jeg er jo bare hundepasser

Det virker som om hårene reiste seg på flere rygger da jeg meddelte i forrige innlegg at jeg allerede hadde anskaffet meg hund. Hva skulle jeg gjort uten flere tusen mødre?! Mens de fleste bare har èn masete mor å forholde seg til har jeg alle dere, og gudene skal vite at dere liker å sette meg på plass! Men relax, jeg er bare hundepasser. Kjæresten min nyter livet i USA, så da må lille Rita (dvergpincher på syv år siden dere lurte) være her hjemme sammen med meg. Takker og bukker dypt for alle gratulasjoner av bloggdagen! Morsomt å høre hvordan dere har funnet fram til bloggen min. De fleste av dere svarte faktisk at dere er blitt tipset av venner, og det er jo helt fantastisk at bloggen spres på den måten. Èn av leserne mine så bloggadressen min tagget i et busskur. Jeg vil på ingen måte oppfordre til tagging, but hey. Det finnes en tagger som rocker der ute!

Rita og jeg spiste lunsj med Christopher i dag. Mucho Mas, som vanlig!
Elsker Mulberry– veska

bloggen fyller 3 år i dag!

Tre ganger hurra for bloggen som fyller 3 år i dag! Er det liksom meningen at jeg skal være kjempehøytidelig nå, og takke alle som har lest bloggen og gjort livet jeg lever nå mulig? I såfall gjør jeg det med èn gang: tusen takk!! Vet ikke helt hva mer jeg skal si. Men jeg kan jo avsløre starten av min bloggkarriere? Mange spør meg hvordan man kan sanke lesere til bloggen sin, og svaret er ganske enkelt. Kle av dere. Post private festbilder av dere. Redegjør for deres eksistens som mindreårig og dritings. Det gjorde jeg etter en nyttårsaften, og Nettavisen (som jeg i dag arbeider tett med) linket til blogginnlegget mitt. Og med det feiret jeg det nye året med et par hundre lesere som raskt ble flere. Og bildene som var årsaken til dette? Ja, de slettet jeg så klart. Under kan dere se ett av dem. Så har jeg et spørsmål til alle leserne mine som jeg håper at noen av dere vil svare på. La oss kalle det bloggbursdagsgave, right? : ) hehe. Jeg lurer bare på HVOR dere fant/ hørte om bloggen min? Tipset av venninner, lest om meg i media, funnet den gjennom andre blogger? Tell me, for jeg er nysgjerrig!

Ser dere, det skal ikke så mye til!

jeg har så lyst på hund, dere!

Jeg har akkurat bestemt meg for et par ting. Innen et år skal jeg ha kjøpt leilighet og være i besittelse av en egen hund. Jeg har så lyst på hund! Fikk jo valp for et par år siden, men fordi et av mine kjære familiemedlemmer ble allergisk, ble det en kortvarig lykke. Hvilke hunderaser liker dere? Noen tips til hvilke hunder jeg bør sjekke ut? Det siste jeg vil ha er de hunderasene alle har. Chihuahua og Golden Retriever står derfor lengst bak i køen. Her er noen av de jeg har sett på foreløbig!

Rottweiler
Doberman
Basset hound
Boxer
Bullterrier
Engelsk bulldog
Eller skal jeg gå for katt? Har lyst på både perser og rag- doll. Vakre dyr!

snufs snufs

Jeg har akkurat vært på 7Eleven og kjøpt godis, og nå har jeg krøpet sammen i sofaen min for å ha litt selfpitty kvalitetstid med meg selv. Typisk å bli syk når det foregår så mye! Dum som jeg er har jeg også vanket lettkledd rundt i byen i dag, så at jeg våkner frisk som en fisk i morgen har jeg ingen forhåpninger om. Var deilig å få litt norsk luft i lungene og prate med en venn som gjorde meg litt gladere til sinns. Det er de gangene man virkelig ikke vil sosialisere seg at man bør gjøre det! Det blir nok ganske tidlig kveld på meg, ettersom jeg skal stå opp i 6- tiden i morgen tidlig. Kvart over 8 skal jeg være hos Nrk sammen med Helen Bjørnøy og gjøre opptak til programmet “Sånn er livet” som sendes senere på dagen. Vet ikke helt når det sendes, men kan jo prøve å finne det ut. Fra 12- tiden av skal jeg være i studio hos VG, vi skal jo ha livesending på VGtv! Så da får dere følge med hvis dere vil. Ellers er det et par intervjuer til jeg må naile før jeg kan tillate meg å være syk igjen, det får gå som det går! Før jeg legger meg skal jeg legge ut filmene som ble filmet i Kenya! Gleder dere dere?! Hehe, jeg sier bare: ingen prater norsk- engelsk på samme nivå som Ida Wulff.

Og her ligger da jeg.

jeg trenger activia for tankefordøyelse

I dag våknet jeg med feber, vondt i halsen og forkjølelse. Om det er klimaendringer eller en snufsete kjæreste som har skylden vet jeg ikke, men det hjalp ikke akkurat på tilværelsen. Det første jeg gjorde i dag var å dra til Plan- kontoret, der det var en del ting som skulle fikses. Er en del presse og mediaoppmerksomhet rundt jentekampanjen og turen jeg har vært på, og for å være helt ærlig kunne det ikke passet meg dårligere. Jeg føler at jeg trenger å få ting på avstand før jeg klarer å reflektere mer over det og fortelle mer om hva jeg har opplevd, men pågrunn av jentekampanjen til Plan vil pressen selvfølgelig ha det , nå som det er aktuelt. Så jeg får bare puste inn og tenke at jeg gjør det for alle de herlige jentene jeg har møtt! Jeg begynner nesten å føle meg litt sippete og vanskelig, men ting er litt vanskelige å forklare. Jeg er sikker på at folk som har opplevd det samme forstår hva jeg mener når jeg sier at alt virker så meningsløst når man kommer hjem fra en sånn tur! Hvordan skal jeg være meg selv igjen, uten å ha konstant dårlig samvittighet pågrunn av høyt pengeforbruk, late dager og syting over ting som ikke betyr noe? Jeg vet med meg selv at jeg har forandret tankegangen min, men akkurat nå føles det ut som om all eyes are on me, og neste gang jeg blogger om en caffelatte blir jeg stempet som twofaced og careface- deluxe. Det kjennes nesten ut som om jeg er redd for å være MEG i bloggen igjen. Den siste uken har jeg vist en god side av meg, og jeg vil nødig skuffe leserne mine ved å hente fram mitt overfladiske ego.

Vil noen låne hjernen min? Den tenker for mye om dagen.

se på VGtv 22. september!

Mange har spurt hvorfor et stort kamera følger etter meg på flere av bildene fra Kenya. Svaret er at en del av klippene skal legges ut på VGtv, og Plan skal også ha en egen livesending på VGtv den 22. september. Da skal jeg være gjest i studio, så da må alle følge med : ) Er det noe jeg ikke kan, så er det å synge, danse og snakke engelsk. Jeg kan love dere at jeg gjør alle tre tingene! Jeg hater å bli filmet og er egentlig livredd for kamera, men creds til filmfotograf Wenche som har vært tålmodig med meg og fått til noe kjempebra. Gleder meg til å se klippene, selv om de mest sannsynlig kommer til å framkalle tomatfaktor i trynet mitt.

jeg eier en høne i kenya

Det er rart å være hjemme igjen. Akkurat nå føler jeg at jeg kunne blitt i Afrika i en måned til. Hver eneste dag var kjempeslitsom, men det hjelper så mye å føle at man gjør noe nyttig. Her hjemme får jeg jo ikke gjort en dritt, annet enn å donere 8 kroner om dagen ved å være fadder. Kvelden i går var helt merkelig. Jeg ble deprimert da jeg tømte ut to glass med helt vanlig kranvann, og begynte å grine på Smoothiesjappa fordi jeg innså at jeg nettopp hadde brukt 54 kroner på en smoothie. Ikke fordi jeg er gjerrig altså, men fordi jeg vet hvor mye de pengene kunne betydd for en av jentene jeg møtte i Kenya. Framover kommer jeg nok alltid til å tenke på Kathy når jeg tar meg en varm dusj, Jaquline når jeg legger meg i en varm og trygg seng, og Maggie når jeg ligger i armene til en jeg er forelska i og kjenner meg lykkelig. Jeg har så mye de ikke har, og jeg har så lyst til å dele. Gleder meg som bare det til å starte på julegaveprosjektet mitt, ingenting er som å gi til de som TRENGER det. Over til fadderbesøket! Før jeg satte meg på flyet hjem, besøkte jeg fadderbarnet mitt, Asha på 13 år. Moren til Asha døde av malaria for et år siden, og nesten samtidig stakk faren av. Derfor bor Asha nå sammen med besteforeldrene sine, og rundt 20 andre barn som er i samme familie. Vi reiste ganske langt for å komme hjem til Asha, og til slutt kom vi til et lite tun hvor de holdt til i en rekke små stråhytter. Alle i familien var veldig tynne, og vi fikk vite at de ofte gikk flere dager uten mat. At Plan har gitt hele søskenflokken mulighet til å gå på skole, er jo derfor helt fantastisk. Asha hadde pyntet seg i skoleuniformen sin, og fortalte at hun hadde lyst til å bli politikvinne da hun var ferdig på skolen. Fadderbarnet mitt var veldig sjenert, så vi hadde ikke akkurat de lengste samtalene, men vi spilte i hvert fall ball, bladde i en bok med bilder av Norge, og lekte litt med dyrene hennes. Da vi skulle dra vår vei, bestemte bestefaren til Asha seg for å gi meg en gave. Så han tok løpefart, kastet seg på magen og grep tak i en svær høne. Det hørtes ut som en skikkelig chickfight, og jeg forstod ikke mer før han pekte rumpa til høna opp i ansiktet mitt. Han mente virkelig at jeg skulle ta med meg høna til Norge! Jeg er LIVREDD for fugler, rygget og begynte selvfølgelig å takke nei. Tolken vår sa at det var uhøflig av meg å ikke ta i mot, så jeg ble nødt til å ta i mot for så å gi høna tilbake. Kaos! Jeg var så redd, haha! Det var ganske trist å se at fadderbarnet mitt lever såpass fattig. Hadde det ikke vært for at hun fikk skolegang, hadde det aldri vært håp for at hun kommer seg ut av den lille landsbyen, men nå har hun heldigvis det : )

Her leser vi i Norgesboken : )
Volleyball?
Her med Ashas søsken og besteforeldre.
Se så søt kylling!
Til venstre i bildet ser dere bestefaren komme med høna. Gærnng!!
Og her var jeg gråten nær av frykt, no kidding!

jeg er hjemme

Dette blir nok en ganske bloggfri dag. Skal prøve å blogge litt mer fra turen i kveld, men nå skal jeg bare slappe av. Dro fra hotellet på ettermiddagen i går, og kom hjem nå. Er sliten både fysisk og psykisk etter alt jeg har opplevd, og trenger bare et lite pusterom fra det offentlige rom. Er forresten skikkelig lei meg etter å ha sett hvordan det stod til med fadderbarnet mitt også, men det forteller jeg om senere. Nå skal mat spises, tøy vaskes, kropp dusjes og hode hviles. Hei så lenge!

Fadderbarnet mitt hadde så mange søte kyllinger!

hvor mye er en jente verdt?

Mange av dere har lurt på hva jeg egentlig gjør i Kenya sammen med Plan Norge. Grunnen til at jeg er her, er at Plan nå har lansert en jentekampanje, som altså skal fokusere på jenter og jenters rettigheter. Der barn ikke har det bra har jenter det verst. Jenter står ofte bakerst i køen når det kommer til skoletilbud, helsetilbud, og i det hele tatt når det gjelder å bli hørt og få oppfylt sine rettigheter. I forbindelse med jentekampanjen, har Plan laget en kampanjeside hvor alle kan gi sitt ansikt! Så for å støtte opp rundt kampanjen og vise at du bryr deg, kan du laste opp ditt ansikt HER! : ) Mitt ansikt er så klart lastet opp, og jeg håper dere følger etter meg og laster opp bildet. Det er utrolig enkelt, og ville betydd kjempemye for meg! Tusen takk til alle som tar seg tid til å gjøre det. Flere har også spurt spørsmål om Plan og lurer på om det er mulig å jobbe som frivillig. Alle slike spørsmål ber jeg dere sende til [email protected], der kan dere få svar på det meste. Tusen takk for alle kommentarer og mailer fra dere under tiden jeg har vært her i Kenya. Er så gøy at dere engasjerer dere! Nå skal jeg ut til en liten landsby og besøke fadderbarnet mitt!

Når dere har lastet opp bilde på kampanjesiden, blir det seende slik ut, og det vil bli en del av bildeveggen på siden! Håper selvfølgelig dere vil spre kampanjesiden på bloggene deres og på Facebook.