bedre sent enn aldri!
Jeg er så glad! Glad og lettet, over at jeg valgte å forsette studiet mitt. At jeg alltid forventer det verste er både en forbannelse og en gave. En forbannelse fordi jeg gruer meg så mye, og en gave fordi jeg blir i ekstase når ting ikke blir så ille som jeg hadde sett for meg. Skolestart ble en positiv overraskelse for meg. Det føles tryggere og mer overkommelig enn det har gjort tidligere. Nå skal jeg ikke ta gleden på forskudd, men jeg tror faktisk dette kommer til å gå ganske greit. Tørt, kjedelig og litt vrient til tider? Ja, selvfølgelig. Det er et universitet, ikke en ungdomsskole. Men jeg kjenner at jeg har klart å stille inn hjernen min på ønsket program hva gjelder skolen: Slapp av, gjør greia di, stol på hodet ditt. Så er det bare å håpe at den følelsen varer løpet ut.
Flere som er i gang med studiene etter sommerferien? Jeg kom akkurat hjem fra første dag med valgemne. Ligger på sofaen og føler meg som en vridd klut, etter å ha sittet og lyttet hele dagen. Rart at man kan bli så sliten av å sitte stille.
I dag har jeg egentlig egentrening på planen, men jeg vurderer å spare meg til morgendagens PT-time. En skikkelig datenight med kjæresten min frister mye mer. Gå ut og spise, spille Ligretto, ligge i armkroken og se på dokumentar (vi har akkurat startet på Bill Clinton – En nasjonal affære). Føler jeg må feire livet etter å ha overlevd to hele dager på skolebenken, haha… Creds til dere som studerer, jobber, trener, har hus, hund og barn. Virkelig. Selv er jeg veldig glad i å slappe av, og velger å ikke skamme meg over å være litt lat frem til jeg en dag blir mor. Vær lat mens du kan, var det en som sa til meg en gang. Jeg tror det var meg selv ❤️Dette er forresten hva jeg kaller en skikkelig skolesveis. Jada, jeg stod opp 5:45. Men jeg valgte å ligge i senga og sippe kaffe i stedet for å gre gjennom reiret. Det føltes som en ganske åpenbar prioritering ✌🏽
Nå skal jeg kjøre bort til togstasjonen og hente min kjære pendler, vi snakkes snart!
Hverdagen traff meg i fleisen som en stank. Nesten som forventet. Ikke fordi den er travel eller full av kjipe ting, men fordi den er.. Ensom, tiltaksløs, kjedelig og diffus. Da Gravlyset dro tilbake på jobb, satt jeg og så i veggen. Lurte på hva i alle dager jeg skulle gjøre. Vaske klær? Tørke støv? Sminke meg til han kommer hjem fra jobb? For et meningsløst liv.
Min hverdag har ikke startet enda. Det er over en uke til skolestart. PT-timene har ikke startet opp igjen, fordi jeg pådro meg en senebetennelse på ferie (selvdiagnostisert, jeg er jo blogger). Og etterhvert fylles kalenderdagene med jobb også. Så jeg regner med at livet snart vil føles givende og normalt igjen, akkurat nå føler jeg meg bare som den bomsen som ruller rundt i joggedress mens andre er i full gang med livet sitt 😅
Og JA, jeg har bestemt meg for å fortsette med studiene. Nå starter jeg opp på andreåret på masteren (jeg tar den over fire år), og skal ha to fag dette semesteret. Introduksjon til samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og Innovasjon i samfunnsperspektiv. Høres ikke det gøy ut? 🤓 Jeg var så nær å gi opp forrige semester, fordi jeg som vanlig lar eksamensperioden spise meg levende. Selv om jeg forstår at det ikke er noe poeng, og at jeg trygt kan gi litt mer f. Så jeg må virkelig gå inn for å ikke bry meg så mye. Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å måtte kjempe for en C, men nå har jeg lært at en C også kan føles helt fantastisk. Og akseptert at jeg er den typen som lar faget modne på meg etter eksamen. Hva jeg sitter igjen med av læring og utvikling er jo egentlig det viktigste. Ikke hva karakteren sier. Nå skal jeg straks avgårde til legen og ta B12-sprøyta mi. Det er alt for lenge siden sist, og jeg mistenker at det er en av grunnene til at jeg føler meg litt nede. Det i kombinasjon med hverdagen, sukkeravhengighet og treningsmangel. Tøft liv 😂
Som jeg lengter etter godfølelsen i kroppen! Men den kommer vel snart tilbake ❤️
Jeg skriver forresten på en svar på ukens spørsmål. Så hvis du har noe du lurer på eller vil ha et litt mer utfyllende svar på: Hit me i kommentarfeltet 👇🏽
