♥ Helgen gjorde meg så godt. Henge med familien, sove i en ordentlig seng, puste inn Tønsberg-lufta, se den nye leiligheten vår for første gang… Da vi kjørte hjemover mot Oslo søndag kveld, følte jeg meg som meg selv igjen. Lykkelig og takknemlig – som jeg pleier å være.
♥ Gift ved første blikk på TV Norge er søren meg yndlingsprogrammet mitt. Haha! Ikke bare for underholdningsverdien, men jeg syns eksperimentet og forskningen som presenteres er veldig interessant. Jeg har alltid tenkt at hvis jeg havner i et forhold, så har jeg lyst til å gå i parterapi helt fra starten av. Sånn før det eventuelt blir problemer og trøbbel i paradis. Men så havner man i et forhold hvor alt er fint, og det virker plutselig unødvendig. Hmm.. Kanskje det er noe å vurdere? Hadde jo vært litt gøy!
♥ Jeg søkte meg inn på masterstudier her om dagen. Aner ikke om jeg har lyst, jeg fikk bare et behov for å i hvertfall ha søkt. Jeg er usikker på om jeg skal studere til høsten i det hele tatt – et deltidsstudie hadde kanskje vært det beste for meg akkurat nå.
♥ Herregud, så mye hat (og kjærlighet) jeg fikk for å skrive om intimdeoen fra DeoDoc. Om folk vil bruke intimdeo eller ei, får være opp til dem. Men når folk skriver til meg at de ikke tror på at jeg bruker den slags engang og hva gjør man ikke for penger – så kan jeg bare informere om at DeoDoc har vært en drømme-samarbeidspartner for meg siden jeg kjøpte min første intimdeo på Nelly.com for to år siden. Bildebevis her til de som måtte tvile. JA, jeg tar det tungt når jeg blir beskyldt for å lyve. For jeg er et ærlig menneske, punktum.
♥ Jeg var hos frisøren i dag og freshet opp. Hver gang kjæresten min går forbi meg i leiligheten, gir han meg komplimenter for håret. Sånn helt overdrevent, jeg har da bare stripet etterveksten. Jeg overanalyserer, og lurer på om det betyr at jeg egentlig ikke er så fin. Livet!
♥ Kan man gå til sak mot kommunen for offentlig ydmykelse og drapsforsøk? Jeg holder på å dø hver dag! Og når jeg ikke dør, så “dør” jeg av skam. Og ja, jeg snakker om isen jeg sklir rundt på. For å komme til t-banen må jeg ned en lang bakke. Her om dagen begynte jeg å skli på toppen – jeg stod som en surfer ned halve bakken, før farten ble for stor og jeg måtte hive meg ned på rumpa for å klare å stoppe. Ingen rundt meg lo eller spurte om det gikk bra, de bare så på meg. Sånn er folk på Vinderen, da.
♥ Nå skal vi ta tidlig kveld her i bingen. Til og med jeg har en krevende arbeidsdag foran meg i morgen, så godnatt til folk og fe. Vi snakkes i morgen!
Hei og hopp fra hjemmekontoret 😀 Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg faktisk hadde et kontor. For her ligger det jobbting strødd i hele bingen, og det oooser av veggispølser som jeg steker til lunsj. Livet på en ett-roms, grøss! Når det er sagt, så er Coop sine egne vegetarpølser en terningkast 5, dagens lille tips fra meg 😉 Og det fikk meg inn på en annen tanke: hvorfor er det så mange jenter som ytrer at de haaater pølser? Er det in å hate pølser? Og finnes det ikke verre ting i verden, som vi heller kan bruke energi på å hate? Stakkars pølser. Jeg elsker pølser, jeg. Pølse i lompe 4 lyfe.
Nå følte jeg litt på overdreven bruk av ordet pølse. Så over til noe annet: jeg lovte deg nye serietips på bloggen, og her kommer de! ♥En Natt er en norsk, fin og annerledes serie. Litt som Hurtigruten minutt for minutt, bare i datingversjonen. Her går vi ikke glipp av et minutt, men til og med stillheten er vakker her. Og så viser den frem det beste av Oslo – sommernettene. Du kan se den gratis på NRK.no. Det er vel egentlig bare gratis hvis du ikke har betalt NRK-lisensen, når jeg tenker meg om.
♥Unge Lovende er Norges svar på serien Girls, spør du meg. Så morsomt og frustrerende å se på. Alt for mye kløning og failing!! Men det er ekte og fint, med en god dose humor. Ny sesong ligger ute på NRK.no nå!
♥Doctor Foster begynte vi å se på her hjemme etter at Kristina anbefalte den på sin blogg. Og herreguud, for en spennende, vond og kvalm serie! Vi måtte ta flere pauser i noen av episodene, fordi vi levde oss alt for mye inn i det og ble i dårlig humør. Det sier jo litt, haha! Her er det store doser av utroskap, svik, løgn, hevn og ødelagte familier. Man sitter igjen og tenker at sånn der skal vi aldri ha det. Du kan se hele to sesonger på Netflix.
♥Helt Perfekt er tilbake, og sesongen kickstartet med Linn Skåber som gjest. Blir det bedre? Nei. Helt Perfekt er ikke like morsomt som sin danske storebror “Klovn”, men det er ikke langt unna. Jeg ser episodene på Dplay.
Hva ser du på for tiden? Jeg vurderer Papirhuset, men sliter litt med å godta at den er spansk. Jeg syns spansk er stressende å høre på…
Tilbake i bingen og forsøker å overleve i minusgrader innendørs. Ahhhh. Jeg prøver hardt å ikke være negativ, men må ærlig innrømme at jeg jobber mye med hodet mitt om dagen. Disse 100 tingene som gjør meg glad, skrev jeg egentlig for min egen del. Men i mangel av ting å dele på bloggen, her er 100 ting, store og små, som gjør meg glad.
Vår. Nytt sengetøy. Regn. Gå lange turer med podcast på ørene. Følelsen etter å ha trent. Pizza. Massasje. Rense ansiktet før jeg legger meg. Våkne til at jeg får servert kaffe på sengen. Hunder. Varme mennesker. Spille spill. Følelsen av å ha skrevet en god tekst. Is med salt karamellsaus. Rydde på Mac’en. Cheddar. Å ha mange episoder av en bra serie foran meg. Dyne i sofaen. Scrolle etter interiør. Fremkalle bilder. ♥
Å ha kaleneren min i en fysisk bok. En fulladet iPhone. Båtturer. Sitte rundt spisebordet og prate med familien. Når merker jeg elsker vil samarbeide med meg. Å finne et nytt sminkeprodukt som duger. Lete etter fine sanger på Spotify. Hjelpe fremmede med fag/eksamen som jeg har hatt tidligere. Snakke i telefonen med venninner. Ha med seg kjæresten hjem til familien. Å rydde i skuffer. Friske blomster på bordet. Et fullt kjøleskap. Smoothie bowls. Kruttsterk kaffe. Rødvin. Duftlys. Å være nyvokset.Interiørmagasiner. Besøke familie. ♥
Kvitte meg med klær og ting jeg ikke bruker. Planlegge ferier. Venninnegrupper på Snapchat. Skrive tekster som aldri skal publiseres. Rive i stykker regninger når de er betalt. Frisk luft. Å se mamma og pappa være glade i hverandre. Latterkramper med bestevenninner. Selvbruning. Fine ringer. Sette penger på sparekonto. Planlegge interiør. Nettshoppe. Når noen spør meg om råd eller innspill. Gode hårkurer. Å ha god råd. Jeans som er korte i bena. Gå i blomstrete kjoler. Skrapelodd. Å tenke på hvor heldig jeg har vært i livet. ♥
Reise. Komme hjem fra ferie. Sovne på en solseng som står i skyggen. Lister. Å gå på stand up. Mennesker som får meg til å le. Kile/skremme kjæresten min så han hyler som en apekatt. Å ha god tid om morgenen. Solnedgang. Høre på musikk på badet. Snus. Morgenkåpe. Dokumentarer. Helger uten noen planer. Fetaost. Lettbrus med isbiter i vinglass. Lage middagen klar til kjæresten kommer hjem fra jobb. En tom mailboks. Sjekke inn på hotell. Kjøttfrie middager. ♥
Gjøre noe for noen som blir skikkelig glad for det. Møte nye mennesker som jeg klaffer med. Gå ut og spise på restaurant. Agurk. Når snøen forsvinner. Høye hæler som ikke gjør vondt på beina. Bildevennlige restauranter og kafeer. Direktefly. Tøymykner. Jentekvelder. Lese bøker. Fine kort. Ballonger. Å le. Lange, gode samtaler. Fine vesker. Dra på hyttetur. Sjokolademelk. Vannmelon. Iskaffe.
Ble nesten litt glad av å skrive ned ting som gjør meg glad, så det anbefales hvis du også har et vintermørkt hode om dagen 🙂 Og så er det kanskje en fin påminnelse om ting man bør gjøre mer av – eventuelt hvilke ting man kan spise og kjøpe for å bli lykkeligere, hehe…
SÅ, hva skal jeg gjøre på denne listen i dag?! Jeg skal definitivt spise smoothie bowl – den må bare tine litt først. Regninger skal betales og rives i stykker. Og så skal jeg ut og spise! Kanskje skremme kjæresten også, men det kan jeg i såfall ikke avsløre på bloggen.
Tro du meg, jeg var stressa langt inn i sjelen: sleepover med 100 andre influencere – som vi nå kalles. Men det gikk jo så bra til slutt! Dagen hadde stappfullt program, med en rekke interessante foredrag og god lunsj. Og godteri. Og is. Etterpå var det aktiviteter ute i snøen, så da gikk jeg og gjemte meg på rommet mitt. Og på kvelden var det duket for tre retters middag, prisutdeling og fest. Koselig å catche up med Kristina som kom helt fra Kristiansand, og ikke minst de fine folkene i UI som jeg har begynt å jobbe sammen med.
For å være helt ærlig er jeg fortsatt litt i koma etter kick off, det ble mye vin og dessverre litt dansing også. Dansing er på topp 3-listen over oppførsel som gir meg fylleangst! Uansett: tusen takk til UI for et fantastisk opplegg, jeg gleder meg allerede til neste år 😀
Jeg er tilbake i Oslo, og sjekket nettopp inn på hotell med kjæresten. Vi trengte en pause fra bingen, og ble enig om at vi fortjener det beste i verden begge to ♥
Sulten kriger på julegaveshopping der. Tenk at jeg ikke begynte med julegaveshopping før i går. Jeg som alltid pleier å netthandle gavene flere uker før julaften, og hente alt i en eneste svær bolk på posten. Angrer på min egen latskap, for i dag har jeg svingt meg fra butikk til butikk, mens armene er blitt tyngre og tyngre under alle posene. Livet er en lære, blir andre boller neste år.
Jeg skrev i går at vi må prate. Om den nye bloggen min. Men så tok jeg meg en chill pill, og innså at jeg var en smule blogger-overdramatisk. Saken er den at jeg har sagt opp kontrakten min med Side2/Nettavisen etter over 10 år. Sånt skal man jo bli litt småkvalm av. De har sørget for at jeg har kunnet leve av å gjøre det jeg elsker i mange år. Men en ny kontrakt er signert, og jeg flytter bloggen min over til United Influencers. Det har vært en lang prosess, men nå føles det veldig riktig. Konklusjonen min tidligere i år, var følgende: hvis jeg skal fortsette med bloggingen, så trenger jeg tre ting. Jeg trenger forandring, jeg trenger å utvikle meg, og jeg trenger å føle at jeg jobber med noen. De tre tingene føler jeg at jeg får når jeg nå flytter over til United Influencers.
Bloggen skal være den samme selv om jeg nå flytter på meg. Om noe, så skal den bare bli bedre. For deg som leser, så vil den eneste forskjellen bli at jeg ikke lengre ligger på forsiden av blogg.no. Og at designet er litt annerledes. Bedre å lese på mobil, for den som måtte like det. Og så må du type inn idawulff.no for å finne meg. Men når flyttingen skjer (i morgen en gang), skal jeg legge ut en link her, så det blir null stress joggedress.
Åh, jeg gleder meg jeg. Begynner å komme litt over kvalmen, og følelsen av at dette er skummelt. Men det kan vel på en måte sammenlignes med å bytte jobb etter mange år, så det er kanskje ikke så rart at jeg har følt litt på det. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å være i trygge hender hos UI – og på toppen av alt har jeg fått meg en helt super agent som ringer meg daglig. Jeg føler nesten at jeg har en sosialt akseptert jobb, med kollegaer og det hele. Hehe. Nei, dette blir bra dere!
Jeg skrur av kommentarfeltet på dette ene innlegget, for jeg får dem uansett ikke med meg over på den nye bloggen. Men vi snakkes i morgen, og jeg sier i fra her når jeg er på plass i “mitt nye hus” 🙂
Er det noe jeg kjenner på ganske ofte, så er det hva som forventes av meg. Hva samfunnet forventer av meg, hva foreldrene mine forventer av meg og hva venner forventer av meg. Og noen ganger lurer jeg på hvor mange ganger i livet jeg har gjort, tenkt og følt på grunnlag av disse forventningene. Har jeg gjort som jeg vil? Eller har jeg gjort alt jeg har gjort fordi det er forventet av meg? Hadde jeg vært på samme sted den dag i dag, hvis jeg hadde klart å sperre alle disse forventningene ute, eller hadde jeg vært en helt annen person?
Da jeg var ferdig på videregående med et hullete vitnemål, tok det meg et kvarter å bestemme at jeg skulle faen meg bare blogge og sove lenge, så jeg leide meg en leilighet og flyttet til Oslo uten mål og mening. Jeg forsørget en av og på-kjæreste som ville slå gjennom som rapper, betalte ikke regningene mine, var oppe hele natten og sov hele dagen. Hjemme satt to bekymrede foreldre, og det er vel ingen tvil om at jeg ikke innfridde noen forventninger på dette tidspunktet. Og sånn bortsett fra at jeg betalte skatt og bidro til samfunnet på den måten, var det store spørsmålstegn både i media og hos folk jeg møtte på min vei, om hva i alle dager jeg sløste bort livet mitt på. Kaféturer, bilder av kaféturer. Shopping, bilder av shopping. Vin og sigg i vinduskarmen, bilder av vin og sigg i vinduskarmen. Samfunnets forventninger til et oppegående menneske = ikke innfridd.
Noen år gikk. Jeg ble voksen. Mer “normal”. Et fornuftig menneske med støv på hjernen, som helst betalte regninger før de havnet i postkassa. som en motpol til 18-åringen som satt i vinduskarmen og røyket Marlboro Light og gikk på Mc Donalds og kjøpte cheeseburger til 10 kroner fordi det var det økonomien tillot. Orden på alt, kaos i hodet hvis noe ikke var i orden. Men det var aldri kaos i hodet, for alt var på stell. Samfunnet og mennesker rundt en setter pris på sånne mennesker, og da føles det bra å ha alt i orden. Jeg flyttet hjem etterhvert, bestemte meg for å ta opp fag og fylle hullene i det triste vitnemålet mitt. For en med støv på hjernen og OCD-tendenser, er det hodebry at det ligger et halvferdig vitnemål og råtner i en skuff. At man ikke kan gjøre hva man vil i framtiden, er en belastning. Tenk hvis jeg vil studere. Tenk hvis jeg vil søke på en jobb som vil se vitnemålet mitt. Jeg vil stille likt som alle andre. Jeg vil være sånn som alle andre, og jeg vil være sånn som det er forventet at jeg skal være. Jeg fikk gode karakterer, og var egentlig fornøyd med det.
Men så vet jeg ikke helt hva som skjedde. Jeg bestemte meg for å begynne å studere. Egetlig uten mål og mening, men det er jo det man gjør når man har vitnemålet i orden, har verden for sine føtter og er en oppegående person? Nesten alle jeg kjenner studerte på denne tiden. Nærmet seg ferdig, til og med. De hadde eksamener, kollokviegrupper og stolte foreldre. Jeg ville også ha stolte foreldre. De har alltid påstått at de har vært stolte av meg, men jeg følte meg rar og annerledes – hallo, jeg levde et liv hvor hverdagen utelukkende bestod av å skrive blogg. Så jeg søkte på studier. Kom inn. Fikk A på rekke og rad. Og det føltes så bra, jeg følte meg helt normal. Og det beste med hver eneste A, var å ringe til mamma og si det. Sende melding til mormor og fortelle det. Hører dere, jeg mestrer dette jeg også, jeg er en normal person og bare en brikke i samfunnet som gjør det som forventes av meg. Please, vær stolt av meg.
I dag er jeg 25 år. Forventningene til et 25 år gammelt, oppegående menneske som snart er i mål med utdanning og som har økonomien i orden er vel ikke vanskelig å gjette. Hver gang jeg møter mennesker som jeg ikke har kontakt med på daglig basis, er spørsmålet; hvordan går det med kjærligheten da? Kjærligheten? For hvis du ikke er i et forhold, forventes det at du jakter på et. Men jeg jakter ikke. Jeg går på noen dates fordi jeg føler at det forventes av meg. Å møte opp på jentekveld og ikke ha noe nytt å fortelle på den fronten, er som å komme på tapaskveld hvor alle skal ha med hver sin rett, og så har man glemt sin rett hjemme. Mange jeg gikk i klasse med har mann, barn, hus, hund og bygger hytte på fjellet. Den første av mine nære venninner skal gifte seg til sommeren. Det er ingenting ved noe av dette som appellerer til meg. Alt jeg ser er en haug med komplikasjoner, en ubalanse, mindre plass til meg selv i mitt eget liv. For akkurat nå er jeg 25, og jeg vil bare være meg. Jeg elsker meg selv og mitt eget selskap – det er nesten ikke lov å si høyt, men jeg sier det nå likevel. Jeg unner alle som vil ha det å ha det livet, og jeg skal sikkert ha det en gang selv også. Men ikke akkurat nå. Jeg trenger et par år til hvor jeg synger høyt i dusjen, kan sove lenge i sjøstjerne-stilling, gå ut og drikke drinker hvis og når jeg får lyst, ikke måtte si i fra til noen hvor jeg går og hva jeg gjør. Bare være min egen beste venn og støttespiller.
Men likevel kan jeg føle at det er unormalt, at jeg går en annen vei enn hva samfunnet forventer av meg. Å gi seg selv så mye plass, å være så opptatt av seg selv og sitt eget at det ikke er plass til å dele det med noen andre. Hvor høyt på Maslows behovspyramide er det lov å befinne seg, liksom? Jeg verken vil eller tror jeg kan være noe positivt for noen andre, for eksempel en kjæreste eller en mamma, før jeg har fått uforske meg selv og mitt eget liv til det fulle først.
Tenk litt over det neste gang du skal ta et stort valg. Om det er å flytte til en annen by eller et annet land, kjøpe eller selge et hus, starte eller avslutte et studie, takke ja til eller si opp en jobb, gifte deg eller skille deg. Er det du som tar valget, eller velger du også litt fordi samfunnet eller menneskene rundt deg forventer det ene og det andre? Ja, det ble litt tankespinn fra meg i natten. Jeg bare ligger og tenker på frihet. At de fleste av oss ikke er så frie mennesker som vi tror. Og så tror jeg at hvis man klarer å løsrive seg fra andres forventninger og press, så har man oppskriften på et lykkelig liv. Jobber med saken!
Dere skulle sett da jeg våget meg ut i går, og fant ut at jeg ikke hadde fått frisk luft på flere dager. Frisk luft for meg har de siste dagene vært heisen ned til garasjen, bilen til butikken, bilen tilbake til garasjen og heisen opp til leiligheten igjen. Men da jeg tok på meg jakka, og virkelig gikk ut ut, fikk jeg helt sjokk og ble nærmest slått i bakken av den ekstreme kulda. Det er VINTER! Men for en gangs skyld var det friskt og deilig. Sånn bortsett fra at øynene mine renner som om jeg hadde kjærlighetssorg, og at jeg får gåsehud og ising i tennene av å tråkke på snø. Nesten som en slags allergi mot kulde.
I dag har jeg tatt litt lørdagsfri fra lesingen, for å møte Maria til lunsj i byen. Vi spiste burger på Kolonihagen, og den er såå god. Bare et lite tips! Og ellers tråkket jeg litt rundt i mitt potensielle nye nabolag, for å bli litt klokere på avgjørelsen. Det ser ut som jeg kanskje tar den leiligheten, altså. Men jeg gir meg selv resten av dagen til å tenke 🙂 I kveld skal jeg lese mer, besøke mormor og morfar, og være sjåfør for foreldrene mine som skal på fest. Ah, det kjedelige, rolige Tønsberg-livet som jeg liker så alt for godt ♥
I dag følte jeg at jeg våknet opp i winter wonderland, med frost på ruta og en stor, varmende sol. Jeg fikk servert kruttsterk kaffe på senga før mamma og pappa dro på jobb, men må innrømme at jeg lot den bli kald og sov en time til. Jeg lå rett og slett våken alt for lenge i natt, og innredet en leilighet jeg har veldig lyst på. Typisk meg å sette meg i en slik situasjon, at jeg må ta en stor avgjørelse når jeg er midt inne i en eksamensperiode. Men ja, jeg har altså funnet en leilighet jeg har veldig lyst på her i Tønsberg. Jeg er ikke ferdig med å studere før om et og et halvt år og kan ikke flytte inn i leiligheten før det eventuelt, men hva pokker vet jeg om hvor jeg er i livet om 1,5 år? Det eneste jeg vet er at jeg aldri kommer til å føle meg hjemme i Oslo, jeg føler jeg har gitt den byen mange nok sjanser nå. Men noe mer enn det vet jeg ikke. Vel, avgjørelsen er vel egentlig ikke SÅ stor. For en leilighet kan både leies ut og selges har jeg lært, så jeg prøver å ikke ta det for alvorlig. Heller se på det som en investering, å ha penger stående i banken er i hvert fall ikke noen fest sammenlignet med verdistigningen man kan håpe på i en bolig. Såå, vi får se. Jeg skal møte en megler etterpå, og så får jeg vel bare ta stein, saks, papir med meg selv. Hvor leier man en person som tar viktige avgjørelser for en? Kunne trengt en av og til 😉
Tror dette blikket heter er du ferdig med å snakke snart, for jeg har nok informasjon jeg skal fylle dette hodet med allerede. Haha. Nå har jeg faktisk kommet meg hjem til Tønsberg igjen, og tenkte å bo på Hotell Mamma og Pappa i noen dager, bare for å lese. Førstkommende mandag begynner jeg med 3-timers eksamen, og av en eller annen grunn stresser de meg MYE mer enn eksamensinnleveringer. At man bedømmes på grunnlag av et arbeid man har gjort over flere måneder er liksom greit, men at 60% av karakteren skal avgjøres på tre timer hvor jeg sitter og er så nervøs at jeg sikkert burde hatt på meg bleie?! Jeg vet ikke. Men jeg klager ikke altså, jeg hater gruppeeksamen, det er så langtekkelig. Dessuten kommer jeg til å naile eksamen i forhandling og påvirkning på mandag, det er et såkalt kosefag hvor kreativitet og skriveferdigheter kan komme godt med, så lenge man har den lette teorien i bunnen. Det blir verre mandagen etter, når jeg sitter der med kalkulator og gåsehud, og skal gjøre bedriftsøkonomi helt alene. Jaja, akkurat nå er jeg i hvertfall veldig positiv og har ro i sjela, her jeg sitter med en kopp kaffe og en haug av fargetusjer. Jeg kommer meg ingen vei, og det er ingenting å finne på annet enn å lese. Har tatt med meg treningstøy av en eller annen grunn, så kanskje jeg jogger en tur opp til butikken og kjøper smågodt etterhvert 😉 Lykke til alle andre som også sitter og leser til eksamen i dag! Takk og lov for at så mange av leserne mine er studenter!! Dere er 150% mer forståelsesfulle enn flere av venninnene mine, for å si det sånn… Jeg er så dritt lei av mennesker som har glemt hvordan det var da de selv satt med 8 eksamener på skuldrene, og ikke hadde tid verken på timeplanen eller i hodet til andre mennesker. Og så blir de jentefurt fordi man er dårlig på å ta kontakt en periode. Gratulerer med dagen, liksom! ♥
Jeg har fått besøk av Malin! Weee ♥ Hyggelig med en sleepover midt i uka, selv om vi begge har skolearbeid til langt over ørene. Men etter en deilig lunsj, satte vi oss til rette med godis og kaffe, og jobbet med hvert vårt. Mest tegning og fargelegging for min del, haha. Det er som regel slik jeg starter å lese til en 3-timers. Jeg kaller det kartlegging…. Følte meg faktisk litt heldig på et tidspunkt, da jeg så at Malin satt med side etter side fylt med R1-matte, og jeg puslet med forhandlingsstrategier. Nå skal vi snart bevege oss videre til noe langt hyggeligere, vi skal ut og spise verdens beste wok, og så skal vi på kino! Gleder oss veldig til den sise Hunger Games-filmen begge to, men jeg tror ingen kan glede seg like mye som Malin. Det blir dog mer spennende for meg, som ikke har lest noen av bøkene 😉
